Gå til innhold
Hundesonen.no

Tur med uforutsigbar Basenji


Lilli

Recommended Posts

Hei

Eg har veldig lyst å vere med på dei fellesturane som blir planlagt i Bergen, men foreløbig er det ikkje mulig. For eg har ei Basenji tispe på 1 år som er usikker/redd/agressiv mot andre hunder.

Eg sei uforutsigbar fordi eg til no ikkje har sett noko mønster i oppførselen hennes. Men trur ho liker større, rolige, lite dominerande hunder, men der er definitivt unntak. Har gått bra sammen med ei cocker-tispe og ein golden retriver hannhund.

Tilbake til min forespørsel: Er det nokon i nærheiten av Haukeland/Landås som kunne tenkt seg å møte mitt lille "udyr"(ho er så herlig atte det :lol: ). Vil gjerne at ho skal få litt stimuli fra andre hunder også, for det virker som ho virkelig vil helse på hunder på tur! Og dei eg kjenner har ikkje hund eller bur for langt vekke. Kan godt møte 2-3 hunder på en gang

Vil etterkvart melde oss på kurs, men viss ho klikker i vinkel av å ha for mange andre hunder rundt seg må vi så klart ta dette gradvis.

Får sjå no om det er muleg å få dette gjennomført :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg tenkte på vedr. kurs. Hvis jeg var deg så ville jeg bare meldt meg på kursene som dukker opp jeg. Dette må du arbeide med underveis. Er hunden mindre flink nå, så blir den neppe så veldig vant til det hvis du ikke jobber intenst med en gang.

Nå hadde ikke jeg en hund som var agressiv, men som var (ehem er) umåtelig, hysterisk sosial.. Så kursene jeg har vært med ham på har vært et mareritt til tider. MEN, han ble gradvis vant til ideen om at det er en jobbegreie som han MÅ avfinne seg å være med på. Hvis ikke, får han det ikke som han vil.

Så det jeg mener å si er at kanskje du burde melde deg på kurs, pengene går kanskje i vasken sånn kursinnholdsmessig, MEN hunden din får desto mer ut av det. Du må kanskje stå på 20 meters avstand fra de andre og jobbe deg innover. Men du kommer deg innover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

No er ikkje Bonita slik at ho flyg på alle hundar vi ser, så trur ikkje det ville være det store problemet på kurs. Men heller at ho blir stressa og føler seg utrygg og helst vil langt langt vekk. Men tanken er absolutt ikkje dum, og det er jo ikkje sikkert ho reagerer slik eg trur. Skal iallefall bjynde å sjekke ut kurs som vi kan ta:)

Noken forslag til kor det blir holdt kurs ikkje så langt i fra sentrum?

Eg skal ærleg innrømme at eg ikkje forstår meg så veldig masse på hundespråk sjølv, men dei fleste hundane vi møter så reiser ho bust(?)på heile ryggrada, og dette er jo eit tegn på usikkerheit viss eg ikkje tek heil feil.

Samtidig så har vi møtt på en DIGER Alaskan Malamute-hann, men han stod berre heilt still og logra, og ho nekta nesten å gå ifra han :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*ler* Sorry, jeg trodde at frøkna di var litt sinna jeg. Men ja, det høres unektelig ut som om hun er usikker og gjerne blitt altfor dårlig sosialisert som liten valp?

Jeg ville hengt meg på et kurs og bare tatt det uten noen som helst formening om å lære hundene noe annet enn at det å være med andre hunder ikke er farlig. Det er vel verdt pengene...

Vedr kurs så vil jeg anbefale Fjellanger og klubbene i regi av Norsk Retrieverklubb avd. Bergen og Omegn. Disse har jeg selv gått hos (samt noen andre, men de vil jeg ikke anbefale :)) med Sofus. Jeg var veldig fornøyd med Fjellanger, men må imidlertid påpeke at jeg virkelig følte at jeg fant ro og fikk mye veiledning hos Retrieverne. Hos sistnevnte har vi tatt kurs innenfor LP (veeeeldig grunnkurs) og mange ag realterte kurs. Ved innmelding i klubben så er kursene lavere i pris enn Fjellanger (også uten innmelding, men da drar en ikke nytte av andre goder) OG man har den muligheten til å vedlikeholde treningen på dedikerte dager iløpet av uken på treningsplassen- gjerne sammen med de andre man har gått et kurs med.

Altså, dette høres jo litt rart ut. Men min opplevelse av Fjellanger var altså meget positiv. Imidlertid har jeg i ettertid valgt dem vekk utelukkende pga det engasjement jeg har opplevd hos Retrieverne. Har man et problem eller et spørsmål så mangler det ikke på iver eller erfaring hos disse menneskene :D Hos Fjellanger kunne jeg sikkert fått enda mer hjelp (jeg ba om myyyye veiledning under kurset), men følte at det ville tilsi en ekstra utgift for å kunne besvares. Dette er litt svart/hvitt gjerne. Men etter å ha prøvd et kurs hos retrieverne, så følte jeg meg "hjemme" rett og slett.

*host* Voldsom reklame her kanskje, men ja.. jeg trives godt i det miljøet :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lille Bonita høres ut som en typisk liten basenji med "basenji-språk" som andre hunder kanskje ikke forstår så godt (basenjier har gjerne litt "mer og annerledes" språk enn andre hunder pga deres bakrgunn som halv-ville landsby hunder i Congo..).

Hun reiser ikke nødvendigvis bust av agresjon men av opphisselse - det er simpelthen en adrenalin respons (min lille basenji reiser feks bust av lykke når hun får mat..) .

Det basenjien din behøver er å få omgås hunder som respekterer henne når hun ber om avstand, m.a.o. hunder som holder igjen og gjerne demper med snusing etc når de ser at basenjien er skeptisk. Videre må hun ha anledning å styre graden av kontakt selv - såfremt hun ikke er slik at hun flyr på, så bør den andre hunden være i bånd sånn at hun kan få trukket seg unna uten at den andre hunden følger etter. Med den slags spilleregler så tiner en usikker basenji fort opp!

Desverre er det en tenden til at alle andre hunder på liv og død skal hilse uansett hva basenjien "sier" og det gir gjerne agrresive basenjier over tid..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja slik sett er ho veldig typisk. Hadde ett uheldig møte med en Bichon Frise etter at eg skreiv det forje innlegget, og der var ho skikkelig aggresiv og flaug på den. Og det sjølv om eigaren holdt igjen hunden så Bonita fekk velge sjøl om ho ville helse.

Får helt vondt i magen når slikt skjer, men skal ringe og høre ang. kurs så fort som mulig:)

Ho er heilt utrulig sammen med barn, dei kan nesten gjer kva dei vil og ho elskar dei... men men Basenjier er jo merkelige dyr, det var eg fullstendig klar over :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hun har begynt å fly på? Ja, da nytter det ikke å ha henne løs under "innledende-bli-kjent-fasen".

Det beste du kan gjøre er å gå tur med andre hunder, hvor både hun og den andre hunden er i bånd og uten noen fysisk kontakt til å begynne med.

Dette her er en typisk basenji-greie som egentlig har å gjøre med at basenjier pr definisjon har en tendens til hunde-aggresjon (det kommer av at den opprinnelige basenjien måtte jo kjempe mot alle for maten, den som var tøff og kunne holde de andre unna var jo den som fikk mest mat.. så hunde-aggresjon har vært en viktig mekanisme for å overleve), og du kan bare innse at det er ingen "kyss-klapp-klem" hund du har i forhold til andre hunder. Kan du få henne til å tolerere andre hunder i omegn så synes jeg du skal være veldig fornøyd med det!

Vedr kurs - jeg vil IKKE anbefale kurs med retrieverklubben, retrievere er jo så stikk motsatt basenji du kan få og risikoen for at frøkna di' blir utsatt for innpåslitne glade retrievere er stor - og retrievere er ofte ikke så flinke til å holde igjen selv om den andre hunden sier "hold deg vekk" - og et er akkurat slikt du må unngå. Men Fjellanger er fine saker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja veit ikkje om en kan sei ho har begynt å flyge på, for det er alt etter som hund vi møter. Har sluppet ho løs med hunder før, og etter ei stund har det gått relativt fint. Kan det ha noke med at ho er i band?

For eks så møtte vi en setter som antaglivis var like under året, og ho var då litt skeptisk men dei snuste og det kom ingen lyd eller angrep frå hennes side, og like etterpå møtte vi en hund på str med bichon frise og den knurra ho til og viste tydelig at ho mislikte den.

Den eine hunden ho var løs sammen med var en golden retriver som var kjempeivrig og prøvde gjentatte ganger å "voldta" ho. Ho kjefta og gjorde utfall(forsvarte seg), og hannen ga seg til slutt og turte ikkje gå forbi Bonita for å komme til oss menneska viss ho satt i veien :ahappy: Syns det var litt morsomt, men samtidig så fekk ikkje ho lov å dominere over han så mykje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette en brindle tispe? Tror jeg vet hvem den er, stammen dens, og hvor den kommer fra.

Jeg har også god kontakt med en som passet henne en stund mens den forige eieren lette etter et nytt hjem til henne.

Mitt inntrykk er at det generelt er ei koselig og grei tispe, som har dårlig sosialisering på andre hunder.

Hun er usikker, og en Basenji vil nesten alltid ty til "angrep som beste forsvar" om den er redd eller ikke helt klarer å håndtere situajonen.

Det er meget vanlig at det går bedre når to hunder måtes uten bånd. For det første har de da alle muligheter til å gjennomføre riktig "hilseprosedyre" og språk utveksling med hverandre uten innblanding fra eier (Med en basenji går språket i 120- mye raskere enn hos de fleste andre raser. Når Basenjien har lagt ut i det vide og det brede hos seg selv er det såvidt den andre har registrert en annen hund og sagt "hei", og når basenjien ikke får noe svar hender det at den "setter på plass" den treige tosken som ikke kan svare for seg.)

For det andre har hun mulighet til å "Flykte", og for det tredje har hun ikke din "støtte". Hun vil føle seg mye "tøffere" med deg i andre enden av båndet til å bakke henne opp. Om du i tillegg roper "NEI" om hun skulle knurre, er jeg rimelig sikker på at hun tenker noe slikt som "Ja! Kom igjen, mutter'n! Nå tar vi'n!" For henne høres det ut som om du hisser deg opp og "knurrer" du også- Og det er selvførgelig ikke i hennes villeste fantasi å tanke at det faktisk er HENNE du er sur på (Mammas godunge) og ikke den ekle, slemme inntrengeren.

Alikevel bør du -som TonjeM sier- ha henne i bånd så lenge hun viser slik adferd. Dette for å unngå uønskede situasjoner.

Det jeg vil fram til er at du må ty til positiv forsterkning av ØNSKET adferd (alla klikker teorien)

ROS og gi godbit når hun ser en annen hund uten å reagere. Jobb deg gradvis nærmere. Viser hun uønsket adferd snur du, går litt tilbake, og prøver på nytt. Ros hele tiden når hun er flink, og avbryt raskt igjen ved knurring e.a.

Lykke til :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er nok samme hunden:) Og vi fekk fra første stund vite om at ho ikkje var så bra sosialisert/dårlig erfaring med andre hunder, så at vi måtte jobbe med dette har vi hatt klart for oss. Eg ser på det som ei utfordring;) Ho er ellers en kosete sofagris som forhåpentlivis blir hos oss lenge lenge;)

Noke som eg syns var utruleg spennande var at som eg sa i eit anna innlegg så dominerte ho enn golden-hann fullstendig, mens ho heime med foreldra mine ikkje turte å gå bort til katten vår :rolleyes: Katten laga jo dei verste brumme-lydane viss ho kom for nær, og det respekterte ho. Har jo lest om at Basenjier er lik katter i noken tilfeller, men forstår dei kvarandre bedre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...