Gå til innhold
Hundesonen.no

Misfornøyd med lærere/undervisning


Ingvild

Recommended Posts

Hva kan man gjøre om så å si hele klassen er svært misfornøyd med en lærer?

Det gjelder et programfag (5 timer i uka) på vgs (vg2). Det kommer sannsynligvis ikke til å gå utover karaktererne mine i dette faget at jeg ikke takler vedkommende, men det går sterkt utover trivselen på skolen, både for meg og for de andre jeg har snakket med som tar det samme faget som meg. Noen av dem får også merkelig dårlige karakterer. Dette er et språkfag, og det er f.eks. en som har språket som morsmål som får dårligere skriftlig karakter enn det jeg gjør i dette faget. Det er først og fremst opplegget av undervisningen, lærerens arrogante og selvsentrerte meninger/holdninger og lærernes kompetanse innenfor språket som vi er misfornøyd med. Det er også vanskelig å få kontaktlærerne våre til å forstå situasjonen fordi den læreren vi er misfornøyd med har vært lærer ved skolen lenge og i fag som gjør at "hvis h*n ikke er en dyktig lærer, så er det jo veldig merkelig at h*n er lærer i de fagene, sant?"

Jeg er også skeptisk til oppleggingen av det obligatoriske fremmedspråket, som i år er avsluttende. Jeg startet med det i første, og har nå altså hatt det i 1,5 år. Kompetansemål etter vg2 er bl.a.:

  • delta i spontane samtaler om ulike temaer og aktuelle emner
  • presentere aktuelle og tverrfaglige emner muntlig
  • gi uttrykk for opplevelser, synspunkter og holdninger, ønsker og emosjoner
  • kommunisere med god uttale og intonasjon
  • tilpasse språkbruken til ulike kommunikasjonssituasjoner
  • bruke ord, setningsoppbygning og tekstbindingsformer målrettet og variert
  • velge og bruke lytte-, tale-, lese- og skrivestrategier tilpasset formål, situasjon og sjanger

Foreløpig har vi bare sett på grammatikk.... Vi er i gang med vår sjuende verbform og har gått gjennom haugevis av andre regler som jeg ser på som mindre nødvendig. Såpass basic ting som bestemte artikler foran substantiv osv er greit nok, men jeg syns for eksempel at vi kunne ha brukt mer tid på å få inn ordforråd og heller klart oss med presens og den vanligste fortidsformen av verb i stedet for å halvveis lære fem former til. I kompetansemålene står det at vi skal kunne delta i spontane samtaler, gi uttrykk for synspunkter og holdninger osv, men det eneste jeg spontant får til å si er hva jeg heter, hvor gammel jeg er, at jeg er sulten og trøtt og at søsteren min har rødt hår (noe hun forøvrig ikke har, men okei).

Jeg ligger an til en femmer i dette språket, noe som tyder på at læreren mener jeg ligger godt an i forhold til kompetansemålene både skriftlig og muntlig, men om jeg kommer opp til muntlig eksamen i dette språket kommer jeg definitivt til å stryke. Ingen av elevene har noe ordforråd, og alle sliter med å uttrykke seg muntlig. Greit nok at ikke alle prøver like hardt heller, men når de som faktisk har et oppriktig ønske om å bli bedre i språket ikke får til noen ting heller, sier det meg at det kanskje er noe galt med læringsmetodene og -prioriteringene.

Vi har prøvd å ta opp med læreren at vi ønsker å få mulighet til å bli bedre muntlig, men får da til svar at før var dette et treårig fag og at det var i tredje man prioriterte muntlig aktivitet. Nettopp - dette er i så måte et nytt fag og læreren bør derfor tilpasse undervisningen til de nye læreplanene. Hva gjør man i en sånn situasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På VGS hadde vi et par runder med en lærer som var lettere vanskelig å ha med å gjøre (for å si det pent). Det gikk virkelig utover både faget i seg selv, karrakterer og psyken til flere elever.

Det vi gjorde var å først snakke sammen i klassen, og utpeke noen som skulle tale vår sak. Vi var fire stykker som ble plukket ut til det. Så hadde vi et møte med rektor, der vi la fram våre meninger og synspunkter. Videre tok rektor dette opp med læreren, og vi ble innkalt til et par møter sammen med ene rådgiveren på skolen. Vi kom ganske langt med det, og fikk ordnet en god del ting, slik at hverdagen ble faktisk lettere for flere i klassen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saken er desverre sånn at det er mange dårlige språklærere i skolen. Selv kommer jeg til å begynne og undervise i engelsk til høsten og jeg er sjokkert over den dårlige kvaliteten jeg har møtt når jeg tidligere har jobbet i skolen samt de som skal være veiledere under utdanningen av nye lærere. Så selv om dere får byttet lærer er det ikke dermed sagt at dere får en bedre lærer.

Når det gjelder det andre språket ditt så er det vel italiensk såvidt jeg har forstått? Der er det enda verre stilt da det er et populært språk og lærere blir omtrent hentet inn fra gata for å dekke etterspørselen i skolen. Det samme gjelder forøvrig spansk. Stor mangel på språklærere fører desverre til en veldig dårlig kvalitet på undervisningen desverre.

Det eneste dere kan gjøre er å gå sammen flere om å forfatte et brev ang situasjonen. Ta det med kontaktlærer først og om dere ikke får noe gehør der så ta det videre opp i leddelsen. Men jeg ville ikke håpe for mye hvis jeg var dere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På grunnkurs allmennfag hadde vi en vanvittig dårlig engelsk lærer. Vi tok opp det med kontaktlæreren og så med rektor. Men vi fikk lite gehør fra dem. Det hele endte med at klassen min boikotta læreren og h*n ble sykemeldt.... :wub:

Vil ikke anbefale den metoden, men vi fikk hvertfall ny lærer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja, vi får prøve å gå sammen og snakke mer ordentlig med kontaktlærerne, særlig ang. den første læreren. H*n har vi prøvd å snakke med mange ganger, på flere måter og til og med skriftlig uten at det hjelper noe. Den andre læreren tror jeg det kan være noe lettere å nå fram til, men da må vi vel uansett være litt mer samlet og ha planlagt litt bedre på forhånd hva vi vil få sagt.

Det er virkelig skremmende hvor stort ansvar lærere har... Dårlige lærere ødelegger liksom hele skolehverdagen, og enda verre er det når de ødelegger det rene faglige utbyttet samt karakterer som blir stående på vitnemålet. Matte og norsk pleide å være favorittfagene mine, nå peser jeg meg gjennom det og kan ikke vente til jeg er ferdig i andre så jeg slipper å ha noe mer med matte å gjøre.

Når det gjelder det andre språket ditt så er det vel italiensk såvidt jeg har forstått? Der er det enda verre stilt da det er et populært språk og lærere blir omtrent hentet inn fra gata for å dekke etterspørselen i skolen. Det samme gjelder forøvrig spansk. Stor mangel på språklærere fører desverre til en veldig dårlig kvalitet på undervisningen desverre.

Det er italiensk, ja - men SÅ populært er det vel neppe? Så vidt jeg vet er det bare på min skole at italiensk tilbys i Trondheim, men pga midtbysamarbeidet kan elever fra både Schøning, Katta og Øien velge italiensk når de begynner på vgs. På min skole er det i alle fall to lærere som har kompetanse i å undervise italiensk, men bare en av dem som gjør det (den andre underviser i spansk faktisk - for ja, DET er populært).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

skjønner godt din frustrasjon. Har selv fått en mildt sakt håpløs engelsk lærer dette året som hele klassen er missfornøyd med. Han har selv sakt han snakker dårlig engelsk, noe han bekrefter hver gang han åpner munnen. Han har gått igjennom gramatikk på kryss og tvers og ingen har skjønt noe (Det er linje hvor alle hadde 5 eller bedre fra ungdomsskolen). Han er mest opptatt av å snakke om alt han gjorde på lærerskolen og gir enkelte elever dårlige karakterer på svært dårlige grunnlag.

Et eksempel er min klassevennine. Hun har veldig godt ordforåd og få gramatiske feil. Derimot hadde hun startet på ny linje i teksten etter punktum. Likevel så det ryddig og greit ut, men han trakk henne mange karakterer pga dette? Ikke har det noe med engelsk å gjøre i det hele tatt og han setter opp teksten på samme måte selv.

I læreplanen vår står det ting som at vi skal ha et godt ordforåd og ha en god forståelse for språket. Men når vi aldri snakker engelsk, men bare pugger gramatikk. Hvordan skal man da bli flinkere til å snakke? Oppgitt ... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...