Gå til innhold
Hundesonen.no

Shiloh schäfer og roman rottweiler


Rosin

Recommended Posts

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Shiloh-schäfer tror jeg vi har diskutert her inne før.. det er basically noen som har tatt vanlige amerikanske schäfere og avlet på de største, og muligens også krysset inn andre raser for å få flere farger, husker jeg sjekket og så at det var ganske så tett avlet... og så hevder de at denne "rasen" liksom skal bli sunnere enn den "vanlige" schäferen, som de har linjeavlet den frem fra. Nettsidene til rasens store forkjemper er ganske festlige i så måte - og såvidt jeg husker, så krangler det lille "rase"-miljøet ganske så heftig seg i mellom. Traff engang en som mente han hadde en slik en, den var stor, med ranglete bakbein og så utagerte den, så det var ikke rare reklamen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

som jeg har skjønt (kanskje jeg tar feil nå) så er shilo schafer avlet frem av schafer og sharplaninac. Dette intereserte min mann veldig da han ønsket seg en hund av type sharplaninac da hvordan den er i hode. Mens han da ønsker seg en som er litt mere bevegelig i kroppen og bitte lit mer føreorientert. Så dette ble undersøkt nøye og vi kom frem til at shilo schafer IKKE var en sterkere og bedre variant av schaferen. Den er kjent for svak helse samt svak i hodet. Noe som ikke er en god kombinasjon når det gjelder temperamanget til sharplaninac som fort kan gå over i aggressivitet og feigheten til schaferen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt det samme om shiloh selv, men var usikker på om det bare var "rykter". :closedeyes: Synd det skal være slik, for ideen bak rasen er jo god.

Jeg syntes også at roman rottweiler er finere enn originalen. :icon_fun: Leste at det er et forsøk på å gjenskape rottweileren slik den var. Ganske intressant!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter et kjapt googlesøk på Roman Rottweiler, så må jeg jo bare ha sagt at jeg ikke helt ser forskjellen på en vanlig rottis og en sånn en - de skal vissnok være mer mastiff-aktige, men på bildene av de to sidene jeg har sett på (Colossal Rottweilers og en slags raseoversikt), så er de ikke nødvendigvis det.. Ikke skjønte jeg helt dette heller (kopiert fra denne siden):

Well it’s the original rottweiler the mastiff-like rottweiler who crossed the Alps herding and guarding cattle as well as fighting in the Roman wars with the Romans. It is a larger dog than the standard rottweiler who is shorter. The Roman Rottweiler is to the Tibetan Mastiff as the Rottweiler is to the Australian Shepherd.

Hva har Aussie med rottis å gjøre? På den raseoversiktsiden står det i tillegg (etter den samme begynnelsen) at den er:

Calm, confident, trainable, athletic, courageoues, protective, reliable and devoted - mulig jeg bare er dum, men er det ikke sånn rottisen SKAL være da? Og stort sett er, om man kjøper fra en seriøs oppdretter? Og igjen, hva har det med aussie å gjøre?

De kommer i forskjellige størrelser da, fra small til extra large (og jeg oppdaget plutselig at det er en haug av Roman Rottiser i Norge allerede, om man skal tro alle disse mannemennene med kaktus under arma, for de hevder stort sett alltid at rottishannene deres veier mellom 60 og 80 kg *himle*), hvorav romanrottis-hannene skal være MINST 67 cm høy og veie minst 54 kg.. Extra large-hannene er minst 76 cm høye, og der står det ikke noe om minstevekt, så jeg antar minstevekt der og er 54 kg.. Og da blir spørsmålet mitt; Hvor stor er en vanlig rottishanne, liksom? Ifølge rasestandarden til NKK mellom 61 til 68 cm, og ca 50 kg.. Så greia er tydeligvis bare at de skal være større og hvor mye sunnere og riktig er DET for rottis-rasen, sånn egentlig?

Lurer forøvrig på om jeg skal lage en egen belgervariant jeg, med mine to "små"-frøkner, de er jo på størrelse med medium store hannhunder begge to, liksom.. Og hevde at de er så innmari mye sunnere og bedre enn andre belgere, bare fordi at jeg bare avler på størrelse? Og bare for å poengtere at jeg ikke følger FCI-regler, så kan jeg jo hevde at i "min" belgerrase, så er det lov til å krysspare mellom variantene, så jeg kan få sorte maller og laekken og? Jeg føler at det blir litt av den samme greia som med shiloschæfer og romanrottis.. Det blir liksom så innmari mye sunnere og bedre fordi at noen har funnet opp kruttet igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Giant belgian shepherd dog... der har du markedet ditt, 2ne. Eller American Belgian Shepherd Dog - under mottoet "bigger, better, faster, more".... :P

Amerikanere som "raseforbedrere" er alltid interessant... Se på akita vs. American Akita, amerikansk cocker vs engelsk cocker (og sammenlign med jaktcocker), se på amerikansk utstillingsschäfer vs. europeiske utstillingslinjer (et fantastisk skrekkeksempel), se på atskillige raser der den amerikanske varianten er mer ekstrem. Eller skal by på mer, som når de har blå og isabella dobermann, som sliter med skral helse. Eller når de innavler frem en ny "rase" som silken windswift eller hva de nå har kalt whippeten med silkepels som ikke har noe med noe annet enn en festlig ide hos en tilfeldig oppdretter.

Og så går det vel alltid på utseende... det mentale er sjeldent med i betraktningen. Helse? Tja, det vettuge i å ta en litt problematisk rase helsemessig sett og innavle på den for å få frem én egenskap.... det stiller nå jeg spørsmåltegn ved.

Det samme med rottweiler: Når hovedmålet blir å få frem en større hund utseendemessig, hvor mye vekt legger man på hvor sunt det er å få en større utgave av samme rase som sliter med blant annet AD, og hvor mye vekt blir det på mentaliteten?

Og hvordan kan man ta "uoriginale" hunder (ut fra det Roman Rottweiler-skaperne hevder selv) og lage en "original" rottweiler av sluttresultatet? Og hva betyr opphavskvinnens utsagn om "intens gjenskaping" av rottweileren? Intens innavl kanskje? Eller ensidig avl kun på størrelse? Det høres dessuten ut som hun har skjerpet gemyttet, i den grad hun har vett nok til å klare det: "flock guardian rottweilers have great distaste towards strangers" - ja jøss, flott det...

Her er det hun skriver om de ulike størrelsene:

"26 1/2in. – 27in. small(Good size bracket for service work)<

27½in. medium(Very good size bracket for service work)<

28in. – 29in. Large(Prefered Size, Best size for extensive service work, police work, SAR, ect...)

30in.+ Extra Large(Best size for flock guardian work, personal protection, deterant work, ect...)"

Jada... alt dette har jo KUN med størrelse å gjøre. Men jo, det er riktig at tjenestehunder ikke er ønskelig skal være så digre - fordi de både er mer uhåndterlige, tunge, treigere og dessuten er mer skadeutsatt.

Hvordan et tilfeldig damemenneske i Arizona innbiller seg at hun skal gjenskape "de første rottweilerne" som de gamle ROMERE hadde... ute i ørkenen - vel, hun har nok for lite å gjøre ellers. Har dama sett på gamle tegninger, hvor overdrevent man tegnet hester for eksempel? Og ingen tror vel at egypterne på faraoenes tid gikk sidelengs... slik de gjør på avbildningene :o

"And a Rottweiler who resembles the first Rottweilers owned by the Roman Legions both in type and temperament, the first Rottweiler was a tall and massive & rugged dog who withstood the Alps an all around dog who could do a multitude of tasks; protecting, herding, carting, hunting, fighting in battle, and guarding the food supply “the flock”".

Håper gærningene holder seg i USA, for å si det slik - å begynne å mikse og matche inn mer jaktlyst, kamphundegenskaper, beskyttelse i en allerede utsatt rase som VAR en solid og god hund før den ble populær... da kan det bare gå fra galt til verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker som et nytt kapittel i designerdogs bølgen...

Alle påstar at disse nye rasene er så mye friskere enn de originale. Merkelig nok finner jeg aldri noen statistikker på dette. Jeg pleier ikke å finne oppdrettere som helsetester i det hele tatt. Se bare på Collossus kennel. Og jeg måtte le av skrytebildene av Pinkie som driver med bitearbeid. Det er jo såvidt fortenna henger i bitearmen. lol

Og rases som registreres i Continental Kennel Club (CKC)? Papirene er en vits. En Pit Bull oppdretter registrerte en laks der en gang. Den hadde en meget bra stamtavle i det minste. :o

Tøyseavl.

2ne: Jeg synes du skal heller tenke større og bredere jeg. Bigger is better! Du kan få låne Töddel for å komme i mål. Han har en murstein av et hode, og et skikkelig kult underbitt. Jeg har ikke rukket å røntge ham eller mentaltestet ham enda, men den Belgiske Bulldoggen er så mye friskere enn alle andre raser så det er ikke så viktig. Kanskje Töddel kan introdusere freeeshe hvite flekker også? Flashy hunder selger bedre vettu. Jeg tror han er gammel nok til å brukes. Han får iallefall et kvalmt og mørkerosa morrabrød hver dag, og han har jo tross alt baller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Giant belgian shepherd dog... der har du markedet ditt, 2ne. Eller American Belgian Shepherd Dog - under mottoet "bigger, better, faster, more".... :o

Nei, nei! Jeg vil ha en Tiny Teacup Belgian Shepherd Dog! :P

De har jo allerde en liten utgave av Siberian husky (selv om den ikke er tiny), så hvorfor ikke belger? En knøtt liten belger vil jo mye søtere enn en chi! Tenk hvilke priser man kunne ta for valpene......

Amerikanerne er ekstreme. Enten skal det være gigantisk i forhold til den vanlige utgaven av rasen, eller så skal det være mikroutgaver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Giant belgian shepherd...det verste er at jeg er sikker på at det hadde vært et marked for den også... Men det ser forøvrig ikke ut til at det er giant som er mest salgbart nå... Nei, skal dere tjene penger folkens, så er det tydelgvis fantasifulle miniatyrhundblandinger som er tingen nå!

Ønsker man syn for sagn, så anbefaler jeg at man svipper innom finn.no, med gjevne mellomrom.

Her finner man alle tenkelige og utenkelige miniatyrhundblandinger, noe for enhver smak vil jeg påstå! I tillegg, så har ofte både mor og far til hvalpene meget gode stamtavler å vise til..At mor og far er av forskjellige raser, har vel ingen betydning?

Og i tillegg til at man får en ny og spennende "rase", så kan man skryte av at den er verdifull også! For jammen ligger prisnivået på disse spennende "rasene", ikke sjeldent rundt 10-15000 og mere.. :o

Så her er det fritt fram folkens, bruk fantasien og vær kreativ, så kan også vi skryte av å ha funnet opp nye raser! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men: Angående dette akela nevnte, med cocker, dobermann, akita osv. Amerikanerne har jo laget en ny variant av springeren også, som skal være uten prikker og med en fryktelig upraktisk, lang pels..

James_ESSFTA_full.jpg

Hvorfor? <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men: Angående dette akela nevnte, med cocker, dobermann, akita osv. Amerikanerne har jo laget en ny variant av springeren også, som skal være uten prikker og med en fryktelig upraktisk, lang pels..

Hvorfor? <_<

Ja, hva er det med amerikanerne og masse masse pels?

easterIS%20-%20Kloss.jpg

Show-varianten av irsk setter. Fysj, sier nå jeg.

Synes stort sett at vi har nok av raser og varianter jeg :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har enda bedre navn til ambull-terv-krysningen:

Belgian Brown :o

Da har man assosiasjonene til noe digert og muskuløst, nemlig de belgiske blå oksene, og så sørger man bare for å få tervefargen da - ellers får det bli Belgian Brown and White eller så...

Men for å gi folket det folket vil ha, så bør du nok, 2ne, også sørge for Teacup Belgian-utgaven. DEN tror jeg blir en bestselger!

Huldra, ER det en springer altså? Det ligner jo på en amerikansk cocker. Jaja, nok en rase på "skrekklisten". Er det ikke på italiensk mynde at amerikanerne har bestemt at "de er kulere med hvitt på", og bare kjørt i vei?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men: Angående dette akela nevnte, med cocker, dobermann, akita osv. Amerikanerne har jo laget en ny variant av springeren også, som skal være uten prikker og med en fryktelig upraktisk, lang pels..

James_ESSFTA_full.jpg

Hvorfor? <_<

den ser ut som en gigant cocker :o huff, det var ikke pent :P:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden vi er igang med å mobbe amerikanerne, her er en am.sheltie

http://bowlingsite.mcf.com/ROM/Chad.html

Ikke mye pent spør du meg..

Ser for meg ut som en sheltie som har fått i seg anabole steroider :o Helt grusomt det de gjør med enkelte raser i USA.. For ikke å snakke om de ekstreme "motevalp" blandingene som blir gjort!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er flere som avler på kjempe dobbiser også (king size) som veier over 50 kg og er 76 cm og opp. Det er visst mye negativt snakk om slike hunder og avlere i usa. For det avles kun på størrelsen. <_<

Blir like dumt som å avle på mini mini variantene av diverse miniatyr hunder.

Nei la raser være slik den er, uten å eksperimentere så mye. Det blir fort i gale baner. tenk heller helse og gemytt, ikke hvor diger eller bittesmå man kan få dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo amerikanerne kjent for å skaffe seg det de ønsker - dersom de har penger nok. Er bare å titte på diverse livsstilsprogrammer på ymse kabelkanaler, så får man jo bakoversveis... ALT er mulig der, bare man har penger.

Og kanskje hunde-"galskapen" er utslaget av det også?

Vil man ha noe, så fikser man det liksom?

Men jeg synes jo jeg ser det litt her hjemme også - i ønsket om å ha noe "sjeldent og annerledes". Golden retriever er kjedelig, border collie er kjedelig - dermed eksploderte det med tollere og aussier. Vanlig bullmastiff er så vanlig... la oss heller få boerboeler og bordeaux dogger, selv om man må avle på rubb og røte fordi det er så få av dem. Jack russell er blitt folkeeie, dermed tyter det opp dansk/svenske gårdshunder bak hver busk. Neida, kanskje det ikke er sånn - men det er påfallende hvordan "nye" raser (for Norge) brått blir oppdaget.

Jeg mener... hva er gærnt med vanlig schäfer og vanlig rottweiler, når man kan få store eksemplarer av arten som er vettugt avlet og som har det meste i orden, bare man leter med møye og vet hva man vil ha, og har tid? Har vært borti noen store prakteksemplarer av begge raser, som er utrolig flotte, og som også er sunne og har hodet på rett plass.

Jeg har to "rare" hunder (rase/variant) sjøl - og folk får stjerner i blikket når de litt lett bevende i stemmen sier "å, jeg har aldri sett maken, den er vel veeeeldig sjelden den". "Ja, heldigvis", pleier jeg å svare - "de er jo ikke enkle hunder å ha med å gjøre" eller jeg sier like gjerne "det er blanding". Jeg sitter kanskje i glasshus, men jeg har nå valgt disse to på rasens mentale egenskaper - ikke på sjeldenhet, så jeg håper ikke glasshuset går i knas nå :o:P:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok marked for både kjempebelgere og teacupbelgere. Kjempebelgerene er for gutta med kaktus, teacupbelgeren er for de blånde småtuppene gutta med kaktus parer seg med :o

Du får skreddersy opplegget ditt og drive med avl og markedsføring spesielt rettet mot de blånde småtuppene og kaktusguttene.

Du kan pare den tiny teacup hannen din med giant tispen, så kan du selge begge ekstremvariantene! 2 til prisen for 1. Ikke noe problem så lenge du husker å ta minst 30 000 for den ene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan pare den tiny teacup hannen din med giant tispen, så kan du selge begge ekstremvariantene! 2 til prisen for 1. Ikke noe problem så lenge du husker å ta minst 30 000 for den ene...

Har ikke peil på avl... men drister meg likevel til å spørre om risikoen for å få en vanlig belger igjen? og det vil man jo ikke, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke peil på avl... men drister meg likevel til å spørre om risikoen for å få en vanlig belger igjen? og det vil man jo ikke, eller?

Nei, huff vanlige belgere er jo kjedelige! :tongue:

Jeg er heller ingen ekspert på avl, men når det gjelder størrelse vil de fleste valpene ligne enten på mor eller far, dvs man får ikke et kull som er midt i mellom hannhunden og tispa i størrelse.

edit: vanlige belgere kan hormonbehandles.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanlige belgere er selvfølgelig kjedelige - dersom de ikke har fullstendig ukorrekte farger, naturligvis da! Blå belgere for eksempel... de grå som allerede dukker opp er nesten litt kjedelige snart de også.

Hvite schäfere er det jo også noen av... eh, hva med tigrete? Eller med hengeører, siden alle de andre har ståører og de er jo sååå søte med hengeører, og kanskje litt lang pels også. Men man skal passe seg for å forkorte kroppen, for da blir det jo "bare" en hollender!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...