Gå til innhold
Hundesonen.no

Misfornøyd med lærere/undervisning


Ingvild

Recommended Posts

Skrevet

Hva kan man gjøre om så å si hele klassen er svært misfornøyd med en lærer?

Det gjelder et programfag (5 timer i uka) på vgs (vg2). Det kommer sannsynligvis ikke til å gå utover karaktererne mine i dette faget at jeg ikke takler vedkommende, men det går sterkt utover trivselen på skolen, både for meg og for de andre jeg har snakket med som tar det samme faget som meg. Noen av dem får også merkelig dårlige karakterer. Dette er et språkfag, og det er f.eks. en som har språket som morsmål som får dårligere skriftlig karakter enn det jeg gjør i dette faget. Det er først og fremst opplegget av undervisningen, lærerens arrogante og selvsentrerte meninger/holdninger og lærernes kompetanse innenfor språket som vi er misfornøyd med. Det er også vanskelig å få kontaktlærerne våre til å forstå situasjonen fordi den læreren vi er misfornøyd med har vært lærer ved skolen lenge og i fag som gjør at "hvis h*n ikke er en dyktig lærer, så er det jo veldig merkelig at h*n er lærer i de fagene, sant?"

Jeg er også skeptisk til oppleggingen av det obligatoriske fremmedspråket, som i år er avsluttende. Jeg startet med det i første, og har nå altså hatt det i 1,5 år. Kompetansemål etter vg2 er bl.a.:

  • delta i spontane samtaler om ulike temaer og aktuelle emner
  • presentere aktuelle og tverrfaglige emner muntlig
  • gi uttrykk for opplevelser, synspunkter og holdninger, ønsker og emosjoner
  • kommunisere med god uttale og intonasjon
  • tilpasse språkbruken til ulike kommunikasjonssituasjoner
  • bruke ord, setningsoppbygning og tekstbindingsformer målrettet og variert
  • velge og bruke lytte-, tale-, lese- og skrivestrategier tilpasset formål, situasjon og sjanger

Foreløpig har vi bare sett på grammatikk.... Vi er i gang med vår sjuende verbform og har gått gjennom haugevis av andre regler som jeg ser på som mindre nødvendig. Såpass basic ting som bestemte artikler foran substantiv osv er greit nok, men jeg syns for eksempel at vi kunne ha brukt mer tid på å få inn ordforråd og heller klart oss med presens og den vanligste fortidsformen av verb i stedet for å halvveis lære fem former til. I kompetansemålene står det at vi skal kunne delta i spontane samtaler, gi uttrykk for synspunkter og holdninger osv, men det eneste jeg spontant får til å si er hva jeg heter, hvor gammel jeg er, at jeg er sulten og trøtt og at søsteren min har rødt hår (noe hun forøvrig ikke har, men okei).

Jeg ligger an til en femmer i dette språket, noe som tyder på at læreren mener jeg ligger godt an i forhold til kompetansemålene både skriftlig og muntlig, men om jeg kommer opp til muntlig eksamen i dette språket kommer jeg definitivt til å stryke. Ingen av elevene har noe ordforråd, og alle sliter med å uttrykke seg muntlig. Greit nok at ikke alle prøver like hardt heller, men når de som faktisk har et oppriktig ønske om å bli bedre i språket ikke får til noen ting heller, sier det meg at det kanskje er noe galt med læringsmetodene og -prioriteringene.

Vi har prøvd å ta opp med læreren at vi ønsker å få mulighet til å bli bedre muntlig, men får da til svar at før var dette et treårig fag og at det var i tredje man prioriterte muntlig aktivitet. Nettopp - dette er i så måte et nytt fag og læreren bør derfor tilpasse undervisningen til de nye læreplanene. Hva gjør man i en sånn situasjon?

Skrevet

På VGS hadde vi et par runder med en lærer som var lettere vanskelig å ha med å gjøre (for å si det pent). Det gikk virkelig utover både faget i seg selv, karrakterer og psyken til flere elever.

Det vi gjorde var å først snakke sammen i klassen, og utpeke noen som skulle tale vår sak. Vi var fire stykker som ble plukket ut til det. Så hadde vi et møte med rektor, der vi la fram våre meninger og synspunkter. Videre tok rektor dette opp med læreren, og vi ble innkalt til et par møter sammen med ene rådgiveren på skolen. Vi kom ganske langt med det, og fikk ordnet en god del ting, slik at hverdagen ble faktisk lettere for flere i klassen.

Skrevet

Saken er desverre sånn at det er mange dårlige språklærere i skolen. Selv kommer jeg til å begynne og undervise i engelsk til høsten og jeg er sjokkert over den dårlige kvaliteten jeg har møtt når jeg tidligere har jobbet i skolen samt de som skal være veiledere under utdanningen av nye lærere. Så selv om dere får byttet lærer er det ikke dermed sagt at dere får en bedre lærer.

Når det gjelder det andre språket ditt så er det vel italiensk såvidt jeg har forstått? Der er det enda verre stilt da det er et populært språk og lærere blir omtrent hentet inn fra gata for å dekke etterspørselen i skolen. Det samme gjelder forøvrig spansk. Stor mangel på språklærere fører desverre til en veldig dårlig kvalitet på undervisningen desverre.

Det eneste dere kan gjøre er å gå sammen flere om å forfatte et brev ang situasjonen. Ta det med kontaktlærer først og om dere ikke får noe gehør der så ta det videre opp i leddelsen. Men jeg ville ikke håpe for mye hvis jeg var dere..

Skrevet

På grunnkurs allmennfag hadde vi en vanvittig dårlig engelsk lærer. Vi tok opp det med kontaktlæreren og så med rektor. Men vi fikk lite gehør fra dem. Det hele endte med at klassen min boikotta læreren og h*n ble sykemeldt.... :wub:

Vil ikke anbefale den metoden, men vi fikk hvertfall ny lærer...

Skrevet

Jaja, vi får prøve å gå sammen og snakke mer ordentlig med kontaktlærerne, særlig ang. den første læreren. H*n har vi prøvd å snakke med mange ganger, på flere måter og til og med skriftlig uten at det hjelper noe. Den andre læreren tror jeg det kan være noe lettere å nå fram til, men da må vi vel uansett være litt mer samlet og ha planlagt litt bedre på forhånd hva vi vil få sagt.

Det er virkelig skremmende hvor stort ansvar lærere har... Dårlige lærere ødelegger liksom hele skolehverdagen, og enda verre er det når de ødelegger det rene faglige utbyttet samt karakterer som blir stående på vitnemålet. Matte og norsk pleide å være favorittfagene mine, nå peser jeg meg gjennom det og kan ikke vente til jeg er ferdig i andre så jeg slipper å ha noe mer med matte å gjøre.

Når det gjelder det andre språket ditt så er det vel italiensk såvidt jeg har forstått? Der er det enda verre stilt da det er et populært språk og lærere blir omtrent hentet inn fra gata for å dekke etterspørselen i skolen. Det samme gjelder forøvrig spansk. Stor mangel på språklærere fører desverre til en veldig dårlig kvalitet på undervisningen desverre.

Det er italiensk, ja - men SÅ populært er det vel neppe? Så vidt jeg vet er det bare på min skole at italiensk tilbys i Trondheim, men pga midtbysamarbeidet kan elever fra både Schøning, Katta og Øien velge italiensk når de begynner på vgs. På min skole er det i alle fall to lærere som har kompetanse i å undervise italiensk, men bare en av dem som gjør det (den andre underviser i spansk faktisk - for ja, DET er populært).

Skrevet

skjønner godt din frustrasjon. Har selv fått en mildt sakt håpløs engelsk lærer dette året som hele klassen er missfornøyd med. Han har selv sakt han snakker dårlig engelsk, noe han bekrefter hver gang han åpner munnen. Han har gått igjennom gramatikk på kryss og tvers og ingen har skjønt noe (Det er linje hvor alle hadde 5 eller bedre fra ungdomsskolen). Han er mest opptatt av å snakke om alt han gjorde på lærerskolen og gir enkelte elever dårlige karakterer på svært dårlige grunnlag.

Et eksempel er min klassevennine. Hun har veldig godt ordforåd og få gramatiske feil. Derimot hadde hun startet på ny linje i teksten etter punktum. Likevel så det ryddig og greit ut, men han trakk henne mange karakterer pga dette? Ikke har det noe med engelsk å gjøre i det hele tatt og han setter opp teksten på samme måte selv.

I læreplanen vår står det ting som at vi skal ha et godt ordforåd og ha en god forståelse for språket. Men når vi aldri snakker engelsk, men bare pugger gramatikk. Hvordan skal man da bli flinkere til å snakke? Oppgitt ... :rolleyes:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...