Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan trene hund til å bli med i stallen?


MegaMarie

Recommended Posts

Skrevet

EDIT: Så dere den overskriften :yawn: Haha, Hvordan trene hest til å bli med i stallen, jaja :)

Jeg har hatt med Blondie en god del ganger i stallen, men hun piper alltid og vil ikke være i ro når jeg møkker eks.

Jeg har hatt henne med på leie tur og det har gått ganske fint. I tillegg så har jeg hatt henne løs på tur en gang mens en jente ridde på en ponni frem for meg. Da var hun flink å passe seg. Men jeg har lyst til å trene henne til å være i ro når hun skal være i ro (eks når jeg møkker, eller kanskje hun kan sitte i bur mens jeg rir og kose seg med grise øre etc på tribunen) slik at hun kan være med meg mer i stallen. Jeg tror faktisk at det er bedre for henne å være med i stallen enn å være hjemme alene. Da får hun mye mosjon og mye tid sammen med meg osv.

Noen som har noen gode tips til en jente som ikke har bil som hun kan ha hunden i :D hehe

Skrevet

Spike er med i stallen en del, og da ligger han i buret sitt (stort tøybur med tyggeben i) mens jeg instruerer, og ellers er han med og trasker i og rundt stallen. Buret er trygt, og han løper inn i det når jeg åpner det. Men ser at det er flere som slenger på hunden et dekken og binder den opp i stallgangen. Har du prøvd å ha henne i buret i nærheten av deg med noe å tygge på mens du møkker? Tøybur er lett å dra med på bussen, du kan ha det i skapet ditt i stallen, og de er ikke svindyre...

Skrevet

Vist du skal gi et griseøre hver dag blir hun vel dårlig i magen til slutt, eller veldig herdet. hehe.

Er hun redd hestene? Hunden min elsker seg i stallen. Han snuser rundt og spiser alt mulig dritt til min store fortvilelse :yawn:

Men jeg er redd for at han skal bli tråkket på :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Men helt alvorlig - er ikke det bare å ta den med?

Etterhvert blir den jo vant til rutinene og da er det jo helt greit.

Skrevet

Sliter litt med det samme egentlig, Mike er grei mot hester og er rolig rundt dem, men han tilter helt når jeg skal møkke. Han prøver å drepe greipet, og det kan jo være ganske skummelt, så holder han unna rett og slett. men feiekosten derimot, den får seg en real omgang :rolleyes:

Har dessverre ikke noen tips å komme med.. men lykke til hvertfall!

Skrevet

Uhm. Bare tatt dem med jeg, fra de var valp av. Om jeg gjør noe og de ikke kan surre rundt løs så står de bundet eller er i en ledig boks. Aldri tenkt på det som noe som må trenes på.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jo, jeg kan jo bare ta henne med, har jo gjort det en god del. Men jeg får dålig samvittighet av å bare putte henne inn i et bur om hun ikke vil og jeg vil iallefall ikke forlate henne i en boks. Også er det jo stress å ta henne med uten at hun er vandt med det og bare piper og jeg har masse annet å gjøre liksom. Men jeg kan jo prøve å ha henne med ofte i helgene nå :ahappy:

Skrevet

Prada er løs når vi er i stallen, hun løper inn og ut sammen med Grand Danoisen som bor der. De leker og herjer, og stjeler mat fra hønene og kaninene.

Når jeg synes Prada trenger en "Time out" så setter jeg henne i bilen.

Skrevet

Jeg har bare tatt hundene med jeg, enten hatt de løst(dersome de klarer det uten å jage eller gjete hestene og andre dyr). Har de ikke taklet det har jeg bindt dem eller satt dem i en ledig boks mens jeg har stellet og slikt :wub:

Sasha går bra sammen med hestene, men hun hopper på burene til kaninene når hun er løs, derfor må jeg ha henne i bånd når jeg ikke kan følge med henne 100%.

Skrevet

Vår erfaring er at de fort lærer seg å omgås hestene og kan godt fly løs om det lar seg gjøre. I mitt tilfelle er det vel jeg som er mest redd de store dyrene :innocent:

Skrevet

Problemet her er at det er bilvei rett ved siden av stallen så jeg tør nok ikke slippe henne løs i stallen før jeg er 100000% sikker på at hun ikke løper av gårde. Hun har ikke problemer med det egentlig, men om hun ser f.eks en katt, en fugl eller noen jenter som løper så vil hun være med å leke. Og det er jeg redd for. I tillegg så kjører det biler av og til opp og ned bakken ved stallen. Jeg har henne bare løs vis jeg går på tur i en skog :blink:

Hester er jo sånn at instinkte dies er sånn at de ikke tråkker på noe som lever. Før i gamle dager så var det vist sånn at de puttet kaniner inn i boksen til hester som var urolige i boksen slik at de ville stå i ro for å ikke tråkke på den.

Skrevet

Jeg har ikke trent mine hunder til å være med i stallen.

Men siden vi har stallen i hagen så har det kommet av seg selv.

På dagene mens bare jeg var hjemme, ble Hampus med i stallen mens jeg fora, hadde utslipp og gjorde reint.

Han kunne ha med en leke eller et tyggebein.

Hampus elsker å være med i stallen han.

Vi har stallen i fjæra, så på morran, før hestene har kommet ut, er han i fjæra og i paddocken deres og pusler.

Så kommer han inn i stallen før hestene kommer ut.

Han vasker kaninene og rofser i høyet.

Linus gjorde vi det akkurat likt med.

Og i starten gikk det fint, men han viste liksom aldri den helt store gleden med å få være med i stallen.

Helt til han ble litt eldre og jaktinstinktene våknet.

Da ble kaninene potensiell mat, og vi måtte rett og slett bare kutte ut stallen for hans del.

Uansett om jeg hadde kaninene i bur, ble det veldig mye stress for han å være i stallen.

Så han er ingen stallhund lengre...

Skrevet

Nå er ikke jeg den som er mest i stallen, men jeg passer da noen hester (vel, en hest og en ponni) når jeg passer hundepensjonatet. Og da er Tulla med. I sommer var første gangen hun var sånn "virkelig" med; tok henne bare med inn og hun fikk snuse på ponnien. Det var litt skummelt til å begynne med, og hun fikk stor respekt for hodet hans ganske raskt (verre var det med beina, men jeg hadde henne ikke inni boksen hans). Når jeg møkket, stod hun utenfor og håpte at en pære skulle falle utenfor trillebåren (belønning, hehe..). Hun var også med når ponnien (som var forfangen) skulle få høy. Etter å ha sett ponnien jafse i seg høyet, trodde hun sikkert det måtte være fryktelig godt, for en dag da jeg stod og målte opp høy, tok hun en diger munnfull! Siden han var forfangen, måtte han gå en liten stund hver dag, men ikke spise gress. Jeg leide han langs en grusvei, og da var Tulla med. Hun gikk løs og gjorde som hun ville, men fikk belønning for å oppføre seg pent. Hun tok det fort, selv om jeg til tider kunne ønske en syk, litt svak ponni ville løfte litt på en fot mot henne.. hun skulle til tider prøve å spise det som lå inni hoven hans, men det fikk hun ikke lov til.

Poenget med min lille (?) historie, er at jeg lot det skure og stå til på en måte; jeg tok bare sjansen på at det ville gå bra. Nå kjenner jo jeg min hund, og vet stort sett hva hun vil finne på før hun gjør det selv, og hun er også rimelig grei å ha med å gjøre. Jeg støttet oppunder de bra tingene hun gjorde (hun fikk godbit når hun gikk ved siden av meg og ikke brydde seg om ponnien), men hun fikk også klar beskjed om hun var heeelt ute på viddene (som å prøve å spise spon som henger fast under hoven). Midt imellom der et sted lot jeg det "skure", og prøvde å stole litt på hunden, lot henne få litt frihet. Det er nok litt vanskeligere når man snakker om en liten hund, og en stor (frisk) hest, men så mye mer styr enn det jeg gjorde tror jeg er unødvendig.. :blink:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. En 12-ukersvalp skal ikke alene en hel arbeidsdag. Start på sekunder og gå tilbake før den piper. Når dere senere faktisk går ut: spør en nabo, eller la en gammel iPhone ligge i gangen med skjermen på, så dere vet om det er 20 sekunder eller 20 minutter. Jeg har laget en liten iPhone-app for akkurat det: BarkPing. Varsel når den bjeffer. Ingen kamera. Den får ikke bjeffingen til å slutte — den gjør bare at du vet. https://apps.apple.com/se/app/barkping-dog-monitor/id6798404076
    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
    • Velkommen tilbake!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...