Gå til innhold
Hundesonen.no

Avl på tispe med HD B?


Guest Snusmumrikk

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk

Ja, jeg driver jo å ser rundt på kull og sånt selv om det nå har blitt til at jeg ikke kan ha hund her allikevel. Også ser jeg at det er noen som skal ha kull på en hund med HD B (er jo ikke aktuelt for meg, men jeg er en nygjerrig sjel). B er jo egentlig fritt, men det er jo en grad, en anmerkning på en måte. Kan jo si at rasen er belgisk fårehund, langhårsvariant. Det er jo hunder som er lette i kroppen og sånt, men det jeg lurer på er om det er greit å avle på ei tispe med HD B hvor resten av slekta er fritt A (ihvertfall fire ledd bakover, søsken og halvsøsken på morssiden det er så langt jeg har skjekka). Jeg tenker at siden hele resten av slekta er A kan den Ben komme av flere ting. Og det er andre viktige ting å legge vekt på i avl enn HD, men samtidig er det jo så mange A hunder at er det nødvendig å avle på en B? Har egentlig B noe å si når alle andre i nær slekt er A? Jeg har jo ikke skjekka farssiden, men det hadde jeg selvfølgelig gjort hvis jeg var interessert i kullet. Hva mener dere? Ville en B på mor hindra dere i å kjøpe fra et ellers veldig bra kull?

Vet det har vært diskusjoner om dette med HD og avl, men jeg har lurt litt på dette om hunden er fri B? Jeg syns også det høres litt rart ut å kalle det fri hvis det er en anmerkning på hoftene som gir B istedenfor A, men det er jo egentlig uvensentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, absolutt og selvsagt helt OK å bruke en hund med HD:B i avl. Det er fritt, og fritt er fritt.

Jeg vet ikke hvordan dette leses av, men det jeg har hørt så er forskjellen mellom en A og en B omtrent en pennestrek. Dette har noe med vinkler og avstander å gjøre - og B er like fritt som alt annet som ble vurdert som fri for litt tid siden (når vi ikke skilte mellom A og B som frie).

Så nei, jeg ser ikke på B som en bitteliten grad av HD, kun et definisjonsspørsmål over noe jeg ikke har peiling på.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HD B er ikke HD, det er en hund fri for HD. Så det hadde jeg overhodet ikke tenkt over nei. Faktisk har en av tispene jeg drømmer om valp etter i framtiden nettopp HD B. Det jeg selv ville tenkt på om jeg hadde en tispe med B var at hannen burde ha A. Det er uhyre vanskelig å oppdrive på min rase (mye annet skal klaffe i tillegg liksom) ettersom det ikke er krav om røntging, men det er ihvertfall det optimale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er like interessant, eller enda mer interessant, er hvordan HD - statusen til søsken, foreldres søsken og besteforeldres søsken...så kan du vurdere ut i fra det hvor vidt en bør bruke hunden til avl. Like viktig er det å ha på minnet at teorier om å avle seg totalt vekk i fra sykdommer, er urealistisk.... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

HD A er en optimal hofte HDB er en tilnærmet optimal hofte. Begge deler er fritt for HD men sier ingenting om den genetiske disposisjonen hunden kan være bærer av. Det er langt viktigere ting å arbeide med i avlsarbeidet enn en fri eller fri hofte emm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Ok, så at en hund får B er mer en beskrivelse av hofta enn at det er antydninger til HD. Nå hadde nok ikke den Ben hindra meg i å kjøpt valp fra det kullet hvis det hadde vært aktuelt fordi, hvis avkom og søsken på farssiden er bra er "alt" annet i slekta er fritt A, og hadde det vært aktuelt hadde jeg skjekka opp søsken og tidligere avkom på farssiden også. En B kan sikkert komme av andre ting enn arvelig HD også, jeg var bare nysgjerrig på hva folk tenker om det. Men da har jeg fått svar, og tror jeg er enig :D

Det som er like interessant, eller enda mer interessant, er hvordan HD - statusen til søsken, foreldres søsken og besteforeldres søsken...så kan du vurdere ut i fra det hvor vidt en bør bruke hunden til avl. Like viktig er det å ha på minnet at teorier om å avle seg totalt vekk i fra sykdommer, er urealistisk.... :rolleyes:

Selvfølgelig er det urealistisk, men det betyr ikke at man skal slutte å prøve. Og ja, selvfølgelig er slekta enda viktigere enn kun status på mor, men spørsmålet gjelder egentlig der også. Er det bra å avle på en hund som har mye B i slekta? Spørsmålet mitt var bare om B er helt greit selv om det har en annmerkning. Altså om det er en annmerkning på at noe er "litt" feil eller om det bare er en litt mindre ideell variasjon av A.

Synes det er litt upresist å si. Naturlige tall er naturlige tall, men 1 er ikke 2 av den grunn. Jeg ville ikke latt meg stoppe av HD B om resten var bra, men "fritt er fritt"-holdningen signaliserer at HD A og HD B er det samme, det er ikke korrekt.

Men hva mener du er forskjellen da? Bør man ikke gjøre noen forskjell på A og B i avl (hvis, som du sier resten er bra)? Er det da noe poeng i å snakke om forskjell hvis man ikke handler som om det er forskjell? Jeg tenker (uten å ha sånn voldsomt peiling på dette) at det er greit å avle på en med B hvis "resten" er A, altså at en B ikke gjør skade i seg selv hvis den ikke mangedobles. Det ble veldig kronglete forklart, men jeg tror det er greit å ha med B hunder i avl, men man bør være oppmerksomme på at det ikke bli for mange B hunder i forhold til A.

Tusen takk for svar alle sammen! Nå ble jeg litt sikrere i min sak er :D. Og helt til slutt vil jeg si at man ikke må glemme at HD bare er en liten del av helsebildet til en hund. Man må jo ikke se seg helt blind på HD-resultater heller. Men det er lett at fokus blir på det som er målbart og som får mye oppmerksomhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er det urealistisk, men det betyr ikke at man skal slutte å prøve. Og ja, selvfølgelig er slekta enda viktigere enn kun status på mor, men spørsmålet gjelder egentlig der også. Er det bra å avle på en hund som har mye B i slekta? Spørsmålet mitt var bare om B er helt greit selv om det har en annmerkning. Altså om det er en annmerkning på at noe er "litt" feil eller om det bare er en litt mindre ideell variasjon av A.

Etter en del år i hunderiet nå, så er det EN ting jeg har skjønt: HD er uforutsigbart så det holder. Kull man skulle tro hadde alle forutsetninger for å bli bra har fått elendig HD-resultat, mens kull man ville forvente tragiske resultater i, har glimtet til og blitt bra. Tre eksempler fra min rase (som dessverre er en del belastet med HD):

KULL 1: Både mor og far kommer fra store kull med meget bra HD-statistikk

Mor HD A - kullsøskens status: 10 A, 1 B, 2 C

Far HD B - kullsøskens status: 8 A, 3 B, 1 C, 1 D

Ved røntgen nå har de to første hundene fått hhv HD C og D.

KULL 2:

Mor HD B - kullsøskenstatus: 3 B, 2 D, 2 E

Far HD A - kullsøsken ukjent (import som ikke er brukt i avl tidligere).

Kullets HD-status: 7 x A, 1 x B

KULL 3:

Mor HD B - kullsøskenstatus: 2 A, 2 B, 1 C, 2 D, 1 E

Far HD A - kullsøsktenstatus: 10 A, 1 B, 1 C

Kullets HD-status: 7 x A, 2 x B, 1 x C

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Nå kan jeg ikke så mye om HD, og det er mulig at fritt er fritt.

Men dersom jeg skulle ha kjøpt meg en ny valp og hadde valget mellom to identiske kull der den ene har HD A i hele slekta og den andre har en med HD B, så hadde valget vært lett.

Mulig at det ikke betyr noe for utvikling av HD, men hvorfor avfinne seg med det nestbeste?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan jeg ikke så mye om HD, og det er mulig at fritt er fritt.

Men dersom jeg skulle ha kjøpt meg en ny valp og hadde valget mellom to identiske kull der den ene har HD A i hele slekta og den andre har en med HD B, så hadde valget vært lett.

Mulig at det ikke betyr noe for utvikling av HD, men hvorfor avfinne seg med det nestbeste?

Men HD B er per definisjon fri - så hvorfor henge seg så mye opp i en enkelt B, framfor å se på for eksempel eksteriør, jaktegenskaper - eller andre helseproblemer?

Men, jeg klarer jo ikke å godta premisset ditt heller, at to kull er identiske. Det vil jo aldri skje, med mindre du tenker kun på HD, ser kun på foreldre og deres søsken. Da kan man jo alltids finne to like kombinasjoner. Men så har man da sett på kun en av cirka en million aktuelle faktorer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som nevnt er HD B fri, men ikke optimal. Jeg ser ingen grunn til å velge B så lenge A finnes.

Med identiske så mener jeg identiske på de tingene som en kjøper klarer å vurdere. De resterende millionene blir bare synsing.

Nå vet jeg ikke hvordan det er med andre raser, men hos elghunder som er min rase, så er det så mange av dem i Norge at rett som det er så dukker det opp flere kull som er identiske på papiret. Som oftest får man ikke oppgitt andre ting enn premieringer og eventuelt hvor mange dyr som er felt for foreldrene. Er ingen stor bragd å finne to kull som har friske foreldre som har gode premieringer og har HD A.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg driver jo å ser rundt på kull og sånt selv om det nå har blitt til at jeg ikke kan ha hund her allikevel. Også ser jeg at det er noen som skal ha kull på en hund med HD B (er jo ikke aktuelt for meg, men jeg er en nygjerrig sjel). B er jo egentlig fritt, men det er jo en grad, en anmerkning på en måte. Kan jo si at rasen er belgisk fårehund, langhårsvariant. Det er jo hunder som er lette i kroppen og sånt, men det jeg lurer på er om det er greit å avle på ei tispe med HD B hvor resten av slekta er fritt A (ihvertfall fire ledd bakover, søsken og halvsøsken på morssiden det er så langt jeg har skjekka). Jeg tenker at siden hele resten av slekta er A kan den Ben komme av flere ting. Og det er andre viktige ting å legge vekt på i avl enn HD, men samtidig er det jo så mange A hunder at er det nødvendig å avle på en B? Har egentlig B noe å si når alle andre i nær slekt er A? Jeg har jo ikke skjekka farssiden, men det hadde jeg selvfølgelig gjort hvis jeg var interessert i kullet. Hva mener dere? Ville en B på mor hindra dere i å kjøpe fra et ellers veldig bra kull?

Vet det har vært diskusjoner om dette med HD og avl, men jeg har lurt litt på dette om hunden er fri B? Jeg syns også det høres litt rart ut å kalle det fri hvis det er en anmerkning på hoftene som gir B istedenfor A, men det er jo egentlig uvensentlig.

Når det gjelder langhårsbelgere er det helt andre ting jeg ville hengt meg opp i enn HD B, så lenge avlspartneren har A. Du har sikkert allerede vært inne på NBFK sin hjemmeside, og jeg vil bare minne deg på denne "sjekklisten" : http://www.nbfk.org/html/belgervalp.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...