Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

860273483_64e2a5eceb.jpg

Zantanas Ecstasy in Motion - Rexie

30.08.95 - 07.01.08

Så var det vår tur til å si farvell...

Hvordan gjør man det igjen? Hvordan sier man farvell til sin beste venn gjennom så mange år? Svaret må vel bli å la deg gå. Det var din tur nå, du fortjener å hvile.

Kjære gamle, sære, Rexien min. Du har fulgt meg gjennom så utrolig mye. Ingen kan noen gang ta din plass. Du var min læremester, min forsøkskanin, en evig tålmodig sjel som fant deg i alle sprell jeg fant på. Du var der i mine tyngste stunder, du bare var der. Det skal jeg aldri glemme deg for.

Vi gjorde så mye sammen, ferier, lange turer, utstilling, agility... Alt, og du var med. Alltid. Du godtok alt jeg gjorde. Du tok i mot Rikke med åpent hjerte. Aro elsket deg fra første stund, og du elsket han. Til og med lille Abby godtok du med største selfølgelighet og delte seng med. Husker du alle hundene som har vært med i livet vårt? Husker du Tara? King? Vito? Husker du Maja? Hvordan du elsket å herje med henne? Husker du gale Emily som du var så flink med? Gamle Slusk? Leo og Cæsar? Husker du de lange turene vi hadde sammen? Jeg, du og far? Det er så utrolig mange minner.

Du nektet å gi opp. Selv med en dårlig start og eiere som måtte lære alt fra scratch. Du nektet å gi deg, selv da kreften kom snikende for fem år siden. Du sa at din tid ikke var kommet. Du nektet å gi deg. Selv stygge fall kunne ikke knekke deg. Ingen hadde trodd at vi skulle få de siste fem årene sammen. Et mirakel, mitt mirakel.

Nå har din tid kommet. Du er gjenforent med Rikke og Aro. Trioen er samlet igjen... Det føles så fryktelig sårt å la dere gå alle tre på så kort tid. Men dere hører sammen, Du, Rikke og Aro. Dere hadde noe spesielt sammen. Du treffer far igjen, den eneste mannen som noen gang virkelig vant ditt hjerte uforbeholdent.

Kjæreste Rexie, vi mangler en uke på 12 år sammen. Du var høyt elsket og vil bli dypt savnet, av oss alle. Nå håper jeg du er ung og sprek igjen, at du løper sammen med Rikke og Aro, husk å passe på Rikkemor og rare Aro. Hils far fra meg... Vi møtes igjen.

Meet me on the other side

Meet me on the other side

Ill see you on the other side

See you on the other side

Honey now if Im honest

I still dont know what love is

Another mirage folds into the haze of time recalled

And now the floodgates cannot hold

All my sorrow all my rage

A tear that falls on every page

Meet me on the other side

Meet me on the other side

Maybe I oughta mention

Was never my intention

To harm you or your kin

Are you so scared to look within

The ghosts are crawling on our skin

We may race and we may run

Well not undo what has been done

Or change the moment when its gone

Meet me on the other side

Meet me on the other side

Ill see you on the other side

Ill see you on the other side

I know it would be outrageous

To come on all courageous

And offer you my hand

To pull you up on to dry land

When all I got is sinking sand

The trick aint worth the time it buys

Im sick of hearing my own lies

And loves a raven when it flies

Meet me on the other side

Meet me on the other side

Ill see you on the other side

Honey now if Im honest

I still dont know what love is

~ David Gray

860061911_1057ac9924.jpg

861079474_afd71db239.jpg

384887999_3013a6999b.jpg

384990590_91c04a80a7.jpg

134851811_051d5f22a2.jpg

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...