Gå til innhold
Hundesonen.no

Dobermann


Djervekvinnen

Recommended Posts

Har du sett! det er ingen beskrivelse av dobermann her! Så da legger jeg inn noe da. :) Hentet fra canis.

Str: Stor

Aktivitetsbehov: Stort

Pelslengde: Korthåret

Behov for pelsstell: Lite

Allergivennlig: Nei

Generell omtale:

Rasen dobermann er en relativt ny rase som først ble anerkjent i 1895. Rasens "far" var Karl Friedrich Louis Dobermann, en skatteinnkrever og hundefanger fra Apolda i Thüringen, Tyskland. Herr Dobermann ønsket seg en hund som var sterk, skarp og uredd, så han laget en av det avlsmaterialet han hadde. Ingrediensene i dobermann-hunden er noe omdiskutert, men man mener i dag at tysk pincher, rottweiler(?), korthåret vorstehe, beaucheron og weimaraner sammen med lokale gjeterhunder utgjorde basisen for rasen. Greyhound og manchester terrier ble senere krysset inn.

Dobermannen kan beskrives som elegant i opptreden med stolt holdning, reflekterer stor adelighet og temperament. Energisk, vaktsom, målbevisst, årvåken, fryktløs og lojal. Rasebeskrivelsen beskriver doberman som en elegant hund med stolt holdning og temperamentsfull vesen som gir inntrykk av besluttsomhet. Dobermannen skal være vennlig, rolig og er i familien meget trofast og barnekjær. Den er arbeidsvillig med middels temperament og skarphet. Det legges vekt på at den virker selvsikker og uredd.

Rasestandard:

Opprinnelsesland: Tyskland. En dobermann er en middels stor, kraftig og muskuløs bygget hund. Elegant med stolt holdning, temperamentsfull vesen og gir inntrykk av besluttsomhet.

Kraftig skalle tilpasset kroppen. Godt utviklede øyenbryns buer, uten å være fremtredende, pannefuren skal likevel sees. Nakkeknølen skal ikke være påfallende. Godt utviklet hodemuskulatur. Sorte hunder har sort nesebrusk. Brune hunder har brun nesebrusk.

Middelstore, ovale og mørke øyne. Hos brune hunder er det tillatt med noe lysere farge. Høyt ansatte ører som er middels store, med forkanten liggende godt inntil kinnene.

Sett fra alle sider skal de kraftige forbena være nesten rette og stå vinkelrett på underlaget. Korte og sluttede poter med buede tær (kattepoter). Korte, sorte negler. Sett bakfra virker en dobermann - på grunn av sin utpregede bekkenmuskulatur, bred og avrundet over hofter og kryss. De muskler som går fra bekkenet ned til over- og underlår, gir god bredde i overlår, kneledd og underlår. Kraftige, rette og parallelle bakben. Lårene er av god lengde og bredde med godt utviklede muskler.

Kort og fast rygg med god bredde og velutviklet muskulatur. Svakt eller nesten umerkelig fallende kryss. Krysset skal ha god bredde med sterk muskulatur. Tydelig opptrukket buklinje. Høyt ansatt hale.

Bevegelsene er av stor betydning for en dobermann. De skal være elastiske, elegante og frie. Forbena strekkes lengst mulig fremover. Med lange fjærende skritt gir bakbena det nødvendige frasparket. Fasthet i rygg, sener og ledd.

Huden ligger overalt tett og stramt inntil kroppen og er godt pigmentert. Pelsen er kort, hard og tett. Hårene ligger tett og fast og dekker hele kroppen. Underull er ikke tillatt. Tillatte farger er sort eller brun med rustrøde (tan) skarpt avgrensede og rene tegninger. Tegningene finnes på snute, lepper, som flekker på kinnene og øvre øyelokk, på strupen, to flekker på brystet, på mellomhendene og potene, på innsiden av bakbena, samt på sittebens knutene og rundt anus.

Mankehøyde; hannhunder: 68 - 72 cm., tisper 63 - 68 cm. Middels størrelse er ønskelig.

dobber.jpg

--------------------------------------------------------------------------------

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Må han være der? Jeg tenker det kan være greit som en del av alenetreningen etterhvert, men så lenge dere er hjemme disse første ukene så ser jeg ingen grunn til å stenge ham inne der med mindre dere har behov for å skjerme ham for noe, unna gulvvask, støvsuging og sånt. Men selv det er også ting han bør bli vant til, strengt tatt. La valpegrinda være åpen så mye som mulig både dag og natt, så lærer han nok å finne roen etterhvert.
    • Valpen vår på snart 10 uker er vandt med valpeinnhegning med et bur inni(dør åpen til buret) på batteristandard. Vi sover enn så lenge på madrass på utsiden av innhegningen. Men på dagtid blir han helt rabiat når han blir satt i innhegningen. Hyler og skriker i evigheter selv når han ser oss. Vi vet han både har er mett, har tisset og bæsjet og behovene hans er fylt. Hvor lege skal han få lov å holde på før jeg gir opp? Valpehjerte får jo vondt av han, men vil jo heller ikke gi opp for lett. Vi vet det enda er tidlig og vi har fri helt frem til nytt år for å være hjemme med han. Gode tips og råd mottas med takk. 
    • Kan stedet jeg beordrer hunden for irettesettelse være den vanlige dagsenga i stua eller bør det være et separat sted/seng?
    • Jeg har hentet flere valper gjennom årene og har aldri tenkt over at det er noe problem at tisper i huset har løpetid.  Tror det går fint med både tispe og valp.
    • Ja han har teppe fra dem. Han koser seg fint i buret sitt på dagtid.  hittil må vi ut med ham rundt kl 02 og igjen kl 05.30 når han våkner på morningen. Han blir tatt ut for å tisse og legger seg raskt tilbake i buret. Men går 3-5 minutter så kommer han tuslende over på madrassen. Vi får prøve å legge oss utenfor å se hvordan det går. Bare håpe. Vi ikke vekker han for mye da når vi flytter madrassen vi skal sove på.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...