Gå til innhold
Hundesonen.no

hunder som piper


tosa

Recommended Posts

Jeg får snart helt fnatt!! Hundene mine piper får å komme ut, etter en liten stund piper de for å komme inn, osv. At de piper å står tripper for å komme ut om morgenen er jo forståelig, da må de jo på do. Etter en luftetur setter jeg dem i hundegården, da er de glade å hopper å spretter rundt omkring. Men etter en liten stund så piper de for å komme inn igjen. Og så etter en liten stund inne så piper de for å komme ut igjen. Slik holder de på hele dagen, selv om jeg går turer og aktiver dem på forskjellige måter, bortsett fra når de har vært på lange sykkel/snørekjøre turer da. Den jobben er det sønnen min som tar, men han har jo ikke fri hver dag , og kan gjøre det. Tror ikke at de fryser, de skal jo tåle kulde. Jeg vet ikke hvorfor de holder på slik, eller hva jeg skal gjøre for å få de til å holde opp. Syns jeg må ta de inn når de står å piper, ellers får jeg snart klager fra naboene om at jeg mishandler hundene.

Er takkmemlig om noen har noe tips. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er som barn. Dette er innlært ved erfaring. Selv om du ikke bevisst har lagt merke til det, har du reagert når de piper. Dersom de vil inn, og vet at du kommer når de piper, hvorfor skal de ikke fortsette med dette? Pass på at du ikke gir de oppmerksomhet når de piper!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lett å gå i den fella - fordi man, når man har valp, gjerne VIL ha den til å si fra når den skal ut - eller, om ikke annet, så reagerer man når hvalpen blir urolig og maser med å gå ut. Det er UTROLIG så fort den innlæringen går inn... og hvor lett det er å reagere på det.

Men det gjelder å "snu i tide". Jeg blir gal av venners hunder som maser når "middagstid" nærmer seg, da er de ikke til å være i hus med. Eller en annen venns hund, som maser hvis den fremdeles er sulten etter å ha spist - og det er den alltid. De samme hundene maser om en del andre ting også, som nettopp dette å komme inn/gå ut - dog over mot bjeffing.

Dette er to veldig forskjellige hundeeiere, men det jeg synes kanskje er felles... er at selv om de har rimelig greie og lydige hunder ellers, så mangler de litt på en måte den "absolutte" autoriteten, eller kanskje det heller har noe med at de er snille og kanskje litt "bortskjemmende" eiere som lever seg veldig inn i sine hunders behov?

Hvis man "skjønner" hunden for godt, "klart du er sulten nå" eller "skal du ut og tisse igjen nå", så har man kanskje lettere for å gi etter for det "lille maset" - altså at hunden blir urolig, for eksempel?

Og så baller det på seg, slik at man er i gang. Kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er to veldig forskjellige hundeeiere, men det jeg synes kanskje er felles... er at selv om de har rimelig greie og lydige hunder ellers, så mangler de litt på en måte den "absolutte" autoriteten, eller kanskje det heller har noe med at de er snille og kanskje litt "bortskjemmende" eiere som lever seg veldig inn i sine hunders behov?

Hvis man "skjønner" hunden for godt, "klart du er sulten nå" eller "skal du ut og tisse igjen nå", så har man kanskje lettere for å gi etter for det "lille maset" - altså at hunden blir urolig, for eksempel?

Og så baller det på seg, slik at man er i gang. Kanskje?

Det der høres ut som en perfekt beskrivelse av min mor :D

Hunden maser ikke på meg eller de andre familiemedlemmene unødig, men han har funnet det "soft spot", nemlig min mor <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er også helt forferdelig når det kommer til masing. Jeg har måtte holdt ut med piping i flere år nå, og overseing hjelper lite, for de bare fortsetter. Problemet er at jeg ikke klarer å skille mellom do-pip og mas-pip, så noen ganger kjefter jeg for at hunden vil på do, og andre ganger overser jeg når hunden egentlig vil på do. Om morgenen vet jeg ikke om hun piper fordi hun vil på do eller fordi hun vil at jeg skal stå opp, og så blir jeg usikker og kanskje gir henne uttelling for pipingen ved å stå opp.. <_<

Det er så vanskelig! jeg regelrett hater piping. Det kan gjøre med virkelig sint. Og da gjorde jeg jo det lure valget å få en dobbis oppå det hele. :rolleyes: (rart ingen fortalte meg denne sure baksiden før vi fikk en <_< )

Uansett. Hunden min kan mase om å dra ut, setter jeg henne ut, står hun å piper og vil inn. Skjer det lite, piper hun, kjeder hun seg piper hun, vil hun ha mat eller på do piper hun, vil hun ha kos fra besøkende og ikke får det, piper hun. får hun ikke vilja si, piper hun.. gah! (men må legge til at hun har blitt bedre med årene, heldigvis. hun er levelig med altså! haha)

Noen hunder er værre enn andre, og det beste er å overse det fra starten og håpe det går over. Prøv å være tålmodig og kosekvent. Ikke slipp dem ut før de er stille (sitt å vent), ikke slipp dem inn når de piper, men vent til de er distrahert. Prøv å forebygg pipingen før den starter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper hadde en slik pipe-periode da han var rundt året. Jeg gadd ikke å høre på det tullet, og overså det. Først ble han litt bedre, så ble han atskillig mye verre, og plutselig en dag var han helt stille, fordi han hadde skjønt at det ikke hjalp å pipe. Det tok vel ca to måneder mener jeg å huske, så det er bare å stålsette seg!

Ellers er jeg av den oppfatning av voksne hunder ikke trenger å si fra når de må ut. Jeg kjenner noen som lufter hundene sine kun to ganger hver dag, ellers får de holde seg. (Er det snakk om diarè er det nok unntakstilstand, men det sier seg jo selv.) En hund på over året har ikke behov for å skulle ut i hytt og pine, og hvis de piper, om man tror de må ut og derfor går ut med de, er jo sjansen stor for at de tisser (spesielt hannhunder), og dermed tror man kanskje at joda, hunden måtte ut nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får Håpe det bare er en periode de holder på med dette, og at det blir bedre når de blir eldre og at jeg klare å overhøre det, skal ihverfall prøve alt jeg kan. Hadde det bare vært litt lavmelt piping, men de hyle-piper :D Jeg får lukke øra. Tror jeg skal gå å prate med naboen for å høre om de blir skjenert av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...