Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg har ett stort problem med hannhunden min


dorab01

Recommended Posts

hei hei alle sammen

Jeg fikke en hannhund for a tre måneder siden. Han er nå akkuratt ett år gammel. Fikk han fra opdretteren slik at "vi" kunne ha ett sammarbeid her i sandinavia også med tanke på avl. Denne hunden er perfekt egentlig. Rasetypemessig er han utrolig! Hans første utstilling var på hamar som junior aldri blitt stillt før og der ble det ck og 2bhk. På neste utstilling ble han bim og cert! Han er snill hjemme men veldig reservert! Han liker egentlig kun meg og min datter. Han er en gud å trene når han er alene så snill og fullstendig fokusert på meg. Han bjeffer aldri når hajn er alene er fryktelig lydig trenger bare å viske navnet hans så kommer han. Alt vi trener på sitter med en gang. OM HAN ER ALENE!

Med en gang vi går tur alle sammen da er de tre. Han tilter fullstendig. det er ingen hjemme hos han! Kommer det menneske forbi eller hun tiletr han han drar rullgardinene fullstendig ned holder på å kvele seg selv. Når han begynner å bjeffe begynner eldste mann i huset også å bjeffe og snille lille jenta begynner da selvfølgelig også å bjeffe. Til slutt sitter jeg der som dengærne hundedama med to minipittbuller som er helt rabiater. de to andre blir ikke rabiate de går det an å snakke til og de bjeffer kun fordi han begynnte. De er lette for å få dem til å holde kjeft. Så hva skall jeg gjøre? Jeg kan som sagt ikke trene på dette på egenhånd fordi da er han lammen selv. Da fokuserer han hundre prosent på meg bare meg og det kan slå en bombe ned ved siden av han uten at han viker. men når vi da går tur sammen er det ingenting som når frem hos hann. Jeg har virkelig prøvd alt og nå er jeg desperat etter hjelp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å gå tur med bare han og en hund til? Er han koko da også? Hva med å gå tur med en stabil hund som ikke øser seg opp over han? Og en tanke som slo meg, er at han kanskje har behov for å forsvare tispene sine fra andre hunder? Flokkinstink skal man ikke kimse av, det er utrolig hva som foregår i en flokk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå tur med ham alene?

Det er vel ganske vanlig det når man begynner å få noen hunder.

Jeg er klar over det og jeg prøver å ta meg mye tid med han alene men altså det skall da kunne gå an å ferdes sammen om ikke annet bare for å gå og tisse. Han tillter kun når det er våre tisper det er snakk om.

Jeg vill jo gjerne jobbe med saken og ikke gi opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres jo ikke bra ut. Men ja, du burde gå med ham alene en tid - til du finner ut mer om ham og gemyttet hans i forhold til andre hunder, for rett og slett ikke la det bli noen "vane" eller mønster å utagere på den måten. Han er ung, og kanskje i en vanskelig periode, men det er viktig at dette ikke blir stående.

Men du burde jo kunne få til å gå med tre hunder - som "normalen". Kanskje trene litt ekstra med de to tispene, så du er sikker på at du kan få dem kjapt til å ti stille hvis han setter igang, og også så du får konsentrert deg bare om ham i eventuelle situasjoner etterhvert.

Jeg synes jo han høres litt usikker ut - det er kanskje noe jeg innbiller meg, men når du forteller om en hund som "forguder" bare deg og datteren din, og ikke er interessert i noen andre, så er ikke det det beste tegnet for meg. Hunder som blir veldig avhengig av en eier, der eieren blir "krykken" som de støtter seg på i et og alt, kan vel bli ganske "hengete" - du er deres eneste venn og trygghet, derfor blir du enormt viktig og de blir lydhøre. Kanskje?

For det kan enten være som Huldra foreslår, at han passer på tispene sine - men erfaringen med min hannhund som slet litt da han gikk med to eldre tisper, var at det først var når hannhundene kom helt innpå at det begynte å "telle". For ikke å snakke om hvis de maste på damene hans. Men bare på passering? På en så ung hund?

For jeg mener vel også å ha sett at når flere hunder går sammen, så TØR en litt forsiktigere hund å "leve ut" det den egentlig er - eller har lyst til. En tispe her i vennekretsen pleide å gå mye tur sammen med en eldre, trygg tispe, og ble riktig så fremmelig - hun gikk lenger unna eier, turde å si fra mer til frekke hannhunder, ble mer foretaksom. Men bare hvis denne eldre hunden var med, selv om den ikke støttet henne der og da. En liten hund som var helt unnseelig når den var med alene, ble råbarsk når den gikk sammen med de fire store vennene sine - da marsjerte den først, og var helt konge, i trygg forvissning om at her gjaldt "alle for en"-prinsippet.

Så kanskje det er i disse situasjonene du ser "noe" i denne hannhunden?

Men du får prøve å unngå disse situasjonene, samtidig som du prøver å se om du får gjort ham tryggere på å møte det han ellers reagerer på - for han virker jo ikke så trygg på folk, siden han er reservert og også utagerer tidvis? Reserverte men trygge hunder pleier vel ikke utagere så ofte?

Dette med utstilling er jo en pussig greie. Men jeg har sett ellers utagerende hunder være helt greie i den sammenhengen; det blir overload. Og med en slik rase, hvis det er en bra hund, så har den vel blitt håndtert til nærmest "kun" dette formålet hele tiden. Husker en lovende liten hund jeg møtte, som tegnet til å bli stjerne helt fra starten. Det var en trimmerase, og den stod som fjell hvis du satte den på et bord; la du den på rygg i fanget så lå den helt passiv der - men det var vel blant de få tingene den "kunne".

Dette er bare en haug skudd i blinde! Men det er trist for en liten hund å være så redd at den behøver å prøve å musebrøle bort alt i nærheten. Gikk tur i en park sammen med noen venner og møtte en chihuahua som bjeffet på andre hunder, mens eier trampet og brølte "ti stille" til den. Ehh... trodde hun den var tøff og barsket seg? Da en annen hund bare gikk forbi den, så skrek den hysterisk i redsel - det var trist å se. Så jeg kjøper ofte ikke den at små hunder som hyler og brøler og bjeffer er så "tøff". En ekte liten barsking... den stimer vel heller BORT til de store og forstrekker nakken mens de prøver å dominere dem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja akela han er ikke barsk! Jeg har også lagt merke til at han er skeptisk mot andre. men det som er rart er at når han er løs og vi er på hundetreff med mange fremmede hunder da er han i sitt ess. Da er ikke jeg viktig lenger sovidt han hører på meg. Da er han trygg. ikke luskende ikke bjeffende i det hele tatt. men rett og slett myk og trygg og leker og koser seg. Der kommer nemlig mine tisper kort. Den ene går og hilser på alle og så stiller hun seg ved mine ben og står der. mens den andre for det meste er alene og leker med en pinne eller ball eller slikt, totalt uintresert i andre hunder.

Jeg har diskutert dette med oppdretteren hun mente at han alltid var eldst og sjefen blant hans sine kamerater. Grunnen til at han var eldst var fordi hos henne går hundene delt i deler unge hanner , unge tisper eldre tisper og eldre hanner. Hun har en stor hage som er delt i fire. Når de er ute. også rotere de om hvem som er huset (hele dags prosjekt å holde orden på ting)

Og at han nå plutselig er flytett til ett nytt hjem. Han er LITE sosialisert noe jeg var klar over før jeg fikk han. Så ja han er nok usikker veldig usikker men jeg vet liskom ikke hvordan jeg kan få han trygg. For han har på enn måte ikke forandrett oppførsel fra når vi går alene og når vi går sammen med de andre tispene. På utstilling bjeffer han en del på andre hunder rundt omkring (ikke rabiat bare ett og ett bjeff når noen andre bjeffer først) men i ringe er an en gud igjen. Og gjør alt jeg ber han om. :)

Edit: må også legge til at vi gikk tur her i skogen på en tynn liten sti hvor han ikke kunne komme forbi meg men måtte gå bak meg. Når det kom mennesker prøvde han å ungå dem så godt han kunne men det var en episode hvor det kom hund fra den ene siden og hund fra den andre siden store hunder og han stakkarn ble veldug redd først prøvde han å løpe i motsatt rettning og så så han den andre hunden og stakkarn tisset nærmset på seg så det endte med at han hoppet i dypsnøen løp en stor bue rundt og bort til meg. Og ja dette bekymrer meg og jeg ønsker å jobbe med denne saken så godt jeg kan jeg må bare vite hvordan og hva jeg skall gjøre for tydelig det jeg har gjort hjelper ikke. Så hvordan få en hund trygg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder som er vokst opp i flokk, kan også være ganske snodige å forstå seg på - de kan nærmest endre litt personlighet når de tas ut av sammenheng ja :)

I og med at han ble tatt ut av flokken når han er såpass ung, før han helt har landet og "funnet seg selv", så blir kanskje overgangen større enn om han hadde vært en eldre, mer etablert hund?

Men for hunder som viser usikkerhet/utrygghet i visse situasjoner, så er min erfaring iallfall at det å SE og MØTE noen (som kommer rett mot) kan være én ting, mens det å være i en park der det "skal" være mange andre hunder kan være som natt og dag for hunden - jeg kjente en som konsekvent mislikte å møte andre hunder på fortau etc, og som ikke ønsket å hilse men bare gå forbi, som likevel hadde det greit i en parksetting der det "skulle" være andre hunder etter boka og der det var mest hyggelige erfaringer og assosiasjoner.

Du får prøve deg frem, tenke etter om dette med mennesker og dette med andre hunder er TO forskjellige ting - som du bør jobbe med på to ulike måter. I forhold til mennesker kan du jo først finne ut om du "bare" vil ha ham til å takle at det er en verden full av tobeinte der ute, eller om du vil at han skal bli mer vennlig innstilt. Det er jo litt smak og behag, men også litt grunnleggende: Er det i hans "vesen" å være reservert (du bør jo kjenne rasen, linjer etc), eller er det manglende sosialisering (som altså ikke har med konkrete dårlige erfaringer å gjøre)?

Er han dårlig sosialisert, så tenk mer på ham som en valp som du må starte fra grunnen av med - han KAN jo ikke "reglene". Han kjenner jo andre hunder bedre, og støtter seg tydeligvis til dem i NOEN situasjoner (dine to andre). Prøv å få styring på de to damene dine, så de ikke skrur ham opp; det er hjelpsomt uansett - hvis han er noe særlig påvirket av dem for det første, og også fordi det er enklere å jobbe med én hund dersom de andre "står stille".... :)

Men det å jobbe med generell trygghet og tiltro, at han skal stole på at du fikser også disse situasjonene, er vel kanskje en nøkkel? Mer er det vanskelig å si. Ting tar tid - vet ikke hvor lenge du har hatt ham, men det kan jo ta sin tid, måneder kanskje, før tryggheten til deg er der helt og fullt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Jeg kan som sagt ikke trene på dette på egenhånd fordi da er han lammen selv. Da fokuserer han hundre prosent på meg bare meg og det kan slå en bombe ned ved siden av han uten at han viker. Men når vi da går tur sammen er det ingenting som når frem hos hann. Jeg har virkelig prøvd alt og nå er jeg desperat etter hjelp!
Dette høres kjent ut og og det trengs læring- Gjør slik: Gå i en periode ut alene med han og tren på litt ymse. Ikke gå disse turene i det hele tatt. Vi er så opptatt av å gå tur hele tiden..hvorfor det tro? Nei gå ut alene med hunden og tren på f. eks lydighetsøvelser, søksøvelser, balansekunster og hoppe over, krype under ting. Lære å gå høyre, venstre. tren innkalling, gå fot... Ja gå i stedet ut og aktiviser hunden din med noe og la disse "turene" være. Du er i gang og du forsterker den kontakten du allerede har. Neste steg er å gå ut med to hunder, og skulle den "ta av", så er det rett inn igjen. Den lærer etterhvert at nøkkelen til å få være ute og i aktivitet sammen med deg, er å akseptere at den ikke er alene med deg. Så etterhver er dre ute alle sammen. dette går så fint , men du må jobbe målbevisst og konsekvent og gradvis heve kriteriene. Vi har jobbet masse med slike ting og det er effektiv trening og løsning på nettopp ditt problem.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars liten gutt, han høres jo egentlig mest av alt redd ut - for alt som er fremmed? Ikke blir det noe bedre av at han er så liten heller, små usikre hunder tror jeg VET de har grunn til å føle seg utrygge - fordi de kjapt merker at ingen gidder å høre på dem; en bjeffende yorkie får liksom ikke helt samme respons som en ditto schäfer. De lærer at det ikke nytter, vil jeg si.

Så jeg tipper det at han utagerer når han er i flokk, er fordi at da tør han? Mitt beste forslag uten å være synsk...

Har vært med på å være figurant for småhunder med eldstehunden, som hørte like mye på alle hunder uansett størrelse. Noen ganger måtte vi legge henne med bakenden mot hundene, og la dem få snuse litt først. Hun pleide å la dem være og få komme selv, kontra en del hunder som bare "insisterer" på å hilse - som tvangshilser på hunder som prøver å unngå dem.

Eier er viktig i dette, for å gi trygghet. Jeg er en ganske "aktiv" eier, jeg står ikke og ser på dersom mine hunder føler seg veldig ukomfortable, de får heller ikke oppføre seg mot andre så disse blir ukomfortable heller... litt politimester Bastian der. Jo mer kontakt og kontroll og jo mer du kjenner hannhunden din, jo bedre. Da vil du kunne skille mellom reaksjoner,se om han er "ordentlig" redd, hva som er mer tull, hva som er kjekkaseri.

Og så er det jo dette at du ikke sier hvor lenge du har hatt ham, kan jo ta tid å bli trygg på deg også? Så da kan ting muligens bli litt bedre, eller kanskje ikke. Du får vurdere om du bør gå inn mer aktivt, trene mer aktivt og målrettet på ulike situasjoner.

Kjenner selv et par yorker som var skeptiske til andre hunder, til eierne begynte å møtes et sted hvor setttingen var kontrollert og det ikke var løshunder. Dit kom det mange nye hunder, ofte små, men gjerne relativt "beherskede". Det er artig å se hvordan disse to "utvidet" bekjentskapskretsen, og ble tryggere og tryggere. Den ene velger å underkaste seg og være blidest mulig, den andre ilterbjeffer og prøver å gå unna, men det å få mange erfaringer med hunder... det har vist seg å være til hjelp. Da utvider de grensene for hva de tør, synes jeg at jeg ser; de tør hilse litt mer. Men jeg ser at særlig den ene er ganske opptatt av om den stoler på den andre hundens eier, den merker om det er kontroll eller ikke...

At han funker på utstilling og på treff, kan kanskje ha noe med at da sparker bakgrunnen hans inn - fra en etablert "flokk" hos oppdretter; eller at de andre hundene er kontrollert (som på en utstilling, der det er lite løshunder, noe hunder kjapt får med seg). Så kan det også ha med at når man møter folk på tur, så er det gjerne "rett på"-møter - folk og hunder kommer rett mot på stien, det er lite "fluktmuligheter", og dette med retning teller også mye for endel usikre hunder - "rett mot" er det mest truende. Jeg kjente en hund som reagerte på andre hunder hvis de var på vei rett mot eller på skrå mot ham, men aldri hvis de gikk "mot ham, men vekk på skrå" (krøkkete forklart). Han så øyeblikkelig OM de kom til å møtes...

Når vi går tur med flere hunder som ikke er så godt kjent, så sørger vi ofte for å gå enten på skogsbilveier eller på mer åpne steder, så det ER muligheter for å gå unna.

Det er veldig viktig for alle hunder, men kanskje særlig små hunder - fordi de er så ekstra utsatt for folks innfall - at de føler seg trygge og komfortable i verden. Kanskje det kreves aktiv trening, så du har en hund som kan være med på tur uten å "grue" seg til alt og alle dere møter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja akela jeg føler på en måte det samme. Min ene tispe er også litt eplekjekk i kjente omgivelser men bryr seg ellers ikke om andre hunder. Jeg har hatt han i litt over 3 måneder. Jeg har begynt en all rose taktik det vil si bare ros om det så bare er bitte litt han gjør riktig. Det ser ut til å fungere og distrahere han i bitte liten grad. Rullgardinenne er fortsatt nede men bitte lit moderert. Jeg kjenner desverre ingen slike rolige hunder som jeg kunne få han til å bli kjent med og leke med. Jeg er klar over at han er veldig usikker. Så det skall jobbes med.

Kanjse noen her på sonen har en trygg hund i nærheten av bærum han kunne leke med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja akela jeg føler på en måte det samme. Min ene tispe er også litt eplekjekk i kjente omgivelser men bryr seg ellers ikke om andre hunder. Jeg har hatt han i litt over 3 måneder. Jeg har begynt en all rose taktik det vil si bare ros om det så bare er bitte litt han gjør riktig. Det ser ut til å fungere og distrahere han i bitte liten grad. Rullgardinenne er fortsatt nede men bitte lit moderert. Jeg kjenner desverre ingen slike rolige hunder som jeg kunne få han til å bli kjent med og leke med. Jeg er klar over at han er veldig usikker. Så det skall jobbes med.

Kanjse noen her på sonen har en trygg hund i nærheten av bærum han kunne leke med?

Om hunden din er redd, engstlig, så hjelper det ikke å rose den. Da vil bare rosen bli et betinget signal som betyr; "nå er det skummelt"

Legg heller merke til de signalene den sender ut... har den lav hale? ører bakover? lange munnviker? Dette er blant andre tegn på usikkerhet, og så lenge de signalene er der, så ikke ros i det hele tatt selv. Det er trygghet du skal forsterke først og fremst. Se etter om halen kommer opp...og belønne det med en godbit, ball eller noe. Men ikke ros fordi ros er bare ord og uten betydning for hunden før den ev. har lært seg at de kan bety at belønning kommer. Og er den usikker redd og nærvøs, så helst ikke utsett den for det, men tilpass kriteriet og tren på trygge ting som den mestrer og gradvis hever du kriteriene. Pluttselig er du der du vil være-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg skjønner hva du prøver på, men jeg tror ikke jeg hadde kalt det "ros" - tenk heller på det som en forsikring til hunden om at "dette går bra". Da er du avhengig av at den er trygg på deg og dine vurderinger først, og at du faktisk når inn med stemmen.

Jeg var borti en usikker stor hund som kunne gå og "se an" folk vi møtte. Den var usikker på hvordan den "burde" reagere, og når den fikk høre den rolige stemmen til eier om at "dette går bra", så noterte den seg det, stolte på eieren, og følte seg betrygget nok til ikke å "måtte" reagere. Dette var også en hund som hadde god nytte av å lære seg å "sladre" når den var usikker - les mer om dette her: http://www.hundkonsulten.se/artikelsida.asp?intArticleID=9

Det er en hårfin balanse, så det er lurt å få noen til å se litt på deg når du skal gjøre dette. Men jeg tror også Loke har skrevet litt om dette en gang, om hvordan hun jobbet med å "støtte" sin hund i noen situasjoner, link anyone?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...