Gå til innhold
Hundesonen.no

Misfornøyd med lærere/undervisning


Ingvild

Recommended Posts

Hva kan man gjøre om så å si hele klassen er svært misfornøyd med en lærer?

Det gjelder et programfag (5 timer i uka) på vgs (vg2). Det kommer sannsynligvis ikke til å gå utover karaktererne mine i dette faget at jeg ikke takler vedkommende, men det går sterkt utover trivselen på skolen, både for meg og for de andre jeg har snakket med som tar det samme faget som meg. Noen av dem får også merkelig dårlige karakterer. Dette er et språkfag, og det er f.eks. en som har språket som morsmål som får dårligere skriftlig karakter enn det jeg gjør i dette faget. Det er først og fremst opplegget av undervisningen, lærerens arrogante og selvsentrerte meninger/holdninger og lærernes kompetanse innenfor språket som vi er misfornøyd med. Det er også vanskelig å få kontaktlærerne våre til å forstå situasjonen fordi den læreren vi er misfornøyd med har vært lærer ved skolen lenge og i fag som gjør at "hvis h*n ikke er en dyktig lærer, så er det jo veldig merkelig at h*n er lærer i de fagene, sant?"

Jeg er også skeptisk til oppleggingen av det obligatoriske fremmedspråket, som i år er avsluttende. Jeg startet med det i første, og har nå altså hatt det i 1,5 år. Kompetansemål etter vg2 er bl.a.:

  • delta i spontane samtaler om ulike temaer og aktuelle emner
  • presentere aktuelle og tverrfaglige emner muntlig
  • gi uttrykk for opplevelser, synspunkter og holdninger, ønsker og emosjoner
  • kommunisere med god uttale og intonasjon
  • tilpasse språkbruken til ulike kommunikasjonssituasjoner
  • bruke ord, setningsoppbygning og tekstbindingsformer målrettet og variert
  • velge og bruke lytte-, tale-, lese- og skrivestrategier tilpasset formål, situasjon og sjanger

Foreløpig har vi bare sett på grammatikk.... Vi er i gang med vår sjuende verbform og har gått gjennom haugevis av andre regler som jeg ser på som mindre nødvendig. Såpass basic ting som bestemte artikler foran substantiv osv er greit nok, men jeg syns for eksempel at vi kunne ha brukt mer tid på å få inn ordforråd og heller klart oss med presens og den vanligste fortidsformen av verb i stedet for å halvveis lære fem former til. I kompetansemålene står det at vi skal kunne delta i spontane samtaler, gi uttrykk for synspunkter og holdninger osv, men det eneste jeg spontant får til å si er hva jeg heter, hvor gammel jeg er, at jeg er sulten og trøtt og at søsteren min har rødt hår (noe hun forøvrig ikke har, men okei).

Jeg ligger an til en femmer i dette språket, noe som tyder på at læreren mener jeg ligger godt an i forhold til kompetansemålene både skriftlig og muntlig, men om jeg kommer opp til muntlig eksamen i dette språket kommer jeg definitivt til å stryke. Ingen av elevene har noe ordforråd, og alle sliter med å uttrykke seg muntlig. Greit nok at ikke alle prøver like hardt heller, men når de som faktisk har et oppriktig ønske om å bli bedre i språket ikke får til noen ting heller, sier det meg at det kanskje er noe galt med læringsmetodene og -prioriteringene.

Vi har prøvd å ta opp med læreren at vi ønsker å få mulighet til å bli bedre muntlig, men får da til svar at før var dette et treårig fag og at det var i tredje man prioriterte muntlig aktivitet. Nettopp - dette er i så måte et nytt fag og læreren bør derfor tilpasse undervisningen til de nye læreplanene. Hva gjør man i en sånn situasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På VGS hadde vi et par runder med en lærer som var lettere vanskelig å ha med å gjøre (for å si det pent). Det gikk virkelig utover både faget i seg selv, karrakterer og psyken til flere elever.

Det vi gjorde var å først snakke sammen i klassen, og utpeke noen som skulle tale vår sak. Vi var fire stykker som ble plukket ut til det. Så hadde vi et møte med rektor, der vi la fram våre meninger og synspunkter. Videre tok rektor dette opp med læreren, og vi ble innkalt til et par møter sammen med ene rådgiveren på skolen. Vi kom ganske langt med det, og fikk ordnet en god del ting, slik at hverdagen ble faktisk lettere for flere i klassen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saken er desverre sånn at det er mange dårlige språklærere i skolen. Selv kommer jeg til å begynne og undervise i engelsk til høsten og jeg er sjokkert over den dårlige kvaliteten jeg har møtt når jeg tidligere har jobbet i skolen samt de som skal være veiledere under utdanningen av nye lærere. Så selv om dere får byttet lærer er det ikke dermed sagt at dere får en bedre lærer.

Når det gjelder det andre språket ditt så er det vel italiensk såvidt jeg har forstått? Der er det enda verre stilt da det er et populært språk og lærere blir omtrent hentet inn fra gata for å dekke etterspørselen i skolen. Det samme gjelder forøvrig spansk. Stor mangel på språklærere fører desverre til en veldig dårlig kvalitet på undervisningen desverre.

Det eneste dere kan gjøre er å gå sammen flere om å forfatte et brev ang situasjonen. Ta det med kontaktlærer først og om dere ikke får noe gehør der så ta det videre opp i leddelsen. Men jeg ville ikke håpe for mye hvis jeg var dere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På grunnkurs allmennfag hadde vi en vanvittig dårlig engelsk lærer. Vi tok opp det med kontaktlæreren og så med rektor. Men vi fikk lite gehør fra dem. Det hele endte med at klassen min boikotta læreren og h*n ble sykemeldt.... :wub:

Vil ikke anbefale den metoden, men vi fikk hvertfall ny lærer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja, vi får prøve å gå sammen og snakke mer ordentlig med kontaktlærerne, særlig ang. den første læreren. H*n har vi prøvd å snakke med mange ganger, på flere måter og til og med skriftlig uten at det hjelper noe. Den andre læreren tror jeg det kan være noe lettere å nå fram til, men da må vi vel uansett være litt mer samlet og ha planlagt litt bedre på forhånd hva vi vil få sagt.

Det er virkelig skremmende hvor stort ansvar lærere har... Dårlige lærere ødelegger liksom hele skolehverdagen, og enda verre er det når de ødelegger det rene faglige utbyttet samt karakterer som blir stående på vitnemålet. Matte og norsk pleide å være favorittfagene mine, nå peser jeg meg gjennom det og kan ikke vente til jeg er ferdig i andre så jeg slipper å ha noe mer med matte å gjøre.

Når det gjelder det andre språket ditt så er det vel italiensk såvidt jeg har forstått? Der er det enda verre stilt da det er et populært språk og lærere blir omtrent hentet inn fra gata for å dekke etterspørselen i skolen. Det samme gjelder forøvrig spansk. Stor mangel på språklærere fører desverre til en veldig dårlig kvalitet på undervisningen desverre.

Det er italiensk, ja - men SÅ populært er det vel neppe? Så vidt jeg vet er det bare på min skole at italiensk tilbys i Trondheim, men pga midtbysamarbeidet kan elever fra både Schøning, Katta og Øien velge italiensk når de begynner på vgs. På min skole er det i alle fall to lærere som har kompetanse i å undervise italiensk, men bare en av dem som gjør det (den andre underviser i spansk faktisk - for ja, DET er populært).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

skjønner godt din frustrasjon. Har selv fått en mildt sakt håpløs engelsk lærer dette året som hele klassen er missfornøyd med. Han har selv sakt han snakker dårlig engelsk, noe han bekrefter hver gang han åpner munnen. Han har gått igjennom gramatikk på kryss og tvers og ingen har skjønt noe (Det er linje hvor alle hadde 5 eller bedre fra ungdomsskolen). Han er mest opptatt av å snakke om alt han gjorde på lærerskolen og gir enkelte elever dårlige karakterer på svært dårlige grunnlag.

Et eksempel er min klassevennine. Hun har veldig godt ordforåd og få gramatiske feil. Derimot hadde hun startet på ny linje i teksten etter punktum. Likevel så det ryddig og greit ut, men han trakk henne mange karakterer pga dette? Ikke har det noe med engelsk å gjøre i det hele tatt og han setter opp teksten på samme måte selv.

I læreplanen vår står det ting som at vi skal ha et godt ordforåd og ha en god forståelse for språket. Men når vi aldri snakker engelsk, men bare pugger gramatikk. Hvordan skal man da bli flinkere til å snakke? Oppgitt ... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...