Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker dere alle en god jul!


Moghrebi

Recommended Posts

Det er DEILIG å være hundeeier på landet! Jeg bor liksom i Det Lille Huset På Prærien, med kornåkre og beitemarker på alle kanter.

Akkurat nå går sola ned over Romeriksåsen, og rimdekkede trær glitrer i orange lys. Mine tapre unghaner galer sine siste kykeliky for dagen, og tar med seg hønene inn i hønsehuset. Det knirker i veggene mens temperaturen daler fra dagtemperaturen -13 til himmelen-vet-hvor-kaldt-det-blir-i-natt. Heldigvis brenner bjørkeveden godt i vedkomfyren på kjøkkenet, og peisen står klar til å tennes.

Julestemingen sprer seg som et bølgende silketeppe over folk og dyr her på småbruket.

Hundene mine, to unge sloughi-hanner ved navn Azaar og Bahij, ligger på sofaen og slumrer. De ligger på et varmt fuskepels-teppe, og er innpakket i to etasjer med fleecepledd. Dette gamle huset, med laftede vegger og elendig isolering, er ikke det varmeste stedet å være på denne årstiden. De to saharamyndene ville nok heller vært i sørlige Marokko enn i Nannestad på indre østlandet akkurat nå. Men sofaen er okei, den, så lenge innpakningen er god nok.

Husets hundrevis av mus lever herrens glade dager for tida. De traver rundt i gulv og tak og vegger, og våger seg stadig mer frampå. På det verste fikk jeg tre mus i fella ved føttene mine, på gulvet rett under PCen, på mindre enn en time. En mus var også framme og sjekket omgivelsene rett foran beina mine mens jeg satt og så på TV. Bikkjene blir helt gira når de hører museføtter tasle rundt, men de får ikke tak i dem. De får i stedet leke med de daue musene som har gått i musefellene.

De sju kyllingene i hønsehuset har gått til køys for kvelden, under sine respektive rugemødre. Det er frost i hønsehuset, men med gode mødre kan nyklekte kyllinger fint klare seg i kulda. Både høns og kyllinger fikk grønnsakssuppe og frukt til middag, så de burde være mette nå. Kaninene, som bor sammen med hønsene i hønsegården, har trukket ned i sitt store, underjordiske hi. Bare store-pappa Marcus er igjen oppe i hønsegården, for han er for stor til å komme seg ned i hiet (han er en feit fransk vedder på 10 kilo!). Han er istedet pakket inn i hauger med halm, og ligger lunt og godt.

I morgen reiser jeg og bikkjene på juleferie til Sørlandet. Der venter pinnekjøtt og ribbe og alskens godsaker. Håper bare jeg får start på bilen så vi kommer oss avsted! Aller helst skulle jeg reist med miljøvennlig tog, men dessverre blir det altfor kronglete og upraktisk. Jeg bryr meg om miljøet, men med to bikkjer og allverdens pakkenelliker, og to togskift og en time med buss etter det, blir det dessverre mye enklere å reise med bil. Men jeg har ihvertfall en nokså miljøvennlig bil, da, så det er en trøst.

Jeg ønsker dere alle en aldeles vidunderlig jul, og håper at alle sammen får et flott år i 2008. Ta vare på dyrene deres og naturen rundt dere. Begge deler trenger vår omsorg. ^_^

Hilsen Roxanne

og Azaar og Bahij og hønsene og kaninene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint skrevet!

God jul til dere og!

Også MÅ jeg bare spørre. Hvordan uttaler man Bahij? :lol:

Akkurat nuh uttalte jeg det BAAAAAAAHIIIIIIIIIII!! Ganske nøyaktig i samme toneleie som Emils pappa roper EEEEEEEEMIIIIIIIIIIIIL! For Bahij og Emil har nøyaktig samme evne til å havne i trøbbel pga de fikse idéene sine.

I dette tilfellet var Bahij på kjøkkenbenken og hentet seg et rått egg. Klask! Rett i gulvet med det. Takk skal du ha, pøbel!! Men han er like blid.

Ellers uttales det rett og slett Ba-HI, med en nesten umerkelig j på slutten. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nuh uttalte jeg det BAAAAAAAHIIIIIIIIIII! Ganske nøyaktig i samme toneleie som Emils pappa roper EEEEEEEEMIIIIIIIIIIIIL! For Bahij og Emil har nøyaktig samme evne til å havne i trøbbel pga de fikse idéene sine.

I dette tilfellet var Bahij på kjøkkenbenken og hentet seg et rått egg. Klask! Rett i gulvet med det. Takk skal du ha, pøbel! Men han er like blid.

Ellers uttales det rett og slett Ba-HI, med en nesten umerkelig j på slutten. :rolleyes:

Haha, så gøy! :lol:

Dere myndefolk har en tendens til å komme opp med navn på dyra deres, som man bare MÅ spørre om åssen man uttaler. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...