Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som har råd om hva jeg kan gjøre?


istroe

Recommended Posts

Skrevet

Har en del problemer med oppførselen til Oskar på 4 år.

Han er en ganske grei hund, med noen negative sider. Dette er min første hund som jeg har mest ansvar for.

Oskar er en grei hund å ha med å gjøre inne(som regel), men når pappa drar ut så begynner han å bjeffe hele tiden. For alt og ingenting. Har prøvd om å be han om å bli "stille", men det funker ikke. Har også prøvd flaskemetoden(sprute vann), han sluttet med bjeffingen de første gangene, men så fant han ut at han kunne springe huset rundt å bjeffe. Noen som vet hva jeg kan gjøre? Har prøvd å forklar pappa at han må hjelpe meg med lydigheten, men han sier bare at han tester grensene min. Det er jeg fullstendig klar over. Prøver å sette han på plass, men han stikker bare av eller så ser han bare domt på meg :D Har lenge hadd lyst til å melde meg på kurs med Oskar, men må vente til jeg har kjørt opp.

Et annet problem er når vi er ute å går turer. Før så kunne han gå forbi andre hunder uten problemer, men det siste året har han begynnt å reagere på fremmede hunder. Han begynner å hisse seg opp og deretter så ser det ut som han har tenkt å hoppe på hunden. Jeg må jo holde han igjen å si at dette er ikke lov! Men han gir seg ikke. Jeg har prøvd å stoppe å be han bli stille, mens jeg snakker med eieren til andre hunden, for å vise han at de ikke er farlige.. Men da må ikke andre hunden røre på seg, for da starter bjeffinga igjen. Har også prøvd å gå bestemt forbi andre hunder, funker heller ikke. Har også prøvd å be han om å sitte stille når det går hunder forbi oss, det funker heller ikke. Noen lar jo hunden sin gå ganske nærme Oskar, når jeg prøver å trene han til å ikke hisse seg opp på fremmede hunder! Når han var mindre så var vi på utstillingstreninger/sosialtreninger, men det har blitt mindre av dette de siste årene :/ Jeg synes ikke det er artig å gå turer med han noe mer. Noen som har råd?

Bruker også å gå løs med han, men bare i områder rundt huset vårt. Før gikk jeg løs med han nesten overalt, men har sluttet å stole på han på grunn av oppførslen mot fremmede hunder. Han hører ikke på meg når jeg ber han om å komme til meg, at han skal på plass eller at han skal stå der han er. Han har blitt "døv"... Har prøvd å gjemme meg, men han gidder ikke å lete, han skal først gjøre seg ferdig med det han gjør.. men det er ikke sikkert at han kommer når han er ferdig med det han holder på med heller.... Han har rett og slett ikke respekt for meg noe mer, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre! :D

Men ellers så er han en toppers hund :D

Skrevet

Hunder utvikler seg hele tiden, og en hund på fire år er noe helt annet enn en hund på to år: De har mer vilje, sterkere lyster og drifter, mer selvsikkerhet/selvstendighet og så videre.

Kanskje du hadde grei lydighet på ham da han var yngre, men at det ikke var "nok" nå når han er blitt voksen mann? Når vi sier at hunder "må ha respekt", har vi lett for å tenke at de må høre på oss fordi "eller så"... Det fungerer, det også, men du kan kanskje si at du har et handikap - siden faren din, som er stor og mann, kanskje har mer naturlig autoritet enn du, som er yngre, som ikke er "hovedeier" etc., og så tar hunden ut endel ting på deg.

Har sett det på par som har hatt hund sammen også; den strengeste hører hunden mest på, mens den er ulydig overfor den som oppfører seg hyggelig og ålreit og mykere. Men hadde sistnevnte hatt hunden alene, ville det kanskje gått bedre - da hadde hunden bare hatt den atferden å forholde seg til.

Kanskje hunden deres "bare" er ulydig, kanskje den også er usikker på å møte andre hunder - eller at den bare har det i seg å være gneldrete, selv om den ikke er usikker. Det er umulig å si. Men jo bedre forhold og kontakt du får til den, og kan by den noe den ønsker - lek, mat, frihet - jo større er sjansen for at den vil interessere seg for å samarbeide; hunder gjør det som lønner seg for dem.

Men hvis du bor i Trondheim, så hadde jeg funnet et bra sted å gå et kurs - kanskje noen her har noen tips. Da kan folk se hunden og gi deg råd ut fra det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...