Gå til innhold
Hundesonen.no

Gi bort 6 uker gamle valper?


Wulfi

Recommended Posts

Jah, jeg fortalte at det er altfortidlig og de to siste ukene er det søsken som er viktigst for valpene. Denne valpen treffer mora og ene broren hver dag da, det skal visst være nok. Mora skal vel ikke gi dem melk når de er så gamle som 6 uker uansett? Ikke som hovedernæring hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar
Jah, jeg fortalte at det er altfortidlig og de to siste ukene er det søsken som er viktigst for valpene. Denne valpen treffer mora og ene broren hver dag da, det skal visst være nok. Mora skal vel ikke gi dem melk når de er så gamle som 6 uker uansett? Ikke som hovedernæring hvertfall.

Tja.. Mammaen til Gubbelille avvente aldri dem hun, hun hadde melk og lot de få til de var nesten 3 mnd gamle. Frk. Dinersen hadde og melk til vesla her var rundt den alderen og lot henne få nå og da, men det var ikke hovednæring nei.

Man begynner vanligvis å "tilleggsfore" (i tillegg til melka) når valpene er rundt 3 uker. Så går det gradvis - som med folk - over til mer eller mindre fast føde, med melk som tillegg og kos til slutt. At de mister melka har strengt tatt ikke noe med saken å gjøre, det er ikke foringa som er hovedgrunnen til at de bør være hos oppdretter til de er minst 7-8 uker gamle. Et totalt idiotisk argument av folk som ikke veit bedre, rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et totalt idiotisk argument av folk som ikke veit bedre, rett og slett.

Bingo. Men hva skal man liksom gjøre? Annet enn å fortelle folk på en "fin" måte at det faktisk ikke er bra for valpene å bli levert så tidlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
grunnen til mange "rare hunder" er pga ihjelavlede raser

Javel og det begrunner du utifra hvilke erfaringer, statistikker eller undersøkelser? Og hva er per definisjon "ihjelavla raser"? Har du noen eksempler? Du som har drevet så mye med travhest er sikkert kjent med uttrykket innavlsdepresjon på hest. Kan du vise til en eneste hunderase der dette forekommer, da jeg regner med at det er noe av dette du legger i "Ihjelavlete raser".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

post-3238-1199201298_thumb.jpg

Hei til dere alle som ønsker å finne dere en valp. Jeg har drevet oppdrett av hun i 27 år og føler jeg kan en del om hund. Har vært på flere hundeskoler og lært om adferd og hundespråk. ( Noe vi alle skulle gjort før vi skaffet oss hund). For all del ta aldri en valp fra moren før den er 8 uker gammel. En valp blir oppdratt av sin mor og de siste ukene er de viktigste. Vist den blir tatt for tidlig fra moren sin er den ikke klar for å komme til en ny familie. Valpen har ikke fått med seg den lærdommen og den roen den skulle hatt. Dette gjør seg utslag i usikkerhet, stress, nervøsitet og mye annet. La moren og valpen kose seg sammen de ukene de skal. Da er både valp og mor klare til å skilles.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Siden jeg tidligere bodde i Sverige, kan jeg fortelle hvordan det er der.

SKK krever at valpene skal være minst 8 uker ved levering. Og på "alle" annonsesider på internett (de store og seiøse i alle fall) krever de at alle skriver i annonsen at valpene leveres etter at de er 8 uker. Jeg opplevde å ikke få godkjent en annonse på en 4 mnd gammel valp, siden det ikke spesifikt sto at den ble levert etter 8 uker (trro de hadde oversett at han var blitt 4 mnd....)

På katter krever de 12 uker.

Dette fører til at valpekjøpere også blir bevisst på denne alderen, og jeg håper at det fører til at valpene faktisk ER over 8 uker når de blir levert.

Alle valper/hunder må også ha helseattest som er under en uke gammel når de blir levert. Tror ikke veterinærene skriver en slik helseattest om ikke valpen er over 7 uker.

Jeg har inntrykk av at flere og flere oppdrettere venter med å levere valpene til de er både 9 og 10 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

Eks samboeren min fikk sin setter da den var 6 uker. Grunnen til dette var at to kakser hadde vært på jakt. En med Irsk setter, og den andre med Engelsk setter. Resultatet ble et kull uønskede valper. Vi hentet denne hunden fordi at eier skulle slå valpene ihjel. Og vi berget en av dem. Som ble en herlig liten tispe, som nå er voksen dame på 8år. Jeg har hatt kontakt med andre som har fått valper fra dette kullet, og det gikk bra med de andre også.

Den hunden vi fikk, er verdens snilleste hund. Har aldri opplevd maken. Men det skal sies at det var god hjelp at jeg hadde en Norrbottenspets tispe på halvannet år da vi fikk hjem den lille setteren. Vi fikk hjelp med oppdragelse og hundespråk av spetsen, det er det ingen tvil om. Valpen søkte seg til sin unge fostermor, og de hang sammen som erterris.

Jeg synes ikke noe om å hente valper fra mor før fylte 8 uker, men hvis det er særlige grunner til at man gjør dette (penger er ikke særlige grunner), så synes jeg at man skal ha dyrenes beste i tankene, og så handler man ut fra dette.

Å hente en valp som er full av fjøslukt, møkk og mark, gjør man jo ikke hvis man ikke er en virkelig dyrevenn. Jeg synes det er bra at noen tar vare på disse dyrene. Samtidig kan det nok bli "for lettvint" å hente seg hund hvis den koster lite og ikke er ønsket av "oppdretter". Her kan man jo diskutere for og imot pris på valper som ikke er reg, renrasede el. Jeg ville aldri turt å "gi dem bort" hvis jeg ikke kjente valpekjøper. Å hente hund på impuls, er noe som jeg er sterkt imot. Når man får kull på sin tispe, uønskede eller ikke, så har man et enormt ansvar. Det er synd at ikke alle mennesker tar dette ansvaret på alvor. Så kan det jo tenkes at useriøse selgere kan avle useriøse kjøpere. (Uten at alle som forbarmer seg over en uønsket valp, trenger å være useriøse på noen måte). Men denne "lettvintheten" med å skaffe seg hund, synes jeg er litt skummel. Men det er kjempebra at mange mennesker tar hunden på alvor, selv om det er en uønsket mix. Det finnes mange herlige dyr som ikke er renrasede!

Egentlig er det jo veldig enkelt, de to gangene i året som tispene våre har løpetid, så må vi passe ekstra godt på dem, så kommer det ingen uønskede valper. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lyst til å si noe om tisper som spiser opp sine valper, da jeg har erfart det selv. For mange år siden hadde jeg en tispe som fikk 7 valper, hun var helt suveren under fødselen. 1 valp ble født uferdig, den manglet pels og hud på et frambein og ble avlivd med en gang. 6 valper så helt friske og fine ut, men en var fryktelig stor og en var fryktelig liten, men de så friske ut. Etter et par timer så gråt disse to valpene mye. Og etter et par døgn så var de borte. Tispen spiste de opp under natten. En mulighet er at disse valpene døde av seg selv og at tispen spiste de opp. En annen mulighet er at disse valpene var syke og at tispen rensket de bort. Etter mye undersøkelser den gangen, og med å snakke med mange dyrleger, oppdrettere og en person som hadde jobbet med hunder på en forsøkskennel, så fant jeg ut at slike ting KAN skje. Det hender ikke ofte, det er ikke vanlig, men det kan skje. Om man har en tispe som virker trygg og rolig, ingenting burde tilsi at det finnes stress rundt valpekassa, da sitter man igjen med sansynligheten i at tispen har fjernet syke valper. Resten av kullet fikk den beste pleie av mor til de var 10 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Enya hentet jeg da hun var 8 uker. Kunne ikke falt meg inn å hentet henne før og hvis oppdretter hadde sagt at jeg kunne det, hadde jeg ikke kjøpt av den oppdretteren. Det vitner om en veldig useriøs oppdretter mener nå jeg.

Da jeg kom dit for å hente Enya, var ikke moren der. Fikk vite at hun hadde dratt hjem et par dager tidligere til fòrfamilien sin. Dette var første kullet hennes. Oppdretter hadde da en annen tispe som har hatt et tidligere kull. Og hun var med på å lære valpene grensesetting og "manerer" og generell preging. Synes det fungerte veldig bra da Enya har blitt ei flott, snill frøken:)

Synes ikke noe om at valper blir levert før tida uansett. Det er klart det kan gå bra, men det er jo ikke akkurat den beste starten da. De lærer mye av søskenene sine..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg jobbet en periode hos en vet når jeg var 15 år (hun var snill og lot meg jobbe for en del av vet regningene da jeg hadde en hannhund som elsket og sloss, det samme gjorde den andre hannhunden på kurset og da var det i gang nesten hver uke)

Men over til poenget: Da opplevde jeg faktisk en tispe som hadde tatt livet av alle valpene bortsett fra en..... Det var ett fryktelig syn der de lå spredd rundt på gulvet...eieren hadde fått panikk så hunden hadde etter å ha drept dem bært rundt på dem og slengt dem i fra seg rundt i rommet. Dette var snakk om eiere som hadde null peil og tispen var blitt tjuvparret påsin første løpetid (8mnd) og var utrolig valpete og barnslig.(selvsakt var hun det, hun var jo valp!) Jeg tror at hun rett og slett har begynt og leke med valpene sine og på dem måten drepte dem. i følge eier så hadde hun hoppet på noen av dem (som når reven fanger mus) og en hadde hun kastet opp i luften.

Nei, slik oppførsel er ikke normalt uansett hvordan du definerer normalt, . At det hender ja, kanskje også oftere enn man tror får så være, men normalt er det IKKE!

Når var jo denne situasjonen noe spes med tispens unge alder og situasjonen rundt, og om hun hadde blittt en bedre mor når hun bare ble litt eldre kan bare spekuleres i!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere med Napper (Napolitansk Mastiff) tar moren vekk fra valpene ved 3 ukers alder da moren er lei dem,og senere blir for streng visstnok.Det er ganske sykt egentlig,men de som gjør dette gjør det som regel fordi at de har hørt at andre gjør det,og gidder derfor ikke å vente å se om moren i det hele tatt blir lei,eller "for streng".

Unnskyldningen er at moren ikke egentlig er viktig for valpene,og at menneskene er viktigere for dem og formes med.

Moren er altså så streng at hun må fjernes fra dem?

Jeg har aldri,og skal nok heller aldri ha nappekull,så klart jeg kan ta feil..og at det dem sier stemmer...?

Jeg mener ikke rasen ikke har livets rett,men mener at kanskje mødrene ikke er gamle nok for oppgaven om de oppfører seg slik?Fordi dem som parrer eldre tisper har ikke dette problemet.Det er jo en rase som ikke er voksen i 2 års alder liksom.

Da skal jeg være ærlig å si at jeg vet at de trenger det de får av oppdragelse hvertfall.Det at nappen er meget myk og sårbar ovenfor mennesker betyr ikke at den er rolig og respektfull med andre hunder.

De er faktisk utrolig broltete,og hensynsløse,og de trenger en streng mor.

Lucy,vår Doberfrøken er en tålmodig og grei med ALT av andre hunder..likevel har hun vært streng og konsekvent med lille Bøgvald.Det samme har Obelix som ellers er veldig tolerant og leken med valper.

Det er rart hvor mye som godtas innen hundeverden.JEg synes det er oppsiktsvekkende at man også kan få slengt nappevalper på 5 uker etter seg,fordi moren er jo ikke interessert uansett.

Huff.8 uker er rette tiden.Ferdig med det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...