Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan trene hund til å bli med i stallen?


MegaMarie

Recommended Posts

EDIT: Så dere den overskriften :yawn: Haha, Hvordan trene hest til å bli med i stallen, jaja :)

Jeg har hatt med Blondie en god del ganger i stallen, men hun piper alltid og vil ikke være i ro når jeg møkker eks.

Jeg har hatt henne med på leie tur og det har gått ganske fint. I tillegg så har jeg hatt henne løs på tur en gang mens en jente ridde på en ponni frem for meg. Da var hun flink å passe seg. Men jeg har lyst til å trene henne til å være i ro når hun skal være i ro (eks når jeg møkker, eller kanskje hun kan sitte i bur mens jeg rir og kose seg med grise øre etc på tribunen) slik at hun kan være med meg mer i stallen. Jeg tror faktisk at det er bedre for henne å være med i stallen enn å være hjemme alene. Da får hun mye mosjon og mye tid sammen med meg osv.

Noen som har noen gode tips til en jente som ikke har bil som hun kan ha hunden i :D hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spike er med i stallen en del, og da ligger han i buret sitt (stort tøybur med tyggeben i) mens jeg instruerer, og ellers er han med og trasker i og rundt stallen. Buret er trygt, og han løper inn i det når jeg åpner det. Men ser at det er flere som slenger på hunden et dekken og binder den opp i stallgangen. Har du prøvd å ha henne i buret i nærheten av deg med noe å tygge på mens du møkker? Tøybur er lett å dra med på bussen, du kan ha det i skapet ditt i stallen, og de er ikke svindyre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vist du skal gi et griseøre hver dag blir hun vel dårlig i magen til slutt, eller veldig herdet. hehe.

Er hun redd hestene? Hunden min elsker seg i stallen. Han snuser rundt og spiser alt mulig dritt til min store fortvilelse :yawn:

Men jeg er redd for at han skal bli tråkket på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sliter litt med det samme egentlig, Mike er grei mot hester og er rolig rundt dem, men han tilter helt når jeg skal møkke. Han prøver å drepe greipet, og det kan jo være ganske skummelt, så holder han unna rett og slett. men feiekosten derimot, den får seg en real omgang :rolleyes:

Har dessverre ikke noen tips å komme med.. men lykke til hvertfall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jo, jeg kan jo bare ta henne med, har jo gjort det en god del. Men jeg får dålig samvittighet av å bare putte henne inn i et bur om hun ikke vil og jeg vil iallefall ikke forlate henne i en boks. Også er det jo stress å ta henne med uten at hun er vandt med det og bare piper og jeg har masse annet å gjøre liksom. Men jeg kan jo prøve å ha henne med ofte i helgene nå :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prada er løs når vi er i stallen, hun løper inn og ut sammen med Grand Danoisen som bor der. De leker og herjer, og stjeler mat fra hønene og kaninene.

Når jeg synes Prada trenger en "Time out" så setter jeg henne i bilen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare tatt hundene med jeg, enten hatt de løst(dersome de klarer det uten å jage eller gjete hestene og andre dyr). Har de ikke taklet det har jeg bindt dem eller satt dem i en ledig boks mens jeg har stellet og slikt :wub:

Sasha går bra sammen med hestene, men hun hopper på burene til kaninene når hun er løs, derfor må jeg ha henne i bånd når jeg ikke kan følge med henne 100%.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet her er at det er bilvei rett ved siden av stallen så jeg tør nok ikke slippe henne løs i stallen før jeg er 100000% sikker på at hun ikke løper av gårde. Hun har ikke problemer med det egentlig, men om hun ser f.eks en katt, en fugl eller noen jenter som løper så vil hun være med å leke. Og det er jeg redd for. I tillegg så kjører det biler av og til opp og ned bakken ved stallen. Jeg har henne bare løs vis jeg går på tur i en skog :blink:

Hester er jo sånn at instinkte dies er sånn at de ikke tråkker på noe som lever. Før i gamle dager så var det vist sånn at de puttet kaniner inn i boksen til hester som var urolige i boksen slik at de ville stå i ro for å ikke tråkke på den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke trent mine hunder til å være med i stallen.

Men siden vi har stallen i hagen så har det kommet av seg selv.

På dagene mens bare jeg var hjemme, ble Hampus med i stallen mens jeg fora, hadde utslipp og gjorde reint.

Han kunne ha med en leke eller et tyggebein.

Hampus elsker å være med i stallen han.

Vi har stallen i fjæra, så på morran, før hestene har kommet ut, er han i fjæra og i paddocken deres og pusler.

Så kommer han inn i stallen før hestene kommer ut.

Han vasker kaninene og rofser i høyet.

Linus gjorde vi det akkurat likt med.

Og i starten gikk det fint, men han viste liksom aldri den helt store gleden med å få være med i stallen.

Helt til han ble litt eldre og jaktinstinktene våknet.

Da ble kaninene potensiell mat, og vi måtte rett og slett bare kutte ut stallen for hans del.

Uansett om jeg hadde kaninene i bur, ble det veldig mye stress for han å være i stallen.

Så han er ingen stallhund lengre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg den som er mest i stallen, men jeg passer da noen hester (vel, en hest og en ponni) når jeg passer hundepensjonatet. Og da er Tulla med. I sommer var første gangen hun var sånn "virkelig" med; tok henne bare med inn og hun fikk snuse på ponnien. Det var litt skummelt til å begynne med, og hun fikk stor respekt for hodet hans ganske raskt (verre var det med beina, men jeg hadde henne ikke inni boksen hans). Når jeg møkket, stod hun utenfor og håpte at en pære skulle falle utenfor trillebåren (belønning, hehe..). Hun var også med når ponnien (som var forfangen) skulle få høy. Etter å ha sett ponnien jafse i seg høyet, trodde hun sikkert det måtte være fryktelig godt, for en dag da jeg stod og målte opp høy, tok hun en diger munnfull! Siden han var forfangen, måtte han gå en liten stund hver dag, men ikke spise gress. Jeg leide han langs en grusvei, og da var Tulla med. Hun gikk løs og gjorde som hun ville, men fikk belønning for å oppføre seg pent. Hun tok det fort, selv om jeg til tider kunne ønske en syk, litt svak ponni ville løfte litt på en fot mot henne.. hun skulle til tider prøve å spise det som lå inni hoven hans, men det fikk hun ikke lov til.

Poenget med min lille (?) historie, er at jeg lot det skure og stå til på en måte; jeg tok bare sjansen på at det ville gå bra. Nå kjenner jo jeg min hund, og vet stort sett hva hun vil finne på før hun gjør det selv, og hun er også rimelig grei å ha med å gjøre. Jeg støttet oppunder de bra tingene hun gjorde (hun fikk godbit når hun gikk ved siden av meg og ikke brydde seg om ponnien), men hun fikk også klar beskjed om hun var heeelt ute på viddene (som å prøve å spise spon som henger fast under hoven). Midt imellom der et sted lot jeg det "skure", og prøvde å stole litt på hunden, lot henne få litt frihet. Det er nok litt vanskeligere når man snakker om en liten hund, og en stor (frisk) hest, men så mye mer styr enn det jeg gjorde tror jeg er unødvendig.. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...