Gå til innhold
Hundesonen.no

Seriøse vs. useriøse oppdrettere


Decarabia

Recommended Posts

Jeg blir så forbanna på en ting, og det er at de useriøse oppdretterne får seriøse oppdrettere inn i skyggen. Dette gjelder generelt alle raser. Jeg har hatt en rottweiler i mitt liv og den ble 13 år gammel. Når folk fikk vite at jeg hadde det så blede sjokert og sa noe som: "De kan du da ikke ha. De er jo livsarlige" eller "Rottweiler? Slike sinte hunder skal aldri inn i mitt hus". Og dette kan jeg tenke meg gjelder andre raser som går under kategorien "farlige raser".

Jeg skal være helt ærlig her. Jeg hadde aldri sett en borboel før, og truffet ytterst få mastiffer generelt. Før jeg begynte aktivt innen utstillingsmiljø fikk jeg høre at dette var farlige raser. De angep folk osv. Kan jo ikke glemme pitbullen her. Så ja jeg var redd disse hundene. Så ble jeg bitt av utstillingsbasillen som nå har utvikla seg til virus. Kan glemme å bli helbredet. Jeg begynte å treffe på disse mastiffene bl.a. og ja de hundene som da lixom skal være farlige hunder. Traff jo het annen side av dette miljøet. Hundene var sosiale hunder og elsket mennesker!!!! Da var jeg virkelig flau som hadde hatt disse fordommene.

HVor kom så ryktene om dette med at disse hundene var farlige? Jo, fra folk som har sett hunder fra eiere som har vært useriøse og de useriøse oppdretterne. De folkene som avler opp hunder for at de skal være farlige. Der kom disse ryktene fra, det var der jeg var blitt skremt. Ok, vi tar rottisen f.eks. Dette er en utrolig flott hund. Ja, de er voktere, men gjør dette dem farlig? De trenger kustus ja. Men det gjør alle hunder! Men jeg vil tørreå påstå at en rottweiler kan være en like fin familiehund som andre raser som ikke går under "farlige hunder". Jeg har jobba på hundepensjonat og de tottisen der har elsket alle mennekser de har møtt på. De søker kos hele tiden. Vel så kan mange av dem være litt hissige mot andre hunder, men dette gjelder generelt alle raser. Hva med de andre "sinte" hundene? Har truffet mange hunder gjennom min tid innen utstilling og de er jo så snille alle som en hver. Men nei man skal jo ikke glemme at det er vakthunder selvfølgelig. Men det er veldig forskjell på vakthunder og hunder som er sinte.

Mine dalmiser har også dette vaktinstinktet godt inne i blodet. Men folk vil da aldri tro at en dalmis kanvære vakthund. De er jo ikke slik på TV. Ha! Ikke det nei? Mine dalmiser vokter huset like godt som en rottis. Og en dalmis kan være like sint de også. Så dårlig rykte om disse "farlige hundene" kommer fra useriøse oppdrettere og eiere og ikke minst TV. Dermed blir de oppdretterne og eierne som faktisk er seriøse, sakka stygt om, sett ned på, kalt møkkafolk osv. De som faktisk gjør noe bra for rasen.

Så er det det med sykdom da. Noen raser er med utsatt for sykdom enn andre. Jeg tar et eksempel her: Shæferen (beklager så mye til dere eiere!!). Vel kanskje ikke så veldig utsatt denne rasen, men det finnes mange userøse oppdrettere der ute som avler på stort sett alt. Sykdom eller ikke. Mange av de som ikke er innen shæfermiljøet vil ikke ha shæfer fordi det er så mye sykdom der. Der også blir de seriøse oppdretterne som jobber hardt for å få vekk slike linjer, sett ned på og tatt for dritt. De avler jo på syke hunder. Nei, de jobber hardt for å avle vekk sykdom. Men dette gjelder ikke bare shæferen. Det gjelder veldig mange andre raser. Så er de eierne som leter for harde livet for å finne en hund fra en linje som har minimalt med sykdommer eller aller helst ikke noe. De blir tatt for useriøse fordi de lixom kjøper hund med sykdom. Senest som idag fikk jeg høre at nei skal du ha en frisk hund så kjøp adri i livet en shæfer. Hos den rasen er det bare sykdommer og dritt. Folks om avler på HD osv.

Beklager alle sammen men måtte bare få ut litt frustrasjon over hvor mye useriøse oppdrettere og eiere ødelegger for de som er seriøse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med deg her. Og jeg etterlyser selv at oppdrettere i mye større grad planlegger med avlsråd og raseklubb for å få frem rasens beste. Desverre er det i dag folk som ikke kjører MH Tester, ikke røngter og avler på hunder med div. allergier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva var farlige raser før du begynte med utstilling? Boerboel eller Mastiffer generelt?

Og hvilke raser fikk du et annet inntrykk av når du begynte treffe dem på utstilling? Mastiffen eller Boerbeol? Ble litt forvirret her jeg, siden Boerboel ikke er noen hund man ser på utstilling, med mindre noen eiere har de med for å titte.

Rottweileren er jo blitt forandret ihht den standard de en gang hadde. Rasen skulle være reservert ovenfor fremmede. Men oppdrettere har avlet frem sosiale kosegriser, og dette fører fort til at uheldige hendelser skjer med, slik som med f.eks golden retriever.

Raeklubber har som regel avlsregler som de fleste enkelt kan følge, og som gir en viss kvalitetssikring, men kun da på de kjente og profilerte arvelige sykdommer. Allergi, epelepsi, furunkulose, våteksem, hundeagressjon ol., det har ikke raseklubbene med, og dette avler mange oppdrettere fortsatt på desverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med deg her. Og jeg etterlyser selv at oppdrettere i mye større grad planlegger med avlsråd og raseklubb for å få frem rasens beste. Desverre er det i dag folk som ikke kjører MH Tester, ikke røngter og avler på hunder med div. allergier.

Hvis man skulle mental-teste alle rasene det avles på her i landet, burde man fått et system som testet ting som var relevant for rasen. Nesten sånn at det hadde blitt spesialiserte rase-mentaltester, noe som igjen krever en detaljert beskrivelse av hvordan den enkelte rase bør være mentalt. Og akkurat det er vel litt lite realistisk å tro kommer til å skje for fx bichon frisè? Eller er det bare store hunder som bør testes?

For all del, jeg er enig med deg i at den mentale delen av avlen kan virke som glemmes ofte, men jeg er ikke sikker på om MH er den rette veien å gå. Ta fx min hund; hun har MH (og MH er, som du sikkert vet, noe som ikke er "bestått/ikke bestått", kun "gjennomført" eller ikke). Når jeg sammenligner med gjennomsnittet for rasen i Sverige (gjennomsnittet altså, ikke noe ønsket resultat nødvendigvis) så ligger hun ganske likt, men skiller seg ut på noen ting. Noen vil mene de tingene hun skiller seg ut på er bra, andre vil kanskje mene det ikke er bra (det kommer jo an på hva du skal bruke hunden til, og hva du liker i en hund, og det er forskjell på hva folk vil ha av kvaliteter i en springer som familiehund eller som tjenestehund). Noen mener min hund har en god psyke og bør definitivt avles på, andre mener det er helt forkastelig. Hvem skal bestemme hvem som har rett? Og hvem skal bestemme hva som er viktig hos en rase? Og hvordan skal en og samme MH kunne si noe om hva som er viktig for alle 400 raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
Hvem skal bestemme hvem som har rett? Og hvem skal bestemme hva som er viktig hos en rase? Og hvordan skal en og samme MH kunne si noe om hva som er viktig for alle 400 raser?

Takk for sist :)

Til andre så kan jeg nevne at jeg var selv figurant på den testen som hunden til Huldra tok, samt for veldig mange andre hunder (og raser) på flere typer tester også. Og hun gjorde ingen dårlig test! :icon_fun:

Jeg minnes å huske at det "en gang i verden" fantes en ønsket MH-score for min rase, men dette var i Sverige. Med MH-score mener jeg da hvilke tallkriterier som var ønskelig på de forskjellige (del-)momentene. Og forskjellige raserklubber (avlsråd og raseklubb) bør sette score som "riktig" for "sin" rase. Ved skudd skal f.eks. ikke hundene fokusere på den som skyter, men når en hund er av en jaktrase kan man ikke forvente at hunden ikke ser på/mot skytteren, og dette har dommerne i sin betraktning når de dømmer. Ellers så skal hundene bedømmes som rasen "hund". "Min" raseklubb har visse kriterier på noen av momentene i MH om hunden skal gå videre i avl, mens jeg vet at enkelte raser har kun krav om bestått FA uten andre (mentale) kriterier. Hvem sier at en hund som består FA er bedre enn en som ikke består (det kommer jo an på hvordan hunden reagerer/avreagerer på momentene...)

Men tilbake til det denne tråden handler om; Seriøse vs. useriøse oppdrettere.

Sitat Decarabia:

"Senest som idag fikk jeg høre at nei skal du ha en frisk hund så kjøp adri i livet en shæfer. Hos den rasen er det bare sykdommer og dritt. Folks om avler på HD osv."

- Hos schäferklubben i Norge har de krav om at hunden som går i avl kan ha hd a, b eller c. Så kan man diskutere om hd c er bra eller ikke. Hos den raseklubben i Sverige har de f.o.m. i år krav om at hundene skal være totalt fri (a,b). Selv ville jeg heller ha vurdert en hund med hd c enn en med sykdom (eller syke (halv-)søsken), så lenge hd c ikke er kombinert med forkalkninger/sekundærforandringer, men slike krav er ikke godkjent i min raseklubb.

Jeg vet om en rase som har andre helseproblemer, hvor kull mellom halvsøsken blir godkjent selv om de har blitt operert for entropi, er medisinert for hypothyreose eller evt operert pga ocd. Og da er det snakk om "seriøs" oppdretter.

Jeg er selv oppdretter og det er visse ting som vi legger vekt på:

- friske avlsdyr (både tispe og hanne), friske foreldredyr videre bakover

- mentalt bra (minst bestå de kravene som raseklubb har)

- bruksegenskaper (det er en bruksrase vi har)

Blir så hundene "pene" er dette en bonus for oss. Vi har heller ingen valpefabrikk og raseklubben har krav til hvor mange kull en tispe kan ha, og skal tispe/hanne ha flere kull må da de tidligere avkommene ha bestått visse krav. Bl.a. 80% HD-fritt og 60% bestått mentale tester (avlsreglene er til revisjon nå, så endringer kan komme i løpet av året).

dette var bare en liten "apropos" fra meg :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har truffet noen borboelere på utstilling, altså folk som har hatt de med for å bare se. Det er jo et helt annet lynne på dem enn mange vil ha det til. Mastiffer har jeg nå truffet en del av, senest som i helgen også. Aldri vært borti større kosegriser noen gang.

Når jeg var yngre så fikk jeg også høre at shæfere skulle jeg holde meg unna, de var såååå farlige og sinte. Rottisen var også farlig så aldri hilse på en rottis, boxere vra drapsmaskiner osv. Dette var forøvrig ikke fra min mor. Men av fremmede folk. Mamma mente at jeg skulle alltid gå bort å spørre eier om jeg kunne hilse. Hun lærte meg også at noen hunder ikke liker fremmede, mens andre likte dem. Det var veldig individuelt. Så hver gang jeg møtte en hundeeier gikk jeg rolig bort og spurte om jeg fikk hilse på hunden(e) de hadde. Som regel var dette veldig greit for eierne. Selv folk med rottiser, boxere, mastiffer og dobermenn sa det var greit. Nå er det jo slik at at boxere er veldig ivrige av seg og hopper gjerne litt om eieren ikke har kustus på dem. Dette lærte jeg jo fort når mitt søskenbarn kjøpte seg en boxer. Jeg ble dytta litt inn i boxermiljøet og fikk se at de er jo ingen drapsmaskiner. De er bare ivrige for å hilse.

Kan jo ta et lite eksempel på useriøs eier/oppdretter. Denne persjonen hadde noen basenjier. De bodde i bur og kun ute for å g en tur. Disse basenjiene tålte ikke trynet på hverandre og heller ingen andre hunder, til og med valper kunne de finne på å angripe om de kunne. Stile en av disse på barn og hund en gang, der var den en annen hund og basenjien jeg stilte angrep meg og bet meg skikkelig. Javel, så er vel kanskje basenjien litt mer sær enn mange nadre raser. De trenger tydelige grenser og slikt. Men hører aldri at eiere har em i bur hele døgnet fordi de ikke går sammen med hverandre. De angriper heller ikke andre hunder uprovosert og heller ikke folk.

Jeg er jammen glad jeg begynte å hive meg inn i utstillinger. Der får man jo se at de rasene jeg ble skremt om som lita er noe helt annet. Noen er jo mer kvasse en andre, men dette gjelder jo individuelt og ikke bare pga rasen selv.

Så til de seriøse oppdretterne: Dere gjør en fantastisk jobb for å avle frem gode hunder. Dere går godt inn i jobben og gjør det dere kan for hundene. Dessuten er dere ærlige over hva som ligger i rasen av sykdommer og hvordan lynnet er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja Huldra, dagens MH tester går på ting som er relevant for de fleste hunder, viser om hundene er stabile eller ikke. Helt klart burde det kanskje være litt mer rasespessefikt, og jeg mener at der det lar seg gjøre så burde man hvertfall ta det. Jeg skal på MH Test med Lockheed i Sverige i August bla, ikke fordi jeg skal avle, men fordi jeg mener alle bør gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...