Gå til innhold
Hundesonen.no

Dobermann


Djervekvinnen

Recommended Posts

Har du sett! det er ingen beskrivelse av dobermann her! Så da legger jeg inn noe da. :) Hentet fra canis.

Str: Stor

Aktivitetsbehov: Stort

Pelslengde: Korthåret

Behov for pelsstell: Lite

Allergivennlig: Nei

Generell omtale:

Rasen dobermann er en relativt ny rase som først ble anerkjent i 1895. Rasens "far" var Karl Friedrich Louis Dobermann, en skatteinnkrever og hundefanger fra Apolda i Thüringen, Tyskland. Herr Dobermann ønsket seg en hund som var sterk, skarp og uredd, så han laget en av det avlsmaterialet han hadde. Ingrediensene i dobermann-hunden er noe omdiskutert, men man mener i dag at tysk pincher, rottweiler(?), korthåret vorstehe, beaucheron og weimaraner sammen med lokale gjeterhunder utgjorde basisen for rasen. Greyhound og manchester terrier ble senere krysset inn.

Dobermannen kan beskrives som elegant i opptreden med stolt holdning, reflekterer stor adelighet og temperament. Energisk, vaktsom, målbevisst, årvåken, fryktløs og lojal. Rasebeskrivelsen beskriver doberman som en elegant hund med stolt holdning og temperamentsfull vesen som gir inntrykk av besluttsomhet. Dobermannen skal være vennlig, rolig og er i familien meget trofast og barnekjær. Den er arbeidsvillig med middels temperament og skarphet. Det legges vekt på at den virker selvsikker og uredd.

Rasestandard:

Opprinnelsesland: Tyskland. En dobermann er en middels stor, kraftig og muskuløs bygget hund. Elegant med stolt holdning, temperamentsfull vesen og gir inntrykk av besluttsomhet.

Kraftig skalle tilpasset kroppen. Godt utviklede øyenbryns buer, uten å være fremtredende, pannefuren skal likevel sees. Nakkeknølen skal ikke være påfallende. Godt utviklet hodemuskulatur. Sorte hunder har sort nesebrusk. Brune hunder har brun nesebrusk.

Middelstore, ovale og mørke øyne. Hos brune hunder er det tillatt med noe lysere farge. Høyt ansatte ører som er middels store, med forkanten liggende godt inntil kinnene.

Sett fra alle sider skal de kraftige forbena være nesten rette og stå vinkelrett på underlaget. Korte og sluttede poter med buede tær (kattepoter). Korte, sorte negler. Sett bakfra virker en dobermann - på grunn av sin utpregede bekkenmuskulatur, bred og avrundet over hofter og kryss. De muskler som går fra bekkenet ned til over- og underlår, gir god bredde i overlår, kneledd og underlår. Kraftige, rette og parallelle bakben. Lårene er av god lengde og bredde med godt utviklede muskler.

Kort og fast rygg med god bredde og velutviklet muskulatur. Svakt eller nesten umerkelig fallende kryss. Krysset skal ha god bredde med sterk muskulatur. Tydelig opptrukket buklinje. Høyt ansatt hale.

Bevegelsene er av stor betydning for en dobermann. De skal være elastiske, elegante og frie. Forbena strekkes lengst mulig fremover. Med lange fjærende skritt gir bakbena det nødvendige frasparket. Fasthet i rygg, sener og ledd.

Huden ligger overalt tett og stramt inntil kroppen og er godt pigmentert. Pelsen er kort, hard og tett. Hårene ligger tett og fast og dekker hele kroppen. Underull er ikke tillatt. Tillatte farger er sort eller brun med rustrøde (tan) skarpt avgrensede og rene tegninger. Tegningene finnes på snute, lepper, som flekker på kinnene og øvre øyelokk, på strupen, to flekker på brystet, på mellomhendene og potene, på innsiden av bakbena, samt på sittebens knutene og rundt anus.

Mankehøyde; hannhunder: 68 - 72 cm., tisper 63 - 68 cm. Middels størrelse er ønskelig.

dobber.jpg

--------------------------------------------------------------------------------

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...