Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og eier


siljestokka

Recommended Posts

Jeg skreiv litt i bloggen om det her om dagen, så jeg bare limer det inn derfra jeg..

Vi er ganske like, Dina og jeg.. Hun er småsær og bortskjemt, kan være litt purkete i omgang med andre, men søt mot de hun liker (og som meg, så liker hun noen få). Litt avholden i forhold til menn - Dina syns ikke vi trenger en sånn en på fast basis, selv om de er greie nok til sitt bruk *kremt*. Hun kan godt være sosial, men trenger det ikke - ikke med mange og ikke lenge om gangen. Litt konfliktsky (jo, jeg er faktisk det, selv om jeg ikke er redd for å ta en konflikt om jeg MÅ). Litt forsiktig med nye ting - det går galt til det motsatte er bevist, må vite! Men samtidig så gjør vi ting uten videre, bare fordi at vi gjør det sånn, liksom.. Vi er litt vaktbikkjer begge to, liker å bjeffe litt om vi syns vi må det.. Ingen av oss er spesielt glade i at det forventes ting av oss, selv om vi kan gjøre de tingene uten større problemer - så sant det ikke forventes av oss, selvsagt :wink: Og vi kan godt slappe av stort sett hele tiden, det ække noe stress med noen av oss, egentlig ^_^

- I motsetning til meg, så er Dina veldig glad i all slags mat - jeg er kresen. Hun liker også å kose hele dagen, jeg trenger vel strengt tatt ikke like stor dose kroppskontakt.

Med Emma så er det ikke mange likhetstrekkene tror jeg, bortsett fra at vi er ukonsentrerte og ufokuserte begge to, hvilket er en dårlig kombinasjon når man egentlig har ambisjoner om å konkurrere :rolleyes: Sånn bortsett fra det så er hun overdrevent sosial og glad i folk, hun skjønner ikke konseptet "sur", hun er alltid engasjert og interessert i alt mulig rart, syns menn med skjegg og gamle damer er supermoro, og hun liker å løpe. Jeg er hverken overdrevent sosial eller glad i folk, oppfant konseptet "sur", uengasjert og uinteressert i det meste, er ikke overdrevent glad i menn og forholdsvis likegyldig til gamle damer, og kan ikke fordra å løpe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja den der "som eier som hund" har jeg alltid syntes var veldig oppskrytt - ihvertfall når jeg har hatt tisper med løpetid og stått og betraktet deres forsøk på å voldta mer eller mindre engstelige små hannhunder.. :glare:

Basenjien og jeg har 2 ting felles - det er rynkene og sangstemmen! Skulle gjerne hatt mer felles - hun har et veldig intenst, glødende mørkt blikk ut av øyne som har en perfelt lagt kajal-rand.. og langbent er hun, stortsett slank (såfremt vi greier å dosere tyroksinen hennes riktig) - spretten og lett på tå (undertegnede stiller mer i "dampveivals-kategori" - ingen stille sniking gjennom skogen her i gården!), så noen av hennes fysiske attributter kunne jeg godt tenkt meg.. Mentalt - nei - tror ikke det!

Og flat-tomsingen.. vel.. kremt.. nei takk, håper vi ikke har så mye felles - jeg har intet ønske om å hoppe i skrittet på alle jeg møter (det ønsker han veldig - må alltid be han "hilse pent" for at han ikke skal bli mer intim enn ønskelig er), ikke er jeg så glad i å løpe som han, og kaster man en ball så greier jeg å huske at vi holder på med ball selv om ballen er kastet mer enn 2 meter (tomsingen elsker å løpe etter ball forsåvidt, men kaster man ballen for langt så glemmer han på veien at han løper etter ball..). Allikevel har han en voldsom sjarm, uvisst av hvilken grunn.. kanskje det at han synes så håpløst kørka og ufokusert at den inderlige vennligheten og gleden kommer frem som det mest fremtredende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt jeg... Tror jeg og Blaze er ganske like. Vi er enten 110% på eller fullstendig av :) Vi har begge ett høyt utviklet konkurranse instinkt (vi liker det faktisk og vi liker applaus og vinne. ;) ). Syns iblandt at det er unødvendig å være sosialt med alt og alle vi kommer over.

Vi liker å se på tv.

Jeg er ikke like gutte mongo som hun blir under løpetiden (Dog begynner jeg å få tendensene ;) ) Blaze liker å stå forann kamera, jeg liker meg best bak.

Så lille Talli da... Jeg er ikke like glad i folk som hun er. Men vi liker å ligge hode mot hode å kooooose. Hun er like nyfiken som meg da... klatre oppå ting og finne ut hva ting er å slikt.

Ser at det er flere som har ungehunder som liksom ikke er lik seg selv enda. Tror dem blir formet slik som vi vil etterhvert jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja...

- Vi er like lettstressa, og kjefter og smeller om vi mister kontrollen eller er litt uttafor

- Vi bruker mye lyd, vet ikke om det er jeg eller bikkja som er værst der.

- Vi er litt reserverte, og slett ikke veldig sosiale om vi ikke kjenner personen eller hunden.

- Vi liker å være litt alene, trenger ikke å ha boen sammen med oss 24/7.

- Vi trives veldig godt ute, og elsker snø og varme sommerdager. (ikke for varme)

- Vi er like nysgjerrige.

- Vi kan ikke fordra å gjøre ting vi ikke får til eller ting som er kjedelige.

Ulikheter har vi også:

- Jeg er mer "lydig" enn Ask, han gir ofte F, mens jeg hører etter de fleste.

- Han har ett langt større markeringsbehov, på flere måter.

- Ask skulle gjerne sett at det skjer noe hele tiden, jeg er litt mer "ta ting med ro"

- Jeg er brunette, han er blond.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka og jeg er bedagelig anlagt begge to, i grunn. Vi er glade i god mat (Tinka er dessuten glad i mat som ikke smaker noe godt), og i tillegg til at vi begge er litt barnslige av oss, er vi også nokså egosentriske.

I utseende håper jeg inderlig at vi ikke ligner, i alle fall ikke når det gjelder bitt og hårvekst. :)

tinkaingvild.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...