Gå til innhold
Hundesonen.no

Dobermann


Djervekvinnen

Recommended Posts

Har du sett! det er ingen beskrivelse av dobermann her! Så da legger jeg inn noe da. :) Hentet fra canis.

Str: Stor

Aktivitetsbehov: Stort

Pelslengde: Korthåret

Behov for pelsstell: Lite

Allergivennlig: Nei

Generell omtale:

Rasen dobermann er en relativt ny rase som først ble anerkjent i 1895. Rasens "far" var Karl Friedrich Louis Dobermann, en skatteinnkrever og hundefanger fra Apolda i Thüringen, Tyskland. Herr Dobermann ønsket seg en hund som var sterk, skarp og uredd, så han laget en av det avlsmaterialet han hadde. Ingrediensene i dobermann-hunden er noe omdiskutert, men man mener i dag at tysk pincher, rottweiler(?), korthåret vorstehe, beaucheron og weimaraner sammen med lokale gjeterhunder utgjorde basisen for rasen. Greyhound og manchester terrier ble senere krysset inn.

Dobermannen kan beskrives som elegant i opptreden med stolt holdning, reflekterer stor adelighet og temperament. Energisk, vaktsom, målbevisst, årvåken, fryktløs og lojal. Rasebeskrivelsen beskriver doberman som en elegant hund med stolt holdning og temperamentsfull vesen som gir inntrykk av besluttsomhet. Dobermannen skal være vennlig, rolig og er i familien meget trofast og barnekjær. Den er arbeidsvillig med middels temperament og skarphet. Det legges vekt på at den virker selvsikker og uredd.

Rasestandard:

Opprinnelsesland: Tyskland. En dobermann er en middels stor, kraftig og muskuløs bygget hund. Elegant med stolt holdning, temperamentsfull vesen og gir inntrykk av besluttsomhet.

Kraftig skalle tilpasset kroppen. Godt utviklede øyenbryns buer, uten å være fremtredende, pannefuren skal likevel sees. Nakkeknølen skal ikke være påfallende. Godt utviklet hodemuskulatur. Sorte hunder har sort nesebrusk. Brune hunder har brun nesebrusk.

Middelstore, ovale og mørke øyne. Hos brune hunder er det tillatt med noe lysere farge. Høyt ansatte ører som er middels store, med forkanten liggende godt inntil kinnene.

Sett fra alle sider skal de kraftige forbena være nesten rette og stå vinkelrett på underlaget. Korte og sluttede poter med buede tær (kattepoter). Korte, sorte negler. Sett bakfra virker en dobermann - på grunn av sin utpregede bekkenmuskulatur, bred og avrundet over hofter og kryss. De muskler som går fra bekkenet ned til over- og underlår, gir god bredde i overlår, kneledd og underlår. Kraftige, rette og parallelle bakben. Lårene er av god lengde og bredde med godt utviklede muskler.

Kort og fast rygg med god bredde og velutviklet muskulatur. Svakt eller nesten umerkelig fallende kryss. Krysset skal ha god bredde med sterk muskulatur. Tydelig opptrukket buklinje. Høyt ansatt hale.

Bevegelsene er av stor betydning for en dobermann. De skal være elastiske, elegante og frie. Forbena strekkes lengst mulig fremover. Med lange fjærende skritt gir bakbena det nødvendige frasparket. Fasthet i rygg, sener og ledd.

Huden ligger overalt tett og stramt inntil kroppen og er godt pigmentert. Pelsen er kort, hard og tett. Hårene ligger tett og fast og dekker hele kroppen. Underull er ikke tillatt. Tillatte farger er sort eller brun med rustrøde (tan) skarpt avgrensede og rene tegninger. Tegningene finnes på snute, lepper, som flekker på kinnene og øvre øyelokk, på strupen, to flekker på brystet, på mellomhendene og potene, på innsiden av bakbena, samt på sittebens knutene og rundt anus.

Mankehøyde; hannhunder: 68 - 72 cm., tisper 63 - 68 cm. Middels størrelse er ønskelig.

dobber.jpg

--------------------------------------------------------------------------------

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...