Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og eier


siljestokka

Recommended Posts

Jeg skreiv litt i bloggen om det her om dagen, så jeg bare limer det inn derfra jeg..

Vi er ganske like, Dina og jeg.. Hun er småsær og bortskjemt, kan være litt purkete i omgang med andre, men søt mot de hun liker (og som meg, så liker hun noen få). Litt avholden i forhold til menn - Dina syns ikke vi trenger en sånn en på fast basis, selv om de er greie nok til sitt bruk *kremt*. Hun kan godt være sosial, men trenger det ikke - ikke med mange og ikke lenge om gangen. Litt konfliktsky (jo, jeg er faktisk det, selv om jeg ikke er redd for å ta en konflikt om jeg MÅ). Litt forsiktig med nye ting - det går galt til det motsatte er bevist, må vite! Men samtidig så gjør vi ting uten videre, bare fordi at vi gjør det sånn, liksom.. Vi er litt vaktbikkjer begge to, liker å bjeffe litt om vi syns vi må det.. Ingen av oss er spesielt glade i at det forventes ting av oss, selv om vi kan gjøre de tingene uten større problemer - så sant det ikke forventes av oss, selvsagt :wink: Og vi kan godt slappe av stort sett hele tiden, det ække noe stress med noen av oss, egentlig ^_^

- I motsetning til meg, så er Dina veldig glad i all slags mat - jeg er kresen. Hun liker også å kose hele dagen, jeg trenger vel strengt tatt ikke like stor dose kroppskontakt.

Med Emma så er det ikke mange likhetstrekkene tror jeg, bortsett fra at vi er ukonsentrerte og ufokuserte begge to, hvilket er en dårlig kombinasjon når man egentlig har ambisjoner om å konkurrere :rolleyes: Sånn bortsett fra det så er hun overdrevent sosial og glad i folk, hun skjønner ikke konseptet "sur", hun er alltid engasjert og interessert i alt mulig rart, syns menn med skjegg og gamle damer er supermoro, og hun liker å løpe. Jeg er hverken overdrevent sosial eller glad i folk, oppfant konseptet "sur", uengasjert og uinteressert i det meste, er ikke overdrevent glad i menn og forholdsvis likegyldig til gamle damer, og kan ikke fordra å løpe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja den der "som eier som hund" har jeg alltid syntes var veldig oppskrytt - ihvertfall når jeg har hatt tisper med løpetid og stått og betraktet deres forsøk på å voldta mer eller mindre engstelige små hannhunder.. :glare:

Basenjien og jeg har 2 ting felles - det er rynkene og sangstemmen! Skulle gjerne hatt mer felles - hun har et veldig intenst, glødende mørkt blikk ut av øyne som har en perfelt lagt kajal-rand.. og langbent er hun, stortsett slank (såfremt vi greier å dosere tyroksinen hennes riktig) - spretten og lett på tå (undertegnede stiller mer i "dampveivals-kategori" - ingen stille sniking gjennom skogen her i gården!), så noen av hennes fysiske attributter kunne jeg godt tenkt meg.. Mentalt - nei - tror ikke det!

Og flat-tomsingen.. vel.. kremt.. nei takk, håper vi ikke har så mye felles - jeg har intet ønske om å hoppe i skrittet på alle jeg møter (det ønsker han veldig - må alltid be han "hilse pent" for at han ikke skal bli mer intim enn ønskelig er), ikke er jeg så glad i å løpe som han, og kaster man en ball så greier jeg å huske at vi holder på med ball selv om ballen er kastet mer enn 2 meter (tomsingen elsker å løpe etter ball forsåvidt, men kaster man ballen for langt så glemmer han på veien at han løper etter ball..). Allikevel har han en voldsom sjarm, uvisst av hvilken grunn.. kanskje det at han synes så håpløst kørka og ufokusert at den inderlige vennligheten og gleden kommer frem som det mest fremtredende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt jeg... Tror jeg og Blaze er ganske like. Vi er enten 110% på eller fullstendig av :) Vi har begge ett høyt utviklet konkurranse instinkt (vi liker det faktisk og vi liker applaus og vinne. ;) ). Syns iblandt at det er unødvendig å være sosialt med alt og alle vi kommer over.

Vi liker å se på tv.

Jeg er ikke like gutte mongo som hun blir under løpetiden (Dog begynner jeg å få tendensene ;) ) Blaze liker å stå forann kamera, jeg liker meg best bak.

Så lille Talli da... Jeg er ikke like glad i folk som hun er. Men vi liker å ligge hode mot hode å kooooose. Hun er like nyfiken som meg da... klatre oppå ting og finne ut hva ting er å slikt.

Ser at det er flere som har ungehunder som liksom ikke er lik seg selv enda. Tror dem blir formet slik som vi vil etterhvert jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja...

- Vi er like lettstressa, og kjefter og smeller om vi mister kontrollen eller er litt uttafor

- Vi bruker mye lyd, vet ikke om det er jeg eller bikkja som er værst der.

- Vi er litt reserverte, og slett ikke veldig sosiale om vi ikke kjenner personen eller hunden.

- Vi liker å være litt alene, trenger ikke å ha boen sammen med oss 24/7.

- Vi trives veldig godt ute, og elsker snø og varme sommerdager. (ikke for varme)

- Vi er like nysgjerrige.

- Vi kan ikke fordra å gjøre ting vi ikke får til eller ting som er kjedelige.

Ulikheter har vi også:

- Jeg er mer "lydig" enn Ask, han gir ofte F, mens jeg hører etter de fleste.

- Han har ett langt større markeringsbehov, på flere måter.

- Ask skulle gjerne sett at det skjer noe hele tiden, jeg er litt mer "ta ting med ro"

- Jeg er brunette, han er blond.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka og jeg er bedagelig anlagt begge to, i grunn. Vi er glade i god mat (Tinka er dessuten glad i mat som ikke smaker noe godt), og i tillegg til at vi begge er litt barnslige av oss, er vi også nokså egosentriske.

I utseende håper jeg inderlig at vi ikke ligner, i alle fall ikke når det gjelder bitt og hårvekst. :)

tinkaingvild.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...