Gå til innhold
Hundesonen.no

Kronisk Ørebetennelse


Yuna

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ei tispe hjemme som har hatt ørebetennelse siden hun var 7 mnd. Fram til nå har betennelse kommet hyppig (kanskje en til to ganger i mnd og varer opptil to uker)

Var hos veterinæren og fikk sendt inn øreprøve til veterinærinstituttet. Det viste seg å være to aggressive bakterier- og heldigvis var det bakterie da.

Fikk tilbake prøven og dyrlegen som hadde prøvd flere legemidler bl.a noen dråper( fucidin) og tabletter, gav meg recept på noen tabletter som var hennes siste utvei. Så hvis ikke disse hjalp så kunne hun ikke gjøre så mye annet. Det vil si at tispa mi vil få diagnosen Kronisk Ørebetennelse :ahappy:

Er det noen som har erfaring med dette, hva det kommer av, om det er arvelig eller bare tilfeldig?

Skrevet

Det kan være arvelig til en viss grad. Måten øret er formet på har mye å si; hengeøre/ståøre, om øregangen er åpen eller liten, eller om det er mye hår der. Fuktighet spiller også inn (gir grobunn for sopp og bakterier), i tillegg til mulig allergi.

Skrevet

hm...hun har hengeører og fikk utifra en veterinærs mening før jeg tok øretesten hos en annen vet. at hun burde operere den ene øregangen for å åpne den mer opp siden den var altfor trang og at jeg da ungikk ørebetennelsen på den måten.

Så jeg sa ja til å oprerere det ene øret hennes og skar opp åpning helt ned til hvor øret går innover. Slik at nå har hun åpning og det er helt ubeskyttet.

Han mente det var helt nødvendig og den enste veien til å gjøre henne frisk!

En mnd etter operasjonen kom betennelsen tilbake på begge ørene. Da forstod jeg at noe var galt. Kontaktet en annen veterinær, hun ble forskrekket over at en slik stor operasjon ble tatt uten å ta prøve av hvilken bakterie hun hadde.

Hun sa også at øregangen kunne være litt liten fo rasen, men kikket og mente det var selve betennelsen som skapte hevelse i øregangen og gjorde den liten. Utrolig at en veterinær kan gjøre en så stor feil som han gjorde. Er ikke sikker jeg kan drive konkurranse i vannsport med henne lenger :innocent:

Skrevet
hm...hun har hengeører og fikk utifra en veterinærs mening før jeg tok øretesten hos en annen vet. at hun burde operere den ene øregangen for å åpne den mer opp siden den var altfor trang og at jeg da ungikk ørebetennelsen på den måten.

Så jeg sa ja til å oprerere det ene øret hennes og skar opp åpning helt ned til hvor øret går innover. Slik at nå har hun åpning og det er helt ubeskyttet.

Han mente det var helt nødvendig og den enste veien til å gjøre henne frisk!

En mnd etter operasjonen kom betennelsen tilbake på begge ørene. Da forstod jeg at noe var galt. Kontaktet en annen veterinær, hun ble forskrekket over at en slik stor operasjon ble tatt uten å ta prøve av hvilken bakterie hun hadde.

Hun sa også at øregangen kunne være litt liten fo rasen, men kikket og mente det var selve betennelsen som skapte hevelse i øregangen og gjorde den liten. Utrolig at en veterinær kan gjøre en så stor feil som han gjorde. Er ikke sikker jeg kan drive konkurranse i vannsport med henne lenger :innocent:

Min hund ble behandlet med antibiotika-dråper i ørene pga ørevoks, fordi veterinæren ikke tok prøver; h*n trodde det var ørebetennelse. Been there, done that.. <_<

Du kan jo prøve å snakke med den nye veterinæren og høre hva h*n tror om aktiviteter med hunden din. (Og hva er det egentlig du driver med?) Er det mulig å bruke noen form for beskyttelse rundt øret, eller kan øret lukkes igjen, eller er det dømt til å være sånn som nå?

Skrevet
hm...hun har hengeører og fikk utifra en veterinærs mening før jeg tok øretesten hos en annen vet. at hun burde operere den ene øregangen for å åpne den mer opp siden den var altfor trang og at jeg da ungikk ørebetennelsen på den måten.

Så jeg sa ja til å oprerere det ene øret hennes og skar opp åpning helt ned til hvor øret går innover. Slik at nå har hun åpning og det er helt ubeskyttet.

Han mente det var helt nødvendig og den enste veien til å gjøre henne frisk!

En mnd etter operasjonen kom betennelsen tilbake på begge ørene. Da forstod jeg at noe var galt. Kontaktet en annen veterinær, hun ble forskrekket over at en slik stor operasjon ble tatt uten å ta prøve av hvilken bakterie hun hadde.

Hun sa også at øregangen kunne være litt liten fo rasen, men kikket og mente det var selve betennelsen som skapte hevelse i øregangen og gjorde den liten. Utrolig at en veterinær kan gjøre en så stor feil som han gjorde. Er ikke sikker jeg kan drive konkurranse i vannsport med henne lenger :P

Kanskje du skulle vurdere å kreve refundert utleggene siden denne andre veterinæren fordømmer det den første har gjort? Bare en liten tanke fra meg... Det er en uting at de foretar inngrep på hunder (og dyr generelt) uten å vite hva det er som egentlig feiler dem...

Skrevet

Aysha har også bltt anbefalt en operasjon, i det ene øret. Hun har, siden hun var valp, hatt problemer med det venstre øret. Vet'n sier det er pga. trange øreganger, så når hun skal operere vi de operere bort vev i øregangen. Vi har også prøvd Fucidin, Epi-Otic og 3 andre produkter jeg ikke husker navnet på. Men veterinæren har aldri sagt at det kan være kronisk ørebetennelse :P

Enig med Vala...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...