Gå til innhold
Hundesonen.no

Stoler dere 100% på hunden ?


comit

Recommended Posts

  • Svar 133
  • Created
  • Siste svar
Hunder er ofte som eieren. Kan man stole på eieren og at den personen er seriøs vil jeg si man kan stole på hunden. Men har hunden hatt en vanskelig eller hard oppvekst kan dette og forårsake agresjon eller null toleranse på enkelte ting, f.eks. barn..dette kan være farlig...

men enkelte ulykker kan og skje i lek, der hunden ikke mente å bite f.eks.

Men de fleste hunder er til å stole på og jeg for min del stoler 100% på at min und aldri ville gjøre noen noe vondt;)

Amen, men da er vel hunden utstoppet da siden din hund aldri, aldri vil gjøre noen noe vondt.

Problemet er vel at det er slike som deg som gjør at det skjer ulykker, heldigvis er nesten alle på siden her ansvarsfulle eiere men det måtte jo komme en eier som ikke er klar over at vi fleste ser på hunden som den er, nemelig et dyr.

Ps jeg stoler 100% på legen min, men bikkja hans...............................en bortskjemt liten sak som har tannvisning når fremmede nærmer seg, og som har vokst opp i en legefamilie sitt trygge hjem, den mener du jeg kan stole på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter siste tragiske episode fra England, der hvor en rottweiler drepte et familiemedlem har jeg tenkt ganske mye på hvordan man kan sikre seg sånn at slike ting ikke skjer?

Da tar jeg som en selvfølge at alle som har hund av slike raser (da mener jeg alle raser som kan ha dødlige bitt) aldri lar barna være alene med hunden, men ute i hagen under oppsikt, og hunden "slår" over i angrepsmodus, hvor mange sekunder går det før tragedien har skjedd ?

Det har jo vært slik i alle år at plutselig våkner rovdyret i den ellers så snille familiehunden, resultatet er ihjelrevne sauer, vilt og i dette tilfellet ett lite barn.

Tør ikke tenke på konsekvensene om min riesen hanne på 50 kg hadde brukt kjeven på ett barn, mine barn er nå blitt voksne, men tvilr på at jeg hadde tatt sjansen på kombinasjonen småbarn og hunder av typen brukshund.

Heldigvis skjer slike episoder sjeldent , eller........... er det som å kjøre bil uten sikkerhetsbelte? for det fleste vil det gå kjempebra , slik det går med våre hunder men skulle det skje så er resultatet som oftest tragisk og kunne vært unngått-

En hund jobber kun ut fra instinkter. Selv den snilleste hund kan bli farlig. Selv om jeg er trygg på min hund, ville jeg *aldri* sette han alene sammen med unger. Og det gjelder uansett størrelse på hunden. En mindre hund kan faktisk vansire et menneske det også, feks ved bitt i ansiktet.

-En hund er og blir en hund - og delvis et "rovdyr". Å tro noe annet er rett å slett å spille dum! Det er vår oppgave som ledere å sørge for at en hund aldri står i den sitasjonen at han må bite eller angripe. (Jeg forutsetter at hunden har vist normal opptreden hele tiden). Biter eller angriper en hund, har vi som ledere ikke gjort jobben vår - rett og slett. Dersom vi plutselig står i en situasjon hvor vi blir skremt og redd og ikke kommer unna, vil de aller fleste av oss begynne å slå rundt oss - en reflekshandling. En hund kan ikke slå, men kun bruke kjeven.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Er det noe jeg har lært meg så er det å aldri stole 100% på et dyr, uansett art.

Det kan være så snillt som fy, men en dag så setter instinktene inn, ved at det blir trengt opp i et hjørne eller lignende, å et dyr i panikk er ikke et dyr du kan stole på.

Ting som kjønnsdrift o.l. kan også gjøre dyret umulig å stole på.

Når folk spør om kaninen min biter sier jeg som sant er, den biter sjeldent, men alle dyr kan bite i rett situasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det gjør jeg ikke. Kaizer har aldri vært aggressiv, er snill som et lam mot alle, men jeg vet ikke hva han kan finne på hvis han får noe i hodet en dag. Husker den éne gangen han har knurret, og det var da han lå i sengen sin og tygget på en godbit og katten kom og skulle sjekke hva han hadde. Gjett om jeg ble overrasket da, han har nemlig aldri vist tegn til noe bytteforsvar ellers. Jeg vil helst ikke bli overrasket av noe verre, uansett hvor snill han er. Kattene får han aldri være alene med, han bykser nemlig på dem og ligger pal oppå uansett hvor mye de sier ifra, så da må jeg gripe inn... Aldri om jeg lar Kaizer være alene med en unge, de kan jo i tillegg finne på de rareste ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...