Gå til innhold
Hundesonen.no

Avl på tispe med HD B?


Guest Snusmumrikk

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Ja, jeg driver jo å ser rundt på kull og sånt selv om det nå har blitt til at jeg ikke kan ha hund her allikevel. Også ser jeg at det er noen som skal ha kull på en hund med HD B (er jo ikke aktuelt for meg, men jeg er en nygjerrig sjel). B er jo egentlig fritt, men det er jo en grad, en anmerkning på en måte. Kan jo si at rasen er belgisk fårehund, langhårsvariant. Det er jo hunder som er lette i kroppen og sånt, men det jeg lurer på er om det er greit å avle på ei tispe med HD B hvor resten av slekta er fritt A (ihvertfall fire ledd bakover, søsken og halvsøsken på morssiden det er så langt jeg har skjekka). Jeg tenker at siden hele resten av slekta er A kan den Ben komme av flere ting. Og det er andre viktige ting å legge vekt på i avl enn HD, men samtidig er det jo så mange A hunder at er det nødvendig å avle på en B? Har egentlig B noe å si når alle andre i nær slekt er A? Jeg har jo ikke skjekka farssiden, men det hadde jeg selvfølgelig gjort hvis jeg var interessert i kullet. Hva mener dere? Ville en B på mor hindra dere i å kjøpe fra et ellers veldig bra kull?

Vet det har vært diskusjoner om dette med HD og avl, men jeg har lurt litt på dette om hunden er fri B? Jeg syns også det høres litt rart ut å kalle det fri hvis det er en anmerkning på hoftene som gir B istedenfor A, men det er jo egentlig uvensentlig.

Skrevet

Ja, absolutt og selvsagt helt OK å bruke en hund med HD:B i avl. Det er fritt, og fritt er fritt.

Jeg vet ikke hvordan dette leses av, men det jeg har hørt så er forskjellen mellom en A og en B omtrent en pennestrek. Dette har noe med vinkler og avstander å gjøre - og B er like fritt som alt annet som ble vurdert som fri for litt tid siden (når vi ikke skilte mellom A og B som frie).

Så nei, jeg ser ikke på B som en bitteliten grad av HD, kun et definisjonsspørsmål over noe jeg ikke har peiling på.

Susanne

Skrevet

HD B er ikke HD, det er en hund fri for HD. Så det hadde jeg overhodet ikke tenkt over nei. Faktisk har en av tispene jeg drømmer om valp etter i framtiden nettopp HD B. Det jeg selv ville tenkt på om jeg hadde en tispe med B var at hannen burde ha A. Det er uhyre vanskelig å oppdrive på min rase (mye annet skal klaffe i tillegg liksom) ettersom det ikke er krav om røntging, men det er ihvertfall det optimale.

Skrevet

Det som er like interessant, eller enda mer interessant, er hvordan HD - statusen til søsken, foreldres søsken og besteforeldres søsken...så kan du vurdere ut i fra det hvor vidt en bør bruke hunden til avl. Like viktig er det å ha på minnet at teorier om å avle seg totalt vekk i fra sykdommer, er urealistisk.... :rolleyes:

Skrevet
Fritt er fritt.

Synes det er litt upresist å si. Naturlige tall er naturlige tall, men 1 er ikke 2 av den grunn. Jeg ville ikke latt meg stoppe av HD B om resten var bra, men "fritt er fritt"-holdningen signaliserer at HD A og HD B er det samme, det er ikke korrekt.

Guest Gråtass
Skrevet

HD A er en optimal hofte HDB er en tilnærmet optimal hofte. Begge deler er fritt for HD men sier ingenting om den genetiske disposisjonen hunden kan være bærer av. Det er langt viktigere ting å arbeide med i avlsarbeidet enn en fri eller fri hofte emm.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Ok, så at en hund får B er mer en beskrivelse av hofta enn at det er antydninger til HD. Nå hadde nok ikke den Ben hindra meg i å kjøpt valp fra det kullet hvis det hadde vært aktuelt fordi, hvis avkom og søsken på farssiden er bra er "alt" annet i slekta er fritt A, og hadde det vært aktuelt hadde jeg skjekka opp søsken og tidligere avkom på farssiden også. En B kan sikkert komme av andre ting enn arvelig HD også, jeg var bare nysgjerrig på hva folk tenker om det. Men da har jeg fått svar, og tror jeg er enig :D

Det som er like interessant, eller enda mer interessant, er hvordan HD - statusen til søsken, foreldres søsken og besteforeldres søsken...så kan du vurdere ut i fra det hvor vidt en bør bruke hunden til avl. Like viktig er det å ha på minnet at teorier om å avle seg totalt vekk i fra sykdommer, er urealistisk.... :rolleyes:

Selvfølgelig er det urealistisk, men det betyr ikke at man skal slutte å prøve. Og ja, selvfølgelig er slekta enda viktigere enn kun status på mor, men spørsmålet gjelder egentlig der også. Er det bra å avle på en hund som har mye B i slekta? Spørsmålet mitt var bare om B er helt greit selv om det har en annmerkning. Altså om det er en annmerkning på at noe er "litt" feil eller om det bare er en litt mindre ideell variasjon av A.

Synes det er litt upresist å si. Naturlige tall er naturlige tall, men 1 er ikke 2 av den grunn. Jeg ville ikke latt meg stoppe av HD B om resten var bra, men "fritt er fritt"-holdningen signaliserer at HD A og HD B er det samme, det er ikke korrekt.

Men hva mener du er forskjellen da? Bør man ikke gjøre noen forskjell på A og B i avl (hvis, som du sier resten er bra)? Er det da noe poeng i å snakke om forskjell hvis man ikke handler som om det er forskjell? Jeg tenker (uten å ha sånn voldsomt peiling på dette) at det er greit å avle på en med B hvis "resten" er A, altså at en B ikke gjør skade i seg selv hvis den ikke mangedobles. Det ble veldig kronglete forklart, men jeg tror det er greit å ha med B hunder i avl, men man bør være oppmerksomme på at det ikke bli for mange B hunder i forhold til A.

Tusen takk for svar alle sammen! Nå ble jeg litt sikrere i min sak er :D. Og helt til slutt vil jeg si at man ikke må glemme at HD bare er en liten del av helsebildet til en hund. Man må jo ikke se seg helt blind på HD-resultater heller. Men det er lett at fokus blir på det som er målbart og som får mye oppmerksomhet.

Skrevet
Selvfølgelig er det urealistisk, men det betyr ikke at man skal slutte å prøve. Og ja, selvfølgelig er slekta enda viktigere enn kun status på mor, men spørsmålet gjelder egentlig der også. Er det bra å avle på en hund som har mye B i slekta? Spørsmålet mitt var bare om B er helt greit selv om det har en annmerkning. Altså om det er en annmerkning på at noe er "litt" feil eller om det bare er en litt mindre ideell variasjon av A.

Etter en del år i hunderiet nå, så er det EN ting jeg har skjønt: HD er uforutsigbart så det holder. Kull man skulle tro hadde alle forutsetninger for å bli bra har fått elendig HD-resultat, mens kull man ville forvente tragiske resultater i, har glimtet til og blitt bra. Tre eksempler fra min rase (som dessverre er en del belastet med HD):

KULL 1: Både mor og far kommer fra store kull med meget bra HD-statistikk

Mor HD A - kullsøskens status: 10 A, 1 B, 2 C

Far HD B - kullsøskens status: 8 A, 3 B, 1 C, 1 D

Ved røntgen nå har de to første hundene fått hhv HD C og D.

KULL 2:

Mor HD B - kullsøskenstatus: 3 B, 2 D, 2 E

Far HD A - kullsøsken ukjent (import som ikke er brukt i avl tidligere).

Kullets HD-status: 7 x A, 1 x B

KULL 3:

Mor HD B - kullsøskenstatus: 2 A, 2 B, 1 C, 2 D, 1 E

Far HD A - kullsøsktenstatus: 10 A, 1 B, 1 C

Kullets HD-status: 7 x A, 2 x B, 1 x C

  • 1 month later...
Skrevet

Nå kan jeg ikke så mye om HD, og det er mulig at fritt er fritt.

Men dersom jeg skulle ha kjøpt meg en ny valp og hadde valget mellom to identiske kull der den ene har HD A i hele slekta og den andre har en med HD B, så hadde valget vært lett.

Mulig at det ikke betyr noe for utvikling av HD, men hvorfor avfinne seg med det nestbeste?

Skrevet
Nå kan jeg ikke så mye om HD, og det er mulig at fritt er fritt.

Men dersom jeg skulle ha kjøpt meg en ny valp og hadde valget mellom to identiske kull der den ene har HD A i hele slekta og den andre har en med HD B, så hadde valget vært lett.

Mulig at det ikke betyr noe for utvikling av HD, men hvorfor avfinne seg med det nestbeste?

Men HD B er per definisjon fri - så hvorfor henge seg så mye opp i en enkelt B, framfor å se på for eksempel eksteriør, jaktegenskaper - eller andre helseproblemer?

Men, jeg klarer jo ikke å godta premisset ditt heller, at to kull er identiske. Det vil jo aldri skje, med mindre du tenker kun på HD, ser kun på foreldre og deres søsken. Da kan man jo alltids finne to like kombinasjoner. Men så har man da sett på kun en av cirka en million aktuelle faktorer.

Skrevet

Som nevnt er HD B fri, men ikke optimal. Jeg ser ingen grunn til å velge B så lenge A finnes.

Med identiske så mener jeg identiske på de tingene som en kjøper klarer å vurdere. De resterende millionene blir bare synsing.

Nå vet jeg ikke hvordan det er med andre raser, men hos elghunder som er min rase, så er det så mange av dem i Norge at rett som det er så dukker det opp flere kull som er identiske på papiret. Som oftest får man ikke oppgitt andre ting enn premieringer og eventuelt hvor mange dyr som er felt for foreldrene. Er ingen stor bragd å finne to kull som har friske foreldre som har gode premieringer og har HD A.

Skrevet
Ja, jeg driver jo å ser rundt på kull og sånt selv om det nå har blitt til at jeg ikke kan ha hund her allikevel. Også ser jeg at det er noen som skal ha kull på en hund med HD B (er jo ikke aktuelt for meg, men jeg er en nygjerrig sjel). B er jo egentlig fritt, men det er jo en grad, en anmerkning på en måte. Kan jo si at rasen er belgisk fårehund, langhårsvariant. Det er jo hunder som er lette i kroppen og sånt, men det jeg lurer på er om det er greit å avle på ei tispe med HD B hvor resten av slekta er fritt A (ihvertfall fire ledd bakover, søsken og halvsøsken på morssiden det er så langt jeg har skjekka). Jeg tenker at siden hele resten av slekta er A kan den Ben komme av flere ting. Og det er andre viktige ting å legge vekt på i avl enn HD, men samtidig er det jo så mange A hunder at er det nødvendig å avle på en B? Har egentlig B noe å si når alle andre i nær slekt er A? Jeg har jo ikke skjekka farssiden, men det hadde jeg selvfølgelig gjort hvis jeg var interessert i kullet. Hva mener dere? Ville en B på mor hindra dere i å kjøpe fra et ellers veldig bra kull?

Vet det har vært diskusjoner om dette med HD og avl, men jeg har lurt litt på dette om hunden er fri B? Jeg syns også det høres litt rart ut å kalle det fri hvis det er en anmerkning på hoftene som gir B istedenfor A, men det er jo egentlig uvensentlig.

Når det gjelder langhårsbelgere er det helt andre ting jeg ville hengt meg opp i enn HD B, så lenge avlspartneren har A. Du har sikkert allerede vært inne på NBFK sin hjemmeside, og jeg vil bare minne deg på denne "sjekklisten" : http://www.nbfk.org/html/belgervalp.html

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...