Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasserings katter


Kiba

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Min mor har lyst på ungkatt, og vil gjerne ta i mot en omplasseringskatt. De bor på landet me fine "kattforhold". Noen som har erfaring med å ta i mot katter fra dyrebeskyttelsen??? Hvordan er kattene?? Hva må man betale?? Det står at man må betale en symbolsk sum, hva vil et si??? Hvilken oppfølging får man???

Håper at noen kan svare :blink:

Skrevet
Hei

Min mor har lyst på ungkatt, og vil gjerne ta i mot en omplasseringskatt. De bor på landet me fine "kattforhold". Noen som har erfaring med å ta i mot katter fra dyrebeskyttelsen??? Hvordan er kattene?? Hva må man betale?? Det står at man må betale en symbolsk sum, hva vil et si??? Hvilken oppfølging får man???

Håper at noen kan svare :blink:

Hm, tittet litt på siden deres nå og der sto det jo veldig lite. Jeg vet fra tidligere at prisen vil avhenge av hvor gammel katten er (kattunge eller voksen) da dette igjen står til utlegg de har hatt på katten. Mener at prisen tidligere var på ca. 500 ++ for de voksne kattene.

Når det kommer til kattunger vil jeg anta at prisen vil gjenspeile ormekur, chip merking pluss litt ekstra.. Voksne katter har det samme men pluss kastrering.

Det letteste for dere er å ta turen ned til Jekteviken og snakke med folkene der og kose med kattene. Vær forberedt på MASSE kattehår på dere når dere endelig går :P Tror vi ble der i flere timer når vi var der. Kjempe koselig og dessverre, litt trist også. Det er jo mange skjebner man møter.

Skrevet

Jeg har fått en katt fra omplasseringa.

Sanne var rundt åtte mnd kanskje, utrooolig nydelig og snill!

Hun hadde fått ormekur og var akkurat sterilisert (stakkars, kom til nytt hjem med operasjonssår og skjerm) Vi betalte 500, også ga vi en vinflaske i tilegg da.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Pheobe ble hentet hos dyrebeskyttelsen for over 8år siden nå.

Hun var ca 1år den gang. Hun ble funnet vandrende rundt i skogen og ventet kattunger. Alle kattungene hadde fått nye hjem. Jeg trodde jeg skulle ha en kattunge, men da jeg kom for å hilse på så ble det til at katten valgte meg i stede for at jeg skulle velge noen :)

Jeg var inne hos kattungene, men denne grå og hvite katten hang på gjerdet og "prata" til meg så jeg gikk heller inn til henne, i det jeg kom inn døra så løp hun mot meg å rett opp på skulderen min "jeg blir med deg hjem jeg" og med meg har hun vært siden, særpompen min av en pus :P

Jeg betalte ingenting, men hun var ikke sterilisert så da måtte jeg ordne med det selv. Skrev under et papir.

Ingen oppfølging bare det at om det ikke fungerte med de andre kattene jeg hadde da så kunne jeg levere henne tilbake.

Kattene inne hos dyrebeskyttelsen er forskjellige alle sammen, alle har jo sin personelighet. Noen er prega av starten på et hardt og brutalt liv,mens andre er tillitsfulle og kjælne.

Jeg og mannen henta en annen katt på en annen omplassering noen år senre, der fikk vi med vaksinasjonskort og skrev på noen papirer, betalte 250kr for ham. Han var 6mndr, ordna kastrering selv. Desverre ble han bare hos oss i ca2år da han ble borte, tatt av reven stakar lille Suplex :icon_redface:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...