Mye løshunder i Oslo?

[Shep]

Vi flytter til Oslo om ikke altfor lenge, og det slo meg at vi egentlig har vært ganske bortskjemte med tanke på hundeeierne her i nærmiljøet. Det kryr av hunder her, men de aller fleste har sine under kontroll. Jeg bare husker fra sist jeg tok med bikkja til byen, at vi møtte en pointer i frislepp midt på Adamstuen, og eieren hadde ingenting i mot at den kom styrtende til oss, eller at den forsvant fra syne i 10 minutter...

Det blir kanskje litt vanskelig å svare for et så stort område, men dere som bor i/ i nærheten av bykjernen; møter dere mange idioter hvis idè om hundelufting er å koble fri hunden uten kontroll, og som mener at alle hunder har fryktelig godt av å hilse på hverandre?

Med ei pubertetslus i den følsomme alderen han er i, har jeg lite lyst til å jevnlig måtte jage bort spirrevipper på stive ben...

EDIT: Glemte jo selvf. å skrive at det antageligvis blir Gamlebyen eller der omkring.

Er det en slags allmennregel rundt omkring at i byens parker kan man slippe løs hunden uten imponerende grad av kontroll?

[Marianne]

Det kommer litt an på hvor du skal flytte og hvor du velger å gå tur det

Men ja, idioter finnes det overalt...

[akela]

Går man midt i parkene, på "hundeluftertidene", så treffer man nok mange hundeeiere av den typen som det later til å være suverent flest av: De som ikke kan hevde at de har "absolutt innkalling" på hunden sin

Nå later det til å være et svært utbredt problem, også her inne, så å kalle alle som likevel tar sjansen på å slippe hundene sine for "idioter" er kanskje å ta i litt? Den gjengse oppfatningen her i Oslo, der mange hundeeiere ikke har noen egen hage som hundene kan gå løs i, later til å være å ta sjansen - og slippe hunden på slike "treffsteder" som det er en del av, både offisielle og uoffisielle.

Jeg tror jeg ville reservert "idiot"-betegnelsen til de eierne som slipper løs hunder som de vet ikke er overvettes trivelige, eller som er pubertalt ekle og kranglete, eller har problemer med andre hunder, og som de ikke har kontroll på. For de eierne finnes - og DE fortjener å bli kalt idioter. Eller de eierne som slipper hunder ut i trafikken eller driver med fortausløse hunder etc.

Ellers ER det lett å bli irritert over alskens løshunder, men bank i bordet - så er de aller, aller fleste ganske trivelige. Så får man heller lære seg hvordan man får dem unna, lenge før det kommer til stive bein - gjennom å gå mellom selv, stoppe hunden, be den gå, kaste godis etc, alt unntatt å brøle stygt til den og overbevise egen hund om at løshunder er kjipe greier...

Det skal ikke allverden til å unngå å havne midt oppi verste mølja. Da handler det om å velge hvor og når man vil gå, og at man ikke er stivnakket og hevder egen rett til å gå hvor man vil - men heller snur, dersom man ser at det er et lite frislepp på gang. Man lærer seg også raskt å se an hvilke eiere som virker som de har null kontroll eller interesse av å prøve å ha det, men nå har jeg jo fremdeles "røntgensynet" fra dengang jeg hadde hannhund med hilseproblemer i behold!

Går man i utkanten, og er villig til å styre unna og til å holde litt utkikk selv, så går det iallfall i de vestlige parkene ganske greit å unngå å treffe så veldig mange man ikke vil treffe. Det gjelder å lære seg litt tider og kutyme, og lære seg "rømningsveier". Jeg er for eksempel ikke like glad i visse strekker av Akerselva fordi man ikke kommer seg unna på en bakvei alle steder.

Det finnes småparker, der det ikke blir så mye hundeansamlinger fordi de er små - og mange ikke helt tar sjansen på å ha sine hunder løse. Og det finnes kirkegårder, også i ditt nærområde, der det er lov å gå med hund også. På kirkegårdene er det absolutt båndtvang, og hundeluftere bør oppføre seg som folk og ikke la hunden tisse på graver og busker og blomster - der er det også endel idioter som både slipper hunder, som ikke tar opp, eller lar dem storme rundt i fleksiline og tisse ned gravene (da blir jeg kirkegårdsvarianten av Maris "den gærne kamphunddama"). Men når jeg har hatt hunder som for eksempel har vært på båndhvile etter sykdom, så har kirkegårdene vært fredelige og fine å rusle på - her i byene er de jo en del av nærmiljøet, og en gjennomfartsåre for mange til og fra jobb, skole, og så videre.

Jeg er i blant borti Middelalderparken, og har vel ikke truffet så mye hunder der - men det er altså sjeldent. Men du har jo hele Ekebergskrenten da - der er det også fint. Nå takler vi løshunder, så jeg har ikke tenkt så mye på det - men jeg mener å huske at man treffer ikke allverdens løshunder/hunder der - ikke før man kommer opp til selve Ekeberg. Og ved å være litt taktisk så kan man unngå nokså mye, husker jeg fra gamlehannens dager.

Men en god regel, når man først flytter midt inn i byen, er kanskje å ikke anse alle andre som idioter? For da vil du føle deg fullstendig overkjørt av antallet idioter - hvis definisjonen er dem som ikke klarer å rope inn sin løse hund eller klarer å se seg rundt og se at det kommer andre hunder i bånd... tro meg! Det er utrolig hvor dårlig innkalling og oversikt svært mange eiere har, eller gidder å prøve å ha - men sånn er det bare.

[Mari]

Virker som du er endel på min kant av byen og lufter, Akela. Lurer på om jeg har møtt deg noen gang jeg. Du er jo anonymiteten selv på nett, og jeg klarer ikke å la vær å bli nysgjerrig.

Jeg bor i Gamlebyen, og som Akela sier er det liksom dedikerte løsområder her. Fengselsparken er en av de, og Middelalderparken sånn delvis. Pluss grøntområdet ved Vålerengakirken. Der er det mange løse uten kontroll. Jeg bruker Middelalderparken endel, og tar Töddel i bånd om jeg ser andre hunder. Da tar de fleste sin i bånd også. Det er god oversikt der, så det er en fin lufteplass sånn sett.

Jeg tusler også ganske ofte i Svartdalsparken. Møter veldig sjelden andre hunder der.

På Ekeberg er det unntakstilstander, det er liksom lov å ha løsbikkjer uten kontroll. Så vi går ikke der mer.

I løpet av mine fire år som hundeeier i Gamlebyen har jeg hatt mange frustrasjonsopplevelser med løshunder. Men sånn alt i alt er det ikke for ille. Naboen min er evig frustrert da. Hun har en utagerende hund og en tispe som slenger seg på, og vet ikke sin arme råd stakkar. Så de som har usnille hunder merker det nok mer enn meg.

Det er et godt hundemiljø her, og man blir fort kjent med de andre hundeeierne. Det tar ikke lang tid før man skygger unna Leonbergeren som har føket løs på halvparten av hundene i nabolaget, men som nekter å gå med hunden i bånd. Nå ser det ut som det muligens blir anmeldelse. Håper det.

PS: Om du lar hunden svømme i Middelalderparken, så skyll av den når du kommer hjem. Vannet er råttent der nede.

[akela]

Men jeg må jo si en ting da, og det er at et av hovedmålene som hundeeier er å kunne ha en hund som faktisk KLARER å møte andre hunder uten at det blir bråk. Bor man i byen, så ER faktisk det et poeng når man velger rase og for hvordan man legger opp trening og sosialisering. Det er raser jeg har hatt, som jeg ikke vil ha mer - før jeg bor annerledes til. Jeg liker som sagt gjeterhundvarianter, fordi det betyr en hund som det er lettere å nå inn til og ha kontroll over, og det passer fint nå som jeg bor slik til.

Mine hunder er ikke nødvendigvis særlig begeistret over å treffe fremmede hunder, men de er såpass trygge og kontrollerte at det stort sett går greit å møtes - noen leker de med, andre har de en permanent våpenhvile med (selv om det kan gå måneder, opptil år, mellom hver gang de støter på hverandre), andre overser de, atter andre får de streng beskjed om å la være. Det tar sin tid hver gang man får seg valp å jobbe frem rette balansen mellom overdreven sosialisering og det å knapt få møte fremmede hunder uten "etter avtale", men det er verdt det. Og så er jeg relativt grei på å lese hund, så jeg er klar til å gripe inn - dersom det kommer en bråkmaker. I Frognerparken er det for eksempel en hvit boxer som alltid småslåss, om enn ikke med min hannhund da - den liker nok de mer utrygge (dagens tips, men skader har jeg vel ikke hørt at det hittil har blitt).

Å ha for eksempel en hannhundaggressiv hund, for eksempel, og bo midt i tette byen - det ER kjipt, og da er det faktisk ens egen hund som er problemet - og ikke majoriteten av "folk flests" hunder, som faktisk ikke er slåsskjemper (ja, de kan være irriterende, småyppete, men det går faktisk lenge mellom de virkelig skumle, skal forøvrig merke meg leonbergeren hvis jeg er der igjen). Ja, "de andre" er løse - men de ER ikke overalt, de er i parkene. Det er ikke så festlig når en artigkar insisterer på å ha med seg sin superhissige bulle i bånd inn midt i parken mens han sier den nærmest vil drepe enhver hund som måtte komme nær den - og eier faktisk ser "hundegjengen" og VELGER å gå 10-15 meter unna "for det er hans rett".

Det satt litt inne for meg å innrømme det i sin tid, da jeg hadde en hund "jeg gjorde bort" - med god hjelp fra datidens hotte instruktører. Det innrømmer jeg gjerne - men det fikk konsekvenser for videre hundevalg: Det ER deilig å kunne rusle i nærparken, uten å måtte ta bilen og reise til nærmeste huttaheita for at dyret skal få løpe løs - og ldet å øpe løs er en annen av mine viktige kriterier for et hundehold jeg anser som godt. Men dette har faktisk mye med KONTROLL å gjøre. Klarer man å gjøre en solid jobb med å få en lydig og kontrollerbar hund, selv om den ikke er overvettes begeistret for andre hunder, så "tåler" man mer av løshundene også.

Så det er "verdt det" - å gjøre en god jobb så man ikke havner blant trådstarters "idioter". Det finnes innkallingskurs

[Shep]

Takker for svar!

Selv om jeg regner siste innlegg som et generelt svar, vil jeg bare kommentere at jeg nettopp har en hund med et godt språk, og slik håper jeg det skal fortsette å utvikle seg. Det er derfor jeg er skeptisk til det du kaller ekle hunder, som jeg i startinnlegg kaller stivbeinte spirrevipper.

Jeg regner med at der det er en stor overvekt av løse hunder, er også faren -logisk nok- større for å møte lite hyggelige hunder. Greie løshunder er i verste fall bare et irritasjonsmoment når det blir tett mellom dem. Det er ekle hunder som eier slipper helt ukritisk jeg kvier meg for å møte, det er jo ikke alltid bare bare å få dem på avstand mens eier enten driter i det som skjer eller ikke har kontroll.

[akela]

Enig med deg der, derfor har jeg selv valgt å gå litt mer vestover enn før - og unngår enkelte steder mer østpå, fordi jeg synes det er litt overvekt av visse hundetyper der. Samtidig kan det dukke opp slike ansamlinger i andre parker også, et sted var det opptil flere unge hanner av store, litt brautete brukshundraser - og da unngikk vi dem. Nå ordnet det seg, det blitt omplassert, litt båndtvang på den ene (etter trusler fra en annen eier), flytting, og dette festlige "miljøet" løste seg opp. De GJORDE jo ikke så mye, annet enn å være flere, store, og rottet seg sammen - og det er noe av det verste jeg vet for mine hunder.

Min erfaring er vel at de færreste hunder løper mer enn noen titalls meter fra eier, eller de patruljerer "hundesletta"/stedet, så oversiktlige steder er tingen!

En annen erfaring er at det kan være nyttig å bli del av et miljø i ulike parker, fordi de gjerne kjenner "vemlingene" og kan gi litt tips. "Den ja, nei, den er ikke god".

Men etter et langt hundeliv i byen så er vel erfaringen generelt at det er de færreste "ekle" situasjoner som oppstår med hunder som løper langt fra eier - de mest stortgående er ofte fuglehunder, som ikke er så overvettes interessert. De smågufne situasjonene over mot de skumle som jeg husker, har stort sett vært med hunder som er i "rimelig nærhet" av eier - altså på samme plen i parken, og som man møter rett på med eier rett ved. Da igjen dette med oversiktlighet, så man kan snu og gå en helt annet retning brått...

Problemet er at noen mener "hunder skal ordne opp selv", eller har hunder som stort sett klarer seg - og at man så kommer der og er uenig. Har jeg unge hunder, unngår jeg ofte tilfeldige sammenstimlinger, og prøver heller å finne noen blant det faste "klientellet", og så utvider man "bekjentskapskretsen". Solfulle helgedager, særlig søndager, unngår man så enhver park - for da kommer alle de som ikke later til å gå tur på hverdager eller i noe annet enn solskinn, ut for "å la hunden leke" (les parre, grise, krangle, spise grillmat).

Jeg ser også det at hunder som SELV er veldig interessert i andre hunder, virker mer magnetisk tiltrekkende enn hunder som er uinteressert. Har hatt flere hunder som nærmest er som på sin egen "øy" midt oppi andre hunder.

[Guest Belgerpia]

*humre*

Etter fire år med daglige vandringer i type park sånn ett sted på Grunerløkka lærte jeg at man kommer langt med paraply og lus. *fnis*

Akela har imidlertid rett da - de fleste er svært hyggelige, selv de som på avstand ikke ser hyggelige ut..

[Tini]

Løshunder mener du da løse hunder som eier ikke har kontroll på eller løshunder som er uten eier.

Jeg pleier å lufte hunder i gamlebyen området.. Har faktisk ikke truffet på noen løse hunder der.. Er en som mister kontroll over hunden sin litt hvis hunden ser en annen hund før eieren ser den.. Men hun har den i bånd.. hehe

Løs hunder som ja løse hunder uten eier. Jeg jobber på viking i oslo.. Henter vel ca rundt 400 hunder i året som er stukket hjemmefra. De fleste er faktisk holmenkollen og rundt i det området av byen. Slemdal og ja. Jeg bor selv på bøler og treffer ikke så mange løs hunder her.. er en Irsk ulvehund. men det er den samme hver gang og det er ikke så ofte.

Men mister du hunden din i Oslo.. ring Viking 06000 og meld den savnet med en gang.

[mara]

Jeg har stort sett hunden løs i Oslo, har egentlig veldig sjelden møtt idioteiere med tanke på hvor mange hunder jeg faktisk treffer.

Så klart de fins, men når jeg er på Lillehammer hos moren min, syns jeg det er "rarere" hundehold der. Jeg kobler bikkja hvis vi møter småbarn eller hunder i bånd - andre bryr han seg ikke om.

[Peers]

Jeg har bodd tre forskjellige steder i Oslo mens jeg har hatt hund (øst, sentrum og "vest"), og jeg har egentlig aldri sett på løshunder som noe stort problem. Joda, det hender det kommer "vandrere" bort og hilser på, men dette har alltid vært snille og greie hunder som stort sett har gått sin vei med en gang de har fått hilst.

Nå skal det sies at også min eldste hund kan finne på å trave glad og lykkelig bort til hunder vi møter på tur, men jeg har aldri fått noen negative kommentarer på dette. Han kommer tilbake når jeg roper, og er absolutt ikke en stor plage for noen.