Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg har et (stort) bjeffeproblem!


C.J

Recommended Posts

Skrevet

Jeg går siste året på VGS og begynner å planlegge fremtiden. Mest sannsynlig flytter jeg til Bergen for å jobbe i ett års tid. Her på Stord bor vi i enebolig, litt "ute på landet". Problemet i fremtiden (med leiligheter tett i tett midt i byn, stikk motsatt fra eneboligen på landet), er at hunden min bjeffer på alle lyder utenfra. Hun skal på død og liv varsle oss når hun hører noe, om det så er et menneske på tur, en bil i oppkjørselen eller vinden som uler. Vi har prøvd å lære hun av med dette i lang tid, men uten forbedring. Jeg blir så trist av å tenke på at dette vil sette en stopper for å ta henne med meg når jeg flytter. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, og håper dere har noen tips til hvordan få henne til å slutte å bjeffe.

Det vi har prøvd er å lære inn "stille"-kommando, som fungerer i 50% av tilfellene.. Og hva når hun er alene hjemme? Da er det ingen som kan kommandere henne. Vi har også forsøkt å stille oss mellom henne og det hun bjeffer på for å vise at "dette tar vi oss av", slik Turid Rugaas anbefaler i den nyeste(?) boken hennes, da hunder som varsler gjør det for å informere flokken. Da må vi ta over ansvaret og vise hunden at den ikke trenger å bjeffe mer. Dette funker ikke særlig ofte, hun blir bare frustrert over å ikke få se ut vinduet (mot det hun bjeffer på). Og igjen - hva når hun er alene hjemme?

Dersom hun holder kjeft når hun blir oppmerksom på en lyd som hun vanligvis reagerer med å bjeffe på, blir hun selvfølgelig roset.

Men altså: er det noe håp for meg? Vil det kunne gå an å trene bort denne varslingen når atferden sitter så godt? Hun er 2.5 år, og har alltid holdt på slik.

EDIT: En tanke slo meg: hunden varsler for å varsle flokken ikke sant? Når hunden er alene hjemme har den jo ingen å varsle . Jeg har aldri obervert hunden min alene hjemme, så jeg tenkte å sette opp et webkamera for å sjekke hva hun gjør på. Er det noen som har erfaring med hunder som varsler mens "flokken" et hjemme, men som tier når den er alene? Synes egentlig at det hører logisk ut, men dette er vill synsing fra min side..

Skrevet

Hmm, det kan jo være at hun vender seg til lydene utenifra når det blir litt mer regelmessig, om du f.eks bor i leilighet eller noe.. Venninna min sin hund bjeffet masse på alle lyder, hun tok en råsjans å flyttet med hunden sin likavel til leilighet i mer bystrøk. Det ble masse bjeffing første perioden, men så vendte hunden seg til det, og sluttet å bjeffe på alle mulige lyder.. Om du i tillegg trener på det tror jeg det skal gå fint.. Det er i alle fall værdt et forsøk :)

Skrevet

Hvor mye får hun jobbe? Og da mener jeg mental aktivering?

Vi har en hund, Falco, som i de periodene som han er understimulert, er en riktig pain in the ass når det gjelder bjeffing på alt som rörer seg når han er inne eller ute i hundegården. Tror ikke det kan krype en maur over veien uten å få kjeft av Falco når han er på det humöret.

Derimot i de periodene som Falco får jobbe mye så er han en helt annen hund å ha hjemme. Ingen "oj jeg er sikker på at jeg hörte en pytteliten lyd bjeffing" eller andre dumheter.

Han oppförer seg også mye bedre når vi får besök da.

Skrevet

Helle: Jeg tenkte også at hun ville blitt vant med lydene etter en stund, men hun er jo ikke blitt vant med de her hjemme, og det har gått over 2 år! Men så kan det jo tenkes at det er mer lyder, som ikke minst forekommer oftere, i en by og i et bygg man deler med andre, så da er det kanskje mulig at hun blir vant til det.

Imre: Det kan tenkes at den mentale stimulien er en årsak til bjeffeprobleme. Har ikke tenkt på det på den måtem før. Hun får jo ikke allverdens med mental stimuli for øyeblikket. Kun noen få økter med klikkeren og litt LP-øvelser på tur. Må nok begynne med litt sportrening i skogen igjen. Takker for råd, begge to.

Jeg leste nettopp i boken om bjeffing av Turid Rugaas at jeg har gjort noe jeg ikke burde! Jeg har jo belønnet hunden for å tie rett etter at hun har bjeffet, og dette blir jo en baklengskjede for hunden! :) Den lærer jo fort at bjeffing - deretter være stille = belønning. Noe jeg helt klart burde ha tenkt meg. Da er det ikke rart hun har fortsatt å bjeffe. Jeg (og resten av familien) må rett og slett bli flinkere til å snu ryggen til hunden og vise håndflatene til hunden i bjeffesituasjoner, og heller få hun til å forstå (ved visning av dette tegnet) at vi har tatt over ansvaret. Dette sammen med mer mental stimuli, burde jo hjelpe på - eller hva tenker dere? Har dere flere innspill?

Skrevet

Ja jeg merker stor forskjell på Falco om han får den mentale stimulansen som han trenger eller ikke.

Denne type bjeffing blir jo et sett å sysselsette seg selv med noe i stedet for å ha det kjedelig.

Jeg bruker et ganske skarpt "Tyst!" til mine hunder når de bjeffer og et lungt "Bra" når de klapper igjen.

Jeg tror også at denne varsle bjeffingen er mindre når hunden er hjemme alene.

Skrevet

Nå ser ikke vi varsling på objekter og mennesker som er rundt huset som et problem. Men, lær hunden og halse på kommando for å så bruke "Nei" når den halser, da vil den lett kobble at dette er uønsket adferd.

Skrevet

Det kan være at når dere flytter i leilighet sentralt, får hunden litt "overdose" av alle lydene, og kan ikke velge seg ut noen, og bjeffer derfor sjeldnere, men at den fortsatt bjeffer når det kommer folk, osv. Vi flyttet i borettslagsblokk med vår forrige hund, og det tok litt tid (les: en liten uke) før han skjønte hva som var normallyder, og hva som betydde at det kom noen til oss. Vi bodde sånn at heisen var rett utenfor døren vår, og han reagerte sjelden på folk der, men kunne reagere på de som skulle inn til oss. Om han bjeffet like mye som din hund i utgangspunktet er litt vanskelig å si egentlig. Men uansett merket jeg at det ble verre da vi senere flyttet inn i sokkelleilighet, med færre forbipasserende. De som gikk forbi da, skulle alltid inn til oss, og han ble da verre på bjeffingen og begynte å bjeffe på "alt mulig".

Og ja, forresten; varsling når hunden er alene hjemme har jeg erfart at det er mindre av. Virker som om de varsler for å fortelle flokken noe, som du skriver.

Skrevet
Jeg går siste året på VGS og begynner å planlegge fremtiden. Mest sannsynlig flytter jeg til Bergen for å jobbe i ett års tid. Her på Stord bor vi i enebolig, litt "ute på landet". Problemet i fremtiden (med leiligheter tett i tett midt i byn, stikk motsatt fra eneboligen på landet), er at hunden min bjeffer på alle lyder utenfra. Hun skal på død og liv varsle oss når hun hører noe, om det så er et menneske på tur, en bil i oppkjørselen eller vinden som uler. Vi har prøvd å lære hun av med dette i lang tid, men uten forbedring. Jeg blir så trist av å tenke på at dette vil sette en stopper for å ta henne med meg når jeg flytter. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, og håper dere har noen tips til hvordan få henne til å slutte å bjeffe.

Det vi har prøvd er å lære inn "stille"-kommando, som fungerer i 50% av tilfellene.. Og hva når hun er alene hjemme? Da er det ingen som kan kommandere henne. Vi har også forsøkt å stille oss mellom henne og det hun bjeffer på for å vise at "dette tar vi oss av", slik Turid Rugaas anbefaler i den nyeste(?) boken hennes, da hunder som varsler gjør det for å informere flokken. Da må vi ta over ansvaret og vise hunden at den ikke trenger å bjeffe mer. Dette funker ikke særlig ofte, hun blir bare frustrert over å ikke få se ut vinduet (mot det hun bjeffer på). Og igjen - hva når hun er alene hjemme?

Dersom hun holder kjeft når hun blir oppmerksom på en lyd som hun vanligvis reagerer med å bjeffe på, blir hun selvfølgelig roset.

Men altså: er det noe håp for meg? Vil det kunne gå an å trene bort denne varslingen når atferden sitter så godt? Hun er 2.5 år, og har alltid holdt på slik.

EDIT: En tanke slo meg: hunden varsler for å varsle flokken ikke sant? Når hunden er alene hjemme har den jo ingen å varsle . Jeg har aldri obervert hunden min alene hjemme, så jeg tenkte å sette opp et webkamera for å sjekke hva hun gjør på. Er det noen som har erfaring med hunder som varsler mens "flokken" et hjemme, men som tier når den er alene? Synes egentlig at det hører logisk ut, men dette er vill synsing fra min side..

Jeg sliter også litt med dette problemet når jeg flytter til Stavanger i leilighet med hunden. Når det ringer på døren bjeffer han som en gal, prøvd det meste men ingenting som ser ut som det hjelper. Jeg fikk morfaren min til å ringe på døren mens jeg var på skolen - for å sjekke om han bjeffet da. Ikke en eeneste lyd hadde han hørt, så det er bare når vi er hjemme. Så han bjeffer for å varsle oss. A

Dette med mentat aktivisering har vertfall ingenting å si på min hund. Han bjeffer like mye om han har gått vanlig tur en times tid, eller 4 timers tur i fjellet med både LP, rundering og spor trening. Han kan ligge i den dyypeste søvnen - heelt til det ringer på døra. Da er han oppe av senga si på et øyeblikk og bjeffer helt til han har personen har komt inn og han har fått hilset. Utrolig plagsomt, og jeg aner heller ikke hva jeg skal gjøre med det :rolleyes:

Skrevet

Samme "problem" har jeg med 2 av mine.

Ikke noe problem nå, jeg er bare glad de sier ifra her jeg bor nå. (øde og skummelt) :D

Men om de fortsetter slik om vi flytter i ett mer boligstrøk blir jo det ett problem.

Skrevet
Bjeffehalsbånd med sitron fikser biffen! :rolleyes:

Tja, jeg har den erfarenheten etter å ha prövd det på flere hunder, at det fungerer akkurat når det sitter på, men når man tar det av så er det slutt på edet.

Og så hadde jeg ei tispe som var så smart at hun kom på at om hun kastet på hodet samtidig som hun bjeffet så fikk hun ikke spruten i ansiktet og fortsatte som för.

Med andre ord så synes jeg ikke at de har noen som helst vedvarende effekt

Skrevet
Bjeffehalsbånd med sitron fikser biffen! :rolleyes:

Skal ikke være så sikker på at det alltid setter en stoppe for bjeffinga.. Forskjellig fra hund til hund.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...