Gå til innhold
Hundesonen.no

Gi bort 6 uker gamle valper?


Wulfi

Recommended Posts

Jah, jeg fortalte at det er altfortidlig og de to siste ukene er det søsken som er viktigst for valpene. Denne valpen treffer mora og ene broren hver dag da, det skal visst være nok. Mora skal vel ikke gi dem melk når de er så gamle som 6 uker uansett? Ikke som hovedernæring hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar
Jah, jeg fortalte at det er altfortidlig og de to siste ukene er det søsken som er viktigst for valpene. Denne valpen treffer mora og ene broren hver dag da, det skal visst være nok. Mora skal vel ikke gi dem melk når de er så gamle som 6 uker uansett? Ikke som hovedernæring hvertfall.

Tja.. Mammaen til Gubbelille avvente aldri dem hun, hun hadde melk og lot de få til de var nesten 3 mnd gamle. Frk. Dinersen hadde og melk til vesla her var rundt den alderen og lot henne få nå og da, men det var ikke hovednæring nei.

Man begynner vanligvis å "tilleggsfore" (i tillegg til melka) når valpene er rundt 3 uker. Så går det gradvis - som med folk - over til mer eller mindre fast føde, med melk som tillegg og kos til slutt. At de mister melka har strengt tatt ikke noe med saken å gjøre, det er ikke foringa som er hovedgrunnen til at de bør være hos oppdretter til de er minst 7-8 uker gamle. Et totalt idiotisk argument av folk som ikke veit bedre, rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et totalt idiotisk argument av folk som ikke veit bedre, rett og slett.

Bingo. Men hva skal man liksom gjøre? Annet enn å fortelle folk på en "fin" måte at det faktisk ikke er bra for valpene å bli levert så tidlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
grunnen til mange "rare hunder" er pga ihjelavlede raser

Javel og det begrunner du utifra hvilke erfaringer, statistikker eller undersøkelser? Og hva er per definisjon "ihjelavla raser"? Har du noen eksempler? Du som har drevet så mye med travhest er sikkert kjent med uttrykket innavlsdepresjon på hest. Kan du vise til en eneste hunderase der dette forekommer, da jeg regner med at det er noe av dette du legger i "Ihjelavlete raser".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

post-3238-1199201298_thumb.jpg

Hei til dere alle som ønsker å finne dere en valp. Jeg har drevet oppdrett av hun i 27 år og føler jeg kan en del om hund. Har vært på flere hundeskoler og lært om adferd og hundespråk. ( Noe vi alle skulle gjort før vi skaffet oss hund). For all del ta aldri en valp fra moren før den er 8 uker gammel. En valp blir oppdratt av sin mor og de siste ukene er de viktigste. Vist den blir tatt for tidlig fra moren sin er den ikke klar for å komme til en ny familie. Valpen har ikke fått med seg den lærdommen og den roen den skulle hatt. Dette gjør seg utslag i usikkerhet, stress, nervøsitet og mye annet. La moren og valpen kose seg sammen de ukene de skal. Da er både valp og mor klare til å skilles.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Siden jeg tidligere bodde i Sverige, kan jeg fortelle hvordan det er der.

SKK krever at valpene skal være minst 8 uker ved levering. Og på "alle" annonsesider på internett (de store og seiøse i alle fall) krever de at alle skriver i annonsen at valpene leveres etter at de er 8 uker. Jeg opplevde å ikke få godkjent en annonse på en 4 mnd gammel valp, siden det ikke spesifikt sto at den ble levert etter 8 uker (trro de hadde oversett at han var blitt 4 mnd....)

På katter krever de 12 uker.

Dette fører til at valpekjøpere også blir bevisst på denne alderen, og jeg håper at det fører til at valpene faktisk ER over 8 uker når de blir levert.

Alle valper/hunder må også ha helseattest som er under en uke gammel når de blir levert. Tror ikke veterinærene skriver en slik helseattest om ikke valpen er over 7 uker.

Jeg har inntrykk av at flere og flere oppdrettere venter med å levere valpene til de er både 9 og 10 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

Eks samboeren min fikk sin setter da den var 6 uker. Grunnen til dette var at to kakser hadde vært på jakt. En med Irsk setter, og den andre med Engelsk setter. Resultatet ble et kull uønskede valper. Vi hentet denne hunden fordi at eier skulle slå valpene ihjel. Og vi berget en av dem. Som ble en herlig liten tispe, som nå er voksen dame på 8år. Jeg har hatt kontakt med andre som har fått valper fra dette kullet, og det gikk bra med de andre også.

Den hunden vi fikk, er verdens snilleste hund. Har aldri opplevd maken. Men det skal sies at det var god hjelp at jeg hadde en Norrbottenspets tispe på halvannet år da vi fikk hjem den lille setteren. Vi fikk hjelp med oppdragelse og hundespråk av spetsen, det er det ingen tvil om. Valpen søkte seg til sin unge fostermor, og de hang sammen som erterris.

Jeg synes ikke noe om å hente valper fra mor før fylte 8 uker, men hvis det er særlige grunner til at man gjør dette (penger er ikke særlige grunner), så synes jeg at man skal ha dyrenes beste i tankene, og så handler man ut fra dette.

Å hente en valp som er full av fjøslukt, møkk og mark, gjør man jo ikke hvis man ikke er en virkelig dyrevenn. Jeg synes det er bra at noen tar vare på disse dyrene. Samtidig kan det nok bli "for lettvint" å hente seg hund hvis den koster lite og ikke er ønsket av "oppdretter". Her kan man jo diskutere for og imot pris på valper som ikke er reg, renrasede el. Jeg ville aldri turt å "gi dem bort" hvis jeg ikke kjente valpekjøper. Å hente hund på impuls, er noe som jeg er sterkt imot. Når man får kull på sin tispe, uønskede eller ikke, så har man et enormt ansvar. Det er synd at ikke alle mennesker tar dette ansvaret på alvor. Så kan det jo tenkes at useriøse selgere kan avle useriøse kjøpere. (Uten at alle som forbarmer seg over en uønsket valp, trenger å være useriøse på noen måte). Men denne "lettvintheten" med å skaffe seg hund, synes jeg er litt skummel. Men det er kjempebra at mange mennesker tar hunden på alvor, selv om det er en uønsket mix. Det finnes mange herlige dyr som ikke er renrasede!

Egentlig er det jo veldig enkelt, de to gangene i året som tispene våre har løpetid, så må vi passe ekstra godt på dem, så kommer det ingen uønskede valper. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lyst til å si noe om tisper som spiser opp sine valper, da jeg har erfart det selv. For mange år siden hadde jeg en tispe som fikk 7 valper, hun var helt suveren under fødselen. 1 valp ble født uferdig, den manglet pels og hud på et frambein og ble avlivd med en gang. 6 valper så helt friske og fine ut, men en var fryktelig stor og en var fryktelig liten, men de så friske ut. Etter et par timer så gråt disse to valpene mye. Og etter et par døgn så var de borte. Tispen spiste de opp under natten. En mulighet er at disse valpene døde av seg selv og at tispen spiste de opp. En annen mulighet er at disse valpene var syke og at tispen rensket de bort. Etter mye undersøkelser den gangen, og med å snakke med mange dyrleger, oppdrettere og en person som hadde jobbet med hunder på en forsøkskennel, så fant jeg ut at slike ting KAN skje. Det hender ikke ofte, det er ikke vanlig, men det kan skje. Om man har en tispe som virker trygg og rolig, ingenting burde tilsi at det finnes stress rundt valpekassa, da sitter man igjen med sansynligheten i at tispen har fjernet syke valper. Resten av kullet fikk den beste pleie av mor til de var 10 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Enya hentet jeg da hun var 8 uker. Kunne ikke falt meg inn å hentet henne før og hvis oppdretter hadde sagt at jeg kunne det, hadde jeg ikke kjøpt av den oppdretteren. Det vitner om en veldig useriøs oppdretter mener nå jeg.

Da jeg kom dit for å hente Enya, var ikke moren der. Fikk vite at hun hadde dratt hjem et par dager tidligere til fòrfamilien sin. Dette var første kullet hennes. Oppdretter hadde da en annen tispe som har hatt et tidligere kull. Og hun var med på å lære valpene grensesetting og "manerer" og generell preging. Synes det fungerte veldig bra da Enya har blitt ei flott, snill frøken:)

Synes ikke noe om at valper blir levert før tida uansett. Det er klart det kan gå bra, men det er jo ikke akkurat den beste starten da. De lærer mye av søskenene sine..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg jobbet en periode hos en vet når jeg var 15 år (hun var snill og lot meg jobbe for en del av vet regningene da jeg hadde en hannhund som elsket og sloss, det samme gjorde den andre hannhunden på kurset og da var det i gang nesten hver uke)

Men over til poenget: Da opplevde jeg faktisk en tispe som hadde tatt livet av alle valpene bortsett fra en..... Det var ett fryktelig syn der de lå spredd rundt på gulvet...eieren hadde fått panikk så hunden hadde etter å ha drept dem bært rundt på dem og slengt dem i fra seg rundt i rommet. Dette var snakk om eiere som hadde null peil og tispen var blitt tjuvparret påsin første løpetid (8mnd) og var utrolig valpete og barnslig.(selvsakt var hun det, hun var jo valp!) Jeg tror at hun rett og slett har begynt og leke med valpene sine og på dem måten drepte dem. i følge eier så hadde hun hoppet på noen av dem (som når reven fanger mus) og en hadde hun kastet opp i luften.

Nei, slik oppførsel er ikke normalt uansett hvordan du definerer normalt, . At det hender ja, kanskje også oftere enn man tror får så være, men normalt er det IKKE!

Når var jo denne situasjonen noe spes med tispens unge alder og situasjonen rundt, og om hun hadde blittt en bedre mor når hun bare ble litt eldre kan bare spekuleres i!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere med Napper (Napolitansk Mastiff) tar moren vekk fra valpene ved 3 ukers alder da moren er lei dem,og senere blir for streng visstnok.Det er ganske sykt egentlig,men de som gjør dette gjør det som regel fordi at de har hørt at andre gjør det,og gidder derfor ikke å vente å se om moren i det hele tatt blir lei,eller "for streng".

Unnskyldningen er at moren ikke egentlig er viktig for valpene,og at menneskene er viktigere for dem og formes med.

Moren er altså så streng at hun må fjernes fra dem?

Jeg har aldri,og skal nok heller aldri ha nappekull,så klart jeg kan ta feil..og at det dem sier stemmer...?

Jeg mener ikke rasen ikke har livets rett,men mener at kanskje mødrene ikke er gamle nok for oppgaven om de oppfører seg slik?Fordi dem som parrer eldre tisper har ikke dette problemet.Det er jo en rase som ikke er voksen i 2 års alder liksom.

Da skal jeg være ærlig å si at jeg vet at de trenger det de får av oppdragelse hvertfall.Det at nappen er meget myk og sårbar ovenfor mennesker betyr ikke at den er rolig og respektfull med andre hunder.

De er faktisk utrolig broltete,og hensynsløse,og de trenger en streng mor.

Lucy,vår Doberfrøken er en tålmodig og grei med ALT av andre hunder..likevel har hun vært streng og konsekvent med lille Bøgvald.Det samme har Obelix som ellers er veldig tolerant og leken med valper.

Det er rart hvor mye som godtas innen hundeverden.JEg synes det er oppsiktsvekkende at man også kan få slengt nappevalper på 5 uker etter seg,fordi moren er jo ikke interessert uansett.

Huff.8 uker er rette tiden.Ferdig med det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...