Gå til innhold
Hundesonen.no

utvekst på snuta, stille likevel?


Raksha

Recommended Posts

Aner ikke hvor jeg skal sette denne, så den får stå her til moderator finner passende plass.

Nå har det seg slik at knøttis har fått det som etter all sansynlighet er en ufarlig hudsvulst på siden av snuta. Ser ut som en vorte, og klør litt. Den går bort av seg selv om den ikke vokser mer, men ser jo litt udelikat ut. Men saken er at vi egentlig skal stille første helga i februar, men er det noe poeng i å stille henne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke brydd meg om veterinærattest. For å sette det på spissen: Det står jo ikke noe i rasebeskrivelsen (formoder jeg, gidder ikke dobbeltsjekke) om vorter eller kuler, altså er det ikke en diskvalifiserende feil. Folk stiller jo hunder med våteksem og andre sykdommer, så lenge det ikke er smittsomt.

Men om det er noe som gjør vondt for hunden, slik at den kan reagere (uforutsigbart), kan det jo være greit å si fra til dommeren så den ikke klemmer veldig hardt der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. :) Den er ikke vond, og ikke blir hun medisinert for den heller. Så da prøver vi å stille hvertfall en dag. Stiller henne ikke om den blir verre, men slik den er i dag så er det verste som skjer at hun begynner å klø seg på den i ringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Anektdotisk erfaring sier at individ er av større betydning enn rase, fordi så mange faktorer spiller inn. Miljø vel så viktig som genetikk. Jeg har hatt to typiske gneldreraser, hvis første egenskap folk forbinder med dem er bjeffing, og ingen av de to lagde lyd. Så har jeg hatt en nusselig liten cavalier som var den verste gneldrebikkja ever. Den jeg har nå skulle liksom med letthet kunne trenes til å halse bare til spesifikke oppgaver og ellers tie. Treningen går fremover, men noen lydighet- og bruks-stjerne blir han antagelig aldri med meg i andre enden av båndet, mest pga lyden, som jeg overhodet ikke har kontroll over av-og-på-knappen på.  Har vokst opp med mange mynder i omgangskrets: afghansk, borzoi, irsk ulvehund, skotsk hjortehund og saluki. Disse går vel alle under ekstra store, men de var ekstra ålrighte også. Veldig lettvinte og greie hunder om en bare vil ha en for selskap, tur og kos, men noe upraktisk størrelse på dem alle. Golden og schæfer individer jeg vokste opp med var henholdsvis gjennomsnittlig bjeffete va nær taus,  men jeg har hørt skrekkeksempler av masete gneldreschæfer uten sidestykke også. Life is like a box of chocolates?       
    • Mange. Hva definerer du som "ekstra store"? Generelt sett er det spisshunder og vokterhunder som har litt lyd. Vokterhunder bjeffer sjelden mye, men de kan si fra når det er noen på døra/tomten/veien etc. Puddel og noen gjeterhunder kan også ha noe lyd, særlig i arbeid. Retrievere, fuglehunder, mynder, de store spanielene for eksempel.
    • De aller fleste hunder kan være familiehunder, det er få raser som ikke egner seg til det blant dagens brukshunder. Det handler mer om kapasitet og aktivisering i hverdagen generelt.
    • Hvilke større hunderaser over 15 kilo har ikke så mye lyd? Må også ikke være blant de som er ekstra store. 
    • Hvilke brukshunder kan også være familiehunder blant gruppe 1 ? Gjetere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...