Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger hjelp til å velge rase


lioevr@online.no

Recommended Posts

Hei hei.

Jeg er helt ny her, og var veldig usikker på hvor jeg skulle legge ut tråden..

Håper det går greit at det ble er.

Jeg sliter innmari med å velge rase.

Fakta: Vi bygger hus på småbruk i Minnesund.

Vi skal ha en utehund. Jeg er allergisk og kan ikke ha den inne, men går fint ellers, så lenge jeg ikke bor i hundehårene..

*Stor innhegning (1 mål ca)

*Eget hundehus med varme for vinter

*Tilgang til bekk

*Ellers inneholder innhegningen trær, sandtak, bekk, gress.. Altså: goode muligheter for skygge, løpeplass og vann

Vi kommer til å kjøpe to av samme rase, for at de skal ha litt selskap i hverandre når de står ute. Vi har mye tid til å gå turer, sosialisere, kose, oppmerksomhet osv. Alt hva en innehund får.

Det kommer etterhvert til å bli småbarn på tomta, så det er viktig at hunden kan omgås barn.

Vi har nesten hele året sauer og kuer gående utenfor gjerdet på tomta, så jeg tror det blir innmari upraktisk med en rase hvis instinkt gjelder dette. Vi kan ikke ha en hund som er alt for liten, da jeg bekymrer meg litt for jerven i området, samt grevling.

Noen som kan hjelpe meg med å velge rase da?

Vi har virkelig forelsket oss i grønnlandshund. Tror denne kan passe veldig godt hos oss. Hva koster de ca?

Jeg har tidligere tenkt på Keeshund, portugisikt vannhund, akita, alaskan husky, alaskan malamute, anatolsk gjeterhund, border collie, chow chow, eurasier, finsk lapphund, groendael, grønlandshund, mm

Noen synspunkter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kommer til å kjøpe to av samme rase, for at de skal ha litt selskap i hverandre når de står ute. Vi har mye tid til å gå turer, sosialisere, kose, oppmerksomhet osv. Alt hva en innehund får.

Det kommer etterhvert til å bli småbarn på tomta, så det er viktig at hunden kan omgås barn.

Først og fremst bør dere stryke alt av vokterhunder på listen deres, hvis dere vil at disse hundene skal tusle løs rundt på eiendommen hvor det ferdes både barn og voksne. Deretter vil jeg råde dere til å IKKE gå til anskaffelse av to hunder samtidig, det er sjeldent en god ide, for å si det mildt. Ønsker dere å ha flere hunder, bør dere vente til førstemann er minst to år og voksen nok i hodet, hvis ikke kan det fort skjære seg for både dere som eiere og hundene seg i mellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Deretter vil jeg råde deg til å IKKE gå til anskaffelse av to hunder samtidig, det er sjeldent en god ide, for å si det mildt. Ønsker dere å ha flere hunder, bør dere vente til førstemann er minst to år og voksen nok i hodet, hvis ikke kan det fort skjære seg for både dere som eiere og hundene seg i mellom.

eventuelt se etter en voksen utehund, og en valp..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

eventuelt se etter en voksen utehund, og en valp..

Det kan være et alternativ, men ikke å anbefale, da man ikke kjenner den voksne hunden og hvordan den reagerer på valper - husk disse hundene skal være mye ute, og ikke bestandig under oppsyn, enn hvor tålmodig man tror en voksen hund kan være, skal man ikke overlate alt til tilfeldighetene synes jeg. Og i hvert fall ikke om man knapt kjenner hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være et alternativ, men ikke å anbefale, da man ikke kjenner den voksne hunden og hvordan den reagerer på valper - husk disse hundene skal være mye ute, og ikke bestandig under oppsyn, enn hvor tålmodig man tror en voksen hund kan være, skal man ikke overlate alt til tilfeldighetene synes jeg. Og i hvert fall ikke om man knapt kjenner hunden.

godt poeng, tengte ikke over det..

Må være en forutsetning at voksne hunden går godt overends med hunder og valper.. Men er nok best som du sier ja, og skaffe seg en valp først, og så en annen når valpen har blitt rundt 2 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har nesten hele året sauer og kuer gående utenfor gjerdet på tomta, så jeg tror det blir innmari upraktisk med en rase hvis instinkt gjelder dette.

Da burde du ikke se i rettning grønlandshund hvertfall, disse er full av jaktinnstinkt.

Samme gjelder de andre "trekkhund"-rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Du skriver ikke noe om hvor mye morsjon og trening du vil gi hunden. Siden du ikke nevner det regner jeg med at det ikke er noen spesielle hundesporter e.l. dere er interessert i. Saken er at de fleste av de rasene du nevner krever godt over gjennomsnittlig i forhold til aktivitet og morsjon. Og for å ha en sånn rase må man vite at man kan gi den det den trenger. En hund som bor ute "har krav" på mer kvalitetstid med deg i form av trening og oppmerksomhet enn en innenhund. Grønnlandshunden og de andre polarhundene egner seg godt til å bo ute hele året og trives godt med det. Ihvertfall hvis de er to. Men, dette er ikke en hund du skaffer deg hvis du ikke har tenkt å gi den mye fysisk aktivitet og trening. Helst i form av trekking på ski, pulk, kløv på sommern osv. Dette er hunder som er skapt for fysisk arbeid og trekking. Dette gjelder alle de polare trekkhundene du har satt opp. En annen ting med Grønnlandshunden er at man skal være oppmerksom på at de lett kan bli vanskelig å ha sammen med hunder av samme kjønn. Er man bevist og vet hva man gjør går dette stort sett fint, men man skal være oppmerksom på det og ta tak i det. Dette gjelder også alaskan malamute og (såvidt jeg har hørt) akita. Det kan godt hende at dette vil passe deg utmerket altså, men siden du ikke skriver noe om det tok jeg det med. Folk betegner jo mye tid til å gå turer forskjellig ;) og disse trenger mer enn en rusletur i skogen.

Gjeterhundene som Border collie og Groenendael er også krevende hunder, men på en helt annen måte. De krever også en del fysisk trening, men desto mer mental trening i form av lydighet, spor, søk osv. Rett og slett å få bruke hodet sitt. Disse har også sterke gjeterinstinkter som du skrev at du ikke ønsket. Men vil du ha en hund å trene noe aktivt med kan dette være fine raser.

Når det gjelder å få to valper samtidig og ingen trygg voksen hund fra før har du en utfordring tror jeg. Spesielt å skulle la to valper vokse opp alene ute uten noen som kan styre dem. Det tror jeg kan bli mye bølling og herjing, mye jobb og en stor utfordring og vanskelig å gi hver valp den individuelle treninga den trenger. Jeg sier ikke det er umulig på noen måte, det er vanelig innen hundekjørermiljøet å ha flere valper samtidig (men dette er en litt annen måte å ha hund på enn den vanlige familiehund), men det er en utfordring hvis dette er dine første hunder. Og hvis du ikke har hatt hund (valp) før tror jeg ikke det er en god ide.

Hvis det er en polarhund, med alt det fører med seg, du ønsker så kan det være en ide å få to voksne eller unghunder fra en hundekjører. Det selges ofte trekkhunder som av en eller annen grunn ikke egener seg i spannet (ihvertfall AH), men som allikevel kan være gode trekkhunder i et annet spann eller en familie med litt lavere ambisjoner. Men dette er trekkhunder med alt det innebærer og hunder som er lært opp til å trekke (hehe de går ikke akkurat pent i bånd). Alaskan husky er ingen rasehund, men (ofte) på mange måter "enklere" å ha med å gjøre enn f.eks. grønnlandshund og malamute (min erfaring ihvertfall, men jeg har mest erfaring med AH, så mulig jeg er litt prega av det :) ). Men er det trekkhund du vil ha? For hvis det er utseende som har lokket deg mot disse rasene tror jeg du bør gå over til å tenke på hvilke egenskaper du ønsker av en hund.

De andre spisshundene du nevner har jeg ingen erfaring med, men de kan kanskje være verdt å se nøyere på. Jeg tror ikke disse er like krevende som polarhundene, men sitt skrever selvfølgelig de også. Men litt mer på nivå lange turer i skogen og litt lydighetstrening eller noe sånt. Jeg har ikke inntrykk av at dette er ekstreme hunder som mange polarhunder kan være. Her kan du sikkert få svar fra noen som kjenner rasene bedre.

Når det gjelder anatolsk gjeterhund tror jeg du skal glemme den. For det første er det en veldig skjelden rase i Norge, det er en veldig voktende rase og det er en stor krevende hund på alle måter. Ikke en rase du skaffer deg uten spesielle ønsker for å si det sånn. Og i utgangspunktet ikke den beste rasen å ha luskende rundt på tomta mellom barn og folk som kommer på besøk pga det sterke vokterinstinktet.

Hvis du skriver litt mer om hva du ønsker å bruke hunden til, hva du vil gi en av aktivisering (å ha god tid til tur kan bety så mangt), hvordan type hund du ønsker, hvilke erfaringer du har fra før osv. blir det lettere å gi råd. Det er ikke meningen å være negativ her altså, men du skrev ikke så veldig mye om hva du egentlig ønsker og tidligere erfaring, så jeg skrev bare litt generelt rundt det.

Såkaldte allergivennelige raser kan det også være en ide å tenke på. sjekke om du tåler dem. Dette er ikke hunder som kan stå ute hele døgnet hele året fordi ikke har pels til det (mye pels, men lite vannavvisende og isolerende, uten underull), men kanskje du tåler en sånn hund innendørs? Det må du selvfølgelig teste nøye ut først, men det er noe å tenke på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alaskan Malamute

Keeshund

Finsk Lapphund

Eurasier

du kan jo kanskje kikke litt på disse? Vet ikke hvordan det er med jaktinstingt på dem, så det må du teste ut.. Men alle sammen er i alle fall beskrevet som gode familiehunder som skal være glad i barn.. Du må selvsagt lese mer, jeg har bare lest bitte litt om dem..

Jeg ville sendt mail til oppdrettere av rasene, og skrevet litt om hva dere ønsker dere i en hund, så får dere nok svar på om de er en hund som kan passe dere eller ei.. Lykke til :)

Grønnlandshund er vel egetnlig uaktuelt (og også huskyene), disse har stort jaktinstingt og går ikke bra med sauer.. Akitaen tror jeg også har en del jaktinstingter i seg..

Border Collie ville jeg også slått av meg, da de har store gjeterinstingter, det er jo gjeterhunder..

Anatolsk Gjeterhund bør ikke holdes i familier med små barn leste jeg nå flere steder, så da hadde jeg droppet den også.. Ikke vits å ta sjanser.

Jeg ville også styrt unne Chow Chow, (jeg har selv blitt bitt av en som barn, så jeg er kanskje ikke helt objektiv her), men dette er en rase med vakt og jaktinstingt, det er en enmannshund og er skeptisk mot fremmede.

EDIT: jeg har strøket Eurasier, da en her sa at dette ikke var en utehund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ikke ut som en Border Collie er tingen å gå for hvis dere ikke har tenkt til å trene AG, LP, bruks o.l. En Border collie er ekstremt aktive.

Jeg begynte å tenke på Finsk Lapphund etter å ha lest innlegget ditt, og nederst leste jeg jo at du også har tenkt på den. Det er spisshunder, de har rikelig med varmende pels og vil nok klare seg fint som "utehunder" . De er flotte å se på, ikke så store men har en fin middels størrelse som de fleste syns er veldig "passelig" og de duger til det meste. Det finnes folk som går LP med sine finske lapphunder, og de blir også brukt en del i AG. Så hvis de ønskene er tilstede, så vil det fungere flott med en finsk lapphund så lenge du ikke satser på å bli verdensmester..

Finsk lapphund har dessuten et normalt aktivitetsnivå, dvs. de kan være med på kjempe lange turer og de tåler utmerket å bli brukt masse - men de KREVER det ikke hver eneste dag. Rasen ble brukt som gjeterhunder av samene før i tiden, og noen av hundene vil enda ha noe av dette instinktet i behold - men pga mye "utstillingsavl" er de fleste finske lapphunder uten særlig gjeterinnstinkt. Men jeg tror også en finsk lapphund, som vokser opp på gård og ser kuer og sauer fra den er liten av, vil fint kunne stå i hundegård med sauer et stykke bortenfor uten at hunden går bananas.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Hva med samojed? Dette er jo en rase som klarer seg ute, og tror ikke den er like krevende som de andre polare rasene. I allefall en rase du kan sjekke ut :)

Når det gjelder eurasier så er IKKE dette en rase man har ute i hundegård, de er veldig familiekjære og vil være med sine eiere over alt. Keeshund og finsk lapphund kjenner jeg lite til, kanskje de kan passe bedre.

Lykke til ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Villsau / Geit.

For meg så kan jeg ikke se at det finnes hunderaser som tilfredstiller kravet deres. Men en sau/geit som er værhar kan kanskje gjøre jobben! (nei, det er ikke ment som en spøk!)

det syns jeg er litt overdrevet.. Selvsagt vil det finnes en hund de kan ha.. Gjelder å legge forholdene tilrette..

Jeg regner med at dere ikke skal ha hundene løpende løs på 1mål hele tiden? Dere bør bygge en hundegård som de kan stå i til vanlig. Når dere skal slippe hundene løs på 1måls tomta, er det en forutsetning at dere har inngjærdet hele tomten med rømningssikre gjerder.. Tror man skal lete lenge etter en hund som ikke syns det er litt moro en gang å løpe etter sau..

Det er også viktig med hundegård når dere får barn. Hundene kan ikke gå løs sammen med barna så lenge dere ikke er der å ser på.. Og er jo ganske kjedelig å overvåke barna når de leker, så kan være greit at hundene har sin egen gård, sånn at bara er helt trygge.. man vet jo aldri..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder eurasier så er IKKE dette en rase man har ute i hundegård, de er veldig familiekjære og vil være med sine eiere over alt. Keeshund og finsk lapphund kjenner jeg lite til, kanskje de kan passe bedre.

Lykke til :)

Så alle hunder unntatt eurasier tåler å bo ute, men eurasier er for menneskekjær så den er nødt til å bo inne? Alle hunder kan vennes til "plassen sin" - hvor nå enn det er.. Har man en hund boende ute fra begynnelsen av så blir den plassen hjemmet til hunden. En polarhund, trekkhund, jakthund eller whatever liker menneskelig kontakt de også, men de er "herdet" til å klare seg alene eller sammen med hundeflokken når de står ute og menneskene er tilstede.. JEG tror iallefall alle hunder kan læres opp til å bo ute, men også alle hunder har behov for turer, varme, kontakt og nærhet fra eierne sine.. På en eller annen måte.. Har man utehunder så må man belage seg å bruke mye tid på dem fordiom. Det ville sikkert en eurasier tålt, den også. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så alle hunder unntatt eurasier tåler å bo ute, men eurasier er for menneskekjær så den er nødt til å bo inne? Alle hunder kan vennes til "plassen sin" - hvor nå enn det er.. Har man en hund boende ute fra begynnelsen av så blir den plassen hjemmet til hunden. En polarhund, trekkhund, jakthund eller whatever liker menneskelig kontakt de også, men de er "herdet" til å klare seg alene eller sammen med hundeflokken når de står ute og menneskene er tilstede.. JEG tror iallefall alle hunder kan læres opp til å bo ute, men også alle hunder har behov for turer, varme, kontakt og nærhet fra eierne sine.. På en eller annen måte.. Har man utehunder så må man belage seg å bruke mye tid på dem fordiom. Det ville sikkert en eurasier tålt, den også. :)

jeg tror faktisk ikke alle hunder kunne lært seg til å bo ute.. Min Dvergpinscher hadde ikke klart det, hun hadde ikke trivdes noe i det hele tatt, og ville ikke hatt det bra.. Tror ingen Dvergpinschere noen sinne kunne blitt utehunder og trives med det. I alle fall ikke om de skulle stått aleine. (De har jo ikke pels til å stå ute heller da men.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du helt sikker? Hvis Milli aldri hadde vært inne hos dere i "hovedhuset" noen gang hadde hun jo ikke visst hva hun gikk glipp av. Hun hadde kanskje sett på hundehuset som sitt hjem, sin trygge varme hule.. såfremt hun hadde blitt vent til det fra valpetiden av.. Tror jeg! :) Men det er garantert massevis av hunder i verden som absolutt ikke egner seg til å stå ute (og alene) - det tviler jeg ikke et sekund på! Jeg kunne f.eks aldri satt Emma ut, hun hadde klikket i vinkel og spist av seg sin egen pels eller noe.. Men så er jo ikke hun flink til å være alene over lengre tid inne hos oss engang.

Huskier og andre polarhunder er kanskje mindre avhengige av å bo sammen med mennesker pga sitt spesielle lynne og måten de har blitt holdt på i alle år, men jeg tror nok mange, mange hunder kan vennes til å bo "alene" ute hvis man har god tid til å venne valpen til akkurat det. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du helt sikker? Hvis Milli aldri hadde vært inne hos dere i "hovedhuset" noen gang hadde hun jo ikke visst hva hun gikk glipp av. Hun hadde sett på hundehuset som sitt hjem, såfremt hun hadde blitt vent til det fra valpetiden av.. Tror jeg! :) Men det er garantert massevis av hunder i verden som absolutt ikke egner seg til å stå ute (og alene) - det tviler jeg ikke et sekund på! Jeg kunne f.eks aldri satt Emma ut, hun hadde klikket i vinkel og spist av seg sin egen pels eller noe.. Men så er jo ikke hun flink til å være alene over lengre tid inne hos oss engang.

jeg er faktisk sikker! I alle fall i hennes tilfelle. Hun er veldig opptatt av meg, og er så og si aldri i et annet rom en det jeg er i en gang, med unntak viss peisen nede er tent, da ligger hun som et slakt foran den :Laugh:

Ser for mer Emma forresten, tror Milli hadde hatt samme reaksjon om jeg hadde puttet henne ut nå.. Ville antagelig prøvd å gnage seg gjennom huset og inn..

EDIT: kanskje om hun hadde blitt født ute også, og aldri vært inne i et menneskehus før i det hele tatt.. Men da måtte hun bodd sammen med noen flere hunder, aleine hadde hun uansett ikke trivdes..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :)

Takk for alle tilbakemeldinger ;)

Jeg er veldig hundevant. Hatt hund selv i elleve år.

Jeg har testet meg i hodet og baken, men slår ikke ut på allergitester. Eneste jeg vet med sikkerhet er:

Vi måtte til slutt gi bort tispa vi hadde hatt i elleve år (innehund) fordi jeg hadde alt fra 4-8 lungebetennelser i løpet av ett år (over folere år) og masse bronkitter, forverret astma og liten toleranse for pollen osv. Da hunden flyttet ut ble jeg raskt bedre, og epr dags dato har jeg ikke vært sånn syk på 2 år, sluttet på alle medisiner og klarer meg veldig fint (så lenge jeg ikke er rundt katt)

Vi trenger ingen utpreget vakthund, men er jo en trygghet at den ikke slipper fremmede innpå seg når den er alene ute. Det er langt mellom husene, og ingen ser om det er uvedkommende på tomta.

Hunden (e) kommer til å få 2-3 lange turer per dag, bli brukt som trekkhund i skisesongen osv.

Men ingen form for hundekjøring og div.

Så vi ønsker jo en familiehund, men den må klare seg ute.

Tar ikke kjangsen på å bli like dårlig igjen, da det er veldig nærliggende å tro at det var hunden som var problemet.

Hunden vi hadde var en blanding av lapphund og flatcoated retriever. Vi var storfornøyde. Den passet veldig godt som familiehund og var rolig.

Har tittet mer på finsk og svensk lapphund, og disse er jo fantastiske. Da er bare sm: kan de være ute?

De vil jo selvfølgelig få varme i hundehuset, og hver sin gode sng osv,s kal ikke skorte på disse tingene :P

Hundene har alt i alt 17 måls tomt å løpe på, som er inngjerdet. Vi har satt av ett mål som hovedgård"

Hundene vil få mye lek, oppmerksomhet, lydighetstrening osv.

Så på en måte en innehund, bare at den skal være ute. Blei vanskelig å forklare dette merket jeg..

For å si det enkelt: absolutt ikke en daff golden retriever og ingen småhund.. hm..

Tar til meg det som er skrevet om polarhunder. Da styrer vi godt unna.

Tror ikke vi har tid til mer enn 2 timer per dag i effektiv trening av hunden, og skjønner da at det blir veldig knapt for en såpassa kravstor hund.

Jeg har lurt på om jeg skal ha "tilvenningen" av valpen innendørs.. og sakte venne den til å være ute. Da får jeg jo erfart om jeg blir dårlig også. Eller er det bare egoistisk?

Vi går til anskaffelse av hunden på sommerstid.

Da blir det en valp i første omgang. Tenkte det kanskje var lurt å ta inn et søskenpar jeg, men kan jo se at det blir ganske strevsomt. Tar ut 5 uker ferie når hvalpen er i hus", holder det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke hatt valpen inne først og så ute.. Da ville jeg heller flyttet meg selv ut, og så sakte men sikkert vendt den til å være aleine ute..

Men det er kanskje greit at hunden venner seg til å fungere inne også?? Min onkel har 8 trekkhunder, alaska husky, 2 av dem er tissetrent, mens de andre ikke er det.. Veldig praktisk med dem som er husreine altså.. Ville anbefalt deg å gjøre hunden din husrein uansett, selv om den skal være utehund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle kan vel i teorien læres til å være ute, men enkelte raser passer bedre til det enn andre. De aller fleste Sheltier vil for eksempel ikke trives ute, da den er "avhengig" av å være med flokken sin. Jeg vet i alle fall at min hund ikke ville hatt det bra med å bo ute. Uansett hvor bra varme, seng osv den hadde hatt, så er det selskap i form av flokken sin hun ville ha savnet.

Ville forresten gått for finsk lapphund, herlige hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Hei :)

Takk for alle tilbakemeldinger ;)

Jeg er veldig hundevant. Hatt hund selv i elleve år.

Jeg har testet meg i hodet og baken, men slår ikke ut på allergitester. Eneste jeg vet med sikkerhet er:

Vi måtte til slutt gi bort tispa vi hadde hatt i elleve år (innehund) fordi jeg hadde alt fra 4-8 lungebetennelser i løpet av ett år (over folere år) og masse bronkitter, forverret astma og liten toleranse for pollen osv. Da hunden flyttet ut ble jeg raskt bedre, og epr dags dato har jeg ikke vært sånn syk på 2 år, sluttet på alle medisiner og klarer meg veldig fint (så lenge jeg ikke er rundt katt)

Vi trenger ingen utpreget vakthund, men er jo en trygghet at den ikke slipper fremmede innpå seg når den er alene ute. Det er langt mellom husene, og ingen ser om det er uvedkommende på tomta.

Alle hunder som bor ute vil nok si i fra hvis det kommer noen (uvandte) inn, så det tror jeg ikke jeg ville lagt vekt på i det hele tatt. Selv de som ikke vokter i klassisk forstand gir ofte lyd fra seg når det kommer noen.

Hunden (e) kommer til å få 2-3 lange turer per dag, bli brukt som trekkhund i skisesongen osv.

Men ingen form for hundekjøring og div.

Så vi ønsker jo en familiehund, men den må klare seg ute.

Har tittet mer på finsk og svensk lapphund, og disse er jo fantastiske. Da er bare sm: kan de være ute?

De vil jo selvfølgelig få varme i hundehuset, og hver sin gode sng osv,s kal ikke skorte på disse tingene :P

Hundene har alt i alt 17 måls tomt å løpe på, som er inngjerdet. Vi har satt av ett mål som hovedgård"

Hundene vil få mye lek, oppmerksomhet, lydighetstrening osv.

Så på en måte en innehund, bare at den skal være ute. Blei vanskelig å forklare dette merket jeg..

For å si det enkelt: absolutt ikke en daff golden retriever og ingen småhund.. hm...

Tar til meg det som er skrevet om polarhunder. Da styrer vi godt unna.

Tror ikke vi har tid til mer enn 2 timer per dag i effektiv trening av hunden, og skjønner da at det blir veldig knapt for en såpassa kravstor hund.

Jeg tror finsk og svens lapphund kan passe dere fint. De er jo aktive og fine til trekk og tur, men ikke så ekstreme som en del av polarhundene. God pels til å stå ute har de også og fine familiehunder. De bjeffer jo en del som alle spisshunder. Det er delvis en treningssak, men en del lyd nå dere nok regne med. Hva med Lapps vallhund?

Jeg har lurt på om jeg skal ha "tilvenningen" av valpen innendørs.. og sakte venne den til å være ute. Da får jeg jo erfart om jeg blir dårlig også. Eller er det bare egoistisk?

Vi går til anskaffelse av hunden på sommerstid.

Jeg vet ikke helt, dette har jeg ingen erfaring med, men jeg tror jeg i utgangspunktet ville hatt den ute som valp hvis det er der den i hovedsak kommer til å bo. Kanskje du eller en annen kunne sove ute i hundegården med den de første dagene? Så overgangen fra mor og søsken ikke blir så enorm? Og at dere tilbringer mye tid ute hos hunden i og rundt hundegården i starten. Jeg tror jeg ville satsa på å ha den ute først og venne den til at det er der den bor, også kan man heller ta den inn på kosestund osv. når den er trygg i sin egen hundegård. Tenk også litt på det at hvis den skal bo ute vil den utvikle en pels, som gjør at den kanskje vil syns det er for varmt inne. Tenk også på å ikke vaske en utehund (ihvertfall på vintern) fordi den trenger fettlaget i pelsen til isolasjon. En valp har ikke en spesielt god pels (hehe bortsettfra å kose i), så det er helt klart lurest å få valpen på sommern.

Da blir det en valp i første omgang. Tenkte det kanskje var lurt å ta inn et søskenpar jeg, men kan jo se at det blir ganske strevsomt. Tar ut 5 uker ferie når hvalpen er i hus", holder det?

Jeg ser helt klart fordelen med to hunder, men tenk deg nøye om før du tar til deg to hunder samtidig. Jeg mener egentlig at hunder som skal bo ute helst bør være minst to, så her er jeg helt enig med deg. Kanskje du fikser to valper samtidig også, men ulempen som jeg ser det er at det blir vanskelig å trene dem hver for seg, at du ikke er der og kan skille dem hvis det blir for mye herjing, mobbing e.l. siden de er ute. Normaltsett ville en voksen hund gått inn og roa gemyttene. Og at de blir for avhengige av hverandre. Samtidig vil de kunne få en enorm glede av hverandre og det kan bli ganske ensomt ute helt alene uten en annen hund. Hunder er jo flokkdyr. Var jeg deg ville jeg snakka med folk som har hatt to valper samtidig ute uten andre voksne hunder, hvis du finner noen, men i utgangspunktet kjøpt en valp først og en til når den er voksen. Et alternativ er å overta en voksen hund som er vandt til å stå ute alene og går bra med andre hunder, og så, når du kjenner den godt og vet at den er grei med valper få deg en valp til. Men å sette en voksen hund du ikke kjenner sammen med en valp ute alene ville ikke jeg gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...