Gå til innhold
Hundesonen.no

sheltie oppdrettere


sweet happi molly

Recommended Posts

Skrevet

jeg har hørt fra en oppdretter at det eksisterer en oppdretter i norge som avler på svarte og hvite sheltier. jeg lurte på om det er noen som hvet hva de heter, evt. hjemmeside eller noe sånt. driver å forsker litt på hund nr 2. som jeg vil trene litt mer målrettet lp eller ag. og har havnet på sheltie.

er åpen for andre farger også, men har lyst på en som er litt mer spesiell enn vanlig sobel som det ser ut som alle har(unnskyld hvis jeg fornermer noen nå)

Skrevet

Gå inn på Nssk.no. der finner du liste over oppdrettere,og der ligger også de som avler svart og hvitt om jeg ikke husker helt feil. Men kommer ikke på hva de heter i farta.

Skrevet

Vær grei å velge farge helt til sist.. Det blir for meg helt feil å velge hund fra farge, når alt det som faktisk spiller noen rolle har null og niks med farge å gjøre.. Anbefaler deg å ta kontakt med klubbens valpeformidling dersom du er interessert i valp, lykke til.

Skrevet

ja det er ikke på død å liv jeg skal ha svar og hvit, men jeg ville bare undersøke hva de het og hvordan de drev oppdrette sitt og slikt. jeg velger hund utifra og jeg kan snakke med oppdrettern og trives med han/hun før jeg bestemmer valp.

Skrevet

Jeg ville fremdeles valgt oppdretter først og farge sist. Akkurat svart/hvit er fryktelig vanskelig, og det er såpass få hunder som er bærere av det genet i Norge at de fleste valper som blir født kun er bærere selv, da begge foreldrene må ha genet for at valpene skal få fargen. Også på grunn av dette går fargen ofte utover andre kvaliteter når man tenker farge fremfor andre og viktigere ting når man velger avlsdyr. Det finnes pr. idag 2 svarthvite tisper og 1 hannhund tror jeg, som kan avles på vel å merke, så det er ikke akkurat et stort marked. Vanskelig for meg som oppdretter å være fullstendig objektiv, så jeg avlutter her og ber deg fremdeles kontakte valpeformidler i klubben :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Hadde jeg skullet ha sheltie så skulle jeg hatt svart og hvit - og da mener jeg helt alvorlig at jeg hadde søkt rundt til jeg hadde funnet en sort/hvit fra en vettug kombinasjon.

Farge er viktig - om man har bestemt seg for det liksom...

Se f.eks. ungjenta som ble verdensmester i agility - med sin sort/hvite sheltie - og den ble kjøpt fordi den var sort/hvit og sort/hvit var viktig fordi den skulle matche husets Border Collie i fargen.

Pen er den kanskje ikke - men den er sort/hvit.

Ikke feil å gå etter farge bare man samtidig finner en vettug kombinasjon.

Anbefaler deg å se litt til Sverige også jeg.

Skrevet

det var på agility vm jeg så den og jeg falt helt for den. jeg satt å snakket med noen som jeg ikke viste da at var oppdretter og hun sa jeg måtte kontakte dem i norge som hadde svarte og hvite, men jeg finner jo ingen.

I årsbøkene står det hvordan stelle pelsen og lingende der da?

Trodde det var bilder av de nyeste championer og sånne jeg.

Skrevet
Vær grei å velge farge helt til sist.. Det blir for meg helt feil å velge hund fra farge, når alt det som faktisk spiller noen rolle har null og niks med farge å gjøre.. Anbefaler deg å ta kontakt med klubbens valpeformidling dersom du er interessert i valp, lykke til.

Helt enig med deg, farge har nok vært det siste jeg tenkte på når jeg skulle kjøpe hund. Når jeg skulle kjøpe gamlemor var jeg bestemt på at jeg ikke skulle ha lys hund, men hva endte jeg opp med tror du? Nestemann ble mørk, så her er det hundene egentlig som har valgt meg.

Går litt etter kjemi mellom meg og valpen når jeg er og hilser på jeg.

Det har vist seg å stemme veldig bra med begge de to jeg har nå.

Skrevet
det var på agility vm jeg så den og jeg falt helt for den. jeg satt å snakket med noen som jeg ikke viste da at var oppdretter og hun sa jeg måtte kontakte dem i norge som hadde svarte og hvite, men jeg finner jo ingen.

I årsbøkene står det hvordan stelle pelsen og lingende der da?

Trodde det var bilder av de nyeste championer og sånne jeg.

Det også, men ja, det pleier å stå bl.a. om pelsstell, samt standarden med bildeforklaringer osv.

Skrevet

Om farge..

Eneste jeg har vært sikker på de siste 2årene var Tricolor ... *ler*

Jeg endte opp med Blue merle :rolleyes:

Finn en oppdretter som du kan ha god dialog med, jeg var innom 7-8 oppdrettere før jeg fant den rette oppdretter'n. Hos oppdretter'n min var det 2 stk som stod i venteliste å de hadde stått på lista i 4 og 7år bare i tilfelle det skulle dukke opp svart/hvit, men dette er visst ikke bare hokus pokus. Å siden du ønsker å bruke hunden aktivt tror jeg du burde lete etter riktig hund å ikke fargen.

Lykke til med kommende valp!

Skrevet

hei da har jeg skjekket rundt litt og muligens funnet oppdretter. men det er etter amrikanske linjer. hva er forskjeller engenlig? kan jeg komme langt utstillings messig med en hund fra de linjene?

Skrevet

Om det er rene amerikanske linjer skal jeg ikke blande meg oppi det, det er miksing av engelsk og amerikansk jeg ikke har noe til overs for. Enkelte dommere liker denne typen, andre ikke. Det er dog en veldig forskjellig type fra det det er mest av i landet, nemlig de engelske. Forskjellene ligger mest på hodeproporsjoner og plassering av øyne/ører som gir det rette uttrykket. De amerikanske linjene er også ofte grovere i både hode og beinstamme. Noe gemyttforskjell kan det også være, men jeg kjenner personlig ingen helamerikanske hunder, så det skal jeg ikke uttale meg for mye om. Jeg vet bare det jeg har sett av dem i ringen. Det du skal være obs på er at amerikanskimporterte hunder er avlet etter en annen standard enn de europeiske, ettersom USA ikke er med i FCI, derav visse utseendemessige og/eller gemyttmessige forskjeller. Hva dommerne foretrekker er opptil dem, men tilhører de FCI-land skal de dømme etter FCI-standard.

Selv foretrekker jeg personlig rent engelske linjer, da uttrykket tiltaler meg mye mer (det opprinnelige, det er en britisk rase), men det er jo som alt annet en smakssak.

Skrevet
Han har aldri blitt brukt i avl heller pga. PRA-bærere om jeg ikke husker feil.

hmm, var et svart hvitt kull på siden så jeg.. 2 valper var blitt svart hvit... håper de ikke har brukt han om han er PRA bærer da.. :closedeyes:

EDIT:

okei, tror jeg er med likavel.. ser at den svart hvite hunden de har er fra eget oppdrett.. om han er brukt videre aner jeg ikke.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...