Gå til innhold
Hundesonen.no

Å "redde" hunder fra Spania, er det bare tull?


malena

Recommended Posts

Jeg tror jeg så en tråd om spanske hunder før ,

kan man ikke ha ett bra hunde forhold til en hund, reddet fra spania,

lik som man kan fra norge`?

jeg har hatt annonse ute lenge. vi ønsket en hund, som ikke var valp

.... fikk kun ett svar, og det var fra en som skulle hente hund fra rescue i

spania, og de trengte folk å overta dem.

jeg sa ja, men det tar lang tid før han kommer, pga blodprøver tror jeg,

har lyst på fler , en til da, senere om 1-2 år.

kan ikke jeg fikse det?

hvorfor fikk jeg ikke svar fra norge?

alle omplasserings hunder, hvor er de liksom........?

og ja, jeg har erfaring med hunder, vokst opp med dem, og har passet mange.

over tid, nesten som omplassering, opp mot 5-6 mnd den lengste.

jeg er mellomstasjon... nå er vi/ jeg klar for en hund som skal bli hos oss

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Normalt så kontakter man jo selv omplasseringssteder, hvis man ønsker sig en omplasserings hund, eller man ser på annoncer på finn.

Man skal ikke forvente at andre kontakter en, man må selv gøre arbejdet, hvis man ønsker sig en hund, enten om den kommer direkte fra opdrætter eller omplassering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvorfor fikk jeg ikke svar fra norge?

alle omplasserings hunder, hvor er de liksom........?

og ja, jeg har erfaring med hunder, vokst opp med dem, og har passet mange.

over tid, nesten som omplassering, opp mot 5-6 mnd den lengste.

jeg er mellomstasjon... nå er vi/ jeg klar for en hund som skal bli hos oss

Du spurgte hvorfor du ikke fik svar fra Norge.

Einstein & Charlie er de to gutter du ser på mit profil billede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg lurte på hvorfor ingen svarte meg, det var mange anonser med "gir bort / selges" men ingen tok kontakt.

beklager jeg forstod ikke at navnet var på hunden din,

jeg har hatt annonse inne over 4 mnd, og kun det ene svar fra en som formidlet fra spania.

og ja, jeg har prøvd å svare på annonser, og nei ikke alle er villige til å sende landet over,

selv om vi hentet hunden

har prøvd å finne FIDO, men finnes ikke ikke i tlf katalog.

ville egentlig spør om noen har erfaring med hund fra Spania..

takk for at du svarte Einstein&Charlie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har mødt en dame her i Bergen, der har arbejdet med at finde hjem til rescue hunde fra spanien, hun har selv medbragt en da hun flyttede tilbage til Norge, og hun har flere venner der har fået hunde fra spanien. Hun havde en dejlig unghund på 1 år, en myndeblanding.

Oftest er det yngre hunde som de finder hjem til, så det forhåbentlig er nemmere for den nye ejer at træne dem, idet at mange af dem har levet som gadehunde, eller er blevet fundet og indleveret som hvalpe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg lurte på hvorfor ingen svarte meg, det var mange anonser med "gir bort / selges" men ingen tok kontakt. beklager jeg forstod ikke at navnet var på hunden din,

jeg har hatt annonse inne over 4 mnd, og kun det ene svar fra en som formidlet fra spania.

og ja, jeg har prøvd å svare på annonser, og nei ikke alle er villige til å sende landet over,

selv om vi hentet hunden

har prøvd å finne FIDO, men finnes ikke ikke i tlf katalog.

ville egentlig spør om noen har erfaring med hund fra Spania..

takk for at du svarte Einstein&Charlie

Du kan selvsagt ikke bare sitte på rumpa og forvente at folk som ANNONSERER hunder for omplassering tar kontakt med DEG ? Annonserer man noe, forventer man selvsagt at den som er interessert i "varen" tar kontakt. Det burde vel ikke være spesielt vanskelig å få tak i en omplasseringshund så mange annonser det finnes om det på finn.no og andre steder.

Det finnes mange som formidler omplasseringshunder her i Norge, så jeg ser liksom ikke hensikten med å "redde" en hund fra Spania når det finnes nok av hunder som trenger et hjem her i Norge.

Charlottes Hundeomplassering, FOD (Foreningen for Omplassering av Dyr) etc...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de andre sier du må stille opp og jobbe for dette selv, de som ønsker gode hjem til hundene sine sender ikke mail eller ringer alle som sier de vil ha en omplasseringshund, så sant det ikke er dem`s rase du er ute etter.

Dessuten er det jo viktig at du i annonsen sier ifra om hva slags hund du er ute etter, for jeg antar du har tenkt igennom hvilken rase du vil ha, evnt hvilke blandinger som er eller ikke er passende for deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg vet jo at de som har annonse ute for å selge/gi bort sin hund, ikke ringer meg, når jeg har annonse ute om ønsker hund.

det var ikke det jeg mente.

det jeg mener er, at selv om jeg hadde annonse ute lenge, så var det kun ett svar å få,

men skit i hele greia da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vanlige er vel å kontakte organisasjoner, evt raseklubber til raser man er interessert i for å høre om det er hunder til omplassering? I tillegg slo det meg at utforming på annonsen kan ha noe å si, om den er skrevet på samme måte som innleggene dine her inne hadde det ikke vært noe jeg hadde ansett for særlig seriøst og ville kontaktet. Utenlandske aktører er gjerne mer desperate etter nye hjem og ikke fullt så kritisk til hvor hundene plasseres hen, hvem vet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange av de som driver med omplassering, feks dyrebeskyttelsen, driver med dette på frivillig basis.

Altså det kommer i tillegg til jobb og det daglige liv.

Å tråle diverse annonsemarkeder for å finne nye eiere til hunder de har inn kan vel derfor bli noe tidkrevnde?

Tror de fleste baserer seg på at interesserte selv tar kontakt.

Så jeg vil tro det er noe av grunnen til at du ikke har fått svar på annonsen din.

Jeg er krisehjem for gnagere for dyrebeskyttelsen.

Pleier å annonsere dyrene jeg har inne i tillegg til det dyrebeskyttelsen gjør, og personlig leser jeg en del annonser i jakten på å prøve å finne gode hjem.

MEN jeg er hjemmeværende, med nok av tid, så for meg er det jo ikke et problem.

I tillegg til at jeg ikke har fullt opp med dyr, stort sett 1 og 1 av gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk vår hund gjennom FOD-gården. Ringte og snakka med dem først, og så fikk vi komme dit og hilse på. Måtte fylle ut "søknad" om å få overta en hund, som bestod av spørsmål ang. hundehold (bl.a hvordan hunden kom til å ha det hos oss) og våre ønsker (størrelse/alder/pels osv). Det virker ikke som dem bare finner første og beste hjem til hundene som kommer inn der, men ønsker seriøse hundeeiere som ikke kommer tilbake med bikkja etter 2måneder fordi de ikke visste hva de gikk til liksom. Siden min samboer har hatt rottweiler før, så fikk vi overta Aica.

Det er jo også sånn at dem arbeider på frivillig basis. Tviler på at dem pløyer annonsesidene på finn.no for å finne nye hundeeiere. De ser heller nærmere på dem som virker seriøse og avtaler møte med dem og engasjerer seg på den måten for å skaffe seg hund. Og i mine øyne virker det mere seriøst om man kontakter div. organisasjoner selv, om man ønsker seg omplasseringshund, og får hjelp av dem til å finne en passende hund -enn om man legger ut annonse og tror man skal bli nedringt av alle som har en hund dem vil kvitte seg med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som annonserer at de ønsker omplassere/selge hunden sin, skriver jo ofte litt om hunden sin i annonsen, der de som kikker innom kan finne ut om dette passer dem. Da spørst det jo hva du har skrevet i annonsen din og hvor spesifikk du er. En hund er jo så masse . Hvilken rase/raseblandinger, bruksområder, størrelse o.l er jo viktig og da er det vel mer praktisk at du ringer de som har en hund som passer deg, og ikke at alle de som ikke har hunden som passer deg ringer. Det er vel den mest praktisk måten å gjøre det på, da du vet hva du vil ha . Større omplasseringsorganisasjoner er det jo som nevnt også normalt å kontakte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...