Gå til innhold
Hundesonen.no

hunder som piper


tosa

Recommended Posts

Skrevet

Jeg får snart helt fnatt!! Hundene mine piper får å komme ut, etter en liten stund piper de for å komme inn, osv. At de piper å står tripper for å komme ut om morgenen er jo forståelig, da må de jo på do. Etter en luftetur setter jeg dem i hundegården, da er de glade å hopper å spretter rundt omkring. Men etter en liten stund så piper de for å komme inn igjen. Og så etter en liten stund inne så piper de for å komme ut igjen. Slik holder de på hele dagen, selv om jeg går turer og aktiver dem på forskjellige måter, bortsett fra når de har vært på lange sykkel/snørekjøre turer da. Den jobben er det sønnen min som tar, men han har jo ikke fri hver dag , og kan gjøre det. Tror ikke at de fryser, de skal jo tåle kulde. Jeg vet ikke hvorfor de holder på slik, eller hva jeg skal gjøre for å få de til å holde opp. Syns jeg må ta de inn når de står å piper, ellers får jeg snart klager fra naboene om at jeg mishandler hundene.

Er takkmemlig om noen har noe tips. :D

Skrevet

Hunder er som barn. Dette er innlært ved erfaring. Selv om du ikke bevisst har lagt merke til det, har du reagert når de piper. Dersom de vil inn, og vet at du kommer når de piper, hvorfor skal de ikke fortsette med dette? Pass på at du ikke gir de oppmerksomhet når de piper!

Skrevet

Det er lett å gå i den fella - fordi man, når man har valp, gjerne VIL ha den til å si fra når den skal ut - eller, om ikke annet, så reagerer man når hvalpen blir urolig og maser med å gå ut. Det er UTROLIG så fort den innlæringen går inn... og hvor lett det er å reagere på det.

Men det gjelder å "snu i tide". Jeg blir gal av venners hunder som maser når "middagstid" nærmer seg, da er de ikke til å være i hus med. Eller en annen venns hund, som maser hvis den fremdeles er sulten etter å ha spist - og det er den alltid. De samme hundene maser om en del andre ting også, som nettopp dette å komme inn/gå ut - dog over mot bjeffing.

Dette er to veldig forskjellige hundeeiere, men det jeg synes kanskje er felles... er at selv om de har rimelig greie og lydige hunder ellers, så mangler de litt på en måte den "absolutte" autoriteten, eller kanskje det heller har noe med at de er snille og kanskje litt "bortskjemmende" eiere som lever seg veldig inn i sine hunders behov?

Hvis man "skjønner" hunden for godt, "klart du er sulten nå" eller "skal du ut og tisse igjen nå", så har man kanskje lettere for å gi etter for det "lille maset" - altså at hunden blir urolig, for eksempel?

Og så baller det på seg, slik at man er i gang. Kanskje?

Skrevet
Dette er to veldig forskjellige hundeeiere, men det jeg synes kanskje er felles... er at selv om de har rimelig greie og lydige hunder ellers, så mangler de litt på en måte den "absolutte" autoriteten, eller kanskje det heller har noe med at de er snille og kanskje litt "bortskjemmende" eiere som lever seg veldig inn i sine hunders behov?

Hvis man "skjønner" hunden for godt, "klart du er sulten nå" eller "skal du ut og tisse igjen nå", så har man kanskje lettere for å gi etter for det "lille maset" - altså at hunden blir urolig, for eksempel?

Og så baller det på seg, slik at man er i gang. Kanskje?

Det der høres ut som en perfekt beskrivelse av min mor :D

Hunden maser ikke på meg eller de andre familiemedlemmene unødig, men han har funnet det "soft spot", nemlig min mor <_<

Skrevet

Jeg tror jeg skal forsøke å følge Ottz råd, å overhøre dem når de piper. Jeg får stålsette meg :D Håper bare ikke naboene klager.

Skrevet

Min hund er også helt forferdelig når det kommer til masing. Jeg har måtte holdt ut med piping i flere år nå, og overseing hjelper lite, for de bare fortsetter. Problemet er at jeg ikke klarer å skille mellom do-pip og mas-pip, så noen ganger kjefter jeg for at hunden vil på do, og andre ganger overser jeg når hunden egentlig vil på do. Om morgenen vet jeg ikke om hun piper fordi hun vil på do eller fordi hun vil at jeg skal stå opp, og så blir jeg usikker og kanskje gir henne uttelling for pipingen ved å stå opp.. <_<

Det er så vanskelig! jeg regelrett hater piping. Det kan gjøre med virkelig sint. Og da gjorde jeg jo det lure valget å få en dobbis oppå det hele. :rolleyes: (rart ingen fortalte meg denne sure baksiden før vi fikk en <_< )

Uansett. Hunden min kan mase om å dra ut, setter jeg henne ut, står hun å piper og vil inn. Skjer det lite, piper hun, kjeder hun seg piper hun, vil hun ha mat eller på do piper hun, vil hun ha kos fra besøkende og ikke får det, piper hun. får hun ikke vilja si, piper hun.. gah! (men må legge til at hun har blitt bedre med årene, heldigvis. hun er levelig med altså! haha)

Noen hunder er værre enn andre, og det beste er å overse det fra starten og håpe det går over. Prøv å være tålmodig og kosekvent. Ikke slipp dem ut før de er stille (sitt å vent), ikke slipp dem inn når de piper, men vent til de er distrahert. Prøv å forebygg pipingen før den starter.

Skrevet

Casper hadde en slik pipe-periode da han var rundt året. Jeg gadd ikke å høre på det tullet, og overså det. Først ble han litt bedre, så ble han atskillig mye verre, og plutselig en dag var han helt stille, fordi han hadde skjønt at det ikke hjalp å pipe. Det tok vel ca to måneder mener jeg å huske, så det er bare å stålsette seg!

Ellers er jeg av den oppfatning av voksne hunder ikke trenger å si fra når de må ut. Jeg kjenner noen som lufter hundene sine kun to ganger hver dag, ellers får de holde seg. (Er det snakk om diarè er det nok unntakstilstand, men det sier seg jo selv.) En hund på over året har ikke behov for å skulle ut i hytt og pine, og hvis de piper, om man tror de må ut og derfor går ut med de, er jo sjansen stor for at de tisser (spesielt hannhunder), og dermed tror man kanskje at joda, hunden måtte ut nå.

Skrevet

Får Håpe det bare er en periode de holder på med dette, og at det blir bedre når de blir eldre og at jeg klare å overhøre det, skal ihverfall prøve alt jeg kan. Hadde det bare vært litt lavmelt piping, men de hyle-piper :D Jeg får lukke øra. Tror jeg skal gå å prate med naboen for å høre om de blir skjenert av det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...