Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan trene hund til å bli med i stallen?


MegaMarie

Recommended Posts

EDIT: Så dere den overskriften :yawn: Haha, Hvordan trene hest til å bli med i stallen, jaja :)

Jeg har hatt med Blondie en god del ganger i stallen, men hun piper alltid og vil ikke være i ro når jeg møkker eks.

Jeg har hatt henne med på leie tur og det har gått ganske fint. I tillegg så har jeg hatt henne løs på tur en gang mens en jente ridde på en ponni frem for meg. Da var hun flink å passe seg. Men jeg har lyst til å trene henne til å være i ro når hun skal være i ro (eks når jeg møkker, eller kanskje hun kan sitte i bur mens jeg rir og kose seg med grise øre etc på tribunen) slik at hun kan være med meg mer i stallen. Jeg tror faktisk at det er bedre for henne å være med i stallen enn å være hjemme alene. Da får hun mye mosjon og mye tid sammen med meg osv.

Noen som har noen gode tips til en jente som ikke har bil som hun kan ha hunden i :D hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spike er med i stallen en del, og da ligger han i buret sitt (stort tøybur med tyggeben i) mens jeg instruerer, og ellers er han med og trasker i og rundt stallen. Buret er trygt, og han løper inn i det når jeg åpner det. Men ser at det er flere som slenger på hunden et dekken og binder den opp i stallgangen. Har du prøvd å ha henne i buret i nærheten av deg med noe å tygge på mens du møkker? Tøybur er lett å dra med på bussen, du kan ha det i skapet ditt i stallen, og de er ikke svindyre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vist du skal gi et griseøre hver dag blir hun vel dårlig i magen til slutt, eller veldig herdet. hehe.

Er hun redd hestene? Hunden min elsker seg i stallen. Han snuser rundt og spiser alt mulig dritt til min store fortvilelse :yawn:

Men jeg er redd for at han skal bli tråkket på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sliter litt med det samme egentlig, Mike er grei mot hester og er rolig rundt dem, men han tilter helt når jeg skal møkke. Han prøver å drepe greipet, og det kan jo være ganske skummelt, så holder han unna rett og slett. men feiekosten derimot, den får seg en real omgang :rolleyes:

Har dessverre ikke noen tips å komme med.. men lykke til hvertfall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jo, jeg kan jo bare ta henne med, har jo gjort det en god del. Men jeg får dålig samvittighet av å bare putte henne inn i et bur om hun ikke vil og jeg vil iallefall ikke forlate henne i en boks. Også er det jo stress å ta henne med uten at hun er vandt med det og bare piper og jeg har masse annet å gjøre liksom. Men jeg kan jo prøve å ha henne med ofte i helgene nå :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prada er løs når vi er i stallen, hun løper inn og ut sammen med Grand Danoisen som bor der. De leker og herjer, og stjeler mat fra hønene og kaninene.

Når jeg synes Prada trenger en "Time out" så setter jeg henne i bilen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare tatt hundene med jeg, enten hatt de løst(dersome de klarer det uten å jage eller gjete hestene og andre dyr). Har de ikke taklet det har jeg bindt dem eller satt dem i en ledig boks mens jeg har stellet og slikt :wub:

Sasha går bra sammen med hestene, men hun hopper på burene til kaninene når hun er løs, derfor må jeg ha henne i bånd når jeg ikke kan følge med henne 100%.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet her er at det er bilvei rett ved siden av stallen så jeg tør nok ikke slippe henne løs i stallen før jeg er 100000% sikker på at hun ikke løper av gårde. Hun har ikke problemer med det egentlig, men om hun ser f.eks en katt, en fugl eller noen jenter som løper så vil hun være med å leke. Og det er jeg redd for. I tillegg så kjører det biler av og til opp og ned bakken ved stallen. Jeg har henne bare løs vis jeg går på tur i en skog :blink:

Hester er jo sånn at instinkte dies er sånn at de ikke tråkker på noe som lever. Før i gamle dager så var det vist sånn at de puttet kaniner inn i boksen til hester som var urolige i boksen slik at de ville stå i ro for å ikke tråkke på den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke trent mine hunder til å være med i stallen.

Men siden vi har stallen i hagen så har det kommet av seg selv.

På dagene mens bare jeg var hjemme, ble Hampus med i stallen mens jeg fora, hadde utslipp og gjorde reint.

Han kunne ha med en leke eller et tyggebein.

Hampus elsker å være med i stallen han.

Vi har stallen i fjæra, så på morran, før hestene har kommet ut, er han i fjæra og i paddocken deres og pusler.

Så kommer han inn i stallen før hestene kommer ut.

Han vasker kaninene og rofser i høyet.

Linus gjorde vi det akkurat likt med.

Og i starten gikk det fint, men han viste liksom aldri den helt store gleden med å få være med i stallen.

Helt til han ble litt eldre og jaktinstinktene våknet.

Da ble kaninene potensiell mat, og vi måtte rett og slett bare kutte ut stallen for hans del.

Uansett om jeg hadde kaninene i bur, ble det veldig mye stress for han å være i stallen.

Så han er ingen stallhund lengre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg den som er mest i stallen, men jeg passer da noen hester (vel, en hest og en ponni) når jeg passer hundepensjonatet. Og da er Tulla med. I sommer var første gangen hun var sånn "virkelig" med; tok henne bare med inn og hun fikk snuse på ponnien. Det var litt skummelt til å begynne med, og hun fikk stor respekt for hodet hans ganske raskt (verre var det med beina, men jeg hadde henne ikke inni boksen hans). Når jeg møkket, stod hun utenfor og håpte at en pære skulle falle utenfor trillebåren (belønning, hehe..). Hun var også med når ponnien (som var forfangen) skulle få høy. Etter å ha sett ponnien jafse i seg høyet, trodde hun sikkert det måtte være fryktelig godt, for en dag da jeg stod og målte opp høy, tok hun en diger munnfull! Siden han var forfangen, måtte han gå en liten stund hver dag, men ikke spise gress. Jeg leide han langs en grusvei, og da var Tulla med. Hun gikk løs og gjorde som hun ville, men fikk belønning for å oppføre seg pent. Hun tok det fort, selv om jeg til tider kunne ønske en syk, litt svak ponni ville løfte litt på en fot mot henne.. hun skulle til tider prøve å spise det som lå inni hoven hans, men det fikk hun ikke lov til.

Poenget med min lille (?) historie, er at jeg lot det skure og stå til på en måte; jeg tok bare sjansen på at det ville gå bra. Nå kjenner jo jeg min hund, og vet stort sett hva hun vil finne på før hun gjør det selv, og hun er også rimelig grei å ha med å gjøre. Jeg støttet oppunder de bra tingene hun gjorde (hun fikk godbit når hun gikk ved siden av meg og ikke brydde seg om ponnien), men hun fikk også klar beskjed om hun var heeelt ute på viddene (som å prøve å spise spon som henger fast under hoven). Midt imellom der et sted lot jeg det "skure", og prøvde å stole litt på hunden, lot henne få litt frihet. Det er nok litt vanskeligere når man snakker om en liten hund, og en stor (frisk) hest, men så mye mer styr enn det jeg gjorde tror jeg er unødvendig.. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...