Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundens jaktinstinkt på katt


Amathea

Recommended Posts

Skrevet

Jeg og samboeren min kjøpte en Labrador Retriver valp 24.mai i år, han er nå 9måneder gammel. Vi har to katter fra før, en sterilisert hunkatt, og en kastrert hankatt. Hunkatten freser og sier ifra at hun ikke liker valpen, og hun vet å passe seg. Hankatten derimot vil være kompis med valpen, han går mot valpen og svirrer rundt bena hans for å kose på valpen. I begynnelsen syntes jeg det var litt søtt at hankatten ikke var redd - men nå kjenner jeg at det er det forferdelig tungvint, siden valpen har et enormt instinkt på å "ta katten". Valpen gaper over hodet til hankatten og drar han etter labben. Hankatten forsvarer seg ikke i det hele tatt, og valpen lukker helt ørene når vi sier at han ikke får lov. Det har blitt et mareritt å ta ut valpen på tissetur hvis hankatten er der, valpen er veldig, veldig sterk og han bykser mot katten med sine 34kg. Katten løper forbi oss, bare for å terge valpen virker det som. Som regel er jeg forberedt på at han kommer til å bykse mot hankatten, så jeg holder igjen og sier "nei". Vi bruker alltid bånd, med mindre vi går tur i skogen. Dette vil jeg også oppfordre andre hundeeiere til å gjøre, siden veldig mange er redd for hund - og veldig mange hunder er glad i å "spise katt". Min venninne måtte akkurat bruke 1500kr hos dyrlegen på grunn av at katten hennes hadde blitt bitt av en hund som gikk løst. En nabo sa ifra om angrepet, men hundeeieren bare stakk av. Dette føler jeg blir "hit and run" aktig. Hvis man har en hund som ellers er snill og grei, men som klikker mentalt når han finner en katt - bør fortsatt hunden være i bånd! Med mindre man er villig til å betale dyrlegeutgiftene for den skaden hunden dems påfører katten.

Men når det gjelder min egen valp; Jeg forestiller meg hvor morsomt det blir den dagen jeg ikke er obs på at hankatten er i nærheten og valpen plutselig drar så hardt i båndet at jeg tryner og mister taket på båndet.

Vi skal snart melde valpen på hundekurs, i mellomtiden håper jeg at vi finner et nytt hjem til hankatten - jeg er redd valpen kommer til å knekke nakken på den. Er det noen som har noe tips eller triks å lære bort?

Skrevet

Er du sikker på at de ikke leker seg sammen da? Leking mellom hund og katt kan til tider se litt merkelig ut, og skulle jo tro at katten hadde protestert hvis den ikke var med på leken?

Skrevet

Eh, for meg høres det ut som om de faktisk leker... Slik holder Sofus på med de kattene som tillater det. Og han finner seg i biting og klør som ikke er tatt helt inn så lenge han orker. Når han er lei går han sin vei.

EDIT: glemte bare å kommentere dette med at det "mentalt klikker for noen hunder"... Unnskyld, men de fleste normale hunder vil nok løpe etter en katt som løper foran dem. Sånn er det bare. Men de fleste bråstopper hvis katten snur seg mot dem *ler*

Skrevet

Du skal se min hund leke med mine katter... det ser virkelig ut som kattedrap.... Det tok forøvrig to år (og mange godbiter) før han sluttet å kaste seg etter katta ute. Hun og katt ser ofte veldig voldsomt ut, men er som oftes helt ufarlig :yawn:

Skrevet

Tror du kan ta det helt med ro. Sånn gjør hunden og katten min og, og de bare leker. Nå når hunden er blitt litt større, og da tydeligvis biter litt hardere, så stikker bare katten av. ^_^

Torunn

Skrevet

Her i huset har vi tre kastrerte hannkatter og en stk gjetende og voktende Aussie...

Jeg mener å huske (ja, jeg har faktisk glemt det!! hell og lykke) at de første månedene brukte vi minst et tyggebein om dagen for å få bikkja til å ligge rolig en halvtime.. Stengte vi kattene inne, så sov bikkja godt, så var jo tydelig at det var de som stresset henne mest.

Nå har snart Bridie vært her et år, og det er stor forskjell på hvordan hu behandler kattene, og hvordan de behandler henne. Jeg tar for meg en og en...

Psycho, den eldste og særeste har alltid en "ovenfra og ned holdning" til Bridie. "'æsj, hu er en hund. Hold den ekle tunga di unna meg og slutt for all del å sikle på lekene mine!!" GAH! Men han godtar henne, og Bridie har lært seg at "Psycho er kjedelig han.. det skjer ikke noe med han.. han lar vi være."

Schnappi er den som ikke var vandt med hunder når Bridie kom i hus. 2 år gammel. han slo etter henne, og brukte klør så det holdt i begynnelsen. Nå kan han invitere bikkja til kos, slikke henne på øynene og i ørene og stryke seg inntil henne, men det er ikke så ofte han bryr seg med henne. Bridie på sin side jager Schnappi så det holder ute (han er den eneste som går ut) Mens inne bryr hu seg lite om han. Han er OGSÅ kjedelig liksom...

Men, så er det Lucifer da... Som jeg innbiller meg litt at kan minne om din katt. Han er "vokst opp" i en hundekjeft, han elsker å få ørene sine gjennomtrukket av bikkjesikkel, han bryr seg ikke om Bridie tar tak i han og rir på han som en tulling, Bridie gnager på han, og han ligger der. Lucifer kan sutte og slikke på Bridie også, og de er perlevenner. MEN, klarer Bridie å treffe LITT for hardt med tennene sine, så er Lucifer vekk på et sekund. Så kommer han diltende tilbake etter 10 sekunder, for mer moro. OG bridie lærer å styre tennene sine.

Siden din katt godtar alt dette, tror du da det er vondt for han? Og det vil være vondt FØR bikkja knekker nakken på katta liksom...

Her godtar Lucifer nesten alt med Bridie, selv om jeg sku ønske han til tider var som de to andre, så kanskje vi hadde hatt fred i huset vi også... Men jeg må si det at Lucifer er den definitivt beste katten som er når det gjelder hunder han kjenner! Hvem vil vel ikke ha katten som godtar hunden, så de sover sammen osv?

Vil du virkelig kvitte deg med en katt som er så glad i hunden din at han godtar alt? du vil ikke bruke tiden på å trene hunden i stedet? ta han i bånd om du syns han er for voldsom med kattene, eller bare ta katten vekk! da lærer den...

Lykke til :yawn:

Skrevet

Hmm, takk for svar alle sammen! Jeg er bare redd for at det skal gå hull på katten, det ser så brutalt ut når han setter igang. <_<

Kevin (valpen) synes katt er helt uimotståelig, og jeg vet ikke helt hvor/hvordan jeg skal sette grensen.

Jeg har ikke vokst opp med hund, bare katt, så det er litt nytt for meg. Jeg trenger litt trening, så Kevin skal sende meg på kurs :yawn:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...