Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp meg litt her...


Stine Pernille

Recommended Posts

Jah. Jeg tror da, og vet vel innerst inne, at han takler andre hannhunder bra. Men det jeg lurer på er at han reagerer så forskjellig fra hver hund vi møter...!

Vi var på tur, gikk i skauen uten bånd, møter en annen løs hannhund på 5 år. Denne er rolig, står stille, logrer. Ace har høy haleføring, står helt stiv som en stokk når de hilser. Så løsner spenningen seg, og de bryr seg ikke mer om hverandre.

Vi er på tur langs veien, i bånd, møter en annen hannhund, han ser "gammel" ut, tipper 7-8 år? Hannhundeieren lar hunden sin gå bort til Ace som står i ro, jeg løsner ut båndet hans for å ikke "påvirke" han. Ace er stiv som en stokk, nesten litt murring, veldig saaakte bevegelser. Stemningen løsner ikke, men Ace snur seg vekk for å gå videre. Jeg roser fordi han oppførte seg bra.

Vi møter annen hannhund løs, disse er jevngamle, og flyr i tottene på hverandre.

Hvordan skal jeg tolke dette?? Hvorfor er han så stiv og "høy" på pæren? Er det for å domminere? For å vise at "jeg bestemmer" eller "jeg har overtaket, ikke prøv deg"?

Hjelp meg litt, tolk hunden. Roser jeg riktig??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan høres ut som at din hund demper hunden den møter. Hunder bruker det dempede signalet "å fryse" eller å bevege seg sakte når den kommer i konflikt med et menneske eller en annen hund. Å gå sakte er et sterkt dempende signal, ofte brukt dersom hunden er usikker. Du kan hjelpe Ace å komme over usikkerheten (dersom det er usikker han er) ved å selv bevege deg sakte.

Prøv å legg merk til nesten gang, om Ace legger tyngden på for- eller bakben. Legger han tyngden på forbena utstråler han selvsikkerhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig med Showtime her.. Sofus stivner også på samme måten når han møter hunder som jeg vet ikke liker så veldig godt andre hannhunder til tider. Da snuser den andre hunden, Sofus lar ham gjøre det og når den andre hunden er ferdig, så løper gjerne Sofus videre og leker med de andre hundene.

Grunnen til at jeg sier dette gjelder når han er løs, er fordi jeg ellers ikke ville kunne analysert det han viser med språket sitt når han er i bånd. Jeg tror jeg sender for mye impulser via båndet til å kunne sile ut hva som er ham eller meg :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det å stivne IKKE noe dempende signal - ikke i hannhundsituasjoner, hvor det følges med høy haleføring etc. Det er reinspikka usikkerhet på hvordan situasjonen med den andre hannhunden han møter vil utvikle seg. Han er ikke dominant, han har ikke overtaket, han er ikke høy på pæra - han er usikker-avventende, slik jeg synes du beskriver ham, og det er helt normalt for mange hunder i "rette" alderen. Jeg tror egentlig "svaret" - i den grad det er noe svar - er at du har en ung hannhund som ikke nødvendigvis klapper sammen og underkaster seg enhver hannhund den møter, men som heller ikke er voksen og psykisk sterk nok til at han takler hannhundmøter uten å blunke.

Og så er resten av "svaret" avhengig av de hundene dere møtte. Jeg vil tippe at hannhund nummer en var en selvsikker og relativt trygg sak, som det hørtes ut var rolig i bevegelsene, men som likevel var tydelig nok til at din hund turde å komme ut av situasjonen greit. For det er ikke bare bare for en unggutt å skulle bakke ut, snu ryggen til, gå videre etc... det krever nesten MER mot det, enn å "bli i situasjonen".

Hund nummer to... tja, uten å ha sett situasjonen... så velger din hund å stå stille - mens den andre oppsøker ham. Da er det den andre som tar initiativet - det kan godt være at din hund på sin måte signaliserer at han ikke er så veldig interessert i å hilse, men at den andre hunden bare marsjerer tvert inn i "nærsonen" til din hund. Det er egentlig ganske uhøflig... men mange hunder er ikke så veldig nøye. Særlig ikke dersom de har eier på slep... som heiagjeng, i hundens øyne.

(Eldste hannhunden er er jo liten, men meget bestemt og tydelig - det er artig å se hvordan andre hannhunder på vei bort tar ETT blikk på ham og går videre til neste hund i stedet. Men det har nok også å gjøre med at han er en voksen og barsk hannhund som ikke lar seg pille på; derfor tyter "hilserne" videre til andre, yngre, mindre selvsikre hunder. Så det veldig tydelig i helgen, der vi gikk tur sammen med en balleløs god venn av minsten. Den balleløse får "alle" etter seg, han er rimelig fortvilt over at de ikke hører - mens minsten her troner i fred, og må rykke ut for å hjelpe sin kastrerte, dobbelt så store kompis mot "maserne".)

Situasjon nummer tre: Vel, det er en velkjent greie at spenning bygger seg opp i hunder. Har din unge hund hatt noen anspente situasjoner hvor han er i full beredskap og adrenalinet er i kok, så kanskje det løser seg ut når han "endelig" treffer en jevnbyrdig en - som han har en sjanse mot. Hadde dere møtt en tispe, så hadde han kanskje vært overdrevent interessert i henne - "hektisk". Derfor kan det være lurt å roe unge hanner ned etter litt spente situasjoner tidligere på turen. Turid Rugaas (som jeg nevner siden det er "dempefans" her inne...) sier jo atskillig om dette med hunder og hvordan de bygger opp spenning.

Slik jeg prøver å gjøre det (hehe, prøver iallfall), er å være mest mulig rolig og blid selv - være positiv til hunder vi møter (selv om jeg hater løse møkkabikkjer med eieren langt unna), og prøve å se an hunden vi møter.

Treffer vi en uhemmet stirrer som tydeligvis bare er ute etter å trøkke seg på andre, mer usikre, yngre hunder - så går vi like gjerne utenom.

Møter vi selvsikre, dominante, trygge eldre hunder er det gull verdt - fordi en god slik en neppe gidder å ta en yngre, usikker gutt alvorlig, og det er det beste.

Og sånne korte møter bare fordi vi tilfeldigvis går forbi andre hunder... er det noe vits i? Skal de hilse, så er det bedre å slå følge med den andre eieren litt - begynne å snakke, hilse litt på hunden selv, så slippe dem løs etterhvert. Å la hunden gå foran deg og måtte "avgjøre" situasjonen selv, er ikke så heldig alltid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :o Kjempegreier:)

Så da er det altså lurt å la han hilse på eldre hanner, rolige, slik at han ser selv at det ikke er vits i å begynne å lage bråk?

Jeg tror selv Ace helst ikke vil i bråk, men han er ikke den som gir seg om noen begynner. Han vet han er stor og sterk, men gjerne usikker ja på andre hannhunder. Jeg må bare nevne at jeg aldri har sett Ace begynne noe tull, jeg ser at han heller vil ut av situasjonen. Vi har også møtt hannhunder som er veldig ivrige, da har jeg blitt overrasket at Ace faktisk har gitt uttrykk for at de må roe seg ned. Han liker ikke at noen kommer brått på eller er for frempå. Har prøvd å lære han til å være rolig i møtesituasjoner. Han har ikke lov til å løpe til andre hunder og hive seg på de, om det så bare er for å leke.

Tisper går helt fint, han er så utrolig glad i damer. Men dog, møter vi tisper som lukter ekstra godt og de er andre hannhunder i nærheten, blir d alltid masse bråk. Men slik er det vel å være ung og frustrert :P

Jeg tror jeg skal bli flinkere å observere jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du skal starte med observasjonsbiten, pluss at det er lurt å være litt hundeløs iblant og oppsøke store "ansamlinger", og se hva som EGENTLIG foregår. For det er utrolig nyansert, og i tillegg kommer dette med raseforskjeller. Noen hunder går veldig raskt gjennom registeret sitt av signaler og utstråling, møter de "treiginger" så kan det bli misforståelser... og bråk. Hvis to kjappiser møtes, så rekker neppe eierne å se noe som helst :o

Hvem som "begynner" bråk er alltid interessant i diskutere. Noen hunder er som rene teflonhundene, knapt noen blir stivbeint rundt dem - de er blide og viser det. Har man en hund som stivner til, så er jo allerede det et signal... og hvis den andre hunden reagerer på den utstrålingen igjen, så blir det jo litt "høna eller egget". For hvorfor ble din stivbeint i utgangspunktet?

Hvis hannhunden din alltid stivner, uansett hvem han møter, så har han en eller annen slags negativ forventning - om ikke annet, så til at dette er "anstrengende". Hannhunder er ganske teite, de MÅ liksom få målt seg - selv om det er en slags mental kraftanstrengelse for dem. Du som eier kan gjøre endel; både i din måte å være på og dine forventninger - men også til dette med å få hunden din til å synes at andre hunder ikke ER det mest festlige i hele verden... gjennom trening.

Det er kanskje det "enkleste" - en hund som ikke DØR av trang og hang til å hilse og ordne med alt og alle, og som ikke er vant til å få hilse på alle den møter, vil ofte dempe intensiteten sin litt, og det vil gjøre hilseprosessen fredeligere. Hunder som er intense (enten av glede, eller fordi de er nøye og korrekte og litt anspent) i hilsesituasjonen risikerer oftere å få fortalt hvor landet ligger.

Dette med damer også: Gutta får gjerne hilse, men maser de er det over og ut - de får ikke plage tisper, eller mase og kjase seg opp, da blir de for intense, og det kan gi ringvirkninger hvis det er andre hunder rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.manimal.no/Artikler/Passeringskurs.htm

Les denne, veldig bra ny artikkel ute på Manimal til Gry Løberg. Riktignok om passeringskurs, men hun beskriver fryktaggressive hunder halvveis nedi der, og der ser man jo på en måte at din gutt er i en slags liten "faresone" - og at det blir viktig at du lar ham treffe ålreite hunder, og lærer å lese andres hunder du også, så du vet hvem du skal styre utenom :o

Lykke til iallfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har noe av det samme problemet som StineogAca. Hunden min stivner, lener seg bakover å begynner å gå sakte framover. Og når han er nære nok, så blir det bråk, selv om den andre hunden er rolig i situasjonen, og ikke ser ut til å bry seg. Han er slik mot tisper også. Han har ikke vært sånn tidligere, han er en hannhund på 18 mnd. Tispa mi oppfører på neste samme måte. Når hun møter en annen hund, tisper eller hannhunder, som er på god avstand, hopper hun opp på to, å det virker som om hun er ivrig om å komme bort til den andre hunden, men også her er nær nok blir det også bråk. hun var slik mot fremmende mennesker også, men det har blitt bra. vi fikk henne som omplassering da hun var 8 mnd, og vi vet ikke hvordan hun hadde det før. Fint å få forklaringer på hvorfå hvordan det er slik(puuh).

Skal gå på passeringkurs over jul . :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...