Gå til innhold
Hundesonen.no

Shiloh schäfer og roman rottweiler


Rosin

Recommended Posts

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Shiloh-schäfer tror jeg vi har diskutert her inne før.. det er basically noen som har tatt vanlige amerikanske schäfere og avlet på de største, og muligens også krysset inn andre raser for å få flere farger, husker jeg sjekket og så at det var ganske så tett avlet... og så hevder de at denne "rasen" liksom skal bli sunnere enn den "vanlige" schäferen, som de har linjeavlet den frem fra. Nettsidene til rasens store forkjemper er ganske festlige i så måte - og såvidt jeg husker, så krangler det lille "rase"-miljøet ganske så heftig seg i mellom. Traff engang en som mente han hadde en slik en, den var stor, med ranglete bakbein og så utagerte den, så det var ikke rare reklamen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

som jeg har skjønt (kanskje jeg tar feil nå) så er shilo schafer avlet frem av schafer og sharplaninac. Dette intereserte min mann veldig da han ønsket seg en hund av type sharplaninac da hvordan den er i hode. Mens han da ønsker seg en som er litt mere bevegelig i kroppen og bitte lit mer føreorientert. Så dette ble undersøkt nøye og vi kom frem til at shilo schafer IKKE var en sterkere og bedre variant av schaferen. Den er kjent for svak helse samt svak i hodet. Noe som ikke er en god kombinasjon når det gjelder temperamanget til sharplaninac som fort kan gå over i aggressivitet og feigheten til schaferen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt det samme om shiloh selv, men var usikker på om det bare var "rykter". :closedeyes: Synd det skal være slik, for ideen bak rasen er jo god.

Jeg syntes også at roman rottweiler er finere enn originalen. :icon_fun: Leste at det er et forsøk på å gjenskape rottweileren slik den var. Ganske intressant!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter et kjapt googlesøk på Roman Rottweiler, så må jeg jo bare ha sagt at jeg ikke helt ser forskjellen på en vanlig rottis og en sånn en - de skal vissnok være mer mastiff-aktige, men på bildene av de to sidene jeg har sett på (Colossal Rottweilers og en slags raseoversikt), så er de ikke nødvendigvis det.. Ikke skjønte jeg helt dette heller (kopiert fra denne siden):

Well it’s the original rottweiler the mastiff-like rottweiler who crossed the Alps herding and guarding cattle as well as fighting in the Roman wars with the Romans. It is a larger dog than the standard rottweiler who is shorter. The Roman Rottweiler is to the Tibetan Mastiff as the Rottweiler is to the Australian Shepherd.

Hva har Aussie med rottis å gjøre? På den raseoversiktsiden står det i tillegg (etter den samme begynnelsen) at den er:

Calm, confident, trainable, athletic, courageoues, protective, reliable and devoted - mulig jeg bare er dum, men er det ikke sånn rottisen SKAL være da? Og stort sett er, om man kjøper fra en seriøs oppdretter? Og igjen, hva har det med aussie å gjøre?

De kommer i forskjellige størrelser da, fra small til extra large (og jeg oppdaget plutselig at det er en haug av Roman Rottiser i Norge allerede, om man skal tro alle disse mannemennene med kaktus under arma, for de hevder stort sett alltid at rottishannene deres veier mellom 60 og 80 kg *himle*), hvorav romanrottis-hannene skal være MINST 67 cm høy og veie minst 54 kg.. Extra large-hannene er minst 76 cm høye, og der står det ikke noe om minstevekt, så jeg antar minstevekt der og er 54 kg.. Og da blir spørsmålet mitt; Hvor stor er en vanlig rottishanne, liksom? Ifølge rasestandarden til NKK mellom 61 til 68 cm, og ca 50 kg.. Så greia er tydeligvis bare at de skal være større og hvor mye sunnere og riktig er DET for rottis-rasen, sånn egentlig?

Lurer forøvrig på om jeg skal lage en egen belgervariant jeg, med mine to "små"-frøkner, de er jo på størrelse med medium store hannhunder begge to, liksom.. Og hevde at de er så innmari mye sunnere og bedre enn andre belgere, bare fordi at jeg bare avler på størrelse? Og bare for å poengtere at jeg ikke følger FCI-regler, så kan jeg jo hevde at i "min" belgerrase, så er det lov til å krysspare mellom variantene, så jeg kan få sorte maller og laekken og? Jeg føler at det blir litt av den samme greia som med shiloschæfer og romanrottis.. Det blir liksom så innmari mye sunnere og bedre fordi at noen har funnet opp kruttet igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Giant belgian shepherd dog... der har du markedet ditt, 2ne. Eller American Belgian Shepherd Dog - under mottoet "bigger, better, faster, more".... :P

Amerikanere som "raseforbedrere" er alltid interessant... Se på akita vs. American Akita, amerikansk cocker vs engelsk cocker (og sammenlign med jaktcocker), se på amerikansk utstillingsschäfer vs. europeiske utstillingslinjer (et fantastisk skrekkeksempel), se på atskillige raser der den amerikanske varianten er mer ekstrem. Eller skal by på mer, som når de har blå og isabella dobermann, som sliter med skral helse. Eller når de innavler frem en ny "rase" som silken windswift eller hva de nå har kalt whippeten med silkepels som ikke har noe med noe annet enn en festlig ide hos en tilfeldig oppdretter.

Og så går det vel alltid på utseende... det mentale er sjeldent med i betraktningen. Helse? Tja, det vettuge i å ta en litt problematisk rase helsemessig sett og innavle på den for å få frem én egenskap.... det stiller nå jeg spørsmåltegn ved.

Det samme med rottweiler: Når hovedmålet blir å få frem en større hund utseendemessig, hvor mye vekt legger man på hvor sunt det er å få en større utgave av samme rase som sliter med blant annet AD, og hvor mye vekt blir det på mentaliteten?

Og hvordan kan man ta "uoriginale" hunder (ut fra det Roman Rottweiler-skaperne hevder selv) og lage en "original" rottweiler av sluttresultatet? Og hva betyr opphavskvinnens utsagn om "intens gjenskaping" av rottweileren? Intens innavl kanskje? Eller ensidig avl kun på størrelse? Det høres dessuten ut som hun har skjerpet gemyttet, i den grad hun har vett nok til å klare det: "flock guardian rottweilers have great distaste towards strangers" - ja jøss, flott det...

Her er det hun skriver om de ulike størrelsene:

"26 1/2in. – 27in. small(Good size bracket for service work)<

27½in. medium(Very good size bracket for service work)<

28in. – 29in. Large(Prefered Size, Best size for extensive service work, police work, SAR, ect...)

30in.+ Extra Large(Best size for flock guardian work, personal protection, deterant work, ect...)"

Jada... alt dette har jo KUN med størrelse å gjøre. Men jo, det er riktig at tjenestehunder ikke er ønskelig skal være så digre - fordi de både er mer uhåndterlige, tunge, treigere og dessuten er mer skadeutsatt.

Hvordan et tilfeldig damemenneske i Arizona innbiller seg at hun skal gjenskape "de første rottweilerne" som de gamle ROMERE hadde... ute i ørkenen - vel, hun har nok for lite å gjøre ellers. Har dama sett på gamle tegninger, hvor overdrevent man tegnet hester for eksempel? Og ingen tror vel at egypterne på faraoenes tid gikk sidelengs... slik de gjør på avbildningene :o

"And a Rottweiler who resembles the first Rottweilers owned by the Roman Legions both in type and temperament, the first Rottweiler was a tall and massive & rugged dog who withstood the Alps an all around dog who could do a multitude of tasks; protecting, herding, carting, hunting, fighting in battle, and guarding the food supply “the flock”".

Håper gærningene holder seg i USA, for å si det slik - å begynne å mikse og matche inn mer jaktlyst, kamphundegenskaper, beskyttelse i en allerede utsatt rase som VAR en solid og god hund før den ble populær... da kan det bare gå fra galt til verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker som et nytt kapittel i designerdogs bølgen...

Alle påstar at disse nye rasene er så mye friskere enn de originale. Merkelig nok finner jeg aldri noen statistikker på dette. Jeg pleier ikke å finne oppdrettere som helsetester i det hele tatt. Se bare på Collossus kennel. Og jeg måtte le av skrytebildene av Pinkie som driver med bitearbeid. Det er jo såvidt fortenna henger i bitearmen. lol

Og rases som registreres i Continental Kennel Club (CKC)? Papirene er en vits. En Pit Bull oppdretter registrerte en laks der en gang. Den hadde en meget bra stamtavle i det minste. :o

Tøyseavl.

2ne: Jeg synes du skal heller tenke større og bredere jeg. Bigger is better! Du kan få låne Töddel for å komme i mål. Han har en murstein av et hode, og et skikkelig kult underbitt. Jeg har ikke rukket å røntge ham eller mentaltestet ham enda, men den Belgiske Bulldoggen er så mye friskere enn alle andre raser så det er ikke så viktig. Kanskje Töddel kan introdusere freeeshe hvite flekker også? Flashy hunder selger bedre vettu. Jeg tror han er gammel nok til å brukes. Han får iallefall et kvalmt og mørkerosa morrabrød hver dag, og han har jo tross alt baller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Giant belgian shepherd dog... der har du markedet ditt, 2ne. Eller American Belgian Shepherd Dog - under mottoet "bigger, better, faster, more".... :o

Nei, nei! Jeg vil ha en Tiny Teacup Belgian Shepherd Dog! :P

De har jo allerde en liten utgave av Siberian husky (selv om den ikke er tiny), så hvorfor ikke belger? En knøtt liten belger vil jo mye søtere enn en chi! Tenk hvilke priser man kunne ta for valpene......

Amerikanerne er ekstreme. Enten skal det være gigantisk i forhold til den vanlige utgaven av rasen, eller så skal det være mikroutgaver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Giant belgian shepherd...det verste er at jeg er sikker på at det hadde vært et marked for den også... Men det ser forøvrig ikke ut til at det er giant som er mest salgbart nå... Nei, skal dere tjene penger folkens, så er det tydelgvis fantasifulle miniatyrhundblandinger som er tingen nå!

Ønsker man syn for sagn, så anbefaler jeg at man svipper innom finn.no, med gjevne mellomrom.

Her finner man alle tenkelige og utenkelige miniatyrhundblandinger, noe for enhver smak vil jeg påstå! I tillegg, så har ofte både mor og far til hvalpene meget gode stamtavler å vise til..At mor og far er av forskjellige raser, har vel ingen betydning?

Og i tillegg til at man får en ny og spennende "rase", så kan man skryte av at den er verdifull også! For jammen ligger prisnivået på disse spennende "rasene", ikke sjeldent rundt 10-15000 og mere.. :o

Så her er det fritt fram folkens, bruk fantasien og vær kreativ, så kan også vi skryte av å ha funnet opp nye raser! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men: Angående dette akela nevnte, med cocker, dobermann, akita osv. Amerikanerne har jo laget en ny variant av springeren også, som skal være uten prikker og med en fryktelig upraktisk, lang pels..

James_ESSFTA_full.jpg

Hvorfor? <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men: Angående dette akela nevnte, med cocker, dobermann, akita osv. Amerikanerne har jo laget en ny variant av springeren også, som skal være uten prikker og med en fryktelig upraktisk, lang pels..

Hvorfor? <_<

Ja, hva er det med amerikanerne og masse masse pels?

easterIS%20-%20Kloss.jpg

Show-varianten av irsk setter. Fysj, sier nå jeg.

Synes stort sett at vi har nok av raser og varianter jeg :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har enda bedre navn til ambull-terv-krysningen:

Belgian Brown :o

Da har man assosiasjonene til noe digert og muskuløst, nemlig de belgiske blå oksene, og så sørger man bare for å få tervefargen da - ellers får det bli Belgian Brown and White eller så...

Men for å gi folket det folket vil ha, så bør du nok, 2ne, også sørge for Teacup Belgian-utgaven. DEN tror jeg blir en bestselger!

Huldra, ER det en springer altså? Det ligner jo på en amerikansk cocker. Jaja, nok en rase på "skrekklisten". Er det ikke på italiensk mynde at amerikanerne har bestemt at "de er kulere med hvitt på", og bare kjørt i vei?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men: Angående dette akela nevnte, med cocker, dobermann, akita osv. Amerikanerne har jo laget en ny variant av springeren også, som skal være uten prikker og med en fryktelig upraktisk, lang pels..

James_ESSFTA_full.jpg

Hvorfor? <_<

den ser ut som en gigant cocker :o huff, det var ikke pent :P:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden vi er igang med å mobbe amerikanerne, her er en am.sheltie

http://bowlingsite.mcf.com/ROM/Chad.html

Ikke mye pent spør du meg..

Ser for meg ut som en sheltie som har fått i seg anabole steroider :o Helt grusomt det de gjør med enkelte raser i USA.. For ikke å snakke om de ekstreme "motevalp" blandingene som blir gjort!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er flere som avler på kjempe dobbiser også (king size) som veier over 50 kg og er 76 cm og opp. Det er visst mye negativt snakk om slike hunder og avlere i usa. For det avles kun på størrelsen. <_<

Blir like dumt som å avle på mini mini variantene av diverse miniatyr hunder.

Nei la raser være slik den er, uten å eksperimentere så mye. Det blir fort i gale baner. tenk heller helse og gemytt, ikke hvor diger eller bittesmå man kan få dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo amerikanerne kjent for å skaffe seg det de ønsker - dersom de har penger nok. Er bare å titte på diverse livsstilsprogrammer på ymse kabelkanaler, så får man jo bakoversveis... ALT er mulig der, bare man har penger.

Og kanskje hunde-"galskapen" er utslaget av det også?

Vil man ha noe, så fikser man det liksom?

Men jeg synes jo jeg ser det litt her hjemme også - i ønsket om å ha noe "sjeldent og annerledes". Golden retriever er kjedelig, border collie er kjedelig - dermed eksploderte det med tollere og aussier. Vanlig bullmastiff er så vanlig... la oss heller få boerboeler og bordeaux dogger, selv om man må avle på rubb og røte fordi det er så få av dem. Jack russell er blitt folkeeie, dermed tyter det opp dansk/svenske gårdshunder bak hver busk. Neida, kanskje det ikke er sånn - men det er påfallende hvordan "nye" raser (for Norge) brått blir oppdaget.

Jeg mener... hva er gærnt med vanlig schäfer og vanlig rottweiler, når man kan få store eksemplarer av arten som er vettugt avlet og som har det meste i orden, bare man leter med møye og vet hva man vil ha, og har tid? Har vært borti noen store prakteksemplarer av begge raser, som er utrolig flotte, og som også er sunne og har hodet på rett plass.

Jeg har to "rare" hunder (rase/variant) sjøl - og folk får stjerner i blikket når de litt lett bevende i stemmen sier "å, jeg har aldri sett maken, den er vel veeeeldig sjelden den". "Ja, heldigvis", pleier jeg å svare - "de er jo ikke enkle hunder å ha med å gjøre" eller jeg sier like gjerne "det er blanding". Jeg sitter kanskje i glasshus, men jeg har nå valgt disse to på rasens mentale egenskaper - ikke på sjeldenhet, så jeg håper ikke glasshuset går i knas nå :o:P:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok marked for både kjempebelgere og teacupbelgere. Kjempebelgerene er for gutta med kaktus, teacupbelgeren er for de blånde småtuppene gutta med kaktus parer seg med :o

Du får skreddersy opplegget ditt og drive med avl og markedsføring spesielt rettet mot de blånde småtuppene og kaktusguttene.

Du kan pare den tiny teacup hannen din med giant tispen, så kan du selge begge ekstremvariantene! 2 til prisen for 1. Ikke noe problem så lenge du husker å ta minst 30 000 for den ene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan pare den tiny teacup hannen din med giant tispen, så kan du selge begge ekstremvariantene! 2 til prisen for 1. Ikke noe problem så lenge du husker å ta minst 30 000 for den ene...

Har ikke peil på avl... men drister meg likevel til å spørre om risikoen for å få en vanlig belger igjen? og det vil man jo ikke, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke peil på avl... men drister meg likevel til å spørre om risikoen for å få en vanlig belger igjen? og det vil man jo ikke, eller?

Nei, huff vanlige belgere er jo kjedelige! :tongue:

Jeg er heller ingen ekspert på avl, men når det gjelder størrelse vil de fleste valpene ligne enten på mor eller far, dvs man får ikke et kull som er midt i mellom hannhunden og tispa i størrelse.

edit: vanlige belgere kan hormonbehandles.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanlige belgere er selvfølgelig kjedelige - dersom de ikke har fullstendig ukorrekte farger, naturligvis da! Blå belgere for eksempel... de grå som allerede dukker opp er nesten litt kjedelige snart de også.

Hvite schäfere er det jo også noen av... eh, hva med tigrete? Eller med hengeører, siden alle de andre har ståører og de er jo sååå søte med hengeører, og kanskje litt lang pels også. Men man skal passe seg for å forkorte kroppen, for da blir det jo "bare" en hollender!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...