Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan trene hund til å bli med i stallen?


MegaMarie

Recommended Posts

Skrevet

EDIT: Så dere den overskriften :yawn: Haha, Hvordan trene hest til å bli med i stallen, jaja :)

Jeg har hatt med Blondie en god del ganger i stallen, men hun piper alltid og vil ikke være i ro når jeg møkker eks.

Jeg har hatt henne med på leie tur og det har gått ganske fint. I tillegg så har jeg hatt henne løs på tur en gang mens en jente ridde på en ponni frem for meg. Da var hun flink å passe seg. Men jeg har lyst til å trene henne til å være i ro når hun skal være i ro (eks når jeg møkker, eller kanskje hun kan sitte i bur mens jeg rir og kose seg med grise øre etc på tribunen) slik at hun kan være med meg mer i stallen. Jeg tror faktisk at det er bedre for henne å være med i stallen enn å være hjemme alene. Da får hun mye mosjon og mye tid sammen med meg osv.

Noen som har noen gode tips til en jente som ikke har bil som hun kan ha hunden i :D hehe

Skrevet

Spike er med i stallen en del, og da ligger han i buret sitt (stort tøybur med tyggeben i) mens jeg instruerer, og ellers er han med og trasker i og rundt stallen. Buret er trygt, og han løper inn i det når jeg åpner det. Men ser at det er flere som slenger på hunden et dekken og binder den opp i stallgangen. Har du prøvd å ha henne i buret i nærheten av deg med noe å tygge på mens du møkker? Tøybur er lett å dra med på bussen, du kan ha det i skapet ditt i stallen, og de er ikke svindyre...

Skrevet

Vist du skal gi et griseøre hver dag blir hun vel dårlig i magen til slutt, eller veldig herdet. hehe.

Er hun redd hestene? Hunden min elsker seg i stallen. Han snuser rundt og spiser alt mulig dritt til min store fortvilelse :yawn:

Men jeg er redd for at han skal bli tråkket på :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Men helt alvorlig - er ikke det bare å ta den med?

Etterhvert blir den jo vant til rutinene og da er det jo helt greit.

Skrevet

Sliter litt med det samme egentlig, Mike er grei mot hester og er rolig rundt dem, men han tilter helt når jeg skal møkke. Han prøver å drepe greipet, og det kan jo være ganske skummelt, så holder han unna rett og slett. men feiekosten derimot, den får seg en real omgang :rolleyes:

Har dessverre ikke noen tips å komme med.. men lykke til hvertfall!

Skrevet

Uhm. Bare tatt dem med jeg, fra de var valp av. Om jeg gjør noe og de ikke kan surre rundt løs så står de bundet eller er i en ledig boks. Aldri tenkt på det som noe som må trenes på.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jo, jeg kan jo bare ta henne med, har jo gjort det en god del. Men jeg får dålig samvittighet av å bare putte henne inn i et bur om hun ikke vil og jeg vil iallefall ikke forlate henne i en boks. Også er det jo stress å ta henne med uten at hun er vandt med det og bare piper og jeg har masse annet å gjøre liksom. Men jeg kan jo prøve å ha henne med ofte i helgene nå :ahappy:

Skrevet

Prada er løs når vi er i stallen, hun løper inn og ut sammen med Grand Danoisen som bor der. De leker og herjer, og stjeler mat fra hønene og kaninene.

Når jeg synes Prada trenger en "Time out" så setter jeg henne i bilen.

Skrevet

Jeg har bare tatt hundene med jeg, enten hatt de løst(dersome de klarer det uten å jage eller gjete hestene og andre dyr). Har de ikke taklet det har jeg bindt dem eller satt dem i en ledig boks mens jeg har stellet og slikt :wub:

Sasha går bra sammen med hestene, men hun hopper på burene til kaninene når hun er løs, derfor må jeg ha henne i bånd når jeg ikke kan følge med henne 100%.

Skrevet

Vår erfaring er at de fort lærer seg å omgås hestene og kan godt fly løs om det lar seg gjøre. I mitt tilfelle er det vel jeg som er mest redd de store dyrene :innocent:

Skrevet

Problemet her er at det er bilvei rett ved siden av stallen så jeg tør nok ikke slippe henne løs i stallen før jeg er 100000% sikker på at hun ikke løper av gårde. Hun har ikke problemer med det egentlig, men om hun ser f.eks en katt, en fugl eller noen jenter som løper så vil hun være med å leke. Og det er jeg redd for. I tillegg så kjører det biler av og til opp og ned bakken ved stallen. Jeg har henne bare løs vis jeg går på tur i en skog :blink:

Hester er jo sånn at instinkte dies er sånn at de ikke tråkker på noe som lever. Før i gamle dager så var det vist sånn at de puttet kaniner inn i boksen til hester som var urolige i boksen slik at de ville stå i ro for å ikke tråkke på den.

Skrevet

Jeg har ikke trent mine hunder til å være med i stallen.

Men siden vi har stallen i hagen så har det kommet av seg selv.

På dagene mens bare jeg var hjemme, ble Hampus med i stallen mens jeg fora, hadde utslipp og gjorde reint.

Han kunne ha med en leke eller et tyggebein.

Hampus elsker å være med i stallen han.

Vi har stallen i fjæra, så på morran, før hestene har kommet ut, er han i fjæra og i paddocken deres og pusler.

Så kommer han inn i stallen før hestene kommer ut.

Han vasker kaninene og rofser i høyet.

Linus gjorde vi det akkurat likt med.

Og i starten gikk det fint, men han viste liksom aldri den helt store gleden med å få være med i stallen.

Helt til han ble litt eldre og jaktinstinktene våknet.

Da ble kaninene potensiell mat, og vi måtte rett og slett bare kutte ut stallen for hans del.

Uansett om jeg hadde kaninene i bur, ble det veldig mye stress for han å være i stallen.

Så han er ingen stallhund lengre...

Skrevet

Nå er ikke jeg den som er mest i stallen, men jeg passer da noen hester (vel, en hest og en ponni) når jeg passer hundepensjonatet. Og da er Tulla med. I sommer var første gangen hun var sånn "virkelig" med; tok henne bare med inn og hun fikk snuse på ponnien. Det var litt skummelt til å begynne med, og hun fikk stor respekt for hodet hans ganske raskt (verre var det med beina, men jeg hadde henne ikke inni boksen hans). Når jeg møkket, stod hun utenfor og håpte at en pære skulle falle utenfor trillebåren (belønning, hehe..). Hun var også med når ponnien (som var forfangen) skulle få høy. Etter å ha sett ponnien jafse i seg høyet, trodde hun sikkert det måtte være fryktelig godt, for en dag da jeg stod og målte opp høy, tok hun en diger munnfull! Siden han var forfangen, måtte han gå en liten stund hver dag, men ikke spise gress. Jeg leide han langs en grusvei, og da var Tulla med. Hun gikk løs og gjorde som hun ville, men fikk belønning for å oppføre seg pent. Hun tok det fort, selv om jeg til tider kunne ønske en syk, litt svak ponni ville løfte litt på en fot mot henne.. hun skulle til tider prøve å spise det som lå inni hoven hans, men det fikk hun ikke lov til.

Poenget med min lille (?) historie, er at jeg lot det skure og stå til på en måte; jeg tok bare sjansen på at det ville gå bra. Nå kjenner jo jeg min hund, og vet stort sett hva hun vil finne på før hun gjør det selv, og hun er også rimelig grei å ha med å gjøre. Jeg støttet oppunder de bra tingene hun gjorde (hun fikk godbit når hun gikk ved siden av meg og ikke brydde seg om ponnien), men hun fikk også klar beskjed om hun var heeelt ute på viddene (som å prøve å spise spon som henger fast under hoven). Midt imellom der et sted lot jeg det "skure", og prøvde å stole litt på hunden, lot henne få litt frihet. Det er nok litt vanskeligere når man snakker om en liten hund, og en stor (frisk) hest, men så mye mer styr enn det jeg gjorde tror jeg er unødvendig.. :blink:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...