Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og eier


siljestokka

Recommended Posts

Jeg skreiv litt i bloggen om det her om dagen, så jeg bare limer det inn derfra jeg..

Vi er ganske like, Dina og jeg.. Hun er småsær og bortskjemt, kan være litt purkete i omgang med andre, men søt mot de hun liker (og som meg, så liker hun noen få). Litt avholden i forhold til menn - Dina syns ikke vi trenger en sånn en på fast basis, selv om de er greie nok til sitt bruk *kremt*. Hun kan godt være sosial, men trenger det ikke - ikke med mange og ikke lenge om gangen. Litt konfliktsky (jo, jeg er faktisk det, selv om jeg ikke er redd for å ta en konflikt om jeg MÅ). Litt forsiktig med nye ting - det går galt til det motsatte er bevist, må vite! Men samtidig så gjør vi ting uten videre, bare fordi at vi gjør det sånn, liksom.. Vi er litt vaktbikkjer begge to, liker å bjeffe litt om vi syns vi må det.. Ingen av oss er spesielt glade i at det forventes ting av oss, selv om vi kan gjøre de tingene uten større problemer - så sant det ikke forventes av oss, selvsagt :wink: Og vi kan godt slappe av stort sett hele tiden, det ække noe stress med noen av oss, egentlig ^_^

- I motsetning til meg, så er Dina veldig glad i all slags mat - jeg er kresen. Hun liker også å kose hele dagen, jeg trenger vel strengt tatt ikke like stor dose kroppskontakt.

Med Emma så er det ikke mange likhetstrekkene tror jeg, bortsett fra at vi er ukonsentrerte og ufokuserte begge to, hvilket er en dårlig kombinasjon når man egentlig har ambisjoner om å konkurrere :rolleyes: Sånn bortsett fra det så er hun overdrevent sosial og glad i folk, hun skjønner ikke konseptet "sur", hun er alltid engasjert og interessert i alt mulig rart, syns menn med skjegg og gamle damer er supermoro, og hun liker å løpe. Jeg er hverken overdrevent sosial eller glad i folk, oppfant konseptet "sur", uengasjert og uinteressert i det meste, er ikke overdrevent glad i menn og forholdsvis likegyldig til gamle damer, og kan ikke fordra å løpe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja den der "som eier som hund" har jeg alltid syntes var veldig oppskrytt - ihvertfall når jeg har hatt tisper med løpetid og stått og betraktet deres forsøk på å voldta mer eller mindre engstelige små hannhunder.. :glare:

Basenjien og jeg har 2 ting felles - det er rynkene og sangstemmen! Skulle gjerne hatt mer felles - hun har et veldig intenst, glødende mørkt blikk ut av øyne som har en perfelt lagt kajal-rand.. og langbent er hun, stortsett slank (såfremt vi greier å dosere tyroksinen hennes riktig) - spretten og lett på tå (undertegnede stiller mer i "dampveivals-kategori" - ingen stille sniking gjennom skogen her i gården!), så noen av hennes fysiske attributter kunne jeg godt tenkt meg.. Mentalt - nei - tror ikke det!

Og flat-tomsingen.. vel.. kremt.. nei takk, håper vi ikke har så mye felles - jeg har intet ønske om å hoppe i skrittet på alle jeg møter (det ønsker han veldig - må alltid be han "hilse pent" for at han ikke skal bli mer intim enn ønskelig er), ikke er jeg så glad i å løpe som han, og kaster man en ball så greier jeg å huske at vi holder på med ball selv om ballen er kastet mer enn 2 meter (tomsingen elsker å løpe etter ball forsåvidt, men kaster man ballen for langt så glemmer han på veien at han løper etter ball..). Allikevel har han en voldsom sjarm, uvisst av hvilken grunn.. kanskje det at han synes så håpløst kørka og ufokusert at den inderlige vennligheten og gleden kommer frem som det mest fremtredende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt jeg... Tror jeg og Blaze er ganske like. Vi er enten 110% på eller fullstendig av :) Vi har begge ett høyt utviklet konkurranse instinkt (vi liker det faktisk og vi liker applaus og vinne. ;) ). Syns iblandt at det er unødvendig å være sosialt med alt og alle vi kommer over.

Vi liker å se på tv.

Jeg er ikke like gutte mongo som hun blir under løpetiden (Dog begynner jeg å få tendensene ;) ) Blaze liker å stå forann kamera, jeg liker meg best bak.

Så lille Talli da... Jeg er ikke like glad i folk som hun er. Men vi liker å ligge hode mot hode å kooooose. Hun er like nyfiken som meg da... klatre oppå ting og finne ut hva ting er å slikt.

Ser at det er flere som har ungehunder som liksom ikke er lik seg selv enda. Tror dem blir formet slik som vi vil etterhvert jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja...

- Vi er like lettstressa, og kjefter og smeller om vi mister kontrollen eller er litt uttafor

- Vi bruker mye lyd, vet ikke om det er jeg eller bikkja som er værst der.

- Vi er litt reserverte, og slett ikke veldig sosiale om vi ikke kjenner personen eller hunden.

- Vi liker å være litt alene, trenger ikke å ha boen sammen med oss 24/7.

- Vi trives veldig godt ute, og elsker snø og varme sommerdager. (ikke for varme)

- Vi er like nysgjerrige.

- Vi kan ikke fordra å gjøre ting vi ikke får til eller ting som er kjedelige.

Ulikheter har vi også:

- Jeg er mer "lydig" enn Ask, han gir ofte F, mens jeg hører etter de fleste.

- Han har ett langt større markeringsbehov, på flere måter.

- Ask skulle gjerne sett at det skjer noe hele tiden, jeg er litt mer "ta ting med ro"

- Jeg er brunette, han er blond.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka og jeg er bedagelig anlagt begge to, i grunn. Vi er glade i god mat (Tinka er dessuten glad i mat som ikke smaker noe godt), og i tillegg til at vi begge er litt barnslige av oss, er vi også nokså egosentriske.

I utseende håper jeg inderlig at vi ikke ligner, i alle fall ikke når det gjelder bitt og hårvekst. :)

tinkaingvild.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...