Gå til innhold
Hundesonen.no

Å hilse på andre mennesker.. Hoppeslikkesmake-heipådeg!


Amathea

Recommended Posts

Hei, jeg har ikke fått gått kurs enda, og får ikke begynt på kurs før på nyåret hvis vi finner noe passende i nærheten. Derfor er det veldig fint om noen har noen tips som kan hjelpe på følgende problem:

Vår labrador Kevin på 9 mdr. blir helt vill når vi treffer på andre mennesker, hvis vi har han i bånd spreller og bykser han for å komme nærmere menneskene(som ofte blir litt redd av oppførselen hans) - og siden halsbåndet strammer seg siden vi holder han tilbake begynner han å pese og hoste. Hvis vi han får hilse på menneskene slikker han og hopper og gaper over hendene på de som prøver å klappe han. (Halen går, og han virker veldig glad) Det virker som om nysgjerrigheten aldri tar slutt.

Han blir forferdelig slitsom og han lukker ørene. Vi får så og si aldri besøk i leiligheten vår, så vi får aldri trent aktivt på dette med å treffe andre. Mot oss viser han manerer, men mot andre glemmer han helt kodene. Det blir spennende å ta han med hjem til foreldrene mine til jul, Kevins første jul, og møte alle de menneskene som skal være der både småbarn fra 1år+ til bestemødre på snart 90. Vi kommer til å være 13 der totalt. Det er kanskje best å la han sitte i buret når småbarna er våkne? :glare: Og hvordan blir det med juletreet? Får det stå i ro? Og hva med pakkene?! eeeek. Han er så glad i å bære ting han finner - og han finner alt! hehe

Ok; det jeg hovedsakelig trenger å vite er: Hva er normalt når det gjelder hund som skal hilse på mennesker? Er det veldig viktig for hunden å hilse? Hvordan skal de hilse, hva skal de få lov til? Hvordan skal egentlig min hund oppføre seg og hvordan skal vi trene han til å oppføre seg? Jeg vil i alle fall at han skal slutte med å gape over hendene til folk og hoppe på folk. Snuse litt og slikke litt på hånden er ikke så krise med, med mindre det er en som akkurat har smurt seg med selvbruningskrem.. hehe - da blir det white stripes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du kan gøre til jul og selvfølgelig som træning derhjemme hvis der skulle komme besøg, når folk kommer ind af døren og møder ham, bed ham pænt om at sætte sig, og bed folk om at ignorere ham til han er helt rolig, det kan tage alt fra 5 minutter til en ½ time før han roer sig, men ingen hilsning før det, og når han så sidder pænt, så sørg for at folk hilser på ham stille og roligt, for ikke at hidse ham op igen. Hvis han så hidser sig op, så må folk ignorere ham indtil han er rolig igen, så han lærer at han kun får opmærksomhed når han er rolig.

Det samme kan du gøre ude, bede ham om at sætte sig, og få ham til at forholde sig roligt, og instruer folk i at hilse på ham stille og pænt, så længe han sidder stille.

Hvis dette ikke kan lade sig gøre ude, i øjeblikket indtil han har lært det indenfor, så tag hans ydlings legetøj med ud eller nogle gode godbidder, og få ham til at fokusere på dig når i skal passere folk, og for at få ham til at blive ved med at holde fokus på dig kan du evt forandre tempo/småspjætte lidt mens du går.

Håber det er en lille hjælp :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du kan gøre til jul og selvfølgelig som træning derhjemme hvis der skulle komme besøg, når folk kommer ind af døren og møder ham, bed ham pænt om at sætte sig, og bed folk om at ignorere ham til han er helt rolig, det kan tage alt fra 5 minutter til en ½ time før han roer sig, men ingen hilsning før det, og når han så sidder pænt, så sørg for at folk hilser på ham stille og roligt, for ikke at hidse ham op igen. Hvis han så hidser sig op, så må folk ignorere ham indtil han er rolig igen, så han lærer at han kun får opmærksomhed når han er rolig.

Det samme kan du gøre ude, bede ham om at sætte sig, og få ham til at forholde sig roligt, og instruer folk i at hilse på ham stille og pænt, så længe han sidder stille.

Hvis dette ikke kan lade sig gøre ude, i øjeblikket indtil han har lært det indenfor, så tag hans ydlings legetøj med ud eller nogle gode godbidder, og få ham til at fokusere på dig når i skal passere folk, og for at få ham til at blive ved med at holde fokus på dig kan du evt forandre tempo/småspjætte lidt mens du går.

Håber det er en lille hjælp :innocent:

Jeg lurer bare på hvor man finner gjester som orker å holde på sånn. Hvis noen har slike gjester, kan dere sende dem til meg etterpå? De skal bli skikkelig traktert og underholdt når de er ferdige med å trene Pippin og Symra i å hilse pent på gjester! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lån hundefolk for anledningen! Spør i hundeklubben eller her på nett om noen har lyst til å hjelpe til med å trene hilsetrening. Jeg kan gjerne være behjelpelig (vet hvor kjipt det er å ha et sånt rabiat beist). Til trådstarter: Jeg har også en sånn hund, spesielt ute. Inne er hun flinkere. Det jeg gjør ute er at jeg snur og går andre veien med en gang hun blir rabiat ved synet av et menneske. Så fort hun følger meg med slakk line går jeg mot mennesket igjen, men snur så fort båndet strammer seg og hun går ute av sitt gode skinn (denne metoden funker best på mennesker som står stille, av åpenbare grunner:p). Sånn fortsetter jeg helt til hun går inntil med slakk line. Så kommer vi helt bort til mennesket, som ignorerer henne til hun sitter fint. Klapp og oppmerksomhet! Så fort hun begynner å hoppe tar mennesket armene i kors, og ignorerer. Dette er en supereffektiv metode, fordi hunden så fort forstår hva som lønner seg! Skal vi passere mennesker i skog/på vei ber jeg henne legge seg/sette seg. Det har vi trent på siden hun var liten, og nå begynner det å komme seg. Folk blir UTROLIG positive og hyggelige dersom hunden ligger/sitter og venter på at de skal gå forbi. Krever endel trening, men det blir bra til slutt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal vi passere mennesker i skog/på vei ber jeg henne legge seg/sette seg. Det har vi trent på siden hun var liten, og nå begynner det å komme seg. Folk blir UTROLIG positive og hyggelige dersom hunden ligger/sitter og venter på at de skal gå forbi. Krever endel trening, men det blir bra til slutt!

Samme har jeg trent på, og det er en veldig fin ting å kunne! Det vi gjorde var å trene inn en veldig god sitt/dekk. Første steg var å få kommandoen "sitt" til å også bety "bli sittende". Om jeg ba hunden om å sitte, så skulle den også bli sittende inntil jeg ga beskjed om noe annet. Da den kommandoen fungerte bra uten forstyrrelser, så begynte jeg gradvis å innføre flere og flere forstyrrelser. F.eks. å sette/kaste godbiter foran hunden som satt, uten at den fikk ta den før jeg ga "værsågod", eller å trille/kaste favorittleken like forbi hunden uten at den fikk røre den, å gå/løpe forbi hunden mens den satt, eller å sette seg på huk ved siden av hunden mens den satt(å reise seg og gå bort til deg var ikke lov). Familiemedlemmer ble også innført i provokasjonsstadiet(fikk dem til å prøve å distrahere hunden, gå forbi, sette seg på huk ved siden osv.), og etter hvert ble sitten og dekken ganske så god :innocent: Dette ble videreført på tur, hvor han ble bedt om å sette seg om det kom folk(og etter hvert også hunder) forbi. Da skulle han sitte, og prøvde han å reise seg, så var det bare å sette rumpen ned på bakken igjen.

Videre bruker jeg sitten/dekken når vi får besøk. F.eks. hvis det ringer på døren, så løper både jeg og bisken for å ta den. Før jeg åpner døren, så ber jeg ham om å dekke/sitte lenger inne i gangen, mens jeg åpner. Jeg skal kunne hilse på gjesten, og evt. invitere ham/henne inn, uten at hunden reiser seg. Først når jeg gir beskjed, får han lov til å reise seg og hilse. Dette gjør som oftest at hunden får tid til å roe seg litt ned før selve hilsingen begynner, og han er roligere i hilsingen sin. Inviter en nabo/venn/hundevandt person på besøk, og øv med hilsing/dørklokke til hunden kan hilse en tanke mer behersket. Det kan ta tid å få hunden mindre hilsegal, men det er veldig mye kjekkere for både dere og gjestene når hunden klarer å roe seg litt :wub: Uansett er en god sitt/dekk et veldig godt redskap i hilsesituasjoner. Jeg har en hund som er VELDIG glad i mennesker og andre hunder, så jeg tror jeg har en anelse om hva du sliter med :P

Lykke til! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer bare på hvor man finner gjester som orker å holde på sånn. Hvis noen har slike gjester, kan dere sende dem til meg etterpå? De skal bli skikkelig traktert og underholdt når de er ferdige med å trene Pippin og Symra i å hilse pent på gjester! :D

Ja, det var godt sagt. Har også en slik hund, og da påstår gjestene at "han blir nok rolig bare vi får hilset ferdig". Det er umulig å si ifra. hmmm...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er veldig til å hoppe opp i ansiktet på mennesker. (Veldig skummelt for de som ikke er hundemennesker).

Er det et forsøk på å underkaste seg? Med tanke på å slikke i munvikene. Isåfall er det jo ikke noe vondt ment. Ikke at jeg forsvarer adferden, men likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest LilleSkrekk

Izzy, groenendael tispa mi, er helt lik når det gjelder å hilse. hu skal opp i fanget dem, helst ansiktet for å få kos. noe som ender med at etter hu har hilst på dem, så gå hun i buret "kassen" og ligger der, og er hun rolig og ikke stresser, får hun lov til å komme ut.. MEn jeg har ett annet problem.. Min hund blir sjalu ute på tur når det gjelder andre hunder. ser hun en løs hund som springer, så hyler og skriker hun som om hun ble mishandlet. Noen som har opplevd eller opplever det samme. Begynner å gi seg da jeg lærte ett triks av min mor som også driver med hund, men er skikkelig irriterende, for jeg føler alle ser på meg som at jeg mishandler henne. Så grævlig hyler hun :):) noen som han noen råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min var også litt sånn tidligere. Men har roet seg med denne 'bitingen'..

Nå hopper han bare. men det er ikke så mye jeg kan gjøre med, for jeg har aldri møtt en Groenendael som IKKE hopper og spretter..

Eh, så du mener at det ikke er mulig å lære en groenendael opp til å ikke hoppe? :unsure:

Selv om jeg er hundemenneske, så synes jeg at det er fryktelig irriterende med hunder som hopper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier meg enig i Mrs Powers, jeg er heller ikke glad i å få andres hunder "all over me", men jeg ser gjerne hvem som kommer til å gjøre det og prøver å stoppe det sjøl jeg - jeg vil ikke ha fotspor oppover meg/veltes overende/få tennene slått ut/få en hard hundeskalle i haken etc. <_<

Det ER reinspikka lydighet - sånn er det bare. Har man en hilseglad og folkevennlig hund, så må lydigheten sitte mye bedre enn på en som har en mer avdempet hund i forhold til folk. Og kjøper man labrador, så bør man jo vite hva man går til - det er nesten VERRE med en hoppende labrador enn en hoppende groenendal, fordi de er så mye tyngre og bruker tyngden så godt.

Dette er best å gjøre fra hunden er bitteliten valp - sørge for å styre hilsingen, så alskens fremmede som skal dikke og dille med yndige lille valpen ikke får "trent" hunden så godt, at den fortsetter atferden opp i voksen alder. Lar man den holde på lenge, så blir det verre å trene av - men det GÅR greit å trene av, så lenge man får god hjelp til å jobbe med det. Og for å være ærlig - glem "gode råd" om å overse hopping. Å overse atferd går best så lenge det er en atferd som hunden ikke forlengst har "lært", slik din har. Jobb heller for å få kontroll over hunden din - ikke bare på dette området, men generelt; at du blir en interessant person å følge med på, som styrer både når det vanker gode godbiter og når det er lov å hilse.

Kanskje får du aldri vennet ham av med LYSTEN til å hoppe opp og susse og herje, men det å ha en god innkalling eller en god "sitt", som gjør at DU kan styre situasjonen hjelper mye :)

Ja, på NOEN hunder så er slik ansiktsslikking et ønske om å vise "se så snill jeg er", men da må man lære hunden at det er helt greit og at alle liker den selv om den IKKE gjør det... På labradorer... vel, der tror jeg det bare flommer over av gode ønsker. Men det er litt trist å se at folk viker unna voldsomme, uoppdragne labradorer - det er praktfulle hunder, men de ER store, de ER kraftige, og det virker veldig TOO much. Hehe, det er bare å se på en herværende byråd og hans partner på tur med hunden... og det er andre hunden som er sånn, og bare snille er hundene egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er noen trøst så er vi to :) Jeg har også en *heioghoppjegelskerdeg* Labrador hann på akkurat 10 mnd. Han lider også av hoppesyndrom, og vi jobber så og si med det hver dag. Heldigvis ser vi resultater fra treningen vår. Oscar blir gjerne i *hipphurra* humør før han kommer bort til menneske (dvs. han hopper opp og ned på samme sted). Han trekker heldigvis ikke, for det hadde vært et mareritt. Da stopper jeg, og tar han inn på plass går rolig mot mennesket. Begynner han igjen går vi noen skritt tilbake og gjør det igjen. Dette pleier å roe ham litt ned helt til mennesket har kommet bort til ham. Jeg sier som regel at han er under "anti lykke trening" og at han må vente på værsegod før han får hilse. De fleste synes detter er greit, og Oscar oppfører seg pent dvs. han hopper ikke, slikker ikke personens hånd helt febrilsk eller prøver å "holde armen"

Dette funker ihvertfall for oss. Det blir kanskje litt mer passeringstrening, men det roer ham ned et stykke før personen som evnt. vil hilse kommer bort. Det er litt flaut da, og stoppe å trene hele tiden. Men det hjelper :)

EDIT: Veldig bra innlegg akela

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm... kanskje det er noe med familien..

Min groenendael hopper nemlig heller ikke på folk hvis han ikke får lov... ^_^

Nja? Min groenendael kan gjerne finne på å hoppe på folk uten å spørre om lov, men hun lar som regel være når hun får beskjed om at det IKKE er greit :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...