Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som har råd om hva jeg kan gjøre?


istroe

Recommended Posts

Skrevet

Har en del problemer med oppførselen til Oskar på 4 år.

Han er en ganske grei hund, med noen negative sider. Dette er min første hund som jeg har mest ansvar for.

Oskar er en grei hund å ha med å gjøre inne(som regel), men når pappa drar ut så begynner han å bjeffe hele tiden. For alt og ingenting. Har prøvd om å be han om å bli "stille", men det funker ikke. Har også prøvd flaskemetoden(sprute vann), han sluttet med bjeffingen de første gangene, men så fant han ut at han kunne springe huset rundt å bjeffe. Noen som vet hva jeg kan gjøre? Har prøvd å forklar pappa at han må hjelpe meg med lydigheten, men han sier bare at han tester grensene min. Det er jeg fullstendig klar over. Prøver å sette han på plass, men han stikker bare av eller så ser han bare domt på meg :D Har lenge hadd lyst til å melde meg på kurs med Oskar, men må vente til jeg har kjørt opp.

Et annet problem er når vi er ute å går turer. Før så kunne han gå forbi andre hunder uten problemer, men det siste året har han begynnt å reagere på fremmede hunder. Han begynner å hisse seg opp og deretter så ser det ut som han har tenkt å hoppe på hunden. Jeg må jo holde han igjen å si at dette er ikke lov! Men han gir seg ikke. Jeg har prøvd å stoppe å be han bli stille, mens jeg snakker med eieren til andre hunden, for å vise han at de ikke er farlige.. Men da må ikke andre hunden røre på seg, for da starter bjeffinga igjen. Har også prøvd å gå bestemt forbi andre hunder, funker heller ikke. Har også prøvd å be han om å sitte stille når det går hunder forbi oss, det funker heller ikke. Noen lar jo hunden sin gå ganske nærme Oskar, når jeg prøver å trene han til å ikke hisse seg opp på fremmede hunder! Når han var mindre så var vi på utstillingstreninger/sosialtreninger, men det har blitt mindre av dette de siste årene :/ Jeg synes ikke det er artig å gå turer med han noe mer. Noen som har råd?

Bruker også å gå løs med han, men bare i områder rundt huset vårt. Før gikk jeg løs med han nesten overalt, men har sluttet å stole på han på grunn av oppførslen mot fremmede hunder. Han hører ikke på meg når jeg ber han om å komme til meg, at han skal på plass eller at han skal stå der han er. Han har blitt "døv"... Har prøvd å gjemme meg, men han gidder ikke å lete, han skal først gjøre seg ferdig med det han gjør.. men det er ikke sikkert at han kommer når han er ferdig med det han holder på med heller.... Han har rett og slett ikke respekt for meg noe mer, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre! :D

Men ellers så er han en toppers hund :D

Skrevet

Hunder utvikler seg hele tiden, og en hund på fire år er noe helt annet enn en hund på to år: De har mer vilje, sterkere lyster og drifter, mer selvsikkerhet/selvstendighet og så videre.

Kanskje du hadde grei lydighet på ham da han var yngre, men at det ikke var "nok" nå når han er blitt voksen mann? Når vi sier at hunder "må ha respekt", har vi lett for å tenke at de må høre på oss fordi "eller så"... Det fungerer, det også, men du kan kanskje si at du har et handikap - siden faren din, som er stor og mann, kanskje har mer naturlig autoritet enn du, som er yngre, som ikke er "hovedeier" etc., og så tar hunden ut endel ting på deg.

Har sett det på par som har hatt hund sammen også; den strengeste hører hunden mest på, mens den er ulydig overfor den som oppfører seg hyggelig og ålreit og mykere. Men hadde sistnevnte hatt hunden alene, ville det kanskje gått bedre - da hadde hunden bare hatt den atferden å forholde seg til.

Kanskje hunden deres "bare" er ulydig, kanskje den også er usikker på å møte andre hunder - eller at den bare har det i seg å være gneldrete, selv om den ikke er usikker. Det er umulig å si. Men jo bedre forhold og kontakt du får til den, og kan by den noe den ønsker - lek, mat, frihet - jo større er sjansen for at den vil interessere seg for å samarbeide; hunder gjør det som lønner seg for dem.

Men hvis du bor i Trondheim, så hadde jeg funnet et bra sted å gå et kurs - kanskje noen her har noen tips. Da kan folk se hunden og gi deg råd ut fra det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med ausse, mener du da australsk gjeterhund? I Norge finner vi australsk kelpie, working kelpie, australsk gjeterhund og australsk cattledog. I tillegg er australsk gjeterhund delt i show- og arbeidslinjer. Alle er gjeterhunder med litt forskjellig opprinnelse og bruksområder. Den beste måten å finne informasjon om en rase på er å sjekke raseklubben i hjemlandet dens.  Begge kelpierasene vil jeg si er en del mer energisk og både fysisk og mentalt mer krevende enn australsk gjeterhund. Working kelpie mer enn australsk kelpie. Australsk gjeterhund er mildere og mer brukt som familiehund, men krever fortsatt en del aktivisering.
    • Ja og nei. De har medfødte instinkter, men de lærer masse kommunikasjon de første 8-10 ukene i valpekassa med mor og søsken. Etter det er det også viktig med sosialisering med voksne, trygge hunder som viser dem hva som er normal oppførsel.
    • Er de ganske like i gemytt og væremåte?
    • Kan en hund fødes uten hint til hvordan den oppfører seg til andre hunder? Spør for en jeg kjenner.
    • Skye terrier skiller seg jo en del ut fra de andre her, både i utseende og type. Jeg kjenner de ikke veldig godt, så anbefaler å sjekke raseklubben i hjemlandet. De andre har jeg møtt en del av. De er jevnt over ganske egenrådige og har høyt jaktinstinkt. Hvis du er vant til gjeterhund så tror jeg det kan bli en ganske brutal overgang. Det er ikke bare å "jobbe mer og hardere", det er rett og slett en helt annen type hund og mye som ikke vil kunne fungere på samme måte. En utfordring er for eksempel å ha de løse. Pinscher er vagt mildere enn terrierene. Dansk-svensk gårdshund er også en pinscherhund, som er veldig lik brasiliansk terrier og parson russel, men mildere i gemyttet. Jeg har kjent folk som har kunnet kalle inn sine pinschere og dsg fra jakt på vilt. Pinscherene er også større enn manchesterterrier. Det er nok i stor grad trenbarhet, jaktinstinktet og selvstendigheten som skiller terrierene fra gjeterhundene, og i litt ulik grad. De er ikke interessert i å gjøre deg til lags eller høre på hva du sier, de er avlet for å jobbe selvstendig og jakte på og drepe smådyr. Du kan ikke regne med å kunne ha dem løs utenfor inngjerdede områder eller under tett kontroll. Jeg har f.eks. sett mange i konkurranse- og treningssammenheng, men veldig sjelden løse i skogen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...