Jeg har et (stort) bjeffeproblem!

[C.J]

Jeg går siste året på VGS og begynner å planlegge fremtiden. Mest sannsynlig flytter jeg til Bergen for å jobbe i ett års tid. Her på Stord bor vi i enebolig, litt "ute på landet". Problemet i fremtiden (med leiligheter tett i tett midt i byn, stikk motsatt fra eneboligen på landet), er at hunden min bjeffer på alle lyder utenfra. Hun skal på død og liv varsle oss når hun hører noe, om det så er et menneske på tur, en bil i oppkjørselen eller vinden som uler. Vi har prøvd å lære hun av med dette i lang tid, men uten forbedring. Jeg blir så trist av å tenke på at dette vil sette en stopper for å ta henne med meg når jeg flytter. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, og håper dere har noen tips til hvordan få henne til å slutte å bjeffe.

Det vi har prøvd er å lære inn "stille"-kommando, som fungerer i 50% av tilfellene.. Og hva når hun er alene hjemme? Da er det ingen som kan kommandere henne. Vi har også forsøkt å stille oss mellom henne og det hun bjeffer på for å vise at "dette tar vi oss av", slik Turid Rugaas anbefaler i den nyeste(?) boken hennes, da hunder som varsler gjør det for å informere flokken. Da må vi ta over ansvaret og vise hunden at den ikke trenger å bjeffe mer. Dette funker ikke særlig ofte, hun blir bare frustrert over å ikke få se ut vinduet (mot det hun bjeffer på). Og igjen - hva når hun er alene hjemme?

Dersom hun holder kjeft når hun blir oppmerksom på en lyd som hun vanligvis reagerer med å bjeffe på, blir hun selvfølgelig roset.

Men altså: er det noe håp for meg? Vil det kunne gå an å trene bort denne varslingen når atferden sitter så godt? Hun er 2.5 år, og har alltid holdt på slik.

EDIT: En tanke slo meg: hunden varsler for å varsle flokken ikke sant? Når hunden er alene hjemme har den jo ingen å varsle . Jeg har aldri obervert hunden min alene hjemme, så jeg tenkte å sette opp et webkamera for å sjekke hva hun gjør på. Er det noen som har erfaring med hunder som varsler mens "flokken" et hjemme, men som tier når den er alene? Synes egentlig at det hører logisk ut, men dette er vill synsing fra min side..

[helle]

Hmm, det kan jo være at hun vender seg til lydene utenifra når det blir litt mer regelmessig, om du f.eks bor i leilighet eller noe.. Venninna min sin hund bjeffet masse på alle lyder, hun tok en råsjans å flyttet med hunden sin likavel til leilighet i mer bystrøk. Det ble masse bjeffing første perioden, men så vendte hunden seg til det, og sluttet å bjeffe på alle mulige lyder.. Om du i tillegg trener på det tror jeg det skal gå fint.. Det er i alle fall værdt et forsøk

[Imre]

Hvor mye får hun jobbe? Og da mener jeg mental aktivering?

Vi har en hund, Falco, som i de periodene som han er understimulert, er en riktig pain in the ass når det gjelder bjeffing på alt som rörer seg når han er inne eller ute i hundegården. Tror ikke det kan krype en maur over veien uten å få kjeft av Falco når han er på det humöret.

Derimot i de periodene som Falco får jobbe mye så er han en helt annen hund å ha hjemme. Ingen "oj jeg er sikker på at jeg hörte en pytteliten lyd bjeffing" eller andre dumheter.

Han oppförer seg også mye bedre når vi får besök da.

[C.J]

Helle: Jeg tenkte også at hun ville blitt vant med lydene etter en stund, men hun er jo ikke blitt vant med de her hjemme, og det har gått over 2 år! Men så kan det jo tenkes at det er mer lyder, som ikke minst forekommer oftere, i en by og i et bygg man deler med andre, så da er det kanskje mulig at hun blir vant til det.

Imre: Det kan tenkes at den mentale stimulien er en årsak til bjeffeprobleme. Har ikke tenkt på det på den måtem før. Hun får jo ikke allverdens med mental stimuli for øyeblikket. Kun noen få økter med klikkeren og litt LP-øvelser på tur. Må nok begynne med litt sportrening i skogen igjen. Takker for råd, begge to.

Jeg leste nettopp i boken om bjeffing av Turid Rugaas at jeg har gjort noe jeg ikke burde! Jeg har jo belønnet hunden for å tie rett etter at hun har bjeffet, og dette blir jo en baklengskjede for hunden! Den lærer jo fort at bjeffing - deretter være stille = belønning. Noe jeg helt klart burde ha tenkt meg. Da er det ikke rart hun har fortsatt å bjeffe. Jeg (og resten av familien) må rett og slett bli flinkere til å snu ryggen til hunden og vise håndflatene til hunden i bjeffesituasjoner, og heller få hun til å forstå (ved visning av dette tegnet) at vi har tatt over ansvaret. Dette sammen med mer mental stimuli, burde jo hjelpe på - eller hva tenker dere? Har dere flere innspill?

[Imre]

Ja jeg merker stor forskjell på Falco om han får den mentale stimulansen som han trenger eller ikke.

Denne type bjeffing blir jo et sett å sysselsette seg selv med noe i stedet for å ha det kjedelig.

Jeg bruker et ganske skarpt "Tyst!" til mine hunder når de bjeffer og et lungt "Bra" når de klapper igjen.

Jeg tror også at denne varsle bjeffingen er mindre når hunden er hjemme alene.

[Lockheed]

Nå ser ikke vi varsling på objekter og mennesker som er rundt huset som et problem. Men, lær hunden og halse på kommando for å så bruke "Nei" når den halser, da vil den lett kobble at dette er uønsket adferd.

[Huldra]

Det kan være at når dere flytter i leilighet sentralt, får hunden litt "overdose" av alle lydene, og kan ikke velge seg ut noen, og bjeffer derfor sjeldnere, men at den fortsatt bjeffer når det kommer folk, osv. Vi flyttet i borettslagsblokk med vår forrige hund, og det tok litt tid (les: en liten uke) før han skjønte hva som var normallyder, og hva som betydde at det kom noen til oss. Vi bodde sånn at heisen var rett utenfor døren vår, og han reagerte sjelden på folk der, men kunne reagere på de som skulle inn til oss. Om han bjeffet like mye som din hund i utgangspunktet er litt vanskelig å si egentlig. Men uansett merket jeg at det ble verre da vi senere flyttet inn i sokkelleilighet, med færre forbipasserende. De som gikk forbi da, skulle alltid inn til oss, og han ble da verre på bjeffingen og begynte å bjeffe på "alt mulig".

Og ja, forresten; varsling når hunden er alene hjemme har jeg erfart at det er mindre av. Virker som om de varsler for å fortelle flokken noe, som du skriver.

[Maritaa]

Jeg går siste året på VGS og begynner å planlegge fremtiden. Mest sannsynlig flytter jeg til Bergen for å jobbe i ett års tid. Her på Stord bor vi i enebolig, litt "ute på landet". Problemet i fremtiden (med leiligheter tett i tett midt i byn, stikk motsatt fra eneboligen på landet), er at hunden min bjeffer på alle lyder utenfra. Hun skal på død og liv varsle oss når hun hører noe, om det så er et menneske på tur, en bil i oppkjørselen eller vinden som uler. Vi har prøvd å lære hun av med dette i lang tid, men uten forbedring. Jeg blir så trist av å tenke på at dette vil sette en stopper for å ta henne med meg når jeg flytter. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, og håper dere har noen tips til hvordan få henne til å slutte å bjeffe.

Det vi har prøvd er å lære inn "stille"-kommando, som fungerer i 50% av tilfellene.. Og hva når hun er alene hjemme? Da er det ingen som kan kommandere henne. Vi har også forsøkt å stille oss mellom henne og det hun bjeffer på for å vise at "dette tar vi oss av", slik Turid Rugaas anbefaler i den nyeste(?) boken hennes, da hunder som varsler gjør det for å informere flokken. Da må vi ta over ansvaret og vise hunden at den ikke trenger å bjeffe mer. Dette funker ikke særlig ofte, hun blir bare frustrert over å ikke få se ut vinduet (mot det hun bjeffer på). Og igjen - hva når hun er alene hjemme?

Dersom hun holder kjeft når hun blir oppmerksom på en lyd som hun vanligvis reagerer med å bjeffe på, blir hun selvfølgelig roset.

Men altså: er det noe håp for meg? Vil det kunne gå an å trene bort denne varslingen når atferden sitter så godt? Hun er 2.5 år, og har alltid holdt på slik.

EDIT: En tanke slo meg: hunden varsler for å varsle flokken ikke sant? Når hunden er alene hjemme har den jo ingen å varsle . Jeg har aldri obervert hunden min alene hjemme, så jeg tenkte å sette opp et webkamera for å sjekke hva hun gjør på. Er det noen som har erfaring med hunder som varsler mens "flokken" et hjemme, men som tier når den er alene? Synes egentlig at det hører logisk ut, men dette er vill synsing fra min side..

Jeg sliter også litt med dette problemet når jeg flytter til Stavanger i leilighet med hunden. Når det ringer på døren bjeffer han som en gal, prøvd det meste men ingenting som ser ut som det hjelper. Jeg fikk morfaren min til å ringe på døren mens jeg var på skolen - for å sjekke om han bjeffet da. Ikke en eeneste lyd hadde han hørt, så det er bare når vi er hjemme. Så han bjeffer for å varsle oss. A

Dette med mentat aktivisering har vertfall ingenting å si på min hund. Han bjeffer like mye om han har gått vanlig tur en times tid, eller 4 timers tur i fjellet med både LP, rundering og spor trening. Han kan ligge i den dyypeste søvnen - heelt til det ringer på døra. Da er han oppe av senga si på et øyeblikk og bjeffer helt til han har personen har komt inn og han har fått hilset. Utrolig plagsomt, og jeg aner heller ikke hva jeg skal gjøre med det

[Eva-Kihla]

Samme "problem" har jeg med 2 av mine.

Ikke noe problem nå, jeg er bare glad de sier ifra her jeg bor nå. (øde og skummelt)

Men om de fortsetter slik om vi flytter i ett mer boligstrøk blir jo det ett problem.

[Ottz]

Bjeffehalsbånd med sitron fikser biffen!

[Imre]

Bjeffehalsbånd med sitron fikser biffen!

Tja, jeg har den erfarenheten etter å ha prövd det på flere hunder, at det fungerer akkurat når det sitter på, men når man tar det av så er det slutt på edet.

Og så hadde jeg ei tispe som var så smart at hun kom på at om hun kastet på hodet samtidig som hun bjeffet så fikk hun ikke spruten i ansiktet og fortsatte som för.

Med andre ord så synes jeg ikke at de har noen som helst vedvarende effekt

[Eva-Kihla]

Bjeffehalsbånd med sitron fikser biffen!

Skal ikke være så sikker på at det alltid setter en stoppe for bjeffinga.. Forskjellig fra hund til hund.