Gå til innhold
Hundesonen.no

Seriøse vs. useriøse oppdrettere


Decarabia

Recommended Posts

Jeg blir så forbanna på en ting, og det er at de useriøse oppdretterne får seriøse oppdrettere inn i skyggen. Dette gjelder generelt alle raser. Jeg har hatt en rottweiler i mitt liv og den ble 13 år gammel. Når folk fikk vite at jeg hadde det så blede sjokert og sa noe som: "De kan du da ikke ha. De er jo livsarlige" eller "Rottweiler? Slike sinte hunder skal aldri inn i mitt hus". Og dette kan jeg tenke meg gjelder andre raser som går under kategorien "farlige raser".

Jeg skal være helt ærlig her. Jeg hadde aldri sett en borboel før, og truffet ytterst få mastiffer generelt. Før jeg begynte aktivt innen utstillingsmiljø fikk jeg høre at dette var farlige raser. De angep folk osv. Kan jo ikke glemme pitbullen her. Så ja jeg var redd disse hundene. Så ble jeg bitt av utstillingsbasillen som nå har utvikla seg til virus. Kan glemme å bli helbredet. Jeg begynte å treffe på disse mastiffene bl.a. og ja de hundene som da lixom skal være farlige hunder. Traff jo het annen side av dette miljøet. Hundene var sosiale hunder og elsket mennesker!!!! Da var jeg virkelig flau som hadde hatt disse fordommene.

HVor kom så ryktene om dette med at disse hundene var farlige? Jo, fra folk som har sett hunder fra eiere som har vært useriøse og de useriøse oppdretterne. De folkene som avler opp hunder for at de skal være farlige. Der kom disse ryktene fra, det var der jeg var blitt skremt. Ok, vi tar rottisen f.eks. Dette er en utrolig flott hund. Ja, de er voktere, men gjør dette dem farlig? De trenger kustus ja. Men det gjør alle hunder! Men jeg vil tørreå påstå at en rottweiler kan være en like fin familiehund som andre raser som ikke går under "farlige hunder". Jeg har jobba på hundepensjonat og de tottisen der har elsket alle mennekser de har møtt på. De søker kos hele tiden. Vel så kan mange av dem være litt hissige mot andre hunder, men dette gjelder generelt alle raser. Hva med de andre "sinte" hundene? Har truffet mange hunder gjennom min tid innen utstilling og de er jo så snille alle som en hver. Men nei man skal jo ikke glemme at det er vakthunder selvfølgelig. Men det er veldig forskjell på vakthunder og hunder som er sinte.

Mine dalmiser har også dette vaktinstinktet godt inne i blodet. Men folk vil da aldri tro at en dalmis kanvære vakthund. De er jo ikke slik på TV. Ha! Ikke det nei? Mine dalmiser vokter huset like godt som en rottis. Og en dalmis kan være like sint de også. Så dårlig rykte om disse "farlige hundene" kommer fra useriøse oppdrettere og eiere og ikke minst TV. Dermed blir de oppdretterne og eierne som faktisk er seriøse, sakka stygt om, sett ned på, kalt møkkafolk osv. De som faktisk gjør noe bra for rasen.

Så er det det med sykdom da. Noen raser er med utsatt for sykdom enn andre. Jeg tar et eksempel her: Shæferen (beklager så mye til dere eiere!!). Vel kanskje ikke så veldig utsatt denne rasen, men det finnes mange userøse oppdrettere der ute som avler på stort sett alt. Sykdom eller ikke. Mange av de som ikke er innen shæfermiljøet vil ikke ha shæfer fordi det er så mye sykdom der. Der også blir de seriøse oppdretterne som jobber hardt for å få vekk slike linjer, sett ned på og tatt for dritt. De avler jo på syke hunder. Nei, de jobber hardt for å avle vekk sykdom. Men dette gjelder ikke bare shæferen. Det gjelder veldig mange andre raser. Så er de eierne som leter for harde livet for å finne en hund fra en linje som har minimalt med sykdommer eller aller helst ikke noe. De blir tatt for useriøse fordi de lixom kjøper hund med sykdom. Senest som idag fikk jeg høre at nei skal du ha en frisk hund så kjøp adri i livet en shæfer. Hos den rasen er det bare sykdommer og dritt. Folks om avler på HD osv.

Beklager alle sammen men måtte bare få ut litt frustrasjon over hvor mye useriøse oppdrettere og eiere ødelegger for de som er seriøse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med deg her. Og jeg etterlyser selv at oppdrettere i mye større grad planlegger med avlsråd og raseklubb for å få frem rasens beste. Desverre er det i dag folk som ikke kjører MH Tester, ikke røngter og avler på hunder med div. allergier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva var farlige raser før du begynte med utstilling? Boerboel eller Mastiffer generelt?

Og hvilke raser fikk du et annet inntrykk av når du begynte treffe dem på utstilling? Mastiffen eller Boerbeol? Ble litt forvirret her jeg, siden Boerboel ikke er noen hund man ser på utstilling, med mindre noen eiere har de med for å titte.

Rottweileren er jo blitt forandret ihht den standard de en gang hadde. Rasen skulle være reservert ovenfor fremmede. Men oppdrettere har avlet frem sosiale kosegriser, og dette fører fort til at uheldige hendelser skjer med, slik som med f.eks golden retriever.

Raeklubber har som regel avlsregler som de fleste enkelt kan følge, og som gir en viss kvalitetssikring, men kun da på de kjente og profilerte arvelige sykdommer. Allergi, epelepsi, furunkulose, våteksem, hundeagressjon ol., det har ikke raseklubbene med, og dette avler mange oppdrettere fortsatt på desverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med deg her. Og jeg etterlyser selv at oppdrettere i mye større grad planlegger med avlsråd og raseklubb for å få frem rasens beste. Desverre er det i dag folk som ikke kjører MH Tester, ikke røngter og avler på hunder med div. allergier.

Hvis man skulle mental-teste alle rasene det avles på her i landet, burde man fått et system som testet ting som var relevant for rasen. Nesten sånn at det hadde blitt spesialiserte rase-mentaltester, noe som igjen krever en detaljert beskrivelse av hvordan den enkelte rase bør være mentalt. Og akkurat det er vel litt lite realistisk å tro kommer til å skje for fx bichon frisè? Eller er det bare store hunder som bør testes?

For all del, jeg er enig med deg i at den mentale delen av avlen kan virke som glemmes ofte, men jeg er ikke sikker på om MH er den rette veien å gå. Ta fx min hund; hun har MH (og MH er, som du sikkert vet, noe som ikke er "bestått/ikke bestått", kun "gjennomført" eller ikke). Når jeg sammenligner med gjennomsnittet for rasen i Sverige (gjennomsnittet altså, ikke noe ønsket resultat nødvendigvis) så ligger hun ganske likt, men skiller seg ut på noen ting. Noen vil mene de tingene hun skiller seg ut på er bra, andre vil kanskje mene det ikke er bra (det kommer jo an på hva du skal bruke hunden til, og hva du liker i en hund, og det er forskjell på hva folk vil ha av kvaliteter i en springer som familiehund eller som tjenestehund). Noen mener min hund har en god psyke og bør definitivt avles på, andre mener det er helt forkastelig. Hvem skal bestemme hvem som har rett? Og hvem skal bestemme hva som er viktig hos en rase? Og hvordan skal en og samme MH kunne si noe om hva som er viktig for alle 400 raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
Hvem skal bestemme hvem som har rett? Og hvem skal bestemme hva som er viktig hos en rase? Og hvordan skal en og samme MH kunne si noe om hva som er viktig for alle 400 raser?

Takk for sist :)

Til andre så kan jeg nevne at jeg var selv figurant på den testen som hunden til Huldra tok, samt for veldig mange andre hunder (og raser) på flere typer tester også. Og hun gjorde ingen dårlig test! :icon_fun:

Jeg minnes å huske at det "en gang i verden" fantes en ønsket MH-score for min rase, men dette var i Sverige. Med MH-score mener jeg da hvilke tallkriterier som var ønskelig på de forskjellige (del-)momentene. Og forskjellige raserklubber (avlsråd og raseklubb) bør sette score som "riktig" for "sin" rase. Ved skudd skal f.eks. ikke hundene fokusere på den som skyter, men når en hund er av en jaktrase kan man ikke forvente at hunden ikke ser på/mot skytteren, og dette har dommerne i sin betraktning når de dømmer. Ellers så skal hundene bedømmes som rasen "hund". "Min" raseklubb har visse kriterier på noen av momentene i MH om hunden skal gå videre i avl, mens jeg vet at enkelte raser har kun krav om bestått FA uten andre (mentale) kriterier. Hvem sier at en hund som består FA er bedre enn en som ikke består (det kommer jo an på hvordan hunden reagerer/avreagerer på momentene...)

Men tilbake til det denne tråden handler om; Seriøse vs. useriøse oppdrettere.

Sitat Decarabia:

"Senest som idag fikk jeg høre at nei skal du ha en frisk hund så kjøp adri i livet en shæfer. Hos den rasen er det bare sykdommer og dritt. Folks om avler på HD osv."

- Hos schäferklubben i Norge har de krav om at hunden som går i avl kan ha hd a, b eller c. Så kan man diskutere om hd c er bra eller ikke. Hos den raseklubben i Sverige har de f.o.m. i år krav om at hundene skal være totalt fri (a,b). Selv ville jeg heller ha vurdert en hund med hd c enn en med sykdom (eller syke (halv-)søsken), så lenge hd c ikke er kombinert med forkalkninger/sekundærforandringer, men slike krav er ikke godkjent i min raseklubb.

Jeg vet om en rase som har andre helseproblemer, hvor kull mellom halvsøsken blir godkjent selv om de har blitt operert for entropi, er medisinert for hypothyreose eller evt operert pga ocd. Og da er det snakk om "seriøs" oppdretter.

Jeg er selv oppdretter og det er visse ting som vi legger vekt på:

- friske avlsdyr (både tispe og hanne), friske foreldredyr videre bakover

- mentalt bra (minst bestå de kravene som raseklubb har)

- bruksegenskaper (det er en bruksrase vi har)

Blir så hundene "pene" er dette en bonus for oss. Vi har heller ingen valpefabrikk og raseklubben har krav til hvor mange kull en tispe kan ha, og skal tispe/hanne ha flere kull må da de tidligere avkommene ha bestått visse krav. Bl.a. 80% HD-fritt og 60% bestått mentale tester (avlsreglene er til revisjon nå, så endringer kan komme i løpet av året).

dette var bare en liten "apropos" fra meg :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har truffet noen borboelere på utstilling, altså folk som har hatt de med for å bare se. Det er jo et helt annet lynne på dem enn mange vil ha det til. Mastiffer har jeg nå truffet en del av, senest som i helgen også. Aldri vært borti større kosegriser noen gang.

Når jeg var yngre så fikk jeg også høre at shæfere skulle jeg holde meg unna, de var såååå farlige og sinte. Rottisen var også farlig så aldri hilse på en rottis, boxere vra drapsmaskiner osv. Dette var forøvrig ikke fra min mor. Men av fremmede folk. Mamma mente at jeg skulle alltid gå bort å spørre eier om jeg kunne hilse. Hun lærte meg også at noen hunder ikke liker fremmede, mens andre likte dem. Det var veldig individuelt. Så hver gang jeg møtte en hundeeier gikk jeg rolig bort og spurte om jeg fikk hilse på hunden(e) de hadde. Som regel var dette veldig greit for eierne. Selv folk med rottiser, boxere, mastiffer og dobermenn sa det var greit. Nå er det jo slik at at boxere er veldig ivrige av seg og hopper gjerne litt om eieren ikke har kustus på dem. Dette lærte jeg jo fort når mitt søskenbarn kjøpte seg en boxer. Jeg ble dytta litt inn i boxermiljøet og fikk se at de er jo ingen drapsmaskiner. De er bare ivrige for å hilse.

Kan jo ta et lite eksempel på useriøs eier/oppdretter. Denne persjonen hadde noen basenjier. De bodde i bur og kun ute for å g en tur. Disse basenjiene tålte ikke trynet på hverandre og heller ingen andre hunder, til og med valper kunne de finne på å angripe om de kunne. Stile en av disse på barn og hund en gang, der var den en annen hund og basenjien jeg stilte angrep meg og bet meg skikkelig. Javel, så er vel kanskje basenjien litt mer sær enn mange nadre raser. De trenger tydelige grenser og slikt. Men hører aldri at eiere har em i bur hele døgnet fordi de ikke går sammen med hverandre. De angriper heller ikke andre hunder uprovosert og heller ikke folk.

Jeg er jammen glad jeg begynte å hive meg inn i utstillinger. Der får man jo se at de rasene jeg ble skremt om som lita er noe helt annet. Noen er jo mer kvasse en andre, men dette gjelder jo individuelt og ikke bare pga rasen selv.

Så til de seriøse oppdretterne: Dere gjør en fantastisk jobb for å avle frem gode hunder. Dere går godt inn i jobben og gjør det dere kan for hundene. Dessuten er dere ærlige over hva som ligger i rasen av sykdommer og hvordan lynnet er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja Huldra, dagens MH tester går på ting som er relevant for de fleste hunder, viser om hundene er stabile eller ikke. Helt klart burde det kanskje være litt mer rasespessefikt, og jeg mener at der det lar seg gjøre så burde man hvertfall ta det. Jeg skal på MH Test med Lockheed i Sverige i August bla, ikke fordi jeg skal avle, men fordi jeg mener alle bør gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...