Gå til innhold
Hundesonen.no

Å hilse på andre mennesker.. Hoppeslikkesmake-heipådeg!


Amathea

Recommended Posts

Hei, jeg har ikke fått gått kurs enda, og får ikke begynt på kurs før på nyåret hvis vi finner noe passende i nærheten. Derfor er det veldig fint om noen har noen tips som kan hjelpe på følgende problem:

Vår labrador Kevin på 9 mdr. blir helt vill når vi treffer på andre mennesker, hvis vi har han i bånd spreller og bykser han for å komme nærmere menneskene(som ofte blir litt redd av oppførselen hans) - og siden halsbåndet strammer seg siden vi holder han tilbake begynner han å pese og hoste. Hvis vi han får hilse på menneskene slikker han og hopper og gaper over hendene på de som prøver å klappe han. (Halen går, og han virker veldig glad) Det virker som om nysgjerrigheten aldri tar slutt.

Han blir forferdelig slitsom og han lukker ørene. Vi får så og si aldri besøk i leiligheten vår, så vi får aldri trent aktivt på dette med å treffe andre. Mot oss viser han manerer, men mot andre glemmer han helt kodene. Det blir spennende å ta han med hjem til foreldrene mine til jul, Kevins første jul, og møte alle de menneskene som skal være der både småbarn fra 1år+ til bestemødre på snart 90. Vi kommer til å være 13 der totalt. Det er kanskje best å la han sitte i buret når småbarna er våkne? :glare: Og hvordan blir det med juletreet? Får det stå i ro? Og hva med pakkene?! eeeek. Han er så glad i å bære ting han finner - og han finner alt! hehe

Ok; det jeg hovedsakelig trenger å vite er: Hva er normalt når det gjelder hund som skal hilse på mennesker? Er det veldig viktig for hunden å hilse? Hvordan skal de hilse, hva skal de få lov til? Hvordan skal egentlig min hund oppføre seg og hvordan skal vi trene han til å oppføre seg? Jeg vil i alle fall at han skal slutte med å gape over hendene til folk og hoppe på folk. Snuse litt og slikke litt på hånden er ikke så krise med, med mindre det er en som akkurat har smurt seg med selvbruningskrem.. hehe - da blir det white stripes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du kan gøre til jul og selvfølgelig som træning derhjemme hvis der skulle komme besøg, når folk kommer ind af døren og møder ham, bed ham pænt om at sætte sig, og bed folk om at ignorere ham til han er helt rolig, det kan tage alt fra 5 minutter til en ½ time før han roer sig, men ingen hilsning før det, og når han så sidder pænt, så sørg for at folk hilser på ham stille og roligt, for ikke at hidse ham op igen. Hvis han så hidser sig op, så må folk ignorere ham indtil han er rolig igen, så han lærer at han kun får opmærksomhed når han er rolig.

Det samme kan du gøre ude, bede ham om at sætte sig, og få ham til at forholde sig roligt, og instruer folk i at hilse på ham stille og pænt, så længe han sidder stille.

Hvis dette ikke kan lade sig gøre ude, i øjeblikket indtil han har lært det indenfor, så tag hans ydlings legetøj med ud eller nogle gode godbidder, og få ham til at fokusere på dig når i skal passere folk, og for at få ham til at blive ved med at holde fokus på dig kan du evt forandre tempo/småspjætte lidt mens du går.

Håber det er en lille hjælp :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du kan gøre til jul og selvfølgelig som træning derhjemme hvis der skulle komme besøg, når folk kommer ind af døren og møder ham, bed ham pænt om at sætte sig, og bed folk om at ignorere ham til han er helt rolig, det kan tage alt fra 5 minutter til en ½ time før han roer sig, men ingen hilsning før det, og når han så sidder pænt, så sørg for at folk hilser på ham stille og roligt, for ikke at hidse ham op igen. Hvis han så hidser sig op, så må folk ignorere ham indtil han er rolig igen, så han lærer at han kun får opmærksomhed når han er rolig.

Det samme kan du gøre ude, bede ham om at sætte sig, og få ham til at forholde sig roligt, og instruer folk i at hilse på ham stille og pænt, så længe han sidder stille.

Hvis dette ikke kan lade sig gøre ude, i øjeblikket indtil han har lært det indenfor, så tag hans ydlings legetøj med ud eller nogle gode godbidder, og få ham til at fokusere på dig når i skal passere folk, og for at få ham til at blive ved med at holde fokus på dig kan du evt forandre tempo/småspjætte lidt mens du går.

Håber det er en lille hjælp :innocent:

Jeg lurer bare på hvor man finner gjester som orker å holde på sånn. Hvis noen har slike gjester, kan dere sende dem til meg etterpå? De skal bli skikkelig traktert og underholdt når de er ferdige med å trene Pippin og Symra i å hilse pent på gjester! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lån hundefolk for anledningen! Spør i hundeklubben eller her på nett om noen har lyst til å hjelpe til med å trene hilsetrening. Jeg kan gjerne være behjelpelig (vet hvor kjipt det er å ha et sånt rabiat beist). Til trådstarter: Jeg har også en sånn hund, spesielt ute. Inne er hun flinkere. Det jeg gjør ute er at jeg snur og går andre veien med en gang hun blir rabiat ved synet av et menneske. Så fort hun følger meg med slakk line går jeg mot mennesket igjen, men snur så fort båndet strammer seg og hun går ute av sitt gode skinn (denne metoden funker best på mennesker som står stille, av åpenbare grunner:p). Sånn fortsetter jeg helt til hun går inntil med slakk line. Så kommer vi helt bort til mennesket, som ignorerer henne til hun sitter fint. Klapp og oppmerksomhet! Så fort hun begynner å hoppe tar mennesket armene i kors, og ignorerer. Dette er en supereffektiv metode, fordi hunden så fort forstår hva som lønner seg! Skal vi passere mennesker i skog/på vei ber jeg henne legge seg/sette seg. Det har vi trent på siden hun var liten, og nå begynner det å komme seg. Folk blir UTROLIG positive og hyggelige dersom hunden ligger/sitter og venter på at de skal gå forbi. Krever endel trening, men det blir bra til slutt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal vi passere mennesker i skog/på vei ber jeg henne legge seg/sette seg. Det har vi trent på siden hun var liten, og nå begynner det å komme seg. Folk blir UTROLIG positive og hyggelige dersom hunden ligger/sitter og venter på at de skal gå forbi. Krever endel trening, men det blir bra til slutt!

Samme har jeg trent på, og det er en veldig fin ting å kunne! Det vi gjorde var å trene inn en veldig god sitt/dekk. Første steg var å få kommandoen "sitt" til å også bety "bli sittende". Om jeg ba hunden om å sitte, så skulle den også bli sittende inntil jeg ga beskjed om noe annet. Da den kommandoen fungerte bra uten forstyrrelser, så begynte jeg gradvis å innføre flere og flere forstyrrelser. F.eks. å sette/kaste godbiter foran hunden som satt, uten at den fikk ta den før jeg ga "værsågod", eller å trille/kaste favorittleken like forbi hunden uten at den fikk røre den, å gå/løpe forbi hunden mens den satt, eller å sette seg på huk ved siden av hunden mens den satt(å reise seg og gå bort til deg var ikke lov). Familiemedlemmer ble også innført i provokasjonsstadiet(fikk dem til å prøve å distrahere hunden, gå forbi, sette seg på huk ved siden osv.), og etter hvert ble sitten og dekken ganske så god :innocent: Dette ble videreført på tur, hvor han ble bedt om å sette seg om det kom folk(og etter hvert også hunder) forbi. Da skulle han sitte, og prøvde han å reise seg, så var det bare å sette rumpen ned på bakken igjen.

Videre bruker jeg sitten/dekken når vi får besøk. F.eks. hvis det ringer på døren, så løper både jeg og bisken for å ta den. Før jeg åpner døren, så ber jeg ham om å dekke/sitte lenger inne i gangen, mens jeg åpner. Jeg skal kunne hilse på gjesten, og evt. invitere ham/henne inn, uten at hunden reiser seg. Først når jeg gir beskjed, får han lov til å reise seg og hilse. Dette gjør som oftest at hunden får tid til å roe seg litt ned før selve hilsingen begynner, og han er roligere i hilsingen sin. Inviter en nabo/venn/hundevandt person på besøk, og øv med hilsing/dørklokke til hunden kan hilse en tanke mer behersket. Det kan ta tid å få hunden mindre hilsegal, men det er veldig mye kjekkere for både dere og gjestene når hunden klarer å roe seg litt :wub: Uansett er en god sitt/dekk et veldig godt redskap i hilsesituasjoner. Jeg har en hund som er VELDIG glad i mennesker og andre hunder, så jeg tror jeg har en anelse om hva du sliter med :P

Lykke til! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer bare på hvor man finner gjester som orker å holde på sånn. Hvis noen har slike gjester, kan dere sende dem til meg etterpå? De skal bli skikkelig traktert og underholdt når de er ferdige med å trene Pippin og Symra i å hilse pent på gjester! :D

Ja, det var godt sagt. Har også en slik hund, og da påstår gjestene at "han blir nok rolig bare vi får hilset ferdig". Det er umulig å si ifra. hmmm...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er veldig til å hoppe opp i ansiktet på mennesker. (Veldig skummelt for de som ikke er hundemennesker).

Er det et forsøk på å underkaste seg? Med tanke på å slikke i munvikene. Isåfall er det jo ikke noe vondt ment. Ikke at jeg forsvarer adferden, men likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest LilleSkrekk

Izzy, groenendael tispa mi, er helt lik når det gjelder å hilse. hu skal opp i fanget dem, helst ansiktet for å få kos. noe som ender med at etter hu har hilst på dem, så gå hun i buret "kassen" og ligger der, og er hun rolig og ikke stresser, får hun lov til å komme ut.. MEn jeg har ett annet problem.. Min hund blir sjalu ute på tur når det gjelder andre hunder. ser hun en løs hund som springer, så hyler og skriker hun som om hun ble mishandlet. Noen som har opplevd eller opplever det samme. Begynner å gi seg da jeg lærte ett triks av min mor som også driver med hund, men er skikkelig irriterende, for jeg føler alle ser på meg som at jeg mishandler henne. Så grævlig hyler hun :):) noen som han noen råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min var også litt sånn tidligere. Men har roet seg med denne 'bitingen'..

Nå hopper han bare. men det er ikke så mye jeg kan gjøre med, for jeg har aldri møtt en Groenendael som IKKE hopper og spretter..

Eh, så du mener at det ikke er mulig å lære en groenendael opp til å ikke hoppe? :unsure:

Selv om jeg er hundemenneske, så synes jeg at det er fryktelig irriterende med hunder som hopper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier meg enig i Mrs Powers, jeg er heller ikke glad i å få andres hunder "all over me", men jeg ser gjerne hvem som kommer til å gjøre det og prøver å stoppe det sjøl jeg - jeg vil ikke ha fotspor oppover meg/veltes overende/få tennene slått ut/få en hard hundeskalle i haken etc. <_<

Det ER reinspikka lydighet - sånn er det bare. Har man en hilseglad og folkevennlig hund, så må lydigheten sitte mye bedre enn på en som har en mer avdempet hund i forhold til folk. Og kjøper man labrador, så bør man jo vite hva man går til - det er nesten VERRE med en hoppende labrador enn en hoppende groenendal, fordi de er så mye tyngre og bruker tyngden så godt.

Dette er best å gjøre fra hunden er bitteliten valp - sørge for å styre hilsingen, så alskens fremmede som skal dikke og dille med yndige lille valpen ikke får "trent" hunden så godt, at den fortsetter atferden opp i voksen alder. Lar man den holde på lenge, så blir det verre å trene av - men det GÅR greit å trene av, så lenge man får god hjelp til å jobbe med det. Og for å være ærlig - glem "gode råd" om å overse hopping. Å overse atferd går best så lenge det er en atferd som hunden ikke forlengst har "lært", slik din har. Jobb heller for å få kontroll over hunden din - ikke bare på dette området, men generelt; at du blir en interessant person å følge med på, som styrer både når det vanker gode godbiter og når det er lov å hilse.

Kanskje får du aldri vennet ham av med LYSTEN til å hoppe opp og susse og herje, men det å ha en god innkalling eller en god "sitt", som gjør at DU kan styre situasjonen hjelper mye :)

Ja, på NOEN hunder så er slik ansiktsslikking et ønske om å vise "se så snill jeg er", men da må man lære hunden at det er helt greit og at alle liker den selv om den IKKE gjør det... På labradorer... vel, der tror jeg det bare flommer over av gode ønsker. Men det er litt trist å se at folk viker unna voldsomme, uoppdragne labradorer - det er praktfulle hunder, men de ER store, de ER kraftige, og det virker veldig TOO much. Hehe, det er bare å se på en herværende byråd og hans partner på tur med hunden... og det er andre hunden som er sånn, og bare snille er hundene egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er noen trøst så er vi to :) Jeg har også en *heioghoppjegelskerdeg* Labrador hann på akkurat 10 mnd. Han lider også av hoppesyndrom, og vi jobber så og si med det hver dag. Heldigvis ser vi resultater fra treningen vår. Oscar blir gjerne i *hipphurra* humør før han kommer bort til menneske (dvs. han hopper opp og ned på samme sted). Han trekker heldigvis ikke, for det hadde vært et mareritt. Da stopper jeg, og tar han inn på plass går rolig mot mennesket. Begynner han igjen går vi noen skritt tilbake og gjør det igjen. Dette pleier å roe ham litt ned helt til mennesket har kommet bort til ham. Jeg sier som regel at han er under "anti lykke trening" og at han må vente på værsegod før han får hilse. De fleste synes detter er greit, og Oscar oppfører seg pent dvs. han hopper ikke, slikker ikke personens hånd helt febrilsk eller prøver å "holde armen"

Dette funker ihvertfall for oss. Det blir kanskje litt mer passeringstrening, men det roer ham ned et stykke før personen som evnt. vil hilse kommer bort. Det er litt flaut da, og stoppe å trene hele tiden. Men det hjelper :)

EDIT: Veldig bra innlegg akela

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm... kanskje det er noe med familien..

Min groenendael hopper nemlig heller ikke på folk hvis han ikke får lov... ^_^

Nja? Min groenendael kan gjerne finne på å hoppe på folk uten å spørre om lov, men hun lar som regel være når hun får beskjed om at det IKKE er greit :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...