Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundens jaktinstinkt på katt


Amathea

Recommended Posts

Jeg og samboeren min kjøpte en Labrador Retriver valp 24.mai i år, han er nå 9måneder gammel. Vi har to katter fra før, en sterilisert hunkatt, og en kastrert hankatt. Hunkatten freser og sier ifra at hun ikke liker valpen, og hun vet å passe seg. Hankatten derimot vil være kompis med valpen, han går mot valpen og svirrer rundt bena hans for å kose på valpen. I begynnelsen syntes jeg det var litt søtt at hankatten ikke var redd - men nå kjenner jeg at det er det forferdelig tungvint, siden valpen har et enormt instinkt på å "ta katten". Valpen gaper over hodet til hankatten og drar han etter labben. Hankatten forsvarer seg ikke i det hele tatt, og valpen lukker helt ørene når vi sier at han ikke får lov. Det har blitt et mareritt å ta ut valpen på tissetur hvis hankatten er der, valpen er veldig, veldig sterk og han bykser mot katten med sine 34kg. Katten løper forbi oss, bare for å terge valpen virker det som. Som regel er jeg forberedt på at han kommer til å bykse mot hankatten, så jeg holder igjen og sier "nei". Vi bruker alltid bånd, med mindre vi går tur i skogen. Dette vil jeg også oppfordre andre hundeeiere til å gjøre, siden veldig mange er redd for hund - og veldig mange hunder er glad i å "spise katt". Min venninne måtte akkurat bruke 1500kr hos dyrlegen på grunn av at katten hennes hadde blitt bitt av en hund som gikk løst. En nabo sa ifra om angrepet, men hundeeieren bare stakk av. Dette føler jeg blir "hit and run" aktig. Hvis man har en hund som ellers er snill og grei, men som klikker mentalt når han finner en katt - bør fortsatt hunden være i bånd! Med mindre man er villig til å betale dyrlegeutgiftene for den skaden hunden dems påfører katten.

Men når det gjelder min egen valp; Jeg forestiller meg hvor morsomt det blir den dagen jeg ikke er obs på at hankatten er i nærheten og valpen plutselig drar så hardt i båndet at jeg tryner og mister taket på båndet.

Vi skal snart melde valpen på hundekurs, i mellomtiden håper jeg at vi finner et nytt hjem til hankatten - jeg er redd valpen kommer til å knekke nakken på den. Er det noen som har noe tips eller triks å lære bort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh, for meg høres det ut som om de faktisk leker... Slik holder Sofus på med de kattene som tillater det. Og han finner seg i biting og klør som ikke er tatt helt inn så lenge han orker. Når han er lei går han sin vei.

EDIT: glemte bare å kommentere dette med at det "mentalt klikker for noen hunder"... Unnskyld, men de fleste normale hunder vil nok løpe etter en katt som løper foran dem. Sånn er det bare. Men de fleste bråstopper hvis katten snur seg mot dem *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal se min hund leke med mine katter... det ser virkelig ut som kattedrap.... Det tok forøvrig to år (og mange godbiter) før han sluttet å kaste seg etter katta ute. Hun og katt ser ofte veldig voldsomt ut, men er som oftes helt ufarlig :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset har vi tre kastrerte hannkatter og en stk gjetende og voktende Aussie...

Jeg mener å huske (ja, jeg har faktisk glemt det!! hell og lykke) at de første månedene brukte vi minst et tyggebein om dagen for å få bikkja til å ligge rolig en halvtime.. Stengte vi kattene inne, så sov bikkja godt, så var jo tydelig at det var de som stresset henne mest.

Nå har snart Bridie vært her et år, og det er stor forskjell på hvordan hu behandler kattene, og hvordan de behandler henne. Jeg tar for meg en og en...

Psycho, den eldste og særeste har alltid en "ovenfra og ned holdning" til Bridie. "'æsj, hu er en hund. Hold den ekle tunga di unna meg og slutt for all del å sikle på lekene mine!!" GAH! Men han godtar henne, og Bridie har lært seg at "Psycho er kjedelig han.. det skjer ikke noe med han.. han lar vi være."

Schnappi er den som ikke var vandt med hunder når Bridie kom i hus. 2 år gammel. han slo etter henne, og brukte klør så det holdt i begynnelsen. Nå kan han invitere bikkja til kos, slikke henne på øynene og i ørene og stryke seg inntil henne, men det er ikke så ofte han bryr seg med henne. Bridie på sin side jager Schnappi så det holder ute (han er den eneste som går ut) Mens inne bryr hu seg lite om han. Han er OGSÅ kjedelig liksom...

Men, så er det Lucifer da... Som jeg innbiller meg litt at kan minne om din katt. Han er "vokst opp" i en hundekjeft, han elsker å få ørene sine gjennomtrukket av bikkjesikkel, han bryr seg ikke om Bridie tar tak i han og rir på han som en tulling, Bridie gnager på han, og han ligger der. Lucifer kan sutte og slikke på Bridie også, og de er perlevenner. MEN, klarer Bridie å treffe LITT for hardt med tennene sine, så er Lucifer vekk på et sekund. Så kommer han diltende tilbake etter 10 sekunder, for mer moro. OG bridie lærer å styre tennene sine.

Siden din katt godtar alt dette, tror du da det er vondt for han? Og det vil være vondt FØR bikkja knekker nakken på katta liksom...

Her godtar Lucifer nesten alt med Bridie, selv om jeg sku ønske han til tider var som de to andre, så kanskje vi hadde hatt fred i huset vi også... Men jeg må si det at Lucifer er den definitivt beste katten som er når det gjelder hunder han kjenner! Hvem vil vel ikke ha katten som godtar hunden, så de sover sammen osv?

Vil du virkelig kvitte deg med en katt som er så glad i hunden din at han godtar alt? du vil ikke bruke tiden på å trene hunden i stedet? ta han i bånd om du syns han er for voldsom med kattene, eller bare ta katten vekk! da lærer den...

Lykke til :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, takk for svar alle sammen! Jeg er bare redd for at det skal gå hull på katten, det ser så brutalt ut når han setter igang. <_<

Kevin (valpen) synes katt er helt uimotståelig, og jeg vet ikke helt hvor/hvordan jeg skal sette grensen.

Jeg har ikke vokst opp med hund, bare katt, så det er litt nytt for meg. Jeg trenger litt trening, så Kevin skal sende meg på kurs :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...