Gå til innhold
Hundesonen.no

hunder som piper


tosa

Recommended Posts

Skrevet

Jeg får snart helt fnatt!! Hundene mine piper får å komme ut, etter en liten stund piper de for å komme inn, osv. At de piper å står tripper for å komme ut om morgenen er jo forståelig, da må de jo på do. Etter en luftetur setter jeg dem i hundegården, da er de glade å hopper å spretter rundt omkring. Men etter en liten stund så piper de for å komme inn igjen. Og så etter en liten stund inne så piper de for å komme ut igjen. Slik holder de på hele dagen, selv om jeg går turer og aktiver dem på forskjellige måter, bortsett fra når de har vært på lange sykkel/snørekjøre turer da. Den jobben er det sønnen min som tar, men han har jo ikke fri hver dag , og kan gjøre det. Tror ikke at de fryser, de skal jo tåle kulde. Jeg vet ikke hvorfor de holder på slik, eller hva jeg skal gjøre for å få de til å holde opp. Syns jeg må ta de inn når de står å piper, ellers får jeg snart klager fra naboene om at jeg mishandler hundene.

Er takkmemlig om noen har noe tips. :D

Skrevet

Hunder er som barn. Dette er innlært ved erfaring. Selv om du ikke bevisst har lagt merke til det, har du reagert når de piper. Dersom de vil inn, og vet at du kommer når de piper, hvorfor skal de ikke fortsette med dette? Pass på at du ikke gir de oppmerksomhet når de piper!

Skrevet

Det er lett å gå i den fella - fordi man, når man har valp, gjerne VIL ha den til å si fra når den skal ut - eller, om ikke annet, så reagerer man når hvalpen blir urolig og maser med å gå ut. Det er UTROLIG så fort den innlæringen går inn... og hvor lett det er å reagere på det.

Men det gjelder å "snu i tide". Jeg blir gal av venners hunder som maser når "middagstid" nærmer seg, da er de ikke til å være i hus med. Eller en annen venns hund, som maser hvis den fremdeles er sulten etter å ha spist - og det er den alltid. De samme hundene maser om en del andre ting også, som nettopp dette å komme inn/gå ut - dog over mot bjeffing.

Dette er to veldig forskjellige hundeeiere, men det jeg synes kanskje er felles... er at selv om de har rimelig greie og lydige hunder ellers, så mangler de litt på en måte den "absolutte" autoriteten, eller kanskje det heller har noe med at de er snille og kanskje litt "bortskjemmende" eiere som lever seg veldig inn i sine hunders behov?

Hvis man "skjønner" hunden for godt, "klart du er sulten nå" eller "skal du ut og tisse igjen nå", så har man kanskje lettere for å gi etter for det "lille maset" - altså at hunden blir urolig, for eksempel?

Og så baller det på seg, slik at man er i gang. Kanskje?

Skrevet
Dette er to veldig forskjellige hundeeiere, men det jeg synes kanskje er felles... er at selv om de har rimelig greie og lydige hunder ellers, så mangler de litt på en måte den "absolutte" autoriteten, eller kanskje det heller har noe med at de er snille og kanskje litt "bortskjemmende" eiere som lever seg veldig inn i sine hunders behov?

Hvis man "skjønner" hunden for godt, "klart du er sulten nå" eller "skal du ut og tisse igjen nå", så har man kanskje lettere for å gi etter for det "lille maset" - altså at hunden blir urolig, for eksempel?

Og så baller det på seg, slik at man er i gang. Kanskje?

Det der høres ut som en perfekt beskrivelse av min mor :D

Hunden maser ikke på meg eller de andre familiemedlemmene unødig, men han har funnet det "soft spot", nemlig min mor <_<

Skrevet

Jeg tror jeg skal forsøke å følge Ottz råd, å overhøre dem når de piper. Jeg får stålsette meg :D Håper bare ikke naboene klager.

Skrevet

Min hund er også helt forferdelig når det kommer til masing. Jeg har måtte holdt ut med piping i flere år nå, og overseing hjelper lite, for de bare fortsetter. Problemet er at jeg ikke klarer å skille mellom do-pip og mas-pip, så noen ganger kjefter jeg for at hunden vil på do, og andre ganger overser jeg når hunden egentlig vil på do. Om morgenen vet jeg ikke om hun piper fordi hun vil på do eller fordi hun vil at jeg skal stå opp, og så blir jeg usikker og kanskje gir henne uttelling for pipingen ved å stå opp.. <_<

Det er så vanskelig! jeg regelrett hater piping. Det kan gjøre med virkelig sint. Og da gjorde jeg jo det lure valget å få en dobbis oppå det hele. :rolleyes: (rart ingen fortalte meg denne sure baksiden før vi fikk en <_< )

Uansett. Hunden min kan mase om å dra ut, setter jeg henne ut, står hun å piper og vil inn. Skjer det lite, piper hun, kjeder hun seg piper hun, vil hun ha mat eller på do piper hun, vil hun ha kos fra besøkende og ikke får det, piper hun. får hun ikke vilja si, piper hun.. gah! (men må legge til at hun har blitt bedre med årene, heldigvis. hun er levelig med altså! haha)

Noen hunder er værre enn andre, og det beste er å overse det fra starten og håpe det går over. Prøv å være tålmodig og kosekvent. Ikke slipp dem ut før de er stille (sitt å vent), ikke slipp dem inn når de piper, men vent til de er distrahert. Prøv å forebygg pipingen før den starter.

Skrevet

Casper hadde en slik pipe-periode da han var rundt året. Jeg gadd ikke å høre på det tullet, og overså det. Først ble han litt bedre, så ble han atskillig mye verre, og plutselig en dag var han helt stille, fordi han hadde skjønt at det ikke hjalp å pipe. Det tok vel ca to måneder mener jeg å huske, så det er bare å stålsette seg!

Ellers er jeg av den oppfatning av voksne hunder ikke trenger å si fra når de må ut. Jeg kjenner noen som lufter hundene sine kun to ganger hver dag, ellers får de holde seg. (Er det snakk om diarè er det nok unntakstilstand, men det sier seg jo selv.) En hund på over året har ikke behov for å skulle ut i hytt og pine, og hvis de piper, om man tror de må ut og derfor går ut med de, er jo sjansen stor for at de tisser (spesielt hannhunder), og dermed tror man kanskje at joda, hunden måtte ut nå.

Skrevet

Får Håpe det bare er en periode de holder på med dette, og at det blir bedre når de blir eldre og at jeg klare å overhøre det, skal ihverfall prøve alt jeg kan. Hadde det bare vært litt lavmelt piping, men de hyle-piper :D Jeg får lukke øra. Tror jeg skal gå å prate med naboen for å høre om de blir skjenert av det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...