Gå til innhold
Hundesonen.no

sheltie oppdrettere


sweet happi molly

Recommended Posts

Skrevet

jeg har hørt fra en oppdretter at det eksisterer en oppdretter i norge som avler på svarte og hvite sheltier. jeg lurte på om det er noen som hvet hva de heter, evt. hjemmeside eller noe sånt. driver å forsker litt på hund nr 2. som jeg vil trene litt mer målrettet lp eller ag. og har havnet på sheltie.

er åpen for andre farger også, men har lyst på en som er litt mer spesiell enn vanlig sobel som det ser ut som alle har(unnskyld hvis jeg fornermer noen nå)

Skrevet

Gå inn på Nssk.no. der finner du liste over oppdrettere,og der ligger også de som avler svart og hvitt om jeg ikke husker helt feil. Men kommer ikke på hva de heter i farta.

Skrevet

Vær grei å velge farge helt til sist.. Det blir for meg helt feil å velge hund fra farge, når alt det som faktisk spiller noen rolle har null og niks med farge å gjøre.. Anbefaler deg å ta kontakt med klubbens valpeformidling dersom du er interessert i valp, lykke til.

Skrevet

ja det er ikke på død å liv jeg skal ha svar og hvit, men jeg ville bare undersøke hva de het og hvordan de drev oppdrette sitt og slikt. jeg velger hund utifra og jeg kan snakke med oppdrettern og trives med han/hun før jeg bestemmer valp.

Skrevet

Jeg ville fremdeles valgt oppdretter først og farge sist. Akkurat svart/hvit er fryktelig vanskelig, og det er såpass få hunder som er bærere av det genet i Norge at de fleste valper som blir født kun er bærere selv, da begge foreldrene må ha genet for at valpene skal få fargen. Også på grunn av dette går fargen ofte utover andre kvaliteter når man tenker farge fremfor andre og viktigere ting når man velger avlsdyr. Det finnes pr. idag 2 svarthvite tisper og 1 hannhund tror jeg, som kan avles på vel å merke, så det er ikke akkurat et stort marked. Vanskelig for meg som oppdretter å være fullstendig objektiv, så jeg avlutter her og ber deg fremdeles kontakte valpeformidler i klubben :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Hadde jeg skullet ha sheltie så skulle jeg hatt svart og hvit - og da mener jeg helt alvorlig at jeg hadde søkt rundt til jeg hadde funnet en sort/hvit fra en vettug kombinasjon.

Farge er viktig - om man har bestemt seg for det liksom...

Se f.eks. ungjenta som ble verdensmester i agility - med sin sort/hvite sheltie - og den ble kjøpt fordi den var sort/hvit og sort/hvit var viktig fordi den skulle matche husets Border Collie i fargen.

Pen er den kanskje ikke - men den er sort/hvit.

Ikke feil å gå etter farge bare man samtidig finner en vettug kombinasjon.

Anbefaler deg å se litt til Sverige også jeg.

Skrevet

det var på agility vm jeg så den og jeg falt helt for den. jeg satt å snakket med noen som jeg ikke viste da at var oppdretter og hun sa jeg måtte kontakte dem i norge som hadde svarte og hvite, men jeg finner jo ingen.

I årsbøkene står det hvordan stelle pelsen og lingende der da?

Trodde det var bilder av de nyeste championer og sånne jeg.

Skrevet
Vær grei å velge farge helt til sist.. Det blir for meg helt feil å velge hund fra farge, når alt det som faktisk spiller noen rolle har null og niks med farge å gjøre.. Anbefaler deg å ta kontakt med klubbens valpeformidling dersom du er interessert i valp, lykke til.

Helt enig med deg, farge har nok vært det siste jeg tenkte på når jeg skulle kjøpe hund. Når jeg skulle kjøpe gamlemor var jeg bestemt på at jeg ikke skulle ha lys hund, men hva endte jeg opp med tror du? Nestemann ble mørk, så her er det hundene egentlig som har valgt meg.

Går litt etter kjemi mellom meg og valpen når jeg er og hilser på jeg.

Det har vist seg å stemme veldig bra med begge de to jeg har nå.

Skrevet
det var på agility vm jeg så den og jeg falt helt for den. jeg satt å snakket med noen som jeg ikke viste da at var oppdretter og hun sa jeg måtte kontakte dem i norge som hadde svarte og hvite, men jeg finner jo ingen.

I årsbøkene står det hvordan stelle pelsen og lingende der da?

Trodde det var bilder av de nyeste championer og sånne jeg.

Det også, men ja, det pleier å stå bl.a. om pelsstell, samt standarden med bildeforklaringer osv.

Skrevet

Om farge..

Eneste jeg har vært sikker på de siste 2årene var Tricolor ... *ler*

Jeg endte opp med Blue merle :rolleyes:

Finn en oppdretter som du kan ha god dialog med, jeg var innom 7-8 oppdrettere før jeg fant den rette oppdretter'n. Hos oppdretter'n min var det 2 stk som stod i venteliste å de hadde stått på lista i 4 og 7år bare i tilfelle det skulle dukke opp svart/hvit, men dette er visst ikke bare hokus pokus. Å siden du ønsker å bruke hunden aktivt tror jeg du burde lete etter riktig hund å ikke fargen.

Lykke til med kommende valp!

Skrevet

hei da har jeg skjekket rundt litt og muligens funnet oppdretter. men det er etter amrikanske linjer. hva er forskjeller engenlig? kan jeg komme langt utstillings messig med en hund fra de linjene?

Skrevet

Om det er rene amerikanske linjer skal jeg ikke blande meg oppi det, det er miksing av engelsk og amerikansk jeg ikke har noe til overs for. Enkelte dommere liker denne typen, andre ikke. Det er dog en veldig forskjellig type fra det det er mest av i landet, nemlig de engelske. Forskjellene ligger mest på hodeproporsjoner og plassering av øyne/ører som gir det rette uttrykket. De amerikanske linjene er også ofte grovere i både hode og beinstamme. Noe gemyttforskjell kan det også være, men jeg kjenner personlig ingen helamerikanske hunder, så det skal jeg ikke uttale meg for mye om. Jeg vet bare det jeg har sett av dem i ringen. Det du skal være obs på er at amerikanskimporterte hunder er avlet etter en annen standard enn de europeiske, ettersom USA ikke er med i FCI, derav visse utseendemessige og/eller gemyttmessige forskjeller. Hva dommerne foretrekker er opptil dem, men tilhører de FCI-land skal de dømme etter FCI-standard.

Selv foretrekker jeg personlig rent engelske linjer, da uttrykket tiltaler meg mye mer (det opprinnelige, det er en britisk rase), men det er jo som alt annet en smakssak.

Skrevet
Han har aldri blitt brukt i avl heller pga. PRA-bærere om jeg ikke husker feil.

hmm, var et svart hvitt kull på siden så jeg.. 2 valper var blitt svart hvit... håper de ikke har brukt han om han er PRA bærer da.. :closedeyes:

EDIT:

okei, tror jeg er med likavel.. ser at den svart hvite hunden de har er fra eget oppdrett.. om han er brukt videre aner jeg ikke.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...