Gå til innhold
Hundesonen.no

Gi bort 6 uker gamle valper?


Wulfi

Recommended Posts

Jah, jeg fortalte at det er altfortidlig og de to siste ukene er det søsken som er viktigst for valpene. Denne valpen treffer mora og ene broren hver dag da, det skal visst være nok. Mora skal vel ikke gi dem melk når de er så gamle som 6 uker uansett? Ikke som hovedernæring hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar
Jah, jeg fortalte at det er altfortidlig og de to siste ukene er det søsken som er viktigst for valpene. Denne valpen treffer mora og ene broren hver dag da, det skal visst være nok. Mora skal vel ikke gi dem melk når de er så gamle som 6 uker uansett? Ikke som hovedernæring hvertfall.

Tja.. Mammaen til Gubbelille avvente aldri dem hun, hun hadde melk og lot de få til de var nesten 3 mnd gamle. Frk. Dinersen hadde og melk til vesla her var rundt den alderen og lot henne få nå og da, men det var ikke hovednæring nei.

Man begynner vanligvis å "tilleggsfore" (i tillegg til melka) når valpene er rundt 3 uker. Så går det gradvis - som med folk - over til mer eller mindre fast føde, med melk som tillegg og kos til slutt. At de mister melka har strengt tatt ikke noe med saken å gjøre, det er ikke foringa som er hovedgrunnen til at de bør være hos oppdretter til de er minst 7-8 uker gamle. Et totalt idiotisk argument av folk som ikke veit bedre, rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et totalt idiotisk argument av folk som ikke veit bedre, rett og slett.

Bingo. Men hva skal man liksom gjøre? Annet enn å fortelle folk på en "fin" måte at det faktisk ikke er bra for valpene å bli levert så tidlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
grunnen til mange "rare hunder" er pga ihjelavlede raser

Javel og det begrunner du utifra hvilke erfaringer, statistikker eller undersøkelser? Og hva er per definisjon "ihjelavla raser"? Har du noen eksempler? Du som har drevet så mye med travhest er sikkert kjent med uttrykket innavlsdepresjon på hest. Kan du vise til en eneste hunderase der dette forekommer, da jeg regner med at det er noe av dette du legger i "Ihjelavlete raser".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

post-3238-1199201298_thumb.jpg

Hei til dere alle som ønsker å finne dere en valp. Jeg har drevet oppdrett av hun i 27 år og føler jeg kan en del om hund. Har vært på flere hundeskoler og lært om adferd og hundespråk. ( Noe vi alle skulle gjort før vi skaffet oss hund). For all del ta aldri en valp fra moren før den er 8 uker gammel. En valp blir oppdratt av sin mor og de siste ukene er de viktigste. Vist den blir tatt for tidlig fra moren sin er den ikke klar for å komme til en ny familie. Valpen har ikke fått med seg den lærdommen og den roen den skulle hatt. Dette gjør seg utslag i usikkerhet, stress, nervøsitet og mye annet. La moren og valpen kose seg sammen de ukene de skal. Da er både valp og mor klare til å skilles.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Siden jeg tidligere bodde i Sverige, kan jeg fortelle hvordan det er der.

SKK krever at valpene skal være minst 8 uker ved levering. Og på "alle" annonsesider på internett (de store og seiøse i alle fall) krever de at alle skriver i annonsen at valpene leveres etter at de er 8 uker. Jeg opplevde å ikke få godkjent en annonse på en 4 mnd gammel valp, siden det ikke spesifikt sto at den ble levert etter 8 uker (trro de hadde oversett at han var blitt 4 mnd....)

På katter krever de 12 uker.

Dette fører til at valpekjøpere også blir bevisst på denne alderen, og jeg håper at det fører til at valpene faktisk ER over 8 uker når de blir levert.

Alle valper/hunder må også ha helseattest som er under en uke gammel når de blir levert. Tror ikke veterinærene skriver en slik helseattest om ikke valpen er over 7 uker.

Jeg har inntrykk av at flere og flere oppdrettere venter med å levere valpene til de er både 9 og 10 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

Eks samboeren min fikk sin setter da den var 6 uker. Grunnen til dette var at to kakser hadde vært på jakt. En med Irsk setter, og den andre med Engelsk setter. Resultatet ble et kull uønskede valper. Vi hentet denne hunden fordi at eier skulle slå valpene ihjel. Og vi berget en av dem. Som ble en herlig liten tispe, som nå er voksen dame på 8år. Jeg har hatt kontakt med andre som har fått valper fra dette kullet, og det gikk bra med de andre også.

Den hunden vi fikk, er verdens snilleste hund. Har aldri opplevd maken. Men det skal sies at det var god hjelp at jeg hadde en Norrbottenspets tispe på halvannet år da vi fikk hjem den lille setteren. Vi fikk hjelp med oppdragelse og hundespråk av spetsen, det er det ingen tvil om. Valpen søkte seg til sin unge fostermor, og de hang sammen som erterris.

Jeg synes ikke noe om å hente valper fra mor før fylte 8 uker, men hvis det er særlige grunner til at man gjør dette (penger er ikke særlige grunner), så synes jeg at man skal ha dyrenes beste i tankene, og så handler man ut fra dette.

Å hente en valp som er full av fjøslukt, møkk og mark, gjør man jo ikke hvis man ikke er en virkelig dyrevenn. Jeg synes det er bra at noen tar vare på disse dyrene. Samtidig kan det nok bli "for lettvint" å hente seg hund hvis den koster lite og ikke er ønsket av "oppdretter". Her kan man jo diskutere for og imot pris på valper som ikke er reg, renrasede el. Jeg ville aldri turt å "gi dem bort" hvis jeg ikke kjente valpekjøper. Å hente hund på impuls, er noe som jeg er sterkt imot. Når man får kull på sin tispe, uønskede eller ikke, så har man et enormt ansvar. Det er synd at ikke alle mennesker tar dette ansvaret på alvor. Så kan det jo tenkes at useriøse selgere kan avle useriøse kjøpere. (Uten at alle som forbarmer seg over en uønsket valp, trenger å være useriøse på noen måte). Men denne "lettvintheten" med å skaffe seg hund, synes jeg er litt skummel. Men det er kjempebra at mange mennesker tar hunden på alvor, selv om det er en uønsket mix. Det finnes mange herlige dyr som ikke er renrasede!

Egentlig er det jo veldig enkelt, de to gangene i året som tispene våre har løpetid, så må vi passe ekstra godt på dem, så kommer det ingen uønskede valper. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lyst til å si noe om tisper som spiser opp sine valper, da jeg har erfart det selv. For mange år siden hadde jeg en tispe som fikk 7 valper, hun var helt suveren under fødselen. 1 valp ble født uferdig, den manglet pels og hud på et frambein og ble avlivd med en gang. 6 valper så helt friske og fine ut, men en var fryktelig stor og en var fryktelig liten, men de så friske ut. Etter et par timer så gråt disse to valpene mye. Og etter et par døgn så var de borte. Tispen spiste de opp under natten. En mulighet er at disse valpene døde av seg selv og at tispen spiste de opp. En annen mulighet er at disse valpene var syke og at tispen rensket de bort. Etter mye undersøkelser den gangen, og med å snakke med mange dyrleger, oppdrettere og en person som hadde jobbet med hunder på en forsøkskennel, så fant jeg ut at slike ting KAN skje. Det hender ikke ofte, det er ikke vanlig, men det kan skje. Om man har en tispe som virker trygg og rolig, ingenting burde tilsi at det finnes stress rundt valpekassa, da sitter man igjen med sansynligheten i at tispen har fjernet syke valper. Resten av kullet fikk den beste pleie av mor til de var 10 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Enya hentet jeg da hun var 8 uker. Kunne ikke falt meg inn å hentet henne før og hvis oppdretter hadde sagt at jeg kunne det, hadde jeg ikke kjøpt av den oppdretteren. Det vitner om en veldig useriøs oppdretter mener nå jeg.

Da jeg kom dit for å hente Enya, var ikke moren der. Fikk vite at hun hadde dratt hjem et par dager tidligere til fòrfamilien sin. Dette var første kullet hennes. Oppdretter hadde da en annen tispe som har hatt et tidligere kull. Og hun var med på å lære valpene grensesetting og "manerer" og generell preging. Synes det fungerte veldig bra da Enya har blitt ei flott, snill frøken:)

Synes ikke noe om at valper blir levert før tida uansett. Det er klart det kan gå bra, men det er jo ikke akkurat den beste starten da. De lærer mye av søskenene sine..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg jobbet en periode hos en vet når jeg var 15 år (hun var snill og lot meg jobbe for en del av vet regningene da jeg hadde en hannhund som elsket og sloss, det samme gjorde den andre hannhunden på kurset og da var det i gang nesten hver uke)

Men over til poenget: Da opplevde jeg faktisk en tispe som hadde tatt livet av alle valpene bortsett fra en..... Det var ett fryktelig syn der de lå spredd rundt på gulvet...eieren hadde fått panikk så hunden hadde etter å ha drept dem bært rundt på dem og slengt dem i fra seg rundt i rommet. Dette var snakk om eiere som hadde null peil og tispen var blitt tjuvparret påsin første løpetid (8mnd) og var utrolig valpete og barnslig.(selvsakt var hun det, hun var jo valp!) Jeg tror at hun rett og slett har begynt og leke med valpene sine og på dem måten drepte dem. i følge eier så hadde hun hoppet på noen av dem (som når reven fanger mus) og en hadde hun kastet opp i luften.

Nei, slik oppførsel er ikke normalt uansett hvordan du definerer normalt, . At det hender ja, kanskje også oftere enn man tror får så være, men normalt er det IKKE!

Når var jo denne situasjonen noe spes med tispens unge alder og situasjonen rundt, og om hun hadde blittt en bedre mor når hun bare ble litt eldre kan bare spekuleres i!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere med Napper (Napolitansk Mastiff) tar moren vekk fra valpene ved 3 ukers alder da moren er lei dem,og senere blir for streng visstnok.Det er ganske sykt egentlig,men de som gjør dette gjør det som regel fordi at de har hørt at andre gjør det,og gidder derfor ikke å vente å se om moren i det hele tatt blir lei,eller "for streng".

Unnskyldningen er at moren ikke egentlig er viktig for valpene,og at menneskene er viktigere for dem og formes med.

Moren er altså så streng at hun må fjernes fra dem?

Jeg har aldri,og skal nok heller aldri ha nappekull,så klart jeg kan ta feil..og at det dem sier stemmer...?

Jeg mener ikke rasen ikke har livets rett,men mener at kanskje mødrene ikke er gamle nok for oppgaven om de oppfører seg slik?Fordi dem som parrer eldre tisper har ikke dette problemet.Det er jo en rase som ikke er voksen i 2 års alder liksom.

Da skal jeg være ærlig å si at jeg vet at de trenger det de får av oppdragelse hvertfall.Det at nappen er meget myk og sårbar ovenfor mennesker betyr ikke at den er rolig og respektfull med andre hunder.

De er faktisk utrolig broltete,og hensynsløse,og de trenger en streng mor.

Lucy,vår Doberfrøken er en tålmodig og grei med ALT av andre hunder..likevel har hun vært streng og konsekvent med lille Bøgvald.Det samme har Obelix som ellers er veldig tolerant og leken med valper.

Det er rart hvor mye som godtas innen hundeverden.JEg synes det er oppsiktsvekkende at man også kan få slengt nappevalper på 5 uker etter seg,fordi moren er jo ikke interessert uansett.

Huff.8 uker er rette tiden.Ferdig med det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...