Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg har et (stort) bjeffeproblem!


C.J

Recommended Posts

Jeg går siste året på VGS og begynner å planlegge fremtiden. Mest sannsynlig flytter jeg til Bergen for å jobbe i ett års tid. Her på Stord bor vi i enebolig, litt "ute på landet". Problemet i fremtiden (med leiligheter tett i tett midt i byn, stikk motsatt fra eneboligen på landet), er at hunden min bjeffer på alle lyder utenfra. Hun skal på død og liv varsle oss når hun hører noe, om det så er et menneske på tur, en bil i oppkjørselen eller vinden som uler. Vi har prøvd å lære hun av med dette i lang tid, men uten forbedring. Jeg blir så trist av å tenke på at dette vil sette en stopper for å ta henne med meg når jeg flytter. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, og håper dere har noen tips til hvordan få henne til å slutte å bjeffe.

Det vi har prøvd er å lære inn "stille"-kommando, som fungerer i 50% av tilfellene.. Og hva når hun er alene hjemme? Da er det ingen som kan kommandere henne. Vi har også forsøkt å stille oss mellom henne og det hun bjeffer på for å vise at "dette tar vi oss av", slik Turid Rugaas anbefaler i den nyeste(?) boken hennes, da hunder som varsler gjør det for å informere flokken. Da må vi ta over ansvaret og vise hunden at den ikke trenger å bjeffe mer. Dette funker ikke særlig ofte, hun blir bare frustrert over å ikke få se ut vinduet (mot det hun bjeffer på). Og igjen - hva når hun er alene hjemme?

Dersom hun holder kjeft når hun blir oppmerksom på en lyd som hun vanligvis reagerer med å bjeffe på, blir hun selvfølgelig roset.

Men altså: er det noe håp for meg? Vil det kunne gå an å trene bort denne varslingen når atferden sitter så godt? Hun er 2.5 år, og har alltid holdt på slik.

EDIT: En tanke slo meg: hunden varsler for å varsle flokken ikke sant? Når hunden er alene hjemme har den jo ingen å varsle . Jeg har aldri obervert hunden min alene hjemme, så jeg tenkte å sette opp et webkamera for å sjekke hva hun gjør på. Er det noen som har erfaring med hunder som varsler mens "flokken" et hjemme, men som tier når den er alene? Synes egentlig at det hører logisk ut, men dette er vill synsing fra min side..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, det kan jo være at hun vender seg til lydene utenifra når det blir litt mer regelmessig, om du f.eks bor i leilighet eller noe.. Venninna min sin hund bjeffet masse på alle lyder, hun tok en råsjans å flyttet med hunden sin likavel til leilighet i mer bystrøk. Det ble masse bjeffing første perioden, men så vendte hunden seg til det, og sluttet å bjeffe på alle mulige lyder.. Om du i tillegg trener på det tror jeg det skal gå fint.. Det er i alle fall værdt et forsøk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye får hun jobbe? Og da mener jeg mental aktivering?

Vi har en hund, Falco, som i de periodene som han er understimulert, er en riktig pain in the ass når det gjelder bjeffing på alt som rörer seg når han er inne eller ute i hundegården. Tror ikke det kan krype en maur over veien uten å få kjeft av Falco når han er på det humöret.

Derimot i de periodene som Falco får jobbe mye så er han en helt annen hund å ha hjemme. Ingen "oj jeg er sikker på at jeg hörte en pytteliten lyd bjeffing" eller andre dumheter.

Han oppförer seg også mye bedre når vi får besök da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helle: Jeg tenkte også at hun ville blitt vant med lydene etter en stund, men hun er jo ikke blitt vant med de her hjemme, og det har gått over 2 år! Men så kan det jo tenkes at det er mer lyder, som ikke minst forekommer oftere, i en by og i et bygg man deler med andre, så da er det kanskje mulig at hun blir vant til det.

Imre: Det kan tenkes at den mentale stimulien er en årsak til bjeffeprobleme. Har ikke tenkt på det på den måtem før. Hun får jo ikke allverdens med mental stimuli for øyeblikket. Kun noen få økter med klikkeren og litt LP-øvelser på tur. Må nok begynne med litt sportrening i skogen igjen. Takker for råd, begge to.

Jeg leste nettopp i boken om bjeffing av Turid Rugaas at jeg har gjort noe jeg ikke burde! Jeg har jo belønnet hunden for å tie rett etter at hun har bjeffet, og dette blir jo en baklengskjede for hunden! :) Den lærer jo fort at bjeffing - deretter være stille = belønning. Noe jeg helt klart burde ha tenkt meg. Da er det ikke rart hun har fortsatt å bjeffe. Jeg (og resten av familien) må rett og slett bli flinkere til å snu ryggen til hunden og vise håndflatene til hunden i bjeffesituasjoner, og heller få hun til å forstå (ved visning av dette tegnet) at vi har tatt over ansvaret. Dette sammen med mer mental stimuli, burde jo hjelpe på - eller hva tenker dere? Har dere flere innspill?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg merker stor forskjell på Falco om han får den mentale stimulansen som han trenger eller ikke.

Denne type bjeffing blir jo et sett å sysselsette seg selv med noe i stedet for å ha det kjedelig.

Jeg bruker et ganske skarpt "Tyst!" til mine hunder når de bjeffer og et lungt "Bra" når de klapper igjen.

Jeg tror også at denne varsle bjeffingen er mindre når hunden er hjemme alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være at når dere flytter i leilighet sentralt, får hunden litt "overdose" av alle lydene, og kan ikke velge seg ut noen, og bjeffer derfor sjeldnere, men at den fortsatt bjeffer når det kommer folk, osv. Vi flyttet i borettslagsblokk med vår forrige hund, og det tok litt tid (les: en liten uke) før han skjønte hva som var normallyder, og hva som betydde at det kom noen til oss. Vi bodde sånn at heisen var rett utenfor døren vår, og han reagerte sjelden på folk der, men kunne reagere på de som skulle inn til oss. Om han bjeffet like mye som din hund i utgangspunktet er litt vanskelig å si egentlig. Men uansett merket jeg at det ble verre da vi senere flyttet inn i sokkelleilighet, med færre forbipasserende. De som gikk forbi da, skulle alltid inn til oss, og han ble da verre på bjeffingen og begynte å bjeffe på "alt mulig".

Og ja, forresten; varsling når hunden er alene hjemme har jeg erfart at det er mindre av. Virker som om de varsler for å fortelle flokken noe, som du skriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går siste året på VGS og begynner å planlegge fremtiden. Mest sannsynlig flytter jeg til Bergen for å jobbe i ett års tid. Her på Stord bor vi i enebolig, litt "ute på landet". Problemet i fremtiden (med leiligheter tett i tett midt i byn, stikk motsatt fra eneboligen på landet), er at hunden min bjeffer på alle lyder utenfra. Hun skal på død og liv varsle oss når hun hører noe, om det så er et menneske på tur, en bil i oppkjørselen eller vinden som uler. Vi har prøvd å lære hun av med dette i lang tid, men uten forbedring. Jeg blir så trist av å tenke på at dette vil sette en stopper for å ta henne med meg når jeg flytter. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, og håper dere har noen tips til hvordan få henne til å slutte å bjeffe.

Det vi har prøvd er å lære inn "stille"-kommando, som fungerer i 50% av tilfellene.. Og hva når hun er alene hjemme? Da er det ingen som kan kommandere henne. Vi har også forsøkt å stille oss mellom henne og det hun bjeffer på for å vise at "dette tar vi oss av", slik Turid Rugaas anbefaler i den nyeste(?) boken hennes, da hunder som varsler gjør det for å informere flokken. Da må vi ta over ansvaret og vise hunden at den ikke trenger å bjeffe mer. Dette funker ikke særlig ofte, hun blir bare frustrert over å ikke få se ut vinduet (mot det hun bjeffer på). Og igjen - hva når hun er alene hjemme?

Dersom hun holder kjeft når hun blir oppmerksom på en lyd som hun vanligvis reagerer med å bjeffe på, blir hun selvfølgelig roset.

Men altså: er det noe håp for meg? Vil det kunne gå an å trene bort denne varslingen når atferden sitter så godt? Hun er 2.5 år, og har alltid holdt på slik.

EDIT: En tanke slo meg: hunden varsler for å varsle flokken ikke sant? Når hunden er alene hjemme har den jo ingen å varsle . Jeg har aldri obervert hunden min alene hjemme, så jeg tenkte å sette opp et webkamera for å sjekke hva hun gjør på. Er det noen som har erfaring med hunder som varsler mens "flokken" et hjemme, men som tier når den er alene? Synes egentlig at det hører logisk ut, men dette er vill synsing fra min side..

Jeg sliter også litt med dette problemet når jeg flytter til Stavanger i leilighet med hunden. Når det ringer på døren bjeffer han som en gal, prøvd det meste men ingenting som ser ut som det hjelper. Jeg fikk morfaren min til å ringe på døren mens jeg var på skolen - for å sjekke om han bjeffet da. Ikke en eeneste lyd hadde han hørt, så det er bare når vi er hjemme. Så han bjeffer for å varsle oss. A

Dette med mentat aktivisering har vertfall ingenting å si på min hund. Han bjeffer like mye om han har gått vanlig tur en times tid, eller 4 timers tur i fjellet med både LP, rundering og spor trening. Han kan ligge i den dyypeste søvnen - heelt til det ringer på døra. Da er han oppe av senga si på et øyeblikk og bjeffer helt til han har personen har komt inn og han har fått hilset. Utrolig plagsomt, og jeg aner heller ikke hva jeg skal gjøre med det :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bjeffehalsbånd med sitron fikser biffen! :rolleyes:

Tja, jeg har den erfarenheten etter å ha prövd det på flere hunder, at det fungerer akkurat når det sitter på, men når man tar det av så er det slutt på edet.

Og så hadde jeg ei tispe som var så smart at hun kom på at om hun kastet på hodet samtidig som hun bjeffet så fikk hun ikke spruten i ansiktet og fortsatte som för.

Med andre ord så synes jeg ikke at de har noen som helst vedvarende effekt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...