Gå til innhold
Hundesonen.no

bur til valpen


lise og bajas

Recommended Posts

Skrevet

jeg har innsett at jeg MÅ ha tilvenning på bur for min Bajas.

jeg brukte (prøvde) bur til ham da han var bare 6 uker men han fikk klaus der inne. så jeg bestemte meg for å trene ham til å ikke trenge bur.

men jeg må krype til korset å starte tilvenningen på nytt. han har virkelig separasjonsangst å vi jobber aktivt med påvenning av hjemmealene tid...men ...

han ødelegger huset.

i dag når jeg tok på jakke og sko ,gikk ut døren så sprang han rett opp på stua og opp på stuebordet og spiste talglys...samtidig som han uler.

da har jeg bare rukket å hatt gjenn døren. sukk...

beklager folkens men jeg blir frustrert...han er 3 mnd...har jobbet med dette helt siden han kom hit til oss...

da han var mindre så sov han om han var alene noen minutter, han tuslet å la seg. men nå blir han værre og værre. hjelp

Skrevet

Jeg tror ikke du trenger å venne han på bur, men du kan jo prøve å ha han inne på et rom du vet han føler seg trygg på å ta det derfra. Eller så kan du kjøpe kompostbinge å ha han i den med leker å godbiter.

Jeg ville ikke brukt bur, han er bare 3 mnd, å du kan fint lære han å være alene hjemme unten bur.

Lykke til. :twitch:

Skrevet

Nå blir det vel enda en av disse neverending burdiskusjonene. Men, hvorfor tror du det vil hjelpe på seperasjonsangsten med bur? Når du sier at sist du prøvde så viste han tegn til klaustrofobi?

Bedre valpesikring og starte helt på scratch med treningen, noe som vil innebære å aldri, ever, gå fra han lenger enn han takler.

Skrevet

tror jeg trenger bur for å berge innventaret. har prøvd det meste...har begynt på skratsj, er utenfor døren i tre sekunder...han starter tvert med bjeffing og uling...raser rundt og stresser. tar lang tid før han roer seg når jeg kommer inn også,. vi bor i blokk så...er en smule fortvilet akkurat nå...men det kan jo gå over dette. håper det er en fase. vi jobber videre.

Skrevet

Hva hadde du gjort om det ikke hadde fantes bur? Lurt å tenke sånn.

Tren heller mer på å være alene istedet for å bruke tiden på å trene på å være i bur.

Skrevet

Jeg tror så definitivt dette ikke "går over" uten hjelp fra deg, men med litt effektiv trening bør det kunne gå.

Det er viktig å ikke ta for store steg. Du mener kanskje at det å lukke ytterdøra ikke er noe big deal, men det er tydeligvis for hunden. Start med bare påkledningen. Og kle av og på deg MANGE ganger. Når det er gjort så bare stå utforbi dørstokken. Mange liker også å gi hunden litt godbiter. Noen kommanderer også hunden til f.eks dekk sånn at den får "noe å tenke på".

Hvordan reagerer egentlig hunden dersom du går ut mens det er andre i leiligheten? Jeg må også spørre, ender alle treningsøktene dine i at hunden hisser seg opp? Du kommer ikke kjempelangt på en dag. Viktig å ikke presse hunden sin for langt slik at det alltid blir noe negativt når du er i nærheten av døra.

Å putte hunden i bur vil løse problemet med talglysa, men ikke gjøre det bedre for hunden. Men selv om du ikke har noe bur, har hunden "sitt sted" i leiligheten?

Skrevet

når jeg tar på jakke og sko så legger han seg ned og er rolig. dette har jeg lært ham pga trengsel i gangen når vi alle skal ut ( meg,barn og hund). det er når jeg går ut og lukker døren han hyler og skraper på døren. eller raser opp på stua og spiser alt som er...han har tilgang til soverommet der han har sin yndlingsplass...samt resten av huset. har prøvd med kunn soverommet men med lite hell da han markerte full hele senga mi...( usj) dette var for en stund siden da han kunne være alene en kortere tid. ikke alle treningsøkter ender med stress nei...bare dette med å være alene. når det er andre folk i huset er han rolig. syter litt etter matmor ir seg raskt. men nå er jeg alene med barna så han er ikke alene med dem. det blir feil da han kan være ganske dominerende. ( kunn for barna)

som dere ser har vi endel å jobbe med. men han er meget lærevillig på alt annet enn å være alene.

kanskje det ikke går an?

tenkte kanskje om han ble trygg i ett bur att han har lettere for å godta å være alene

Skrevet

Sleit lenge med samme problem på min lille, etter at vi mista den andre hunden min så takla hun ikke å være alene, hylte og bjeffa som besatt med en gang jeg gikk ut. Så hos meg ble løsningen å gå til døra. Mange, mange mange ganger til dagen. Bare rett og slett gå til døra, ikke åpne, ikke kle på meg, ingenting i starten. Når hun ikke ble superstressa av de lenger, så begynte jeg å ta i døra, åpne litt, titte ut, lukke igjen. Mange ganger. Så gå ut i gangen, og inn igjen, så gå til heisen og tilbake igjen, så trykke på heisen (den lager lyd når den kommer opp, det hører hunden), gå tilbake. Og så videre. Det kritiske hos meg var å ha noen til å passe henne de gangene hun absolutt ikke kunne være med, slik at jeg ikke ødela alt igjen. Vi har fremdeles et stykke å gå før jeg tør å gå fra henne mer enn en halvtimes tid, men ser definitivt lyset i enden av tunellen. Så ikke gi opp!

Skrevet

:P Hmm.... Ja, du kan jo trene hunden din til at den er i buret i fem minutter så tar du hunden ut,

også venter du litt så tar du hunden oppi igjen i buret i fem minutter til, og sann

fortsetter du med jevne mellomrom. Hunden kan ca. være et kvarter nede med deg

før du tar hunden opp igjen i buret. Da lærer hunden at han får komme ned igjen til deg. :lol:

Prøv det ialefall ;)

Skrevet
jeg har innsett at jeg MÅ ha tilvenning på bur for min Bajas.

jeg brukte (prøvde) bur til ham da han var bare 6 uker men han fikk klaus der inne. så jeg bestemte meg for å trene ham til å ikke trenge bur.

men jeg må krype til korset å starte tilvenningen på nytt. han har virkelig separasjonsangst å vi jobber aktivt med påvenning av hjemmealene tid...men ...

han ødelegger huset.

i dag når jeg tok på jakke og sko ,gikk ut døren så sprang han rett opp på stua og opp på stuebordet og spiste talglys...samtidig som han uler.

da har jeg bare rukket å hatt gjenn døren. sukk...

beklager folkens men jeg blir frustrert...han er 3 mnd...har jobbet med dette helt siden han kom hit til oss...

da han var mindre så sov han om han var alene noen minutter, han tuslet å la seg. men nå blir han værre og værre. hjelp

Når jeg skulle begynne å tilvenne min hund til å være i bur, begynte jeg i små omganger. Når jeg gikk å la meg, fikk han sovne hos meg, og så la jeg han inn i buret. Da våknet han, men jeg lukket ikke døra. Så roet han seg, og jeg lukket døren. Dette gjorde jeg kanskje i en ukes tid ca (husker ikke helt:P) og så begynte jeg me å legge han i buret med en gang. Dette gikk veldig bra, så lenge han så meg. Hadde buret i senga, sånn at han ikke skulle begynne å pipe. Dette fortsatte jeg med helt til han var sikker på buret, og at han fikk komme ut igjen. Så satte jeg buret ned på gulvet, og lykkes godt :lol: Nå ligger han i bur på natta,( noen ganger i senga :P ) , når jeg er på skolen og i bil. Uansett hvor jeg setter buret tar jeg han inn, og han roer seg med en gang. Synes det med å ha bur er kjempefint, sikkerhet for hund, og mer avslapping fra din side ;) Hunder liker og ofte å ha et litt lite sted som de kan være på og føle seg trygg, så jeg anbefaler bur. Du kan og prøve å legge noen godbiter inne i buret, og så går hunden inn, og får belønning. Etter hvert kan du la han være inne i buret en liten stund, og la han komme ut til deg igjen. Sånn at han vet du kommer for å hente han igjen en gang, at han ikke må være der alene.

Skrevet
tror jeg trenger bur for å berge innventaret. har prøvd det meste...har begynt på skratsj, er utenfor døren i tre sekunder...han starter tvert med bjeffing og uling...raser rundt og stresser. tar lang tid før han roer seg når jeg kommer inn også,. vi bor i blokk så...er en smule fortvilet akkurat nå...men det kan jo gå over dette. håper det er en fase. vi jobber videre.

Heller inventaret enn hunden liksom... <_<

Skrevet
Heller inventaret enn hunden liksom... <_<

Ja, hunden blir jo automatisk ødelagt av å være i buret om den blir tilvent det på en ordentlig måte.

Skrevet

Tilvenning av bur, ja...

Enkleste måten er vel å gjøre som de fleste av oss som har flere hunder - og ikke gidder å "dille" med sånt i et så unaturlig miljø som hjemme på stua/kjøkkenet/soverommet.

Bruker bur i bilen - og der settes valpen fra dag 1 (når man skal ut å kjøre selvsagt). Tar den med så ofte som mulig i bilen, forhåpentligvis skjønner valpen fort at bil = kult, bur = bil og da er det sikkert helt greit det også.

Jeg har aldri tilvent en valp å stå i bur sånn hjemme - ser ikke vitsen av det, og kan med letthet se at det fort kan bli en traumatisk opplevelse for den lille i tilvenningsfasen på den måten.

Men alle mine synes bur er helt greit og de går gjerne inn i det jeg har stående hjemme (åpent, da det egentlig er "sengen" til en av dem) for å ta en liten høneblund, eller spise godteriet sitt i fred for de andre som vil ta smulene..

De gangene mine står i bur lengre tid er jeg jo i nærheten - dvs i bilen eller på utstillinger. Og da er det ingen som protesterer - selv ikke hunder jeg har i "pensjon" for valpekjøpere reagerer noe nevneverdig på dette. Og det er da hunder som aldri engang SER et bur i hverdagen...

Hjemme (inne) når jeg har en skikkelig "gnager"-valp, så bruker jeg slike kompostgitter (valpegrinder) - og mange av dem. Dog er det mer møblene enn hunden som blir buret inne. Jeg setter slike foran det valpen kan ødelegge (eller skade seg på). Dvs - foran spisebordet/stolene, knottene til kjøkkenskapet, pc-bordet med en million ledninger under, etc.

Men en ting jeg har tenkt på, som kanskje kan ha en medvirkende årsak til at såpass mange har problemer med alene-trening, er det at vi (de fleste?) faktisk ROSER valpen for at den kommer og søker oss opp...

Tenk litt på det - ny valp i hjemmet, den sovner på stuegulvet, vi går ut på kjøkkenet, og etter litt kommer valpen tuslende. Vi synes den jo er såååå søt, bare måååå kose-mose litt, og ikke minst ta den med ut så den får tisse.

Her roser vi faktisk valpen hver eneste gang den leter etter oss - men så plutselig en dag finner vi på at vi skal trene den på å være alene. Ikke så rart at den lille kroppen blir forvirret, synes jeg.

Det er jo så ille at noen ikke engang kan gå på badet i 5 minutter uten å sette valpen i bur/binge eller andre mer eller mindre "sikre" steder... Jeg går ifra dem stadig vekk - flytter meg fra rom til rom - og hvis jeg får en sånn "dilter", som bare kan sove/slappe av i samme rom som meg trener jeg aktivt på at den skal lære seg å bli igjen der den var (eller gå ut av rommet jeg er på).

Litt etter litt, skjønner også disse at de ikke "må" forfølge meg - og blir da liggende der de var...

Susanne

  • 4 weeks later...
Skrevet

jeg ser ingenting galt med at du skal ha hunden din i bur for å spare både huset og hunden for ødeleggelser :) kjenner til fenomenet med ugang når den er alene og det er faktsik fort at hunden kan skade seg ... så over til trening...

hvorfor ikke gjøre buret til et koselig sted.. legg en dyne eller teppe over så det blir som en hule, gi den mat og godbiter inni der uten og lukke døra selfølgelig, sett deg inni der sev hvis buret er stort nok og ha kose og kvalitets tid sammen der inne!

når den sovner kan du bære den inn i buret så den vokner der inne fortsatt med døra åpen, når den da vokner kommer den tuslende og finner deg =)! hold på sånn en stund til den føler seg bekvem med buret.

jeg gjorde det og nå går hunden min og legger seg i buret helt av seg selv, på dagtid med døren åpen for det er hennes fri område der ingen får forstyrre henne! INGEN! og om natta har jeg døra igjen.

det tok 1.5 uke ca fra jeg fikk henne i hus til jeg sov i egen seng igjen !

jeg lå på madrass ved siden av henne med døra til buret lukket.

når hu da ula kunne jeg ta en figer igjennom og ''trøste'' på den måten for da hadde hun selskap,

hun ula i et par tre dager også slo hun seg mer eller mindre til ro inni der men jeg ville ligge nede fortsatt så jeg skulle være der hvis det skullebli noe! det eneste som var vanskelig med dette var og IKKE åpne døra når hun uler de første nettene, ikke før hu da er stille igjen hvis du må lukke opp.

selfølgelig midt på natta hvis hun må på do må du jo det, men da er det ut på do uten noe mer styr og rett i seng igjen !

jeg var konsekvent på dette, nå er hun 4.5 mnd og hun går i buret sitt på dagtid for å slappe av ... og rundt kl 23 er det natta, da går hun i buret sitt og legger seg frivillig så lukker jeg bare døra inntil henne når jeg finner det forgodt å legge meg, så nå står døra fortsatt åpen ;)! ikke veldig lenge til men...

spar meg for alle disse anti bur kommentarene nå a... det er det en egen tråd til!

jeg forklarte bare det som var sp.målet etter egen erfaring på best mulig måte !

LYKKE TIL =)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...