Gå til innhold
Hundesonen.no

Storpuddlene Robin og Zanto


Roza

Recommended Posts

2-1.jpgHei.

Jeg er helt fersk på denne pratesiden. Har registrert meg her inne for bare en time siden.

Jeg har nå en aprikos og en sølv storpuddel. Den aprikose heter Robin og er 10 år.

Den sølv storpuddelen heter Zanto og er 2,5 år.

Mitt navn her på nettet er laget av Ro.. for Robin, og Za.. for Zanto. og blir da Roza. .

Har også hatt beagel, golden retiever, bouvier, Glend of emaal terrier, og blandingshund. Har også hatt ansvar for en schæferhund i et år mens eier var aupeer i USA.

Driver mye å trener hundene mine aktivt i lydighet, bruk, og triks. Bruker også hundene mye i kløv og trekk. Tror at man trykt kan si at hund er min store hovedinteresse.

Ønsker alle en riktig god adventstid.

klv.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. 1.jpghode.jpg

:(

Takk for velkomst hilsener.

skriver litt om litt forskjellige artige prsolighets trekk ved guttene mine.

En litt rar ting med Robin er at elsker tyggebein, men han ønsker å få det myk tygget på den ene siden, før han virkelig kan nyte et bein. Nå som vi har fått oss enda en hund i huset, ser han virkelig mulighetene for å få tyggebeinet passe myk tygget. Og det utnytter han for det, det er verd.

Begge får hvert sitt tyggebein, Robin later som han er glad for beinet, og tar ivrig i mot. Men når de kommer inn på plassene sine i stuen, legger han beinet fra seg og legger seg og holder øye med Zanto som tygger for harde livet. Han ligger akkurat passe langt unna Zanto. Nært nok til at Zanto tydelig ser ham, og langt nok i fra til at ikke blir sett på som en trussel for beinet. Robin later som han sover, men stadig smug titter han på beinet. Lurer på om det snart er passe mykt tygget, Han vil jo ikke at Zanto skal tygge for mye på beinet heller.

Selv om Robin er sjefen mellom de to, vet han at han ikke bare kan gå bort å ta det fra Zanto mens han spiser på det.

Man kan se når Robin gjør seg klar for sitt skuespill. Det slår aldri feil. Han retter seg brått opp. Kaster seg rundt og bjeffer på vei bort til vinduet, Så står han og nibjeffer i vinduet.

Zanto slipper beinet og kommer styrtende bort til Robin og bjeffer han med. Ser seg forvirra rundt etter hva det var Robin hadde sett.

I mellomtiden lunter Robin selvtilfreds bort og tar beinet, som ligger ubevoktet og passe mykt tygget.

Og Zanto, vel han kan jo myktygge Robin sitt bein om han gidder. Men vanligvis setter han seg og venter til Robin blir så tørst at han må bort å drikke, Da er igjen beinet Zantos, til Robin finner det for godt å lure det fra ham igjen.

Video av Zanto går baklengs.

Zanto synes det å gå på tur, er utrolig skjedelig. Robin koser seg og snuser og jakter etter mus og jeg bare går i egene tanker. Så Zanto prøver å få meg med på lydighetstrening og triks trening ved å sette i gang egene lydighetsøvelser.

Svært ofte setter han seg ned. Så bare sitter han og venter og venter, til jeg savner ham og roper på ham. Og som han løper. Han nærmest flyr mot meg og kaster seg inn på plass. Flott innkalling. Så av eget innetjativ går han gjerne på plass, og nistirrer meg i ansiktet. Står jeg i ro, hender det han tar noen runder og går baklengs rundt meg. som er et ganske nylig innlært triks. Hans simpelt tenn elsker å få jobbe. og lager jerne sine egene treningsøkter, om ikke jeg gjør det.

Jeg kan ikke legge fra meg noe når vi er på tur. For straks jeg legger for eksempel gåstavene på bakken, står Zanto der og skal gi meg stavene.

På hjemmekontoret mitt, kan jeg ikke miste en penn, uten at to hunder kommer styrtende til å skal løfte den opp til meg. Så jeg er nødt til å med vilje miste enda en penn, så begge får løfte opp en penn til meg. Så ikke en blir skuffet over å ikke få hjelpe..

Zanto blir helt vill om noen smatter, klapper eller lager blåselyder. Han synes det er så morsomt, og blir helt ellevill.

Zanto synes seler, regntøy, og halsbånd er en dum oppfinnelse. Han liker ikke å ha noe på seg. Men har lært å finne seg i det. Men han synes ikke at det er noe stas.

Robin har med årene fått en ny hobby. Før var han bare sporadisk interessert i å lete etter mus. Men nå er muse/rotte jakten blitt en besettelse. Hver gang han er ute i hagen står han og nigraver og stikker hodet langt under jorden på jakt etter de små gnagerne. Han er skitten over hele forkroppen for ikke å si nese og hode da, grøss. Det er skikkelige store krater han klarer å lage på utrolig kort tid.

Video av Robin som graver.

Selv på tur når han er løs, går han parallelt med meg ute i terrenget på jakt etter mus. Og finner han et spesielt interessant punkt, glemmer han helt tid og sted og er helt oppslukt av det han driver med, mens halen går som en propell.

Om jeg frister godbiter eller har ball er det uinteressant. Men ber jeg ham komme, så kommer ham, men han har det lengselsfulle utrykket etter å få komme til bake der han var, så han er helt artig.

Jeg kan leke så mye jeg vil med Zanto, når Robin har funnet et slikt spesielt intressant sted. For Robin lever da helt i sin egen verden. Han er riktig fascinerende å se på. Ser ut som den opptatte fyren.

Zanto er en ekte mammadalt. Over alt hvor jeg er vil han også være. Flytter jeg meg fra kontor til stue, skal han være med. Selv på toalettet vil han gjerne være med meg.

Før Zanto kom her i huset, hadde Robin en bamse som han var så glad i. Han trakk den med seg rundt om inne. Når det ringte på døren lette Robin febrilsk etter bamsen, for han måtte ha den med, å vise alle besøkende hvor fin bamse han hadde.

Han hadde den med seg når han skulle legge seg for kvleden. Ofte ble det full leteaskjon etter bamsen når det var sengetid. Var rent rørende å se den omsorgen han hadde for den bamsen.

Men da Zanto kom i hus ble bamsen en konflikt. Robin var så glad i den bamsen at han ble sint når Zanto ville ta den.

Så nå ligger ikke lenger bamsen framme. Synes det er litt tist for Robin hadde så mye glede av den om kveldene. Men han får den igjen når han er alene hjemme, og da blir gjenysngleden av bamsen desto større.

Mitt største problem med hundene.... Nei det var feilt sakt. Hundens største problem med meg er at jeg ikke klarer å miljøtrene dem nok ovenfor andre hunder. Når det gjelder den biten har jeg sviktet mine kjære hunder. ((((

Drar en skjelden gang til Bergen for å gå litt i Fjellveien hvor det vanker mange hunder. Men det blir jo høyden to tre ganger i året. Er dyrt med overnatting og reise. Og jeg har desverre ikke en egen pengepresse i kjelleren. Kjønt har ofte ønsket meg det. :D Tar også en skjelden gang en tur til Førde brukshundklubb. Men har ikke blitt noe av i år, av forskjellige grunner

Så det går ofte flere måneder gjerne bortimot et halvt, til trekvart år mellom hver gang de ser en annen hund og da blir det temmelig stressende. :P Men vet det er min egen skyld. Klarer ikke å gi hundene mine det de trenger av den biten. Ja tenker ikke så mye på Robin akkurat her. Han er blitt flink til å takle andre hunder, og også hanhunder, så sant de ikke provoserer og kommer helt bort til ham.

Zanto har et så fint språk spesielt med tisper. Han elsker tisper. :D

Men staks han ser en hannhund blir han svært stressa. :P Men når det første sjokket over at det faktisk er en hannhund der har, lakt seg så synes jeg han takler det veldig bra med tanke på så lite miljøtrening han har på den biten.

Jeg trener lydighet, bruk og triks med guttene mine. Synes det er utrolig gøy å se at de forstår hva jeg prøver å lære dem. Gøy å se at de koser seg. :lol

pplassmedto1.jpg

guttapto.jpgguttapto1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelige hunder :D ... Er det ikke mye pelstell med pudler?

Elsker å spør om alt mulig :D

Hei.

Koselig at du liker hundene mine.

Jo du har rett det er mye pels stell med puddel om du skal ha dem i løve frisyre, som er den mest vanlige utstillings frisyren. Det kommer veldig mye ann på hvilken friysre du ønsker å ha på hunden. Skal du på utstilling med den bør den ha en del pels. Tolett 60 er den frisyren har kortest utstillings pels, men selv det medfører noe pelsarbeid.

Men det blir en vane, og det er utrolig gøy å se hvor mye en puddel kan endre utseende utfra hvilken frisyre han har.

Men siden puddelen ikke har dekkhår, bare underull så må en jo ha det i tankene når det regner. Da må de nesten ha regntøy for ellers så vil de lett fryse. Og blir de våte i pelsen, så må en regne med at det blir en del tover. Så når en har puddel så må en jo være forberedt på en del pelsarbeid.

Men som sakt så hvis en har den helt kortklipt er det som å ha en vilken som helst annen hund, Men en bør jo klippe den rundt en gang i måneden for å holde den sånn noen lunde i stand da.

Bare koselig at du spør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noen herlige pudler, må innrømme jeg har falt litt for de i sølv ^_^ Hehe hørtes ikke overfladisk ut på noen måte <_<

Morro med skikkelig beskrivelser av begge to.

Nei det synes jeg ikke du høres ut som. Synes rød, hvit, aprikos og sølv er flotte farger på puddel selv jeg. Har mine favoritt farger jeg også. Det er fine farger som gjør det lett å fotografere dem. Synes det er så gøy å ta bilder av hundene mine. Og da er det alltid en fordel med farger som er lett å ta bilde av. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Roza! Meg kjenner du i hvert fall! :) Bare innom for å si hei og kjekt at du også kom inn på denne nettsiden:) Har jo fortalt deg så mye poitivt om den :)

Som du vet, synes jeg du har fantastiske hunder, som du er flink til å bruke til forskjellige ting:) Er helt imponert! :) Hehe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Roza! Meg kjenner du i hvert fall! :lol: Bare innom for å si hei og kjekt at du også kom inn på denne nettsiden:) Har jo fortalt deg så mye poitivt om den :lol:

Som du vet, synes jeg du har fantastiske hunder, som du er flink til å bruke til forskjellige ting:) Er helt imponert! :D Hehe!

Hei Mardina.

Takk for all skryten, rødmer helt her. Utorlig koselig å høre.

Artig å se deg her også.

Jeg har vist laget ordentelig huskestue på debattkjelleren. Tok opp det med røyking i hundemiljø, og det var som å stikke fingeren i vepsebolet, huff. Det nærmest koker der. Synes det var viktig å ta opp de problemene med røyking speielt rundt døråpningern. En kan jo ikke vente at ting skal bli bedre om en sitter på jerdet. Så jeg prøver med litt opplysningsarbeid.

Takk for tipset om denne nettsiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...