Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor går grensen?


Linda Marie

Recommended Posts

Ei tispe som er blanding av Border Collie og Flatcoat, står ute hele året. Hunden er ca 7 år. Hun får ingen stimulering. Hverken turer eller annet. Grunnen er at hun er sterkere på tur enn eiers barn på 12 og 14 år, så de vil ikke lufte henne. Kommer hun seg løs, så stikker hun av (selvsagt) Hun får ikke være inne i huset, uansett vær. Men hun har et isolert hundehus hun sover i. Hun har lang kjetting og løpestreng, som er lovlig i henhold til dyrevernloven. Hun får mat og vann, men er meget tynn.

Nå vurderer eieren ny valp for ungenes del. De forsøkte en schæfer hannhund på to år, men denne ble for dominerende. (bombe?) Da jeg snart blir nærmeste nabo til disse hundeeierne, så er det vanskelig for meg å gjøre noe. Spesielt siden jeg ikke vet om det er ulovlig eller dyremishandling. I mine øyne så er det grusomt å se en hund bli behandlet som en ting. En innbruddsalarm eller hva det nå enn er.

Så hva sier lover og forskrifter? Jeg har lest, men det kan tolkes på mange forskjellige måter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer hvertfall ikke noe godt naboskap ut av å kontakte mattilsynet om en slik sak. Spesielt ikke dersom mattilsynet ikke finner noe "galt" med hundens tilstand.

Lurer egentlig på hvordan hundeloven skal tolkes i et slikt tilfelle. Ingen som har vært borti lignende saker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en slik nabo da jeg var liten. Husker at jeg og mine venninner forgjeves prøve å gjøre noe med dette ved å mase på foreldre og lærere. Om de gjorde noe vet jeg jo ikke, da voksne veldig ofte lyver, men vi ble i alle fall fortalt at det de gjorde ikke var ulovlig og at de ikke kunne gjøre noe med det. Det endte da med at vi stjal hunden og gikk turer med den, og fikk foreldre til å kjøpe mat til den. Eierne lot ikke til å bry seg med det, men så var vi jo også barn. Gid jeg fortsatt var det, så jeg kunne gjøre slikt igjen :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har svært, svært dårlige erfaringer med mattilsynet, dessverre, og har ingen stor tro på at de vil gjøre noe konkret- spesielt ikke dersom de ikke direkte bryter dyrevernsloven. Men du kan ta en anonym telefon og høre om de vil sjekke det ut, og i beste fall gir de eierne en muntlig advarsel/skjennepreken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
Guest Snusmumrikk

Så lenge hunden får mat, vann, et godt hundehus, lang nok kjetting, stell og medisinsk behandling hvis det skulle være nødvendig og ikke blir slått eller mishandla er det nok ikke noe som helst du kan gjøre med saken. Det finnes (desverre?) ingen lov som sier at det er dyremisshandling å ikke gå tur med eller stimulere hunden sin.

Bortsett fra at du selvfølgelig kan prøve å snakke med dem. Spørsmålet er bare om det vil komme noe positivt ut av det. Tror du de vil høre på deg? Hvis ikke vil det nok bare virke skadelig for naboskapet og ikke hjelpe hunden noe. Men det er du som "kjenner" dem, så det får du avgjøre. Det går jo ann å si ting litt forsiktig og inndirekte også. Men å annklage dem for dyremisshandling kommer det nok ikke noe godt ut av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden er meget tynn, og ser generelt dårlig ut for en hund i den alderen. Og som sagt, hunden står ute hele året. Og veterinær? Det har den hunden aldri vært borti. Det har eier selv sagt.

Jeg kan ikke si noe direkte stygt til eierne om hunden, det vil virkelig ødelegge nabofreden. Jeg har forsøkt å tilby meg å gå turer med hunden, men eier mener at hunden trives godt der den er.

Må legge til at katten de hadde nylig ble drept av rev. Og jeg fikk høre at de var heldige som fikk inn kattungene den hadde fått. Ellers ville disse også fryse ihjel. Da jeg spurte hvorfor det, så fikk jeg til svar at det var vanlig at kattungene frøs ihjel. For mora fikk kull på kull på kull hele året gjennom. Og hvis de fant kattungene kattemoren hadde forsøkt å ghjemme bort, så tok de livet av alle unntatt en. For da hadde hun den å passe på. Og hvis de ikke fikk gitt den bort når den var stor nok, så drepte de den bare. Og sa selvsagt til barna i huset at den var kommet til et godt hjem.

Velkommen til gards!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om en gård her jeg bor som mattilsynet har vært flere ganger. Der er det ILLE. De har mange hundre dyr, har selv sett flere dyr ligge døde rundt om kring der. De har to fjellrever som går i en liten hundegård, hester som ikke får stelt hovene..osv osv. De har også en hesteboks der det er flere titals marsvin! Nyfødte unger blir spist og trampet ihjel av andre marsvin. Har selv sett det og sakt ifra, men de sa bare at det var slik det var. ( Noen timer senere kom jeg inn og fant flere unger døde).

Mattilsynet ringte dem og sa de kom på forhånd, disse personene gjemte unna en haug med hunder og reingjorde alt så fort de kunne. Solgte unna masse smådyr til dyrebutikkene også. Mattilsynet kom og fant ingenting "galt" og når de dro var alt tilbake til det samme igjen. Sørgelig..

Nå er det rikig nok en god stund siden jeg har vært der, kanskje ting har blitt bedre nå. Men det var ikke bra når jeg var der. Ei vennine tok faktisk bilder av situasjonen der oppe som hun muligens har fortsatt. Hun er bruker her inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som det skal være ganske alvorlig før mattilsynet regarer på dyr som mishandles. Det skal mye til før dyr blir fratatt. Men såklart går det an å tipse. En hund fortjener da ett bedre liv enn som så og det er ingen tvil om at de folka det er snakk om aldri skulle hatt dyr. Man skaffer seg ikke en hund for at den skal stå ute døgnet rundt, uten mosjon og omsorg.

Som Taran sier så vet jeg også om den gården det er snakk om, de har forsatt de revene (som mattilsynet sa ikke var lov når vi snakke med de). Merkelig nok så er de ikke blitt fratatt, selv om mattilsynet vet at de har de. Jeg tror de holder øye med gården og er der gjevnlig. Vet ikke helt hvordan forholdene er der nå lenger, men vet vertfall før at det var helt ******. Mattilsynet tok ingen av dyrene på gården der når de var der selv om forholden var alt annet enn bra, så tror det skal en del til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...