Gå til innhold
Hundesonen.no

Storpuddlene Robin og Zanto


Roza

Recommended Posts

Skrevet

2-1.jpgHei.

Jeg er helt fersk på denne pratesiden. Har registrert meg her inne for bare en time siden.

Jeg har nå en aprikos og en sølv storpuddel. Den aprikose heter Robin og er 10 år.

Den sølv storpuddelen heter Zanto og er 2,5 år.

Mitt navn her på nettet er laget av Ro.. for Robin, og Za.. for Zanto. og blir da Roza. .

Har også hatt beagel, golden retiever, bouvier, Glend of emaal terrier, og blandingshund. Har også hatt ansvar for en schæferhund i et år mens eier var aupeer i USA.

Driver mye å trener hundene mine aktivt i lydighet, bruk, og triks. Bruker også hundene mye i kløv og trekk. Tror at man trykt kan si at hund er min store hovedinteresse.

Ønsker alle en riktig god adventstid.

klv.jpg

Skrevet

Hei hei!

Så hyggelig å "se" deg her inne. :blink:

Håper du med tid og stunder kanskje legger ut noen klipp av de flinke guttene dine? Det er alltid inspirerende å se så hva du lærer guttene dine. :P

Mvh LivB

Skrevet

Hei. 1.jpghode.jpg

:(

Takk for velkomst hilsener.

skriver litt om litt forskjellige artige prsolighets trekk ved guttene mine.

En litt rar ting med Robin er at elsker tyggebein, men han ønsker å få det myk tygget på den ene siden, før han virkelig kan nyte et bein. Nå som vi har fått oss enda en hund i huset, ser han virkelig mulighetene for å få tyggebeinet passe myk tygget. Og det utnytter han for det, det er verd.

Begge får hvert sitt tyggebein, Robin later som han er glad for beinet, og tar ivrig i mot. Men når de kommer inn på plassene sine i stuen, legger han beinet fra seg og legger seg og holder øye med Zanto som tygger for harde livet. Han ligger akkurat passe langt unna Zanto. Nært nok til at Zanto tydelig ser ham, og langt nok i fra til at ikke blir sett på som en trussel for beinet. Robin later som han sover, men stadig smug titter han på beinet. Lurer på om det snart er passe mykt tygget, Han vil jo ikke at Zanto skal tygge for mye på beinet heller.

Selv om Robin er sjefen mellom de to, vet han at han ikke bare kan gå bort å ta det fra Zanto mens han spiser på det.

Man kan se når Robin gjør seg klar for sitt skuespill. Det slår aldri feil. Han retter seg brått opp. Kaster seg rundt og bjeffer på vei bort til vinduet, Så står han og nibjeffer i vinduet.

Zanto slipper beinet og kommer styrtende bort til Robin og bjeffer han med. Ser seg forvirra rundt etter hva det var Robin hadde sett.

I mellomtiden lunter Robin selvtilfreds bort og tar beinet, som ligger ubevoktet og passe mykt tygget.

Og Zanto, vel han kan jo myktygge Robin sitt bein om han gidder. Men vanligvis setter han seg og venter til Robin blir så tørst at han må bort å drikke, Da er igjen beinet Zantos, til Robin finner det for godt å lure det fra ham igjen.

Video av Zanto går baklengs.

Zanto synes det å gå på tur, er utrolig skjedelig. Robin koser seg og snuser og jakter etter mus og jeg bare går i egene tanker. Så Zanto prøver å få meg med på lydighetstrening og triks trening ved å sette i gang egene lydighetsøvelser.

Svært ofte setter han seg ned. Så bare sitter han og venter og venter, til jeg savner ham og roper på ham. Og som han løper. Han nærmest flyr mot meg og kaster seg inn på plass. Flott innkalling. Så av eget innetjativ går han gjerne på plass, og nistirrer meg i ansiktet. Står jeg i ro, hender det han tar noen runder og går baklengs rundt meg. som er et ganske nylig innlært triks. Hans simpelt tenn elsker å få jobbe. og lager jerne sine egene treningsøkter, om ikke jeg gjør det.

Jeg kan ikke legge fra meg noe når vi er på tur. For straks jeg legger for eksempel gåstavene på bakken, står Zanto der og skal gi meg stavene.

På hjemmekontoret mitt, kan jeg ikke miste en penn, uten at to hunder kommer styrtende til å skal løfte den opp til meg. Så jeg er nødt til å med vilje miste enda en penn, så begge får løfte opp en penn til meg. Så ikke en blir skuffet over å ikke få hjelpe..

Zanto blir helt vill om noen smatter, klapper eller lager blåselyder. Han synes det er så morsomt, og blir helt ellevill.

Zanto synes seler, regntøy, og halsbånd er en dum oppfinnelse. Han liker ikke å ha noe på seg. Men har lært å finne seg i det. Men han synes ikke at det er noe stas.

Robin har med årene fått en ny hobby. Før var han bare sporadisk interessert i å lete etter mus. Men nå er muse/rotte jakten blitt en besettelse. Hver gang han er ute i hagen står han og nigraver og stikker hodet langt under jorden på jakt etter de små gnagerne. Han er skitten over hele forkroppen for ikke å si nese og hode da, grøss. Det er skikkelige store krater han klarer å lage på utrolig kort tid.

Video av Robin som graver.

Selv på tur når han er løs, går han parallelt med meg ute i terrenget på jakt etter mus. Og finner han et spesielt interessant punkt, glemmer han helt tid og sted og er helt oppslukt av det han driver med, mens halen går som en propell.

Om jeg frister godbiter eller har ball er det uinteressant. Men ber jeg ham komme, så kommer ham, men han har det lengselsfulle utrykket etter å få komme til bake der han var, så han er helt artig.

Jeg kan leke så mye jeg vil med Zanto, når Robin har funnet et slikt spesielt intressant sted. For Robin lever da helt i sin egen verden. Han er riktig fascinerende å se på. Ser ut som den opptatte fyren.

Zanto er en ekte mammadalt. Over alt hvor jeg er vil han også være. Flytter jeg meg fra kontor til stue, skal han være med. Selv på toalettet vil han gjerne være med meg.

Før Zanto kom her i huset, hadde Robin en bamse som han var så glad i. Han trakk den med seg rundt om inne. Når det ringte på døren lette Robin febrilsk etter bamsen, for han måtte ha den med, å vise alle besøkende hvor fin bamse han hadde.

Han hadde den med seg når han skulle legge seg for kvleden. Ofte ble det full leteaskjon etter bamsen når det var sengetid. Var rent rørende å se den omsorgen han hadde for den bamsen.

Men da Zanto kom i hus ble bamsen en konflikt. Robin var så glad i den bamsen at han ble sint når Zanto ville ta den.

Så nå ligger ikke lenger bamsen framme. Synes det er litt tist for Robin hadde så mye glede av den om kveldene. Men han får den igjen når han er alene hjemme, og da blir gjenysngleden av bamsen desto større.

Mitt største problem med hundene.... Nei det var feilt sakt. Hundens største problem med meg er at jeg ikke klarer å miljøtrene dem nok ovenfor andre hunder. Når det gjelder den biten har jeg sviktet mine kjære hunder. ((((

Drar en skjelden gang til Bergen for å gå litt i Fjellveien hvor det vanker mange hunder. Men det blir jo høyden to tre ganger i året. Er dyrt med overnatting og reise. Og jeg har desverre ikke en egen pengepresse i kjelleren. Kjønt har ofte ønsket meg det. :D Tar også en skjelden gang en tur til Førde brukshundklubb. Men har ikke blitt noe av i år, av forskjellige grunner

Så det går ofte flere måneder gjerne bortimot et halvt, til trekvart år mellom hver gang de ser en annen hund og da blir det temmelig stressende. :P Men vet det er min egen skyld. Klarer ikke å gi hundene mine det de trenger av den biten. Ja tenker ikke så mye på Robin akkurat her. Han er blitt flink til å takle andre hunder, og også hanhunder, så sant de ikke provoserer og kommer helt bort til ham.

Zanto har et så fint språk spesielt med tisper. Han elsker tisper. :D

Men staks han ser en hannhund blir han svært stressa. :P Men når det første sjokket over at det faktisk er en hannhund der har, lakt seg så synes jeg han takler det veldig bra med tanke på så lite miljøtrening han har på den biten.

Jeg trener lydighet, bruk og triks med guttene mine. Synes det er utrolig gøy å se at de forstår hva jeg prøver å lære dem. Gøy å se at de koser seg. :lol

pplassmedto1.jpg

guttapto.jpgguttapto1.jpg

Skrevet

For noen herlige pudler, må innrømme jeg har falt litt for de i sølv ^_^ Hehe hørtes ikke overfladisk ut på noen måte <_<

Morro med skikkelig beskrivelser av begge to.

Skrevet
Nydelige hunder :D ... Er det ikke mye pelstell med pudler?

Elsker å spør om alt mulig :D

Hei.

Koselig at du liker hundene mine.

Jo du har rett det er mye pels stell med puddel om du skal ha dem i løve frisyre, som er den mest vanlige utstillings frisyren. Det kommer veldig mye ann på hvilken friysre du ønsker å ha på hunden. Skal du på utstilling med den bør den ha en del pels. Tolett 60 er den frisyren har kortest utstillings pels, men selv det medfører noe pelsarbeid.

Men det blir en vane, og det er utrolig gøy å se hvor mye en puddel kan endre utseende utfra hvilken frisyre han har.

Men siden puddelen ikke har dekkhår, bare underull så må en jo ha det i tankene når det regner. Da må de nesten ha regntøy for ellers så vil de lett fryse. Og blir de våte i pelsen, så må en regne med at det blir en del tover. Så når en har puddel så må en jo være forberedt på en del pelsarbeid.

Men som sakt så hvis en har den helt kortklipt er det som å ha en vilken som helst annen hund, Men en bør jo klippe den rundt en gang i måneden for å holde den sånn noen lunde i stand da.

Bare koselig at du spør.

Skrevet
For noen herlige pudler, må innrømme jeg har falt litt for de i sølv ^_^ Hehe hørtes ikke overfladisk ut på noen måte <_<

Morro med skikkelig beskrivelser av begge to.

Nei det synes jeg ikke du høres ut som. Synes rød, hvit, aprikos og sølv er flotte farger på puddel selv jeg. Har mine favoritt farger jeg også. Det er fine farger som gjør det lett å fotografere dem. Synes det er så gøy å ta bilder av hundene mine. Og da er det alltid en fordel med farger som er lett å ta bilde av. :rolleyes:

Skrevet

Hei Roza! Meg kjenner du i hvert fall! :) Bare innom for å si hei og kjekt at du også kom inn på denne nettsiden:) Har jo fortalt deg så mye poitivt om den :)

Som du vet, synes jeg du har fantastiske hunder, som du er flink til å bruke til forskjellige ting:) Er helt imponert! :) Hehe!

Skrevet
Hei Roza! Meg kjenner du i hvert fall! :lol: Bare innom for å si hei og kjekt at du også kom inn på denne nettsiden:) Har jo fortalt deg så mye poitivt om den :lol:

Som du vet, synes jeg du har fantastiske hunder, som du er flink til å bruke til forskjellige ting:) Er helt imponert! :D Hehe!

Hei Mardina.

Takk for all skryten, rødmer helt her. Utorlig koselig å høre.

Artig å se deg her også.

Jeg har vist laget ordentelig huskestue på debattkjelleren. Tok opp det med røyking i hundemiljø, og det var som å stikke fingeren i vepsebolet, huff. Det nærmest koker der. Synes det var viktig å ta opp de problemene med røyking speielt rundt døråpningern. En kan jo ikke vente at ting skal bli bedre om en sitter på jerdet. Så jeg prøver med litt opplysningsarbeid.

Takk for tipset om denne nettsiden.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Så søte da :P Hørtes jo skikkelig sjarmerende ut! Men nå er jo puddel en herlig rase å da! :P Har falt litt for sølv jeg å, men det er jo så innmari praktisk (og selvfølgelig veldig pent) med svart :P Hundene dine var kjempefine altså!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...