Gå til innhold
Hundesonen.no

Shiloh schäfer og roman rottweiler


Rosin

Recommended Posts

Men jeg synes jo jeg ser det litt her hjemme også - i ønsket om å ha noe "sjeldent og annerledes". Golden retriever er kjedelig, border collie er kjedelig - dermed eksploderte det med tollere og aussier. Vanlig bullmastiff er så vanlig... la oss heller få boerboeler og bordeaux dogger, selv om man må avle på rubb og røte fordi det er så få av dem. Jack russell er blitt folkeeie, dermed tyter det opp dansk/svenske gårdshunder bak hver busk. Neida, kanskje det ikke er sånn - men det er påfallende hvordan "nye" raser (for Norge) brått blir oppdaget.

Men du kan jo også se det slik: De første som tar inn rasen, gjør et bevisst valg og har satt seg grundig inn i sterke og svake sider. De vet hvilke egenskaper de vil ha. De jobber mye med individet for å få frem det beste, man har jo tross alt et individ de fleste vil "se på". Disse første importene ligger gjerne litt over gjennomsnittet i rasen, både mht gemytt og eksteriør. Og er man da i tillegg så "dum" at man skryter av rasen (som forhåpentligvis er akkurat det man har drømt om), så er man med på å skape et marked. De fleste "nye" raser står uten raseklubb de første årene, og da er det fritt fram for useriøse oppdrettere!

Jeg mener... hva er gærnt med vanlig schäfer og vanlig rottweiler, når man kan få store eksemplarer av arten som er vettugt avlet og som har det meste i orden, bare man leter med møye og vet hva man vil ha, og har tid? Har vært borti noen store prakteksemplarer av begge raser, som er utrolig flotte, og som også er sunne og har hodet på rett plass.

Det som er gærnt med de, er vel at vi mennesker tukler de til. Jeg har hatt en del hunder, og de fleste har måttet ende sine liv på vet.benken før naturlig alderdom. Jeg har ALLTID (bortsett fra 1. gang) vært nøye med linjer og oppdrettere. Så for meg er Helse og Mentalitet alfa og omega. Min magefølelse sier at blandt de rasene som er sjeldne, finnes prosentvis flere "friske". MEN ser da helt bort fra "nylagde amerikanske motetrender". Disse har ofte et idealistisk skalkeskjul vedr. helse, men det viser seg ofte at det kun er eksteriøret som betyr noe.

Jeg har to "rare" hunder (rase/variant) sjøl - og folk får stjerner i blikket når de litt lett bevende i stemmen sier "å, jeg har aldri sett maken, den er vel veeeeldig sjelden den". "Ja, heldigvis", pleier jeg å svare - "de er jo ikke enkle hunder å ha med å gjøre" eller jeg sier like gjerne "det er blanding". Jeg sitter kanskje i glasshus, men jeg har nå valgt disse to på rasens mentale egenskaper - ikke på sjeldenhet, så jeg håper ikke glasshuset går i knas nå :P:P:o

Jeg skal iallefall ikke kaste den første stenen.... Jeg også har selvfølgelig tatt mitt valg basert på rasens egenskaper! :P

Men det du sier er viktig: Man skal ikke være så rask til å anbefale sitt eget prakteksemplar til Hvermannsen. Og så får vi jobbe med å gi folk et realitisk bilde av hva de trenger; en shiloh sheperd eller en ikea-hund i plysj.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar
Nei, huff vanlige belgere er jo kjedelige! :tongue:

Jeg er heller ingen ekspert på avl, men når det gjelder størrelse vil de fleste valpene ligne enten på mor eller far, dvs man får ikke et kull som er midt i mellom hannhunden og tispa i størrelse.

Hm, åsså jeg som trodde det var sånn at hann-valpene ble lik far, og tispe-valpene lik mor.. :P

sånn er det i allfall i Lady og Landstrykeren :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanlige belgere er selvfølgelig kjedelige - dersom de ikke har fullstendig ukorrekte farger, naturligvis da! Blå belgere for eksempel... de grå som allerede dukker opp er nesten litt kjedelige snart de også.

Vi har alltids black and tan belger? Det er for kjedelig med de som bare er beige eller har for mye hvit på seg? En ordentlig grå hadde forøvrig vært en sensasjon, de skal være elghundgrå, men er som regel gule eller beige :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, huff vanlige belgere er jo kjedelige! :tongue:

Jeg er heller ingen ekspert på avl, men når det gjelder størrelse vil de fleste valpene ligne enten på mor eller far, dvs man får ikke et kull som er midt i mellom hannhunden og tispa i størrelse.

edit: vanlige belgere kan hormonbehandles.

Åh... men altså... Jeg har da virkelig hørt at slikt oppveier hverandre på skolen, som atte man setter en liten hannhund på tispa som er for stor, eller omvendt da. Ellers har du rett og slett knust Disneyideene mine. Nå bør jeg kanskje sette meg mer inn i dette før jeg uttaler meg videre.

Men vanlige belgere er kjedelige. Jeg liker de som er for store, med tannfeil og fullstendig skrullete i hodet sitt.

Hvite schäfere er det jo også noen av... eh, hva med tigrete? Eller med hengeører, siden alle de andre har ståører og de er jo sååå søte med hengeører, og kanskje litt lang pels også. Men man skal passe seg for å forkorte kroppen, for da blir det jo "bare" en hollender!

Akela da... det kalles langhåret schæfer det MED hengeører og de finner vi opptil flere av. Kjedelig! Dessuten selges de for halv pris. Nei vi må gjøre noe annerledes og kreativt! Hva med å avle frem en helt vanlig FRISK en??? Det hadde gjort seg det, tenker jeg. Kunne ha solgt til overpris!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke på italiensk mynde at amerikanerne har bestemt at "de er kulere med hvitt på", og bare kjørt i vei?

Nånå, skal være enig i at amerikanerne har en lei tendens når det gjelder å "forbedre" hunderaser, men akkurat når det gjelder fargene på italieneren, er det faktisk de som har tatt vare på spekteret som opprinnelig fantes - i likhet med britene og australierne, som også godtar mer hvitt enn FCI-landene. Grunnen til at hvite tegninger plutselig ble uønsket på denne siden av dammen, var visstnok at en tonegivende oppdretter i Italia ikke likte det, og da ble det sånn. Amerikanere er gærne, men de er jammen ikke de eneste...

En annen sak er alle variantene av "opprinnelige" bulldog-varianter og "raser" som markedsføres. Jeg kan godt se at folk leter etter et alternativ til dagens showavlete engelske bulldoger, men at det kan være mulig å opprettholde livskraften i så mange "småstammer" av bulldog, stiller jeg meg tvilende til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen sak er alle variantene av "opprinnelige" bulldog-varianter og "raser" som markedsføres. Jeg kan godt se at folk leter etter et alternativ til dagens showavlete engelske bulldoger, men at det kan være mulig å opprettholde livskraften i så mange "småstammer" av bulldog, stiller jeg meg tvilende til.

Åh, du mener Olde English Bulldogge, Renascence Bulldogge TM (trademarked navn må vite...), Victorian Bulldog, Hermés Bulldogge, Banter Bulldog og mange mange flere? Alle er så mye friskere enn den engelske, men ingen helsetester. Alle er har så mye mer arbeidskapasitet, men ingen jobber med de. Alle har så mye mer funksjonelt ytre, men ingen stiller de. Men det tar seg fint ut på hjemmesiden da.

Og før noen tror jeg kaster stein i glassbrakka mi siden jeg har en Amerikansk Bulldog selv. :o Amerikansk Bulldog er så langt ifra en Engelsk som det går an. :P

1313035444_1d98436141.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*snip*

Men jeg synes jo jeg ser det litt her hjemme også - i ønsket om å ha noe "sjeldent og annerledes". Golden retriever er kjedelig, border collie er kjedelig - dermed eksploderte det med tollere og aussier...

og nå som Aussien begynner å bli altfor vanlig, er plutselig Face rase blitt noe alle skal ha...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men vanlige belgere er kjedelige. Jeg liker de som er for store, med tannfeil og fullstendig skrullete i hodet sitt.

*ler* Du skal ha en egen Emma, ja? Da må du nok vente til jeg har satt igang gigantbelger-prosjektet mitt :P

og nå som Aussien begynner å bli altfor vanlig, er plutselig Face rase blitt noe alle skal ha...

Nemlig! Poil long er kjedelig, det har jo vært her "lenge"?

Jeg kommer aldri til å gå lei av bordiser, aussier og face raser.. :o

Hvor mange face rase er det i Norge i dag? Er det så mange som 10?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange face rase er det i Norge i dag? Er det så mange som 10?

Nei, det er 6 stk.

Det at "alle skal ha", tar jeg mer som uttrykk for nysgjerrighet og interesse. På lik linje med andre "nye" raser. Når det endelige rasevalget skal taes, så passer kanskje ikke alle egenskapene likevel...

Edit: (Så spørsmålet ditt litt sent IW)

Face Rase er korthårsvarianten av de pyreneiske gjeterhundene. Det er både fysiske og mentale skiller mellom korthår og langhår (Poil Long). Det er 2 ulike rasestandarder, men så nært beslektet at de av og til krysses. Face Rase er ikke mye "bedre"! Den har bare litt andre egenskaper... for den det måtte passe for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*ler* Du skal ha en egen Emma, ja? Da må du nok vente til jeg har satt igang gigantbelger-prosjektet mitt :P

Nemlig! Poil long er kjedelig, det har jo vært her "lenge"?

Hvor mange face rase er det i Norge i dag? Er det så mange som 10?

Tror det er 6 face raser i Norge.

Hva er så mye "bedre" med en face race? Litt ukjent med begrepet her, så fint om noen forklarer meg sånn raskt :P

Det er vel egentlig bare en korthåret variant av Poil longen, men jeg leste et sted at Face rasen visstnok er lettere å sosialisere og vennlige. Men etter å ha hilst på flere virker det som tullprat. Det blir jo nesten som å si at langhårscollien er smartere enn korthårscollien :o

Men hvem vil ikke ha en Face rase? :P

Jeg har forresten lyst på en Labrador som er høyere, langhåret og med spissere snute, eller vent da har jeg en Flat? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det endelige rasevalget skal taes, så passer kanskje ikke alle egenskapene likevel...

Så enig, så enig...

Jeg kunne selv tenkt meg en face rase, og jeg har truffet en del etterhvert, men pr dags dato og til mitt bruk tror jeg ikke det er rette rasen, dvs at jeg har ikke sett de egenskapene jeg er ute etter i en face rase. Men den dagen jeg ser det, så kanskje... :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her beveger jeg meg på tynn is, men må bare lure litt: kjedelige og " altfor vanlige" hunderaser???? Finnes det? Høres nesten ut som om det "går mote" i hunderaser! Men det kan vel ikke stemme...!

Har jeg en "kjedelig" hunderase mon tro? Åkke som, jeg blir nok ikke lei av mine Foxterriere med det første tror jeg! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får kaste litt stein i glasshus jeg og, siden jeg har en "uvanlig" rase. Utrolig nok så finnes det fremdeles "uvanlige" miniatyrraser under 6kg.

Det jeg syns er morsomt er at endel av de hundene som har blitt "motehunder" nå, som f.eks aussie og toller (ikke et vondt ord om de to herlige rasene) er raser jeg vurderte da jeg begynte jakten på hund nr to for 7 årsiden. Håper virkelig ikke at det går like stor "inflasjon"i petiten innen syv år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du med korthårsfox - det er jo nesten blitt "uvanlig" igjen, fordi det er jackene og de dansk-svenske som det er mye prat om på hundefora, i medier og som er litt "mote" eller hva man skal kalle det.

Kanskje du heller kan kalle det en "klassiker"? De har jo "alltid" vært her, men når jeg treffer en i parken så er det litt sånn "næææ, en korthåret foxterrier"! De har liksom sklidd litt ut til siden, man "glemmer" dem på en måte litt.

Ja, disse med kort eller lang pels i ansiktet ja - med navnene som eierne har artige uttaler på :D

Hmmm... hvis gemytt er avhengig av ansiktshårlengde... da skal jeg tipse et par eiere om at de burde barbere hundene sine i ansiktet. Nei, vent... inspirasjon - hva hvis man tok barbermaskinen fatt, gjorde artig klipp av en kjent rase og så hevdet at det var noe "nytt og spennende"... kunne DET være noe? Noen gode forslag til hunder som kunne klippes og "bli ny"?

Ellers synes jeg bulldoggverdenen er inne på noe, med varemerkebeskyttelse av navnet. Nå må 2ne sikre seg navnet på "sin" nye belgervariant raskest mulig, ellers stjeler noen ideen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, disse med kort eller lang pels i ansiktet ja - med navnene som eierne har artige uttaler på :D

He-he. Det er bare fordi vi liker å gjøre oss litt ekstra "importe", slik at vi kan få ekstra kredit for å ha noe Hvermannsen ikke skjønner bæra av! :D

Hmmm... hvis gemytt er avhengig av ansiktshårlengde... da skal jeg tipse et par eiere om at de burde barbere hundene sine i ansiktet. Nei, vent... inspirasjon - hva hvis man tok barbermaskinen fatt, gjorde artig klipp av en kjent rase og så hevdet at det var noe "nytt og spennende"... kunne DET være noe? Noen gode forslag til hunder som kunne klippes og "bli ny"?

Fantastisk idè!! Jeg har alltid vært litt fasinert av Nuffen. Barber den bakre halvdelen og man har en Kanadisk Vannhund! Eller om man foretrekker permanentruller; Kanuddel! Eller barber hele og få en Kanadisk Nakenhund! Og selvfølgelig kan man gå over den med skjeggtrimmeren og få en Kanadisk Mastiff!! Man bør jo kunne avle frem litt høyere og slankere linjer og lage Kanadisk Danois. Eller litt lavere og få Kanador. Mon tro om man napper pelsen... vil man få en Newschnauzer???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du med korthårsfox - det er jo nesten blitt "uvanlig" igjen, fordi det er jackene og de dansk-svenske som det er mye prat om på hundefora, i medier og som er litt "mote" eller hva man skal kalle det.

Kanskje du heller kan kalle det en "klassiker"? De har jo "alltid" vært her, men når jeg treffer en i parken så er det litt sånn "næææ, en korthåret foxterrier"! De har liksom sklidd litt ut til siden, man "glemmer" dem på en måte litt.

Ja, disse med kort eller lang pels i ansiktet ja - med navnene som eierne har artige uttaler på :D

Hmmm... hvis gemytt er avhengig av ansiktshårlengde... da skal jeg tipse et par eiere om at de burde barbere hundene sine i ansiktet. Nei, vent... inspirasjon - hva hvis man tok barbermaskinen fatt, gjorde artig klipp av en kjent rase og så hevdet at det var noe "nytt og spennende"... kunne DET være noe? Noen gode forslag til hunder som kunne klippes og "bli ny"?

Ja, disse korthårsfoxene har jo liksom alltid vært her, bare i veldig lite antall ? Husker naboen hadde en sånn.. Kjemeartig hund :D.

Jeg gikk engang rundt på utstilling med DENNE... da fikk jeg mange forundrede blikk og spørsmål om hvilken rase DETTE var *flir*. Han ble til og med stilt på spesialutstillingen vår i samme klipp (tror det var rett etter at dette bildet ble tatt) - og fikk ei blåsløyfe (men det var pga bittet hans)... og dommeren kommenterte: I have never seen them like this before *hehehe*. Nåvel - klippen var vel ikke så spesiell kanskje :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett barbert nuffe! Og ingen skjønner hva i huleste det er... en slags puselodden mastiffsak kanskje? Jeg tror det er mye å hente der!

En puselodden mastiffsak... YES!! Garantert inner-tier!!

Da mangler vi bare det utenlandske navnet med den litt fancy uttalen!

Og selvfølgelig har rasen MYE bedre helse enn den vanlige Nuffen... Man slipper all pels-plage! Våteksem er en saga blott. Og en ypperlig røytefri hund for alle støvfanatikere og pels-allergikere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amerikanerne er jo verdensmestre i å forandre ting.. Sheltiene derfra er jo bare forkastelige

SO96_BC.jpg

Nå kan det jo også være noe med pelsstellet som er litt annerledes der borte.... Ser det på min rase også at de er skikkelig fluffy og stæsjet - helt klart nybadet og fønet før de entrer ringen... Men de har gjerne de samme linjene som det vi har, så det har jo ikke foregått noen form for modifisering i forhold til avlen - det er bare stellet de har lagt litt mer arbeid i.

Forøvrig hadde jeg her i fjor høst en fransk vanngjeter med kort jakke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...