Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke la hunden være hjemme alene!


Linda Marie

Recommended Posts

En hund kan ikke tenke timer, slik som oss.. Når dere snakker om at de fleste hunder skal kunne være 10 timer for seg selv hver dag. Så ville ikke en hund kjent forskjell på om dere var borte 11 timer for eksempel (Virka bare som at noen var redd for å jobbe overtid). Så lenge den er vant til å være alene.

Men er fult klar over at den vil bli rastløs og utolmodig etterhvert.

Og ja. Jeg synes det er egoistisk å ha hund for at den skal ligge hjemme halve dagen. Har tenkt litt på det der selv. Jeg synes nesten at folk burde ha 2 hunder, visst de først skulle ha hund (dermed så kan hundene få selskap i hverandre). Ellers så må de arrangere treff for hundene sine. Hunder er jo tross alt sosiale dyr. Synes heller ikke at det er feil at andre familiemedlemer også er villige til å ta litt ansvar over dyra. (Dette sier jeg, selv om jeg har bare en hund selv)

jeg vet ikke så mye om hun der dyrlegen, men etter det som Akela skriver, så har jeg fått et veldig dårlig inntrykk av henne. Og som noen andre nevnte tilligere, så hadde ikke jeg hat lyst til å ha henne som dyrlege i det hele.

EDIT;

Jeg må bare si at jeg får dårlig samvittighet overfor hunden min, visst den skulle hvert så mye alene, som noen hunder er. Slik at ingen mistforstår meg. Såklart vill jeg jo fortest mulig hjem til bikkja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund kan ikke tenke timer, slik som oss.. Når dere snakker om at de fleste hunder skal kunne være 10 timer for seg selv hver dag. Så ville ikke en hund kjent forskjell på om dere var borte 11 timer for eksempel (Virka bare som at noen var redd for å jobbe overtid). Så lenge den er vant til å være alene.

Og da vil den jo ikke merke forskjell på om den er 12 timer alene hjemme. Eller 13. Eller 15. Etc.... Og dersom naboens hund er lengre hjemme enn ens egen, så er det jo i hvert fall greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund kan ikke tenke timer, slik som oss.. Når dere snakker om at de fleste hunder skal kunne være 10 timer for seg selv hver dag. Så ville ikke en hund kjent forskjell på om dere var borte 11 timer for eksempel (Virka bare som at noen var redd for å jobbe overtid). Så lenge den er vant til å være alene.

Men er fult klar over at den vil bli rastløs og utolmodig etterhvert.

Og ja. Jeg synes det er egoistisk å ha hund for at den skal ligge hjemme halve dagen. Har tenkt litt på det der selv. Jeg synes nesten at folk burde ha 2 hunder, visst de først skulle ha hund (dermed så kan hundene få selskap i hverandre). Ellers så må de arrangere treff for hundene sine. Hunder er jo tross alt sosiale dyr. Synes heller ikke at det er feil at andre familiemedlemer også er villige til å ta litt ansvar over dyra. (Dette sier jeg, selv om jeg har bare en hund selv)

jeg vet ikke så mye om hun der dyrlegen, men etter det som Akela skriver, så har jeg fått et veldig dårlig inntrykk av henne. Og som noen andre nevnte tilligere, så hadde ikke jeg hat lyst til å ha henne som dyrlege i det hele.

EDIT;

Jeg må bare si at jeg får dårlig samvittighet overfor hunden min, visst den skulle hvert så mye alene, som noen hunder er. Slik at ingen mistforstår meg. Såklart vill jeg jo fortest mulig hjem til bikkja.

Egoistisk å tjene penger slik at man kan fore hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder Mostues kvalifikasjoner som VETERINÆR, så har jeg ikke noe forhold til det - hun er sikkert en engasjert utøver av yrket. I TV-serien kunne man visst se at hun strøk til eksamen, men det er hun sikkert ikke alene om å gjøre - det er en vanskelig utdannelse.

Men det er når det kommer til ATFERD, at jeg er skeptisk til at hun kommer med "gode" råd i hytt og pine - enten de er imot norsk lov eller uten å gjøre det som dyktige atferdskonsulenter gjerne gjør, sier at "det kan jeg ikke si før jeg har sett hunden"...

Der har hun selv innrømmet at hun ikke har særlig bakgrunn. Hun er heller ikke alene blant veterinærstanden om uoppfordret å påta seg rollen som "atferdsekspert" og hanke inn kastreringsoppdrag og lignende - den syken har bredt seg blant endel norske kolleger også. Men de FAGLIG ANSVARLIGE klinikkene anbefaler vel heller gjerne en konsultasjon hos en tilknyttet atferdskonsulent, slik at de to fagmenneskene kan samarbeide.

Når det kommer til timer hjemme... Vel, der blir det opp til den enkeltes samvittighet - for ikke å si vett, tror jeg. Jeg kjenner hunder som bor hos "aleneeiere" og må være en hel arbeidsdag alene (eller i selskap med en annen hund), som antagelig får oppleve mer i de resterende timene enn andre hunder jeg kjenner som bor hos folk som av en eller annen grunn ikke jobber, og av samme grunn heller ikke later til å ha særlig overskudd til hunden - og får langt mindre og sjeldnere tur enn aleneeierens. Andre som sliter, bruker det lille overskuddet de har på hunden og gjør virkelig mye - mens atter andre som jobber full dag, ikke nøler med å la hunden tisse litt rundt kvartalet før de fyker avgårde igjen. Så hvem skal "måle" det?

Det blir jo opptil folk hva slags hunder de har, om det er stabile hunder uten separasjonsproblemer så blir det noe annet enn om det er en fryktsom sak som ligger og kryler innerst i buret sitt mens eier er borte. Selskap er også fint, om det så er en katt så er det kanskje noe - der vet jeg ikke om noe er bevist.

Men nettopp de som er alene, og som har hunden som prioritet nummer én når de ikke er på jobb, det er jo de som kanskje har det sterkeste forholdet til hunden? Teller dét noe i en slik sammenheng?

Nei, hunder skal ikke være noen "trøstebamse" for ensomme mennesker når DE trenger det, men dagens hundehold er uansett preget av såkalt egoisme uansett - og lite "dyrerett" (noen amerikanere har jo bestemt at det er politisk ukorrekt å kalle seg "hundeeier", man er bare en "guardian" for hunden som bor hos deg). Og hvis hunden er "nederst på rangstigen" i en travel husholdning der det alltid er noen INNOM, så den teknisk sett ikke er "alene", men likevel alltid kommer bakerst som prioritet i forhold til mer tur og aktivisering enn bare å være med i bilen hit eller få løpe litt når de likevel er der... er det noe "bedre"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig i det meste folk sier her, ser jo ut til at de fleste er enig om at det er ikke tiden hunden som hunden er alene som er avgjørende, men tiden MED menneskene.

I huset vårt er det to hunder, men på dagtid er de ikke sammen. Egoistisk og slemt? Nope, de er separert da gamlehunden (på hele 2 år:P) ikke klarer å sette grenser for valpen. Istedenfor at han skal tygges i stykker iløpet av dagen er de hver for seg. Begge hundene er løse på sine respektive rom uten å destruere noe som helst (valpen har vel tatt en sokk eller to iløpet av sitt 7mnd gamle liv). Så jeg mistenker at det meste av dagen går i vei til søvn. Når vi er hjemme er det turer, trening, kos og lek.

Mest som eksempel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo da. Mostue sier og gjør mye rart. Og burde nok ha holdt seg for god til å komme med enkelte uttalelser, men jeg synes hu tar opp et interessant tema.

Trur nok hu tråkker på en del tær med disse utsagnene sine denne gangen. Hos folk som innerst inne er klar over at hunden er for lenge alene hjemme, får for lite oppmerksomhet, alt for lite turer, null trening etc. Folk skal ha i pose og sekk i dag, selv om en aktiv hund ikke passer inn i livet deres. Veldig mange velger jo ikke rase etter hva som passer de, men hva som tar seg penest ut på dørtrappa, satt litt på spissen. Hadde folk klart å velge litt mer fornuftig, så hadde man kanskje unngått alle disse allergiene mot hannhunder av aktive raser som kommer i puberteten.

Hundene i dag skal konkurrere mot mye. Jobb må jo alle ha, det forstår man jo, men så skal poden på fotballtrening, mor på spinning og far jobber overtid flere kvelder i uka. Det er TV, data og videospill etc etc. Enkelte hunder er ufattelig mye alene hjemme. Men så lenge den ikke sutrer, ødelegger eller bråker, ja da er det jo greit ser det ut som.

Hva man gjør med hunden, når man først er sammen med de, har jo veldig mye å si ja. Men det forsvarer ikke helt om man ha hunden hjemme i ekstremt mange timer. Hunder er flokkdyr, og jeg trur nok de fleste hundene vil være sammen med eierne sine om de får velge. Personlig så synes jeg det er alt for lenge om hunden er hjemme alene fast 11-12 timer (og mer) hver dag. Ikke alle jobber bare 7.5 time, det er andre som har mye lengre arbeidsdag enn det. Og hund skal de ha, selv om tiden ikke strekker til alt for ofte.

Hund skal ikke være forbeholdt de rike og de trygdede, men enkelte burde nok ha skaffet seg en hund fra Ikea i stede og andre tatt et litt annet rasevalg. I tillegg er det fler og fler tilbud man kan benytte seg av som gjør at hunden ikke blir liggende ufattelig mange timer alene hjemme. Hund er ingen menneskerett, og har man ikke tid, så burde man faktisk ikke gå til anskaffelse av en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg må dessverre legge hunden min i buret i bilen når jeg drar på jobb...med tungt hjerte :closedeyes:

Skulle helst sett at han kunne vært hjemme mens jeg jobber, men pga separasjonsangst er dette umulig. Har vært hos atferdsspesialist som sier vi må øve på det å være alene hjemme. I tillegg må vi distansere hunden fra meg, og helst skal han ligge i buret hele natta pga angsten. (han ligger vanligvis i senga :rolleyes: )

Han må rett og slett lære seg å være selvstendig.. Det beste hadde vært hvis jeg kunne være sammen med hunden min hele dagen! Noe som er umulig hvis en ikke er full av penger. Jeg feilet veldig da jeg fikk Buddy, med å være alt for mye sammen med han, og jeg skjemte han nok bort. (har aldri hatt hund før) Dette har nok ført til separasjonsangsten. :ahappy:

Så hvis man skal klare hundehold i dagens samfunn MÅ man lære hundene å være alene fra første dag. Da blir de gradvis vant til det, og jeg kan ikke forstå at det er galt så lenge den har det den trenger, og det ikke blir for mye alenetid.

Buddy ligger i buret i bilen fordi det er den eneste plassen han slapper av, hjemme uler og stresser han fra jeg går til jeg kommer tilbake. Han ligger maks tre, fire timer før han får en luftetur, og tilsammen ikke mer enn 8 t. Noen sier det er galt at de ligger i bur, det er galt å ha dem hjemme alene... Hva i all verden skal man gjøre da? Jeg vet at hunden min har det bra, selv om han må ligge i bur og være alene. Han får nok mosjon, hodetrim, sosialt samvær og mat. Buddy er en glad hund som sovner tilfreds ved siden av meg hver kveld :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden den tid har jeg forøvrig kommet over et intervju med fr. Mostue, husker dessverre ikke helt i hvilket blad eller avis, hvor hun sånn HEEEELT tilfeldig også nevnte at hun og samarbeidspartneren hennes også skal sette igang en "hundepass"-tjeneste.

Og da sier jeg bare: Business business :rolleyes:

Gi folk dårlig samvittighet først, så tilby dem løsningen - som de sikkert vil måtte betale fett for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har stort sett god samvittighet for hundeholdet mitt, men jeg synes det er like ****** hver arbeidsdag å dra fra hunden og vite at den blir alene i 8 timer.

Nei, jeg tror ikke hun tar stor skade av det - hun slapper godt av, og jeg merker ikke noe forskjell på aferden hennes i ferier og sånt når jeg er sammen med henne 24/7 (fram til 14-15-tida sover hun stort sett som en stein - mye av vane sikkert). Men det plager meg åkkesom, ettersom hun selvsagt vil foretrekke at vi er sammen så mye som mulig.

Så ja - alenetid er det ENE store punktet jeg gjerne skulle forandret med hundeholdet. Samtidig nekter jeg å føle meg skyldig for å faktisk være i jobb, og på arbeidsdager prioriteres hunden alltid først resten av døgnet. Dersom jeg en sjelden gang gjør noe på kveldstid midt i uka, skaffer jeg pass til henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må smile akela, uansett hva denne Mostue gjør så er det galt. Du får jo leve i den troen på at det å være alene i en liten Osloleilighet halve dagen er kjempestimulerende for hunder. Det eneste som betyr noe er at de ikke er i bur, for da blir de passivisert og mishandlet. Eller kanskje ble du bare litt irritert fordi Mostue kommer med løsningen på spørsmålet ditt om hvordan man kan kombinere jobb og hund :ahappy:

Nei, alldeles ikke dumt med en hundepasstjeneste som sikkert kan gi flere hunder ett bedre liv. At det vil koste litt penger er det ingenting å si på. Det er helt naturlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden den tid har jeg forøvrig kommet over et intervju med fr. Mostue, husker dessverre ikke helt i hvilket blad eller avis, hvor hun sånn HEEEELT tilfeldig også nevnte at hun og samarbeidspartneren hennes også skal sette igang en "hundepass"-tjeneste.

Og da sier jeg bare: Business business :rolleyes:

Gi folk dårlig samvittighet først, så tilby dem løsningen - som de sikkert vil måtte betale fett for.

At du ikke fordrar TM er jo ganske innlysende. Og ja, hu gjør mye rart.

Men synes du ikke selv det er noe betenkelig med hvor lange enkelte hunder faktisk er hjemme alene mandag til fredag? Hund skal jo være noe mer enn hva man har i helger og ferier, men hos enkelte familier er hund "en kjekk sak å ta med på hytta i helga". Og de er ekstremt mange timer alene hjemme. Men er kanskje alt OK bare den ikke sitter i bur, og at eier har "lovlig" grunn til å være borte fra den (dvs jobb), selv om det gjør at hunden kanskje er hjemme alene 12+ hver dag mandag til fredag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må smile akela, uansett hva denne Mostue gjør så er det galt. Du får jo leve i den troen på at det å være alene i en liten Osloleilighet halve dagen er kjempestimulerende for hunder. Det eneste som betyr noe er at de ikke er i bur, for da blir de passivisert og mishandlet. Eller kanskje ble du bare litt irritert fordi Mostue kommer med løsningen på spørsmålet ditt om hvordan man kan kombinere jobb og hund ;)

Nei, alldeles ikke dumt med en hundepasstjeneste som sikkert kan gi flere hunder ett bedre liv. At det vil koste litt penger er det ingenting å si på. Det er helt naturlig.

At du ikke fordrar TM er jo ganske innlysende. Og ja, hu gjør mye rart.

Men synes du ikke selv det er noe betenkelig med hvor lange enkelte hunder faktisk er hjemme alene mandag til fredag? Hund skal jo være noe mer enn hva man har i helger og ferier, men hos enkelte familier er hund "en kjekk sak å ta med på hytta i helga". Og de er ekstremt mange timer alene hjemme. Men er kanskje alt OK bare den ikke sitter i bur, og at eier har "lovlig" grunn til å være borte fra den (dvs jobb), selv om det gjør at hunden kanskje er hjemme alene 12+ hver dag mandag til fredag?

Det er vel ingen som er uenige i at det ikke er optimalt at hunden er alene i 8-10 timer hver dag? Eller at det ikke er et behov for en sånn tjeneste? Det er måten godeste Mostue gjør dette på som er forkastelig - hun gir først folk dårlig samvittighet for å ha hund når de er så tåpelige at de jobber, også kommer hun og er så "hyggelig" at hun "redder" de samme hundeeierene hun har gitt dårlig samvittighet i første omgang.. Å skape et behov, heter det vel når man snakker om markedsføring?

Hun kunne jo f.eks bare holdt kjeft om hva hun syns om hunder som er alene hjemme hele dagen, og heller bare åpna denne "hundebarnehagen" sin - hun hadde "reddet" de samme hundeeierene og hundene deres da, sant? Men det skal dama ha for, hun har blitt god på markedsføring etter X antall år på tv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...