Gå til innhold
Hundesonen.no

Misfornøyd med lærere/undervisning


Ingvild

Recommended Posts

Skrevet

Hva kan man gjøre om så å si hele klassen er svært misfornøyd med en lærer?

Det gjelder et programfag (5 timer i uka) på vgs (vg2). Det kommer sannsynligvis ikke til å gå utover karaktererne mine i dette faget at jeg ikke takler vedkommende, men det går sterkt utover trivselen på skolen, både for meg og for de andre jeg har snakket med som tar det samme faget som meg. Noen av dem får også merkelig dårlige karakterer. Dette er et språkfag, og det er f.eks. en som har språket som morsmål som får dårligere skriftlig karakter enn det jeg gjør i dette faget. Det er først og fremst opplegget av undervisningen, lærerens arrogante og selvsentrerte meninger/holdninger og lærernes kompetanse innenfor språket som vi er misfornøyd med. Det er også vanskelig å få kontaktlærerne våre til å forstå situasjonen fordi den læreren vi er misfornøyd med har vært lærer ved skolen lenge og i fag som gjør at "hvis h*n ikke er en dyktig lærer, så er det jo veldig merkelig at h*n er lærer i de fagene, sant?"

Jeg er også skeptisk til oppleggingen av det obligatoriske fremmedspråket, som i år er avsluttende. Jeg startet med det i første, og har nå altså hatt det i 1,5 år. Kompetansemål etter vg2 er bl.a.:

  • delta i spontane samtaler om ulike temaer og aktuelle emner
  • presentere aktuelle og tverrfaglige emner muntlig
  • gi uttrykk for opplevelser, synspunkter og holdninger, ønsker og emosjoner
  • kommunisere med god uttale og intonasjon
  • tilpasse språkbruken til ulike kommunikasjonssituasjoner
  • bruke ord, setningsoppbygning og tekstbindingsformer målrettet og variert
  • velge og bruke lytte-, tale-, lese- og skrivestrategier tilpasset formål, situasjon og sjanger

Foreløpig har vi bare sett på grammatikk.... Vi er i gang med vår sjuende verbform og har gått gjennom haugevis av andre regler som jeg ser på som mindre nødvendig. Såpass basic ting som bestemte artikler foran substantiv osv er greit nok, men jeg syns for eksempel at vi kunne ha brukt mer tid på å få inn ordforråd og heller klart oss med presens og den vanligste fortidsformen av verb i stedet for å halvveis lære fem former til. I kompetansemålene står det at vi skal kunne delta i spontane samtaler, gi uttrykk for synspunkter og holdninger osv, men det eneste jeg spontant får til å si er hva jeg heter, hvor gammel jeg er, at jeg er sulten og trøtt og at søsteren min har rødt hår (noe hun forøvrig ikke har, men okei).

Jeg ligger an til en femmer i dette språket, noe som tyder på at læreren mener jeg ligger godt an i forhold til kompetansemålene både skriftlig og muntlig, men om jeg kommer opp til muntlig eksamen i dette språket kommer jeg definitivt til å stryke. Ingen av elevene har noe ordforråd, og alle sliter med å uttrykke seg muntlig. Greit nok at ikke alle prøver like hardt heller, men når de som faktisk har et oppriktig ønske om å bli bedre i språket ikke får til noen ting heller, sier det meg at det kanskje er noe galt med læringsmetodene og -prioriteringene.

Vi har prøvd å ta opp med læreren at vi ønsker å få mulighet til å bli bedre muntlig, men får da til svar at før var dette et treårig fag og at det var i tredje man prioriterte muntlig aktivitet. Nettopp - dette er i så måte et nytt fag og læreren bør derfor tilpasse undervisningen til de nye læreplanene. Hva gjør man i en sånn situasjon?

Skrevet

På VGS hadde vi et par runder med en lærer som var lettere vanskelig å ha med å gjøre (for å si det pent). Det gikk virkelig utover både faget i seg selv, karrakterer og psyken til flere elever.

Det vi gjorde var å først snakke sammen i klassen, og utpeke noen som skulle tale vår sak. Vi var fire stykker som ble plukket ut til det. Så hadde vi et møte med rektor, der vi la fram våre meninger og synspunkter. Videre tok rektor dette opp med læreren, og vi ble innkalt til et par møter sammen med ene rådgiveren på skolen. Vi kom ganske langt med det, og fikk ordnet en god del ting, slik at hverdagen ble faktisk lettere for flere i klassen.

Skrevet

Saken er desverre sånn at det er mange dårlige språklærere i skolen. Selv kommer jeg til å begynne og undervise i engelsk til høsten og jeg er sjokkert over den dårlige kvaliteten jeg har møtt når jeg tidligere har jobbet i skolen samt de som skal være veiledere under utdanningen av nye lærere. Så selv om dere får byttet lærer er det ikke dermed sagt at dere får en bedre lærer.

Når det gjelder det andre språket ditt så er det vel italiensk såvidt jeg har forstått? Der er det enda verre stilt da det er et populært språk og lærere blir omtrent hentet inn fra gata for å dekke etterspørselen i skolen. Det samme gjelder forøvrig spansk. Stor mangel på språklærere fører desverre til en veldig dårlig kvalitet på undervisningen desverre.

Det eneste dere kan gjøre er å gå sammen flere om å forfatte et brev ang situasjonen. Ta det med kontaktlærer først og om dere ikke får noe gehør der så ta det videre opp i leddelsen. Men jeg ville ikke håpe for mye hvis jeg var dere..

Skrevet

På grunnkurs allmennfag hadde vi en vanvittig dårlig engelsk lærer. Vi tok opp det med kontaktlæreren og så med rektor. Men vi fikk lite gehør fra dem. Det hele endte med at klassen min boikotta læreren og h*n ble sykemeldt.... :wub:

Vil ikke anbefale den metoden, men vi fikk hvertfall ny lærer...

Skrevet

Jaja, vi får prøve å gå sammen og snakke mer ordentlig med kontaktlærerne, særlig ang. den første læreren. H*n har vi prøvd å snakke med mange ganger, på flere måter og til og med skriftlig uten at det hjelper noe. Den andre læreren tror jeg det kan være noe lettere å nå fram til, men da må vi vel uansett være litt mer samlet og ha planlagt litt bedre på forhånd hva vi vil få sagt.

Det er virkelig skremmende hvor stort ansvar lærere har... Dårlige lærere ødelegger liksom hele skolehverdagen, og enda verre er det når de ødelegger det rene faglige utbyttet samt karakterer som blir stående på vitnemålet. Matte og norsk pleide å være favorittfagene mine, nå peser jeg meg gjennom det og kan ikke vente til jeg er ferdig i andre så jeg slipper å ha noe mer med matte å gjøre.

Når det gjelder det andre språket ditt så er det vel italiensk såvidt jeg har forstått? Der er det enda verre stilt da det er et populært språk og lærere blir omtrent hentet inn fra gata for å dekke etterspørselen i skolen. Det samme gjelder forøvrig spansk. Stor mangel på språklærere fører desverre til en veldig dårlig kvalitet på undervisningen desverre.

Det er italiensk, ja - men SÅ populært er det vel neppe? Så vidt jeg vet er det bare på min skole at italiensk tilbys i Trondheim, men pga midtbysamarbeidet kan elever fra både Schøning, Katta og Øien velge italiensk når de begynner på vgs. På min skole er det i alle fall to lærere som har kompetanse i å undervise italiensk, men bare en av dem som gjør det (den andre underviser i spansk faktisk - for ja, DET er populært).

Skrevet

skjønner godt din frustrasjon. Har selv fått en mildt sakt håpløs engelsk lærer dette året som hele klassen er missfornøyd med. Han har selv sakt han snakker dårlig engelsk, noe han bekrefter hver gang han åpner munnen. Han har gått igjennom gramatikk på kryss og tvers og ingen har skjønt noe (Det er linje hvor alle hadde 5 eller bedre fra ungdomsskolen). Han er mest opptatt av å snakke om alt han gjorde på lærerskolen og gir enkelte elever dårlige karakterer på svært dårlige grunnlag.

Et eksempel er min klassevennine. Hun har veldig godt ordforåd og få gramatiske feil. Derimot hadde hun startet på ny linje i teksten etter punktum. Likevel så det ryddig og greit ut, men han trakk henne mange karakterer pga dette? Ikke har det noe med engelsk å gjøre i det hele tatt og han setter opp teksten på samme måte selv.

I læreplanen vår står det ting som at vi skal ha et godt ordforåd og ha en god forståelse for språket. Men når vi aldri snakker engelsk, men bare pugger gramatikk. Hvordan skal man da bli flinkere til å snakke? Oppgitt ... :rolleyes:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...