Gå til innhold
Hundesonen.no

Klarer ikke gå!


Martine

Recommended Posts

Da jeg og pappa kom hjem i 17-tiden i går var det ingen hund som møtte oss i døren. Da vi kom inn i stuen, lå den 9 år gamle collien Doffen nede på gulvet, og reiste seg sakte opp og møtte oss.

Han så veldig slapp ut, og klarte så vidt å gå. Når han la seg ned, bare datt han sammen, på en måte.

Vi prøvde å ta oss med han ut på en bitteliten tur, for å se om han klarte å "gå det av seg", og det gjorde han nesten. Ute begynte han nesten å løpe, men han haltet fortsatt på alle beina, så det ut som. Han ble litt bedre av det, men i dag er det akkurat det samme.

Da jeg var ute med hundene i 14-tiden merket jeg ingenting til det, han var helt normal. I noen perioder halter han litt, spesielt på høyre forbein, men da virker det nesten som om beinet hans har sovnet.

Vi oppdaget at avføringen hans var litt myk/bløt i går, og tenker at han kanskje har fått i seg noe? Han er ikke den hunden som spiser alt han finner, så det er litt rart det også...

Har også tenkt at det kanskje er kink?

Han har forresten en kul i "armhulen", akkurat der "nervesentralen" er. Den har vi sjekket hos dyrlegen, og det har ikke blitt noen forandring så han regner med at det er en fettkul. Siden denne sitter der det er masse nerver, kan det hende han har en nerve i klem?

Er bekymret nå, han orker absolutt ikke å reise seg opp. Dyrlegen åpner 9.30, så da ringer vi dit med en gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fått time hos veterinæren 16.15, på Nordberg dyreklinikk. Noen som har noen erfaring med de? Har vært der en del ganger, for vaksiner og utslett, og syns de er ganske flinke. Har ikke vært hos andre, så har kun erfaring med Nordberg.

Blir nok ikke noe skole i dag, nei!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal jeg gjøre.

Da jeg ringte pappa i stad og sa at Doffen lå og kastet opp, så begynte jeg å gråte...Og da Doffen merket det, begynte han å bjeffe, og logret med halen. Akkurat som om han sa at "dette går fint!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gikk greit, på vei til veterinæren klarte han faktisk å gå igjen.

Dyrlegen sjekket alle ledd i alle bein, rygg og nakke, sjekket øynene, prostata, og kjente på magen. Så tok hun blodprøver av han, og tenkte over at symptomene var de samme som det er i hjernehinnebetennelse.

De tok røntgen for å sjekke både rygg og mage, og de viste ingenting galt.

Blodprøvene var også helt fine, bortsett fra at de hvite blodlegemene var det litt mange av, men ikke mer enn normalt høyt.

Han hadde forresten 40.5 i feber, så er ikke så rart at han var slapp...

Skal gi han antibiotika og no' pastagreier (medisin), og ringe de om han fortsetter å kaste opp.

Nå er han omtrent helt frisk, kun littegranne slapp innimellom. Gjett om jeg er glad! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...