Gå til innhold
Hundesonen.no

chinchilla & degus


vejopus

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en chinchilla på 1 1/2 år. Han er tam og kosen, men også veldig leken og spretten. Var i dyrebutikk her om dagen, og så ett dyr som het degus.. Hadde ikke sett disse før, men ble litt forelska :rolleyes:

Jeg lurte da på om det går ann å ha degus og chinchilla i samme bur, da de er av samme slekt. ? Eller om det fort blir krangling de imellom. Chinchillaen min har veldig stort bur, så nok plass har de iallefall :D

Takk for svar =)

post-3314-1200074012_thumb.jpg

post-3314-1200074083_thumb.jpg

Skrevet

Hei, hei ^^

Tror ikke jeg vil anbefale å ha degus og chinchilla i samme bur, det kan bli slossing etterhvert som degusen blir eldre...

Dessuten så er en degusvenn den beste vennen for en degus ;)

Vennina mi ble også fryktelig forelska da hun så en degus i dyrebutikken, men det var ikke helt dyret for henne..

Hennes deguser Vil ikke sitte stille og de biter hardt hver gang jeg holder dem..

Men det kan jo hende at andre deguser ikke er sånn :ahappy:

Lykke til iværtfall :P

Kjenpesøt chinchilla :P :angel:

Skrevet

Nei.

Degus og Chinchilla kan ikke bo i samme bur.

- De er forskjellige dyr og har det best sammen med venner av samme art.

- Degus er dagaktive og Chinchilla er nattaktive. Dette vil føre til irritasjon til hos dyrene da de blir forstyrret i søvnen sin.

Skrevet

Okey :twitch: Tusen takk for svar. Ja, snakket med noen her om dagen som hadde hatt degus. Hun sa at hun ikke syns de var så kule når hun hadde hatt de en stund liksom. De ble ikke tamme, og beit..

Har tenkt litt på å skaffe meg en chinchilla til, men er redd den andre chinchillaen ikke skal gå overens med Maximus da han er 1 1/2 år. Han er veldig beskjeden og "småredd" når han skal ut av burdet. men veldig tam og kosen når han først kommer ut. Har hørt at chinchillaer trives godt i selskap med hverandre og blir da litt mer nyskjerrige og mindre redde. Tenkte også at Maximus da hadde koset seg med en venn. Men man vet jo aldri. Om de blir gode venner eller fiender.

hmm..

Skrevet
Okey :twitch: Tusen takk for svar. Ja, snakket med noen her om dagen som hadde hatt degus. Hun sa at hun ikke syns de var så kule når hun hadde hatt de en stund liksom. De ble ikke tamme, og beit..

Har tenkt litt på å skaffe meg en chinchilla til, men er redd den andre chinchillaen ikke skal gå overens med Maximus da han er 1 1/2 år. Han er veldig beskjeden og "småredd" når han skal ut av burdet. men veldig tam og kosen når han først kommer ut. Har hørt at chinchillaer trives godt i selskap med hverandre og blir da litt mer nyskjerrige og mindre redde. Tenkte også at Maximus da hadde koset seg med en venn. Men man vet jo aldri. Om de blir gode venner eller fiender.

hmm..

Dersom du skaffer en unge på 8-12 uker er det større sjanse for at det går bra.

Du bør skaffe en gutt da, for hvis du skaffer deg en hunn kommer det nesten garentert unger og det er nok uønska chinchillar fra før.

Du kan heller ikke sette inn en hunn før hun er 8 mnd og da er det større sjanse for at det ikke går bra.

Skrevet

Jepp stemmer. Har tenkt endel på dette, og sett litt "løsninger". Har tenkt å lage ett stort bur som er delt på midten.:twitch: alså. på en måte 2 skap oppå hverandre. Og ett bur i hvert skap. Har lyst på en jente, så da får de jo hvert sitt bur. Har egentlig lyst å ha ei jente som er noen få år.. Ikke helt baby liksom. Har lyst på unger etterhvert. Tror du dette går bra da? Så kan de slippes inn til hverandre innimellom med tilsyn da selfølgelig.

Btw: Er det noe forskjell på jente eller gutt? Alså lukter, oppførsel osv.

Skrevet
Jepp stemmer. Har tenkt endel på dette, og sett litt "løsninger". Har tenkt å lage ett stort bur som er delt på midten.:ahappy: alså. på en måte 2 skap oppå hverandre. Og ett bur i hvert skap. Har lyst på en jente, så da får de jo hvert sitt bur. Har egentlig lyst å ha ei jente som er noen få år.. Ikke helt baby liksom. Har lyst på unger etterhvert. Tror du dette går bra da? Så kan de slippes inn til hverandre innimellom med tilsyn da selfølgelig.

Btw: Er det noe forskjell på jente eller gutt? Alså lukter, oppførsel osv.

Det er ikke noen store forskjeller, bortsett fra at hunner kan være mere humørsyke.

Som sagt det finnes alt for mange uønska chinchillar allerede. Og markede for chinchilla er DØDT, spesielt for standard grå (fargen du har og som ungene kan få). Topp oppdrettere GIR bort topp dyr fordi de ikke får solgt dem.

Flere og flere som kjøper chinchilla har blitt bevist på at de ønsker kvalitet og da velger de ett oppdrettsdyr med stamtavle fremfor ett som ikke har samme kvalitet uten. Du risikerer altså å bli sittene på unger fra både 1 og 2 kull, har du råd/plass til så mange bur.

Du bør heller ikke avle på dyr du ikke vet bakrunnen på (Stamtavle, vet ikke om du har det?) da det finnes flere arvlige sykdommer som fører til en smertefull død for dyret.

Nå sier jeg ikke dette for å være slem, men dette er fakta du bør tenke over før du avler, det å avle er ett stort ansvar, og det er faktisk en stor sjanse for at du blir sittene med unger. Husk at hunnen kan få 3 kull i året og opptil 4 unger i hvert kull.

Dersom du virklig ønsker å avle så anbefaler jeg at du setter deg godt inn i det, det er mye mer til det enn å bare sette 2 dyr sammen, og at du kjøper deg dyr med KVALITET. Da er det større sjans for at du får solgt dem.

Evt kan du skaffe deg en hunn og kastrer hannen din.

Som sagt, sier ikke dette for å være slem, men er mange som setter dyr sammen uten å tenke på konsekvene og det å avle er ett stort ansvar, både for de dyra du har og for de ungene som blir født. Du må sørge for å skaffe ordentlige hjem til dem, og det er ikke alltid lett.

  • 6 months later...
Skrevet

Nå har jeg lagt fra meg det å få unger.. Men har veldig lyst på en chinchilla venn til lille Maximus... Slik at han ikke er så ensom om nettene da han er våken.. Og hvis vi er vekk noen dager..

Nå er da Maximus 2 år gammel.. Burde jeg skaffe en baby gutt til han? For å ungå at det blir slossing ?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...