Gå til innhold
Hundesonen.no

Gi bort 6 uker gamle valper?


Wulfi

Recommended Posts

Vi fikk vår forrige valp når den var akuratt 7uker. Det var både fordi det var lange reise vei og jeg ville se på dem(utrolig dårlig grunn jeg vet) og det så ut som den var klar. Hun hadde masse omgang med trygge voksne hunder etter hun kom til oss, og er den dag idag en fin og flott hund(vi eier henne ikke, hun ble omplassert 6mnd gammel)

Selv om med neste valp vil jeg selvsagt vente til valpen er eldre! Jeg viste ikke så mye om hund den gangen så,...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar
i dyreverden er det ikke rart at mor spiser ungene sine. kan komme av mange ting.

kaniner kan spise opp ungene sine viss mor føler seg stresset eller truet. og sånn er det hos hunder også.

Det blir HELT feil å sammenligne kaniner og hunder på det punktet da. Kaniner tar livet av ungene sine (de er ikke mer enn noen dager) hvis det er noe galt med ungen. Det har jeg opplevd før, bare at moren lagde et stort bitt i siden på den, så den lå død neste morgen. Hunder SPISER vel ikke ungene sine? Det har jeg vanskelig for å tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i dyreverden er det ikke rart at mor spiser ungene sine. kan komme av mange ting.

kaniner kan spise opp ungene sine viss mor føler seg stresset eller truet. og sånn er det hos hunder også.

I følge veterinærer er det faktisk ikke unormalt at en førstegangsmor tar livet av valpene sine når de er nyfødt.. De blir rett og slett stresset, og vet ikke hva de skal gjøre.. Vet om en tispe dette skjedde med, oppdretter bestemte seg for å få valper igjen (med veterinærs anbefaling), og hun er den beste mor man kan tenke seg for valpene sine i dag..

Dette er jo ikke helt det samme som en mor som dreper sine 6 uker gamle valper.. Jeg ville heller ikke kjøpt valp etter en som gjorde det.

Eh.. Vel, ei stressa tispe kan nok finne på å skade ungene sine hun og, men at det skal være NORMALT, tviler jeg sterkt på. Jeg har sett noen valpekull opp igjennom årene sjøl, og har til nå tilgode å se ei tispe som har tatt livet av valpene sine. Syns det sier ganske mye om både mentaliteten til tispa og den som har tispa og kullet, om det er normalt at de blir så stressa at de tar livet av valper, det være seg nyfødte eller eldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nja, akkurat med henne så er jeg faktisk ganske sikker på at hun led sin nød.. Vi var hjemme på besøk hos oppdretter et år etter vi fikk henne, og var såvidt inni huset.. Det var møkk (hundedrit), opp etter alle veggene, og stinket død og fordervelse.. Utenfor var det ikke gress menn drit blandet med gjørme, og oppi det sto hundene i bitte små hundegårder, og jah.. Ikke er særlig pent syn dessverre :lol:

Nei da skjønner jeg. Da kan du jo være kjempeglad for at hun hadde en så god psyke at hun faktisk greide seg så fint :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i dyreverden er det ikke rart at mor spiser ungene sine. kan komme av mange ting.

kaniner kan spise opp ungene sine viss mor føler seg stresset eller truet. og sånn er det hos hunder også.

Det blir HELT feil å sammenligne kaniner og hunder på det punktet da. Kaniner tar livet av ungene sine (de er ikke mer enn noen dager) hvis det er noe galt med ungen. Det har jeg opplevd før, bare at moren lagde et stort bitt i siden på den, så den lå død neste morgen. Hunder SPISER vel ikke ungene sine? Det har jeg vanskelig for å tro.

Kaninmødre spiser gjerne ungene dersom det er mye bråk og styr rundt buret. Det er ofte at de samme huene spiser ungene sine, altså vil jeg tro det har endel med arv å gjøre også. Hund og kanin er på ingen måte det samme. Kaninen er et byttedyr, hunden er ikke. Hvis en tispe spiser valpene sine vil jeg påstå at hun er HELT uegnet til å bli avlet på, og at noe er galt med henne. Det er ikke normalt!

EDIT: noe mennskeliggjørende språk som ble forandret på:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh.. Vel, ei stressa tispe kan nok finne på å skade ungene sine hun og, men at det skal være NORMALT, tviler jeg sterkt på. Jeg har sett noen valpekull opp igjennom årene sjøl, og har til nå tilgode å se ei tispe som har tatt livet av valpene sine. Syns det sier ganske mye om både mentaliteten til tispa og den som har tispa og kullet, om det er normalt at de blir så stressa at de tar livet av valper, det være seg nyfødte eller eldre.

Ehh, jeg skrev ikke at det var normalt, jeg skrev at det ikke var unormalt..

Egentlig syns jeg du bør passe deg litt å ikke komme med uttalelser om noe du ikke vet noe om angående den hunden.. Hun det skjedde med snakket med flere veterinærer, jeg snakket med min søster (som er vet), og min faste vet.. Alle sa at det ikke var uvanlig at det skjedde med hunder og ulver, og at de ikke så noen grunn til å ikke få valper på hunden en gang til, men at man da kanskje passet ekstra på "just in case"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh, jeg skrev ikke at det var normalt, jeg skrev at det ikke var unormalt..

Og det motsatte av unormalt er?

Egentlig syns jeg du bør passe deg litt å ikke komme med uttalelser om noe du ikke vet noe om angående den hunden.. Hun det skjedde med snakket med flere veterinærer, jeg snakket med min søster (som er vet), og min faste vet.. Alle sa at det ikke var uvanlig at det skjedde med hunder og ulver, og at de ikke så noen grunn til å ikke få valper på hunden en gang til, men at man da kanskje passet ekstra på "just in case"..

Har ikke uttalt meg om den hunden, jeg sa:

Syns det sier ganske mye om både mentaliteten til tispa og den som har tispa og kullet, om det er normalt at de blir så stressa at de tar livet av valper, det være seg nyfødte eller eldre.

Det var ikke om din tispe i det hele tatt, det var på generelt basis.

Jeg har tydeligvis uansett vært veldig heldig med de tispene jeg har kjent (stelt) opp igjennom mange år, for ikke en av de har drept valpene sine. Og, hadde min tispe tatt livet av en av valpene i sitt første kull, eller gjør det nå i sitt neste kull, pga STRESS, er jeg forholdsvis sikker at JEG ikke vil ha noen flere kull på henne - i de rasene jeg kjenner til så er det ikke "ikke unormalt" engang, da er det som regel tegn på at det er noe galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det motsatte av unormalt er?

Herregud.. Er forskjelli betydning når man sier at noe IKKE er unormalt, enn når man sier noe er normalt.. Når man sier noe ikke er unormalt, så kan man regne med at det er sånn som ikke ofte skjer, men at det henner og at det ikke er unormalt.. Men om man sier noe er normalt, så kan man tenke seg at det er sånn som skjer veldig ofte.. Vet ikke hvordan jeg skal forklare det til deg så du skal forstå, men er i alle fall en helt vanlig måte å snakke på blandt folk..

Har du aldri hørt noen si "det er ikke unormalt, men det er heller ikke normalt" ?? Det er ikke uvanlig da, men heller ikke vanlig..

Har ikke uttalt meg om den hunden, jeg sa:

Syns det sier ganske mye om både mentaliteten til tispa og den som har tispa og kullet, om det er normalt at de blir så stressa at de tar livet av valper, det være seg nyfødte eller eldre.

Det var ikke om din tispe i det hele tatt, det var på generelt basis.

For det første, det er ikke min tispe.. For det andre, så virker det veldig på måten du skriver på, når du i tilleg quoter meg, at det er den tispa jeg snakket om som du også snakker om.. men bra det ikke var det da..

Jeg har tydeligvis uansett vært veldig heldig med de tispene jeg har kjent (stelt) opp igjennom mange år, for ikke en av de har drept valpene sine. Og, hadde min tispe tatt livet av en av valpene i sitt første kull, eller gjør det nå i sitt neste kull, pga STRESS, er jeg forholdsvis sikker at JEG ikke vil ha noen flere kull på henne - i de rasene jeg kjenner til så er det ikke "ikke unormalt" engang, da er det som regel tegn på at det er noe galt.

Hvem har sagt at det er pga stress?? Er alle problemer som oppstår utelukkende pga stress?? Eller?? Kan være usikkerhet, og slike ting også, elelr at de ikke skjønnte hva som var skjedd, og kan jo selvsagt være stress også.. Kanskje mora følte seg syk? Ikke vet jeg.. Snakker generelt nå..

Veterinærene sa at det ikke var unormalt at det skjedde for førstegangs-mødre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er godt å høre om alle disse valpene det har gått bra med. Takk og lov! Det er i allefall HÅP for de to som venneparet til sambo har tatt til seg.

Naboens hund derimot, tror jeg ikke får det så godt, dessverre. Det er nok bare et tidsspørsmål før denne også blir stående ute i kjetting 24 timer i døgnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Jeg synes: Under 6 uker blir for ille, 6 uker er greit nok,

6 uker er faktisk ikke greit nok - selv om oppdretteren av din hund er dum nok til å levere valper på den alderen. Når valper leveres yngre enn 8 uker gamle så misser de mye og det er ene og alene latskap fra oppdretter som gjør at man leverer så tidlig man kan. Det er i prinsippet ikke noe bedre med en 6 uker gammel valp enn en 4 uker gammel valp. Så neste valp kan du hente når den er 4 uker - det gjør ingen forskjell............

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 uker er faktisk ikke greit nok - selv om oppdretteren av din hund er dum nok til å levere valper på den alderen. Når valper leveres yngre enn 8 uker gamle så misser de mye og det er ene og alene latskap fra oppdretter som gjør at man leverer så tidlig man kan. Det er i prinsippet ikke noe bedre med en 6 uker gammel valp enn en 4 uker gammel valp. Så neste valp kan du hente når den er 4 uker - det gjør ingen forskjell............

Det er klart det er forskjell på 4 og 6 uker!! Da er da minst like stor forskjell som 6 og 8 uker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Det er klart det er forskjell på 4 og 6 uker! Da er da minst like stor forskjell som 6 og 8 uker!

hmmnei..... kun på det motoriske plan egentlig............ Den spiser jo selv fra den er 3 uker gammel...... Så hvorfor ikke bare hente den når den er 4 uker og man er sikker på at den spiser - burde ikke gjøre noen forskjell..

Det viktigste skjer jo mellom 5-8 uker - så det er ikke noen vesentlig forskjell på 4 og 6 uker.

Vel - en valp bør ikke leveres før den er minst 8 uker og helst før den er 10 uker egentlig. Og dette er faktisk noe de lærde IKKE strides om tro det eller ei. Jeg fastholder at det kun er oppdrettere som ikke gidder jobben, eller folk som ikke vet bedre som leverer valper før den tid. Det ER mye jobb med 6 uker gamle valper, det er uhorvelig mengder tiss og bæsj som kommer ut, mor slutter å spise bæsj og det blir ett alvorlig pes å ha valper. Når folk får valpene så unge så er det som regel ene og alene fordi oppdrettere bare ikke gidder - ja rett ut kanskje ikke burde være oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med Belgerpia her - og jeg kan nesten ikke la være å bruke stygt språk engang om oppdrettere som "kvitter seg med jobben" ved å levere valper i 6-7 ukers alder. (Og sånne finnes - også med reg. kennelnavn og aktive i hundemiljøene)

Selvsagt hadde hver eneste oppdretter levert sine valper 6 uker gamle - hvis det var "greit nok". Guri land, så deilig det hadde vært å slippe de to siste ukene med valper! "Halleluja" liksom...

Men hvorfor gjøres ikke dette, mon tro? Kanskje fordi det faktisk IKKE er greit i det hele tatt?

Jeg tar en valp på 12 uker nårsomhelst fremfor en på 8 uker også. Kan ikke skjønne at det skal være så "gjevt" å få dem tidligt mulig, jeg..

Hvis det at mor er "lei" valpene sine skulle være et argument for levering hadde jeg en tispe som syntes at sånn ca 3 uker var en grei leveringsalder for sine.. Mor SKAL rekke å bli lei dem, og meget gjerne fortelle dem det også.. sånn av og til.. (Men fortrinnsvis ikke i 3 ukers alder, da..)

Mine tisper har fri tilgang til valpene sine (lav grind i valpegården) helt til de små greier å klatre over den selv (sånn ca 5 ukers alder, tror jeg..), etter det slippes hun inn/ut når hun selv vil.

"Spise valpene" tror jeg er sterkt overdrevet å si at det "ikke er unormalt" engang.

Det er noe jeg aldri engang har hørt om på min rase, og jeg kjenner mange, mange oppdrettere.. Riktignok vet jeg om noen beardisvalper som faktisk ble spist opp, men da av hjemmets eldre schäfertispe.

Dog skjer det på min rase, av og til, at tispene ligger ihjel valpene sine. Jeg tror at man i mange tilfeller kan skylde på pelsmengden til mor som gjør at hun ikke alltid har full kontroll på hvor de små er.

Samt at pelsen også er skyld i noen få valper som har blitt hengt opp igjennom årene.

Så nei, en tispe som skulle med viten og vilje spiser eller dreper sine valper, mens hun er i det jeg anser som et trygt miljø, vil definitivt få slippe å få flere valper.

Om det så skjer "bare" med det første kullet - hva forklarer man til valpekjøperne som vil parre datteren? "Bruk en billig hannhund, for det er liksom heeelt greit, det?" Huff...

Ikke så rart at det finnes mye rart av hunder "der ute" - med så mange oppdrettere OG eierw som svikter i grunnleggende kunnskap.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Spise valpene" tror jeg er sterkt overdrevet å si at det "ikke er unormalt" engang.

Det er noe jeg aldri engang har hørt om på min rase, og jeg kjenner mange, mange oppdrettere.. Riktignok vet jeg om noen beardisvalper som faktisk ble spist opp, men da av hjemmets eldre schäfertispe.

Dog skjer det på min rase, av og til, at tispene ligger ihjel valpene sine. Jeg tror at man i mange tilfeller kan skylde på pelsmengden til mor som gjør at hun ikke alltid har full kontroll på hvor de små er.

Samt at pelsen også er skyld i noen få valper som har blitt hengt opp igjennom årene.

Så nei, en tispe som skulle med viten og vilje spiser eller dreper sine valper, mens hun er i det jeg anser som et trygt miljø, vil definitivt få slippe å få flere valper.

Om det så skjer "bare" med det første kullet - hva forklarer man til valpekjøperne som vil parre datteren? "Bruk en billig hannhund, for det er liksom heeelt greit, det?" Huff...

Ikke så rart at det finnes mye rart av hunder "der ute" - med så mange oppdrettere OG eierw som svikter i grunnleggende kunnskap.

Susanne

Jeg velger å høre på veterinærer, framfor oppdrettere som har egne meninger selv.. Kjenner jeg blir litt provosert over at du snakker nedsettende om så seriøse oppdrettere som du ikke en gang aner noe om.. For det er det du inndirekte gjør..

Men jah, tro hva du vil, og fortsett å avl på hunder uten kontroll over kroppen sånn at de ligger ihjel valpene sine.. Ja, det var litt usakeligheter fra meg i dag...

God Jul...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger å høre på veterinærer, framfor oppdrettere som har egne meninger selv.. Kjenner jeg blir litt provosert over at du snakker nedsettende om så seriøse oppdrettere som du ikke en gang aner noe om.. For det er det du inndirekte gjør..

God Jul...

Du kan jo prøve noe annet? Få egen erfaring, f.eks? Sånn utover den ene tispa du kjenner da..

God jul til deg og..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo prøve noe annet? Få egen erfaring, f.eks? Sånn utover den ene tispa du kjenner da..

God jul til deg og..

Hvordan er det man prøver sånne ting da?? Herlighet, jeg håper ikke jeg får oppleve samme selv.. Men når det er ting som for å formulere det på en annen måte, er ikke noe galt med tispa når hun gjør det, men er rett og slett fordi hun blir redd eller lignende.. Så velger jeg å høre på veterinær(er), når dem sier at det ikke er unaturlig, og anbefaler å prøve et kull til på tispa.. Dette hørte hun jeg kjenner på, og tror jeg også ville gjort det.. Også når egne erfaringer tilsier at på andre kull (og tredje), så var tispa en utrolig god mamma, og har fått valper som har VELDIG bra gemytt..

Så vet ikke helt jeg.. Ting som ikke er vanlige er det normalt at man hører på leger/veterinærer og andre fagfolk om, fremfor å lage seg en mening oppi hodet selv..

EDIT: Skrev litt feil, tispa har kun hatt 2 kull, men en valp fra første kull overlevde, og fikk bo hos surogatmor (eller hva det heter).. Han har et utrolig flott og herlig vesen, og er den mest sosiale og omgjengelige DPen man kan tenke seg.. Herlig fyr..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Så vet ikke helt jeg.. Ting som ikke er vanlige er det normalt at man hører på leger/veterinærer og andre fagfolk om, fremfor å lage seg en mening oppi hodet selv..

EDIT: Skrev litt feil, tispa har kun hatt 2 kull, men en valp fra første kull overlevde, og fikk bo hos surogatmor (eller hva det heter).. Han har et utrolig flott og herlig vesen, og er den mest sosiale og omgjengelige DPen man kan tenke seg.. Herlig fyr..

Ehh...... det er vel egentlig en sånn generell regel at man i enkelte tilfeller i aller høyeste grad ikke burde høre på veterinærer og det er vel ofte i adferdsspørsmål - hvilket det i aller høyeste grad dreier seg om når det er snakk om ei tispe som faktisk dreper valpene sine..........

Det skumleste man gjør er å stole blindt på veterinærer faktisk.

Definer gjerne andre fagfolk - for en ting er i alle fall sikkert - det er ekstremt langt mellom de veterinærene som har god kjenneskap til avl og oppdrett samt adferd i valpekassa.

Det ER ikke normalt - det forekommer faktisk ikke ofte nok til at det engang kan sies å være "ikke unormalt" (ting som ikke er unormalt er faktisk normalt) - at ei tispe dreper valpene sine. Jeg har venner som har vært oppdrettere i 30 år og mer, og jeg tror jeg har hørt om ett eller to tilfeller og det skjedde før jeg fikk hund for 17 år siden liksom. Etter den tid har jeg aldri hørt om at dette har skjedd hverken på egen rase eller på andre raser (kjenner oppdrettere av flere raser, inkludert DP faktisk).

Hvorvidt det er useriøst eller ikke å ha ett kull til på en slik hund skal jeg ikke uttale meg om, personlig ville jeg ikke gjort det - men det kan jo være at hunden var eksepsjonell på absolutt alle andre måter og at man derfor tok risken? Tror forøvrig ingen av de oppdretterne jeg kjenner ville valgt å gjøre det samme uansett hvor bra tispa måtte være...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det man prøver sånne ting da?? Herlighet, jeg håper ikke jeg får oppleve samme selv.. Men når det er ting som for å formulere det på en annen måte, er ikke noe galt med tispa når hun gjør det, men er rett og slett fordi hun blir redd eller lignende.. Så velger jeg å høre på veterinær(er), når dem sier at det ikke er unaturlig, og anbefaler å prøve et kull til på tispa.. Dette hørte hun jeg kjenner på, og tror jeg også ville gjort det.. Også når egne erfaringer tilsier at på andre kull (og tredje), så var tispa en utrolig god mamma, og har fått valper som har VELDIG bra gemytt..

Jeg sa ikke at du skulle prøve å få ei tispe som tok livet av valpene sine, jeg foreslo at istedetfor å ta en veterinærs ord for det - for de har faktisk ikke så greie på atferd, det er ikke en veldig stor del av pensumet deres - så kunne du få deg litt egen erfaring, evt prate med folk som har ERFARING (erfaring er nøkkelordet her, liksom).

Det er klart at det er noe GALT med tispa når hun tar livet av ungene sine, det finnes ikke naturlig for en eneste art, så vidt jeg veit. Det blir omtrent like bisart å si at det tispa er "riktig" (om hun ikke er gal) når hun kverker et helt kull, som å si at et menneske med svangerskapsdepresjon er normal om hun tar livet av babyen sin. Alle skjønner at det hverken er normalt eller riktig, eller? Det ER noe galt når ei tispe tar livet av valpene sine, enten med tispa sjøl, eller med forholdene hun har kullet i - kan ikke fatte at det er noe å diskutere engang jeg :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helle,

Jeg kan ikke se at jeg har snakket nedsettende om noen oppdrettere da jeg jo har absolutt ingen peiling på hvilken oppdr. det her er snakk om, og kjenner de helt sikkert ikke heller.

Det JEG sier er at jeg kan ikke på noen som helst måte se at det skal være "greit" å fortsette å avle på en tispe som har drept sitt eget valpekull. Men som her nevnes - hvis hun er eksepsjonell - men for meg ville hun slutte å være eksepsjonell som avlstispe hvis noe slikt skjer..

EN ting er jo selve årsaken til det. Formildrende omstendighet KAN selvsagt forekomme, som f.eks. utrygt miljø med andre hunder for nærme som gjør at hennes instinkter tar over, egen sosial status i flokken, hennes alder, etc.

Men dette i seg selv kan man jo da skylde på eieren/oppdretteren av kullet for. At mor til valpene ikke er enten mentalt rustet selv for å få et valpekull, eller at miljøet rundt henne gjør det umulig for henne å kunne føle seg trygg nok til å la de vokse opp.

I tillegg til dette, er jo bare selve hendelsen, dvs. det å oppleve at tispen sin dreper sine nyfødte, ganske grusom. Som eier/oppdretter hadde dette vært noe som hadde vært aldeles fryktelig å oppleve. I tillegg til alle de rent praktiske og økonomiske problemene kring det hele (tatt seg fri fra jobben, reise for å parre henne, parringsavgivt, osv...)

JEG ville definitivt ikke utsatt meg for å risikere å oppleve noe slikt, og i alle fall ikke når tispen har gjort det tidligere.

Og jeg ville heller ikke gitt fem cents for en veterinærs uttalelse om hvilke hunder som burde gå i avl... Til DET har man sett og hørt alt for mye merkelige "råd" fra den kanten..

Ergo er en påstand som "Jeg velger å høre på veterinærer, framfor oppdrettere som har egne meninger selv.. " for meg ganske latterlig. JEG hadde da mye, mye heller diskutert valpefødsler, generelt om avl/oppdrett med en erfaren oppdretter enn en veterinær.

Og jeg lar kommentaren om "kroppsbeherskelse" få stå ubesvart - da jeg faktisk diskuterer med noen som mener at det ikke er unormalt at en tispe spiser opp valpene sine...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vi stopper her jeg.. Kommentaren om kroppsbeherskelse var ikke alvorlig ment, og håper jeg kan trekke denne tilbake, da det var barnslig og frekkt..

Jeg håper og tror jeg aldri kommer til å oppleve at en av mine hunder tar livet av valpene sine, og vet heller ikke om jeg hadde tatt sjansen på å pare en hund som fikk oppleve å gjøre noe sånt..

Men i følge min søster, som er veterinær og også kan en del om adferd, så skjedde dette oftere enn man trodde.. De fikk inn flere hvert år (ikke at det er fryktelig mange i forhold til hvor mange hunder det finnes), som hadde tatt livet av valpene sine, og hadde den erfaringen at om de ble paret en gang til (ikke med en eneste gang selvsagt), så gikk alt bra med mor og valper.

Jeg har faktisk ikke bare snakket med veterinærer, men også seriøse og erfarne oppdrettere.. Det var ganske mye snakk når dette skjedde for en god stund siden, så ikke tro at jeg kun har snakket med 2 vetter og dannet meg en mening bak det.. Oppdretteren det var snakk om her var i veldig tvil om hun skulle ha kull på henne, og hadde egetnlig bestemt seg for ikke, men ble rådet av vett til å prøve en gang til, og ble rådet til det samme av flere oppdrettere.. Var veldig tungt for henne da dette skjedde, hun har hatt mange kull, og har god erfaring, fulgte samme prosedyre med ro osv rundt denne tispa, men det var noe osm gikk galt.. Dette ER en tispe som er utrolig flott, med eksepsjonelt gemytt, og god helse. Etter å ha sett hvordan den overlevende valpen ble, både i utseende og gemytt, valgte hun å prøve en gang til, og da gikk alt strålende.. ^_^ Så jeg har faktisk noe erfaring rundt dette her, ikke egen erfaring men lært erfaring, og det er mer enn de av dere som aldri har opplevd noe sånt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss, ante ikke at det var så vanlig å gi bort valper så tidlig som 6 uker, men nå i kveld kom ei venninne på msn og sa hun hadde fått valp. En bcmix som blir 7 uker om 4 dager. :) Jeg kommenterte at hun er altforung, og får til svar at "mora mista melka".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss, ante ikke at det var så vanlig å gi bort valper så tidlig som 6 uker, men nå i kveld kom ei venninne på msn og sa hun hadde fått valp. En bcmix som blir 7 uker om 4 dager. :) Jeg kommenterte at hun er altforung, og får til svar at "mora mista melka".

Jeg blir så jæ*** irritert! Hva så om moren mistet melken, det må da være mulig å gi valpene annet fôr (noe de vel også får hos seriøse oppdrettere etter en viss alder...). Valpene kan da fint være med mor selv om melken er borte, det er bare det ultimat dummeste jeg har hørt... aaaarg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...