Gå til innhold
Hundesonen.no

Kronisk Ørebetennelse


Yuna

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ei tispe hjemme som har hatt ørebetennelse siden hun var 7 mnd. Fram til nå har betennelse kommet hyppig (kanskje en til to ganger i mnd og varer opptil to uker)

Var hos veterinæren og fikk sendt inn øreprøve til veterinærinstituttet. Det viste seg å være to aggressive bakterier- og heldigvis var det bakterie da.

Fikk tilbake prøven og dyrlegen som hadde prøvd flere legemidler bl.a noen dråper( fucidin) og tabletter, gav meg recept på noen tabletter som var hennes siste utvei. Så hvis ikke disse hjalp så kunne hun ikke gjøre så mye annet. Det vil si at tispa mi vil få diagnosen Kronisk Ørebetennelse :ahappy:

Er det noen som har erfaring med dette, hva det kommer av, om det er arvelig eller bare tilfeldig?

Skrevet

Det kan være arvelig til en viss grad. Måten øret er formet på har mye å si; hengeøre/ståøre, om øregangen er åpen eller liten, eller om det er mye hår der. Fuktighet spiller også inn (gir grobunn for sopp og bakterier), i tillegg til mulig allergi.

Skrevet

hm...hun har hengeører og fikk utifra en veterinærs mening før jeg tok øretesten hos en annen vet. at hun burde operere den ene øregangen for å åpne den mer opp siden den var altfor trang og at jeg da ungikk ørebetennelsen på den måten.

Så jeg sa ja til å oprerere det ene øret hennes og skar opp åpning helt ned til hvor øret går innover. Slik at nå har hun åpning og det er helt ubeskyttet.

Han mente det var helt nødvendig og den enste veien til å gjøre henne frisk!

En mnd etter operasjonen kom betennelsen tilbake på begge ørene. Da forstod jeg at noe var galt. Kontaktet en annen veterinær, hun ble forskrekket over at en slik stor operasjon ble tatt uten å ta prøve av hvilken bakterie hun hadde.

Hun sa også at øregangen kunne være litt liten fo rasen, men kikket og mente det var selve betennelsen som skapte hevelse i øregangen og gjorde den liten. Utrolig at en veterinær kan gjøre en så stor feil som han gjorde. Er ikke sikker jeg kan drive konkurranse i vannsport med henne lenger :innocent:

Skrevet
hm...hun har hengeører og fikk utifra en veterinærs mening før jeg tok øretesten hos en annen vet. at hun burde operere den ene øregangen for å åpne den mer opp siden den var altfor trang og at jeg da ungikk ørebetennelsen på den måten.

Så jeg sa ja til å oprerere det ene øret hennes og skar opp åpning helt ned til hvor øret går innover. Slik at nå har hun åpning og det er helt ubeskyttet.

Han mente det var helt nødvendig og den enste veien til å gjøre henne frisk!

En mnd etter operasjonen kom betennelsen tilbake på begge ørene. Da forstod jeg at noe var galt. Kontaktet en annen veterinær, hun ble forskrekket over at en slik stor operasjon ble tatt uten å ta prøve av hvilken bakterie hun hadde.

Hun sa også at øregangen kunne være litt liten fo rasen, men kikket og mente det var selve betennelsen som skapte hevelse i øregangen og gjorde den liten. Utrolig at en veterinær kan gjøre en så stor feil som han gjorde. Er ikke sikker jeg kan drive konkurranse i vannsport med henne lenger :innocent:

Min hund ble behandlet med antibiotika-dråper i ørene pga ørevoks, fordi veterinæren ikke tok prøver; h*n trodde det var ørebetennelse. Been there, done that.. <_<

Du kan jo prøve å snakke med den nye veterinæren og høre hva h*n tror om aktiviteter med hunden din. (Og hva er det egentlig du driver med?) Er det mulig å bruke noen form for beskyttelse rundt øret, eller kan øret lukkes igjen, eller er det dømt til å være sånn som nå?

Skrevet
hm...hun har hengeører og fikk utifra en veterinærs mening før jeg tok øretesten hos en annen vet. at hun burde operere den ene øregangen for å åpne den mer opp siden den var altfor trang og at jeg da ungikk ørebetennelsen på den måten.

Så jeg sa ja til å oprerere det ene øret hennes og skar opp åpning helt ned til hvor øret går innover. Slik at nå har hun åpning og det er helt ubeskyttet.

Han mente det var helt nødvendig og den enste veien til å gjøre henne frisk!

En mnd etter operasjonen kom betennelsen tilbake på begge ørene. Da forstod jeg at noe var galt. Kontaktet en annen veterinær, hun ble forskrekket over at en slik stor operasjon ble tatt uten å ta prøve av hvilken bakterie hun hadde.

Hun sa også at øregangen kunne være litt liten fo rasen, men kikket og mente det var selve betennelsen som skapte hevelse i øregangen og gjorde den liten. Utrolig at en veterinær kan gjøre en så stor feil som han gjorde. Er ikke sikker jeg kan drive konkurranse i vannsport med henne lenger :P

Kanskje du skulle vurdere å kreve refundert utleggene siden denne andre veterinæren fordømmer det den første har gjort? Bare en liten tanke fra meg... Det er en uting at de foretar inngrep på hunder (og dyr generelt) uten å vite hva det er som egentlig feiler dem...

Skrevet

Aysha har også bltt anbefalt en operasjon, i det ene øret. Hun har, siden hun var valp, hatt problemer med det venstre øret. Vet'n sier det er pga. trange øreganger, så når hun skal operere vi de operere bort vev i øregangen. Vi har også prøvd Fucidin, Epi-Otic og 3 andre produkter jeg ikke husker navnet på. Men veterinæren har aldri sagt at det kan være kronisk ørebetennelse :P

Enig med Vala...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...