Gå til innhold
Hundesonen.no

sheltie oppdrettere


sweet happi molly

Recommended Posts

jeg har hørt fra en oppdretter at det eksisterer en oppdretter i norge som avler på svarte og hvite sheltier. jeg lurte på om det er noen som hvet hva de heter, evt. hjemmeside eller noe sånt. driver å forsker litt på hund nr 2. som jeg vil trene litt mer målrettet lp eller ag. og har havnet på sheltie.

er åpen for andre farger også, men har lyst på en som er litt mer spesiell enn vanlig sobel som det ser ut som alle har(unnskyld hvis jeg fornermer noen nå)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær grei å velge farge helt til sist.. Det blir for meg helt feil å velge hund fra farge, når alt det som faktisk spiller noen rolle har null og niks med farge å gjøre.. Anbefaler deg å ta kontakt med klubbens valpeformidling dersom du er interessert i valp, lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja det er ikke på død å liv jeg skal ha svar og hvit, men jeg ville bare undersøke hva de het og hvordan de drev oppdrette sitt og slikt. jeg velger hund utifra og jeg kan snakke med oppdrettern og trives med han/hun før jeg bestemmer valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville fremdeles valgt oppdretter først og farge sist. Akkurat svart/hvit er fryktelig vanskelig, og det er såpass få hunder som er bærere av det genet i Norge at de fleste valper som blir født kun er bærere selv, da begge foreldrene må ha genet for at valpene skal få fargen. Også på grunn av dette går fargen ofte utover andre kvaliteter når man tenker farge fremfor andre og viktigere ting når man velger avlsdyr. Det finnes pr. idag 2 svarthvite tisper og 1 hannhund tror jeg, som kan avles på vel å merke, så det er ikke akkurat et stort marked. Vanskelig for meg som oppdretter å være fullstendig objektiv, så jeg avlutter her og ber deg fremdeles kontakte valpeformidler i klubben :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hadde jeg skullet ha sheltie så skulle jeg hatt svart og hvit - og da mener jeg helt alvorlig at jeg hadde søkt rundt til jeg hadde funnet en sort/hvit fra en vettug kombinasjon.

Farge er viktig - om man har bestemt seg for det liksom...

Se f.eks. ungjenta som ble verdensmester i agility - med sin sort/hvite sheltie - og den ble kjøpt fordi den var sort/hvit og sort/hvit var viktig fordi den skulle matche husets Border Collie i fargen.

Pen er den kanskje ikke - men den er sort/hvit.

Ikke feil å gå etter farge bare man samtidig finner en vettug kombinasjon.

Anbefaler deg å se litt til Sverige også jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det var på agility vm jeg så den og jeg falt helt for den. jeg satt å snakket med noen som jeg ikke viste da at var oppdretter og hun sa jeg måtte kontakte dem i norge som hadde svarte og hvite, men jeg finner jo ingen.

I årsbøkene står det hvordan stelle pelsen og lingende der da?

Trodde det var bilder av de nyeste championer og sånne jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær grei å velge farge helt til sist.. Det blir for meg helt feil å velge hund fra farge, når alt det som faktisk spiller noen rolle har null og niks med farge å gjøre.. Anbefaler deg å ta kontakt med klubbens valpeformidling dersom du er interessert i valp, lykke til.

Helt enig med deg, farge har nok vært det siste jeg tenkte på når jeg skulle kjøpe hund. Når jeg skulle kjøpe gamlemor var jeg bestemt på at jeg ikke skulle ha lys hund, men hva endte jeg opp med tror du? Nestemann ble mørk, så her er det hundene egentlig som har valgt meg.

Går litt etter kjemi mellom meg og valpen når jeg er og hilser på jeg.

Det har vist seg å stemme veldig bra med begge de to jeg har nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det var på agility vm jeg så den og jeg falt helt for den. jeg satt å snakket med noen som jeg ikke viste da at var oppdretter og hun sa jeg måtte kontakte dem i norge som hadde svarte og hvite, men jeg finner jo ingen.

I årsbøkene står det hvordan stelle pelsen og lingende der da?

Trodde det var bilder av de nyeste championer og sånne jeg.

Det også, men ja, det pleier å stå bl.a. om pelsstell, samt standarden med bildeforklaringer osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om farge..

Eneste jeg har vært sikker på de siste 2årene var Tricolor ... *ler*

Jeg endte opp med Blue merle :rolleyes:

Finn en oppdretter som du kan ha god dialog med, jeg var innom 7-8 oppdrettere før jeg fant den rette oppdretter'n. Hos oppdretter'n min var det 2 stk som stod i venteliste å de hadde stått på lista i 4 og 7år bare i tilfelle det skulle dukke opp svart/hvit, men dette er visst ikke bare hokus pokus. Å siden du ønsker å bruke hunden aktivt tror jeg du burde lete etter riktig hund å ikke fargen.

Lykke til med kommende valp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er rene amerikanske linjer skal jeg ikke blande meg oppi det, det er miksing av engelsk og amerikansk jeg ikke har noe til overs for. Enkelte dommere liker denne typen, andre ikke. Det er dog en veldig forskjellig type fra det det er mest av i landet, nemlig de engelske. Forskjellene ligger mest på hodeproporsjoner og plassering av øyne/ører som gir det rette uttrykket. De amerikanske linjene er også ofte grovere i både hode og beinstamme. Noe gemyttforskjell kan det også være, men jeg kjenner personlig ingen helamerikanske hunder, så det skal jeg ikke uttale meg for mye om. Jeg vet bare det jeg har sett av dem i ringen. Det du skal være obs på er at amerikanskimporterte hunder er avlet etter en annen standard enn de europeiske, ettersom USA ikke er med i FCI, derav visse utseendemessige og/eller gemyttmessige forskjeller. Hva dommerne foretrekker er opptil dem, men tilhører de FCI-land skal de dømme etter FCI-standard.

Selv foretrekker jeg personlig rent engelske linjer, da uttrykket tiltaler meg mye mer (det opprinnelige, det er en britisk rase), men det er jo som alt annet en smakssak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.geocities.com/charmtass/forside-n.html

Disse hadde svarte og hvite, men ser ikke ut som om de har hatt kull på en stund da..

Ellers syns jeg helse, gemytt, bra eksteriør og slikt bør gå forran farge, spesielt siden S/V er så skjeldent ^_^

Han har aldri blitt brukt i avl heller pga. PRA-bærere om jeg ikke husker feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har aldri blitt brukt i avl heller pga. PRA-bærere om jeg ikke husker feil.

hmm, var et svart hvitt kull på siden så jeg.. 2 valper var blitt svart hvit... håper de ikke har brukt han om han er PRA bærer da.. :closedeyes:

EDIT:

okei, tror jeg er med likavel.. ser at den svart hvite hunden de har er fra eget oppdrett.. om han er brukt videre aner jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...