Kjemisk kastrering...

[Frøken_GD]

Sitter å tenker litt på å prøve dette, da det skal gi en idikasjon på hvordan hunden vil bli om man kastrerer den..

Hvor mye ca koster det, hvor raskt vil man kunne merke noen forskjell, har du gjort dette med din hannhund, isåfall hvorfor?

[Turnip]

Jeg prøvde en kjemisk kasterasjon på hunden min før vi kastererte han. Jeg syns ikke at jeg fikk noen "forsmak" på hvordan han ble som kasterert når vi prøvde kjemisk. Merket at han ble endel slapp og doven og mistet mye arbeidsvilje. Og han var fortsatt like vill etter tisper med løpetid og var ingen forandring ellers. men når vi kastererte han fysisk, så ble han ikke noe mer slapp og sånne ting, og arbeidslysten hans er på topp heldigvis. Syns kanskje at han har blitt mer veik etter han ble "tante" men han har heldigvis roet seg med tisper med løpetid, dette merket jeg ca 5 måneder etter at han ble kasterert. Og han fikk ganske mye mer matlyst!

Hvorfor vil du kasterere egentlig??

[Einstein&Charlie]

Syns kanskje at han har blitt mer veik etter han ble "tante" men han har heldigvis roet seg med tisper med løpetid, dette merket jeg ca 5 måneder etter at han ble kasterert. Og han fikk ganske mye mer matlyst!

Det ligger til cocker spaniel, det at de får mere madlyst efter en kastration.

Det kan tage alt fra 14 dage til 10 måneder før man har fuld effekt af kastrationen.

Har ikke mærket på mine at de er mere veik efter de er kastreret, kommer jo meget an på hunden og dens psyke.

[Frøken_GD]

Jeg prøvde en kjemisk kasterasjon på hunden min før vi kastererte han. Jeg syns ikke at jeg fikk noen "forsmak" på hvordan han ble som kasterert når vi prøvde kjemisk. Merket at han ble endel slapp og doven og mistet mye arbeidsvilje. Og han var fortsatt like vill etter tisper med løpetid og var ingen forandring ellers. men når vi kastererte han fysisk, så ble han ikke noe mer slapp og sånne ting, og arbeidslysten hans er på topp heldigvis. Syns kanskje at han har blitt mer veik etter han ble "tante" men han har heldigvis roet seg med tisper med løpetid, dette merket jeg ca 5 måneder etter at han ble kasterert. Og han fikk ganske mye mer matlyst!

Hvorfor vil du kasterere egentlig??

Er ikke sikker på om jeg skal gjøre det ennå. Den ene av mine hunder har hele oppveksten vært veldig "mye", han klarer ikke roe seg, er konstant urolig, jeg tror han sliter med masse hormoner i kroppen. Etter at han runder 18 mnd har han også begynt å utagere mot det meste av andre hunder gradvis mer og mer..og ja vi har prøvd det meste. Han er godt sosialisert og har lekt daglig med andre hunder hele livet. Nå begynner det og bli for mye da han også har begynt å utagere mot mennesker vi møter uten hund, med utagere mener jeg bjeff/knurr og hopping. Har også her prøvd å trene bort, tene kontakt, gjøre det positivt, stoppe og "bli kjent" osv osv, men ingenting fungerer. Pluss at han fortsatt er like turbo døgnet rundt.. Så nå kan jeg ikke tenke meg noe annet enn hormoner og at det "blir for mye" for ham. Tenkte derfor å muligens prøve kjemisk for å se om det hadde noe for seg..Det er ikke gøy med en grand danois som oppfører seg sånn...all glede i turer og sosial omgang er helt borte for oss...

[akela]

Du har jo en hund med reale atferdsproblemer, som utagerer både mot mennesker og dyr. Der nytter det ikke "bare" å kastrere - for å si det mildt. Det er mange, inklusive veterinærer, som later til å tro at dette er en slags universalkur som "roer ned" hunder, men det er en langt mer nyansert sannhet.

Les for eksempel denne: http://www.manimal.no/Artikler/HormonerAtferd.htm

Der står det blant annet: "Det ser ut til at kastrering av hannhunder ikke hjelper på offensive og defensive aggresjoner. Det har heller ikke signifikant innvirkning på hundens generelle aktivitetsnivå. Generelt ser det ut til at kastrering virker best på atferder som har ulik forekomst hos kjønnene, slik som; aggresjon mellom hannhunder, urinmarkering, riing, og å løpe etter løpetidstisper. Neilson et al (1997) fant at slik atferd ble redusert med mellom 50 og 90 % etter kastrering."

Ikke minst siden han er så stor og vil virke skremmende, i tillegg til at han kan få "utrettet" ganske mye dersom det skulle gå fra galt til verre, så burde du komme deg avgårde til en atferdsspesialist - som for eksempel Manimal/Gry Løberg.

Da kan du få hjelp til å vurdere hva som er riktig - om det er kastrering eller ikke. Og uansett så trenger du å få et treningsopplegg, uansett om han blir kastrert eller ikke. Du kan også trenge hjelp til å få vurdert "hva slags" hund du har; om du har en hund som er genetisk sammensatt så han ikke klarer å roe seg, eller om det er hormonene, eller at han sliter med noe annet - kanskje fysisk - som gjør at han blir så vill hele tiden at det slår over i uheldig atferd.

Det kan kanskje også være verdt å sjekke i grand danois-miljøet om noen har hørt om noe lignende, om noen kjenner noe til linjene han er etter, for dette høres jo ikke veldig "typisk" ut, gjør det?

Det er slitsomme greier, og det er bra at du er igang med å ta tak i dette - slikt "går neppe over", slik mange gjerne håpefullt sier, det høres jo mer ut som det tiltar i styrke. Han er ung ennå, så du får sette igang - og ha lykke til!

[Turnip]

Da kan jeg si med hånden på hjertet at kasterering IKKE vil fungere!!!

Jeg har en hund som utagerte på hunder og mennesker, og ja.. han var for mye for meg. Og etter jeg kastererte han, så ble han bare verre rett og slett! Så jeg anbefaler deg ikke å kasterere på grunnlag av dette.

Jeg har brukt adferdsterepaut i 7 måneder med de problemene jeg har med at hunden min utagerer, og med mye trening og hjelp (og medisiner) så har endelig sluttet å utagere på mennesker, men bjeffer fortsatt endel på andre hunder hvis vi ikke passerer de med veldig god avstand. Du trenger å få hjelp rett og slett, kasterering vil ikke hjelpe deg noen ting.. tvert om..

[Frøken_GD]

Fint å få litt meninger her. Ja vi har snakket med hundetrenere og adferds spes. og jeg hadde nå tenkt å bestille en MH test også

Har ikke tenkt tanken på å kasterere ennå, men ville gjerne vite hva slags erfaringer folk har med kjemisk kastrering.

Jeg kjenner linjene godt også og vet at det ikke ligger der, eller altså det vises iallefall ikke hos andre hunder i hans linjer.

Har vært hos vet for å utelukke evt smerte som kunne gjøre at han ble slik, fant ikkenoe der heller.

nei...lett er det ikke. Får også legge til at folk vi kjenner/blir kjent med og det samme med hunder de er helt greie, da er han bare en gullgutt som løper rundt og koser på folk og leker med hundene, så jeg tror det må ha med evt nerver,redsel, passe på ett eller annet sånt.. skal ta den mh testen og snakke mer med adferds kons. iallefall.

Sto over her at en hund etter å ha blitt kasterert ble verre når det gjaldt dette? Hvorfor det egentlig tro?

[Vala]

Fint å få litt meninger her. Ja vi har snakket med hundetrenere og adferds spes. og jeg hadde nå tenkt å bestille en MH test også

Har ikke tenkt tanken på å kasterere ennå, men ville gjerne vite hva slags erfaringer folk har med kjemisk kastrering.

Jeg kjenner linjene godt også og vet at det ikke ligger der, eller altså det vises iallefall ikke hos andre hunder i hans linjer.

Har vært hos vet for å utelukke evt smerte som kunne gjøre at han ble slik, fant ikkenoe der heller.

nei...lett er det ikke. Får også legge til at folk vi kjenner/blir kjent med og det samme med hunder de er helt greie, da er han bare en gullgutt som løper rundt og koser på folk og leker med hundene, så jeg tror det må ha med evt nerver,redsel, passe på ett eller annet sånt.. skal ta den mh testen og snakke mer med adferds kons. iallefall.

Sto over her at en hund etter å ha blitt kasterert ble verre når det gjaldt dette? Hvorfor det egentlig tro?

Jeg synes folk skal være litt forsiktige med å si at hvis man kastrerer så vil sånn og sånn skje. Kastrering er kun et skritt på veien mot en mindre hormonell og vanskelig hverdag eller evt. nødvendig pga annen medisinsk årsak. MEN, man skal passe seg for å si at adferd BLIR endret. Dette mener jeg vil bero på hver enkelt hund, med de problemer/vansker denne har.

Nå synes jeg at du skal følge opp de tipsene Akela nevner. Nå er ikke jeg super bevandret innenfor hunders helse, men jeg vil tørre å påstå at en hund som utagerer mot mennesker uten hund, sliter med noe helt annet enn hormoner. Men, når det er sagt, så er det jo også mulig at han også er "overhormonell".

Konsulter en adferdsekspert (ikke veterinær altså) og hør hva denne har å komme med av råd. Og husk, skulle et skritt på veien være å kastrere, så er dette KUN et skritt på veien. Alt vil avhenge av din/deres innsats og trening med hunden forøvrig.

[Turnip]

Sto over her at en hund etter å ha blitt kasterert ble verre når det gjaldt dette? Hvorfor det egentlig tro?

Hunden min hadde endel nerveproblemer før han ble kasterert, og selve operasjonen gikk riktig galt rett og slett, så han bærer endel preg av dette. Han har blitt mye mer forsiktig og usikker av seg etter at jeg kastererte han. Men som nevnt her tidligere, så er det ikke sikkert at dette skjer din hund.

[akela]

Les linkene jeg skrev, der kommer man inn på dette med usikkerhet i forhold til kastrering. Det er noe med det, at dersom det er en grunnleggende usikkerhet og redsel hos hunden, så kan dette bli forsterket - iallfall i forhold til andre hunder - dersom man går inn og "endrer" hunden. Da har den ikke kjønnshormonene sine å "styrke" seg på. Og i tillegg reagerer jo andre hunder ofte annerledes - fra hannhunder som vil "flørte" og aldri hører på den kastrerte når den sier fra (de hører ofte mindre på en kastrat enn når de er innpåslitne med en søt frøken), til tisper som flyr rett på (har sett ved selvsyn en rekke ganger).

Hvordan det er i forhold til reaksjoner på mennesker etter kastrering, er jeg usikker på.

Når det gjelder testing, er det en god ide - hva da med Terje Østlie, Østlies Hundesenter på Elverum, som går gjennom hunden din i en uofffisiell test og gir deg sine meninger - rett fra leveren. Loke har skrevet om sin opplevelse der på sin blogg - link, Loke?

Siden din hund også reagerer på folk, og uoffisiell FA tester nettopp det, så vil det være svært relevant. Det er ikke "farlig" på noen måte, slik trenere som Turid Rugaas later til å tro - med mindre du har en så mentalt skrøpelig hund, som knapt er liv laga.

Jeg har kjent usikre hunder som har slitt med både folk og hunder, og det som var, er jo at de er så ekstra "gode" når de først fatter tillit til noen, at det er helt vondt å vite hvordan de sliter ellers. Min erfaring er at hunder kan ha skikkelige problemer med å MØTE folk/hunder, dersom de er vaktsomme/usikre/har dårlige erfaringer - og at uansett hvor mange positive erfaringer/hilsetrening de gjennomgår, så er likevel det første møtet (disse metrene hvor man nærmer seg hverandre) så ladd, at de likevel reagerer/utagerer. Det er iallfall bra at han klarer å slappe av ETTERHVERT - det gir deg et bedre utgangspunkt å jobbe med, enn om han ikke hadde gjort det.

[Frøken_GD]

Skal lese igjennom de linkene, takk skal du ha. Var Terje Østlie jeg tenkte på ja, Elverum er bare en time herifra så det passer veldig bra med det stedet, har også vært på noen foredrag med ham. Pluss at en del bekjente har testet sine hunder der og skryter veldig av det. Så det blir telefon opp dit nå.

Jeg har kjent usikre hunder som har slitt med både folk og hunder, og det som var, er jo at de er så ekstra "gode" når de først fatter tillit til noen, at det er helt vondt å vite hvordan de sliter ellers.

Det er som om du snakker om MIN hund Han er så utrolig snill, og god med alt bra babyer til pusekatten og alle vi kjenner bare elsker ham..han er hengiven og kjærlig og ja..super.. til han plutselig når vi møter andre mennesker og hunder blir han en annen.

Også har han litt vel mye motor da.. men det er jo i grunn ikke det som er det store problemet her lenger.

[Bastian...]

Jeg har forsøkt kjemisk kastrering på min gutt.

Det var fordi han har en ekstrem kjønnsdrift: han stresser villt og blir jokkemonster i blant alle tisper som er i nærheten av en løpetid + mange hunder som ikke er kjønnsmodne/ valper. Noe som er svært ugunstig og direkte farlig, fordi han har et svakt hjerte pga medfødt hjertefeil.

Vett'n og jeg ble enige om å prøve kjemisk kastrering (da virkelig kastrering er uaktuelt pga narkose og svakt hjerte). Men hun var faktisk tydelig på at kastrering fungerer kun for å få ned kjønnsdrift, og har ingen ting med utagering eller dårlig oppførsel å gjøre. Heldigvis så er ikke det et problem her i huset.

Den kjemiske kastreringen begynte å få effekt en uke etter sprøyta, han begynte å tisse sittende (meget trist av en eller annen grunn i mine øyne), og var mindre interessert i tispene. Han holdt seg mer i nærheten og var enklere å få kontakt med ute fordi han ikke var på konstant tispe-jakt. Det var det med tissinga som var ekkelt, da så jeg den store forskjellen i han liksom. De andre effektene var jo behagelige.

Det varte i maks to uker, så var effekten borte...

Derfor fortsatte vi ikke med det.

Har hørt at det kan være verdt å forsøke andre medikament. Veterinæren min fortalte at det fantes forskjellige preparat for å kastrere kjemisk, uten at de helt var sikre på forskjellene i de.

Nå vurderer jeg å ta en runde på han, det er to år siden sist. Men vi skal ha hund nr 2. Får derfor en liten valp i hus! Har troa på at det går fint etterhvert, men for å minske stresset i overgangen de første dagene vurderer jeg det. Spesielt pga hjertet hans. Vi får se.

[comit]

Da kan jeg si med hånden på hjertet at kasterering IKKE vil fungere!!

Jeg har en hund som utagerte på hunder og mennesker, og ja.. han var for mye for meg. Og etter jeg kastererte han, så ble han bare verre rett og slett! Så jeg anbefaler deg ikke å kasterere på grunnlag av dette.

Jeg har brukt adferdsterepaut i 7 måneder med de problemene jeg har med at hunden min utagerer, og med mye trening og hjelp (og medisiner) så har endelig sluttet å utagere på mennesker, men bjeffer fortsatt endel på andre hunder hvis vi ikke passerer de med veldig god avstand. Du trenger å få hjelp rett og slett, kasterering vil ikke hjelpe deg noen ting.. tvert om..

Dette var jo en svært så bastant påstand <_< Til tross for masse "advarsler" kastererte jeg min nesten 4 år gml. riesen som var full av hormoner, hylte med en gang vi kom på treningsplassen. Og i bilen siste km før trening prøvde han nærmest å spise seg ut av buret.

Var det tisper med løpetid i nærheten var treningen umulig, verken jeg eller flere instruktører klarte å få kontakt med han. Og vi prøvde virkelig allt !

Etter kasterering fikk jeg en ny hund :icon_fun: Noe alle på treningsplassen komenterte, jeg fikk kontakt og kunne delta på lik linje med andre trenings kompiser uten å bruke tid, og ikke minst krefter på å holde hunden i sjakk.

På selve bruksarbeidet har jeg ikke merket noen form for redusert drift og lyst.

Så min konklusjon er at adferdseksperter og trenere ikke alltid er nok, eller vil hjelpe. Når det har kommet så langt at trening blir et ork, da må det brukes tyngre skytts. Det var flere som sa at hunden burde være glad for at eieren var så tålmodig og var villig til å prøve alt, men etter 2 års slit bestemte jeg at nok er nok, verre kan han ikke bli.

[akela]

Da får du ha lykke til hos TØ da, det er en nyttig gjennomgang, synes jeg - og han treffer ofte godt, er mitt inntrykk. Pluss at han har vel sett en stor mengde trøblete usikre gutter som din, om det kanskje ikke er samme rase, og det er også en fordel.

Ja, sånne "problembarn" er svært så hjerteskjærende. Jeg var også bestevenn med en hund som ellers hadde tenkt å bite det meste på to og fire til han døde en tidlig død, og det var en fantastisk hund - helt til han møtte ditt eller datt og gikk fra Jekyll til Hyde.

Noen ganger kan man ikke "kurere" det, man må kanskje bare lære å håndtere ting og å "skåne" hunden, samtidig som man ikke må skremme vettet av omgivelsene. Jo bedre kontroll du får, jo bedre. Det jeg lærte, var at det å bli sint (fordi man egentlig er fortvilet og redd) sjeldent virker - og at hvis det er frykt det skyldes, så er det mye forlangt av hunden at den skal klare å "ta seg sammen". Å lære inn alternative atferder kan være et virkemiddel, og så dette med at man får en "forståelse" av hvordan de har det - at det ikke er "ond vilje" - og at de bare tror de "må".

Usikre hunder kan ofte bli UHYRE NØYE, og når de da treffer mer sånn happy go lucky-hunder som vimser og svimser og stormer rett bort, så kan det bli altfor mye. Utagering er like gjerne et signal om "hold deg unna meg!", så det at man da går og HILSER etterpå, kan like gjerne styrke utageringen på neste nye hund. Fordi en usikker og/eller nøye hund gjerne lærer seg å huske alt de noensinne har møtt, og noterer dem i "boka" si. Men disse møtene med nye hunder kan være like skumle, uansett hvor mange hyggelige stunder som kommer etter et møte - man vet aldri, er vel disse hundenes motto. Det er iallfall min teori... høyst uvitenskapelig da.