Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundens jaktinstinkt på katt


Amathea

Recommended Posts

Jeg og samboeren min kjøpte en Labrador Retriver valp 24.mai i år, han er nå 9måneder gammel. Vi har to katter fra før, en sterilisert hunkatt, og en kastrert hankatt. Hunkatten freser og sier ifra at hun ikke liker valpen, og hun vet å passe seg. Hankatten derimot vil være kompis med valpen, han går mot valpen og svirrer rundt bena hans for å kose på valpen. I begynnelsen syntes jeg det var litt søtt at hankatten ikke var redd - men nå kjenner jeg at det er det forferdelig tungvint, siden valpen har et enormt instinkt på å "ta katten". Valpen gaper over hodet til hankatten og drar han etter labben. Hankatten forsvarer seg ikke i det hele tatt, og valpen lukker helt ørene når vi sier at han ikke får lov. Det har blitt et mareritt å ta ut valpen på tissetur hvis hankatten er der, valpen er veldig, veldig sterk og han bykser mot katten med sine 34kg. Katten løper forbi oss, bare for å terge valpen virker det som. Som regel er jeg forberedt på at han kommer til å bykse mot hankatten, så jeg holder igjen og sier "nei". Vi bruker alltid bånd, med mindre vi går tur i skogen. Dette vil jeg også oppfordre andre hundeeiere til å gjøre, siden veldig mange er redd for hund - og veldig mange hunder er glad i å "spise katt". Min venninne måtte akkurat bruke 1500kr hos dyrlegen på grunn av at katten hennes hadde blitt bitt av en hund som gikk løst. En nabo sa ifra om angrepet, men hundeeieren bare stakk av. Dette føler jeg blir "hit and run" aktig. Hvis man har en hund som ellers er snill og grei, men som klikker mentalt når han finner en katt - bør fortsatt hunden være i bånd! Med mindre man er villig til å betale dyrlegeutgiftene for den skaden hunden dems påfører katten.

Men når det gjelder min egen valp; Jeg forestiller meg hvor morsomt det blir den dagen jeg ikke er obs på at hankatten er i nærheten og valpen plutselig drar så hardt i båndet at jeg tryner og mister taket på båndet.

Vi skal snart melde valpen på hundekurs, i mellomtiden håper jeg at vi finner et nytt hjem til hankatten - jeg er redd valpen kommer til å knekke nakken på den. Er det noen som har noe tips eller triks å lære bort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh, for meg høres det ut som om de faktisk leker... Slik holder Sofus på med de kattene som tillater det. Og han finner seg i biting og klør som ikke er tatt helt inn så lenge han orker. Når han er lei går han sin vei.

EDIT: glemte bare å kommentere dette med at det "mentalt klikker for noen hunder"... Unnskyld, men de fleste normale hunder vil nok løpe etter en katt som løper foran dem. Sånn er det bare. Men de fleste bråstopper hvis katten snur seg mot dem *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal se min hund leke med mine katter... det ser virkelig ut som kattedrap.... Det tok forøvrig to år (og mange godbiter) før han sluttet å kaste seg etter katta ute. Hun og katt ser ofte veldig voldsomt ut, men er som oftes helt ufarlig :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset har vi tre kastrerte hannkatter og en stk gjetende og voktende Aussie...

Jeg mener å huske (ja, jeg har faktisk glemt det!! hell og lykke) at de første månedene brukte vi minst et tyggebein om dagen for å få bikkja til å ligge rolig en halvtime.. Stengte vi kattene inne, så sov bikkja godt, så var jo tydelig at det var de som stresset henne mest.

Nå har snart Bridie vært her et år, og det er stor forskjell på hvordan hu behandler kattene, og hvordan de behandler henne. Jeg tar for meg en og en...

Psycho, den eldste og særeste har alltid en "ovenfra og ned holdning" til Bridie. "'æsj, hu er en hund. Hold den ekle tunga di unna meg og slutt for all del å sikle på lekene mine!!" GAH! Men han godtar henne, og Bridie har lært seg at "Psycho er kjedelig han.. det skjer ikke noe med han.. han lar vi være."

Schnappi er den som ikke var vandt med hunder når Bridie kom i hus. 2 år gammel. han slo etter henne, og brukte klør så det holdt i begynnelsen. Nå kan han invitere bikkja til kos, slikke henne på øynene og i ørene og stryke seg inntil henne, men det er ikke så ofte han bryr seg med henne. Bridie på sin side jager Schnappi så det holder ute (han er den eneste som går ut) Mens inne bryr hu seg lite om han. Han er OGSÅ kjedelig liksom...

Men, så er det Lucifer da... Som jeg innbiller meg litt at kan minne om din katt. Han er "vokst opp" i en hundekjeft, han elsker å få ørene sine gjennomtrukket av bikkjesikkel, han bryr seg ikke om Bridie tar tak i han og rir på han som en tulling, Bridie gnager på han, og han ligger der. Lucifer kan sutte og slikke på Bridie også, og de er perlevenner. MEN, klarer Bridie å treffe LITT for hardt med tennene sine, så er Lucifer vekk på et sekund. Så kommer han diltende tilbake etter 10 sekunder, for mer moro. OG bridie lærer å styre tennene sine.

Siden din katt godtar alt dette, tror du da det er vondt for han? Og det vil være vondt FØR bikkja knekker nakken på katta liksom...

Her godtar Lucifer nesten alt med Bridie, selv om jeg sku ønske han til tider var som de to andre, så kanskje vi hadde hatt fred i huset vi også... Men jeg må si det at Lucifer er den definitivt beste katten som er når det gjelder hunder han kjenner! Hvem vil vel ikke ha katten som godtar hunden, så de sover sammen osv?

Vil du virkelig kvitte deg med en katt som er så glad i hunden din at han godtar alt? du vil ikke bruke tiden på å trene hunden i stedet? ta han i bånd om du syns han er for voldsom med kattene, eller bare ta katten vekk! da lærer den...

Lykke til :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, takk for svar alle sammen! Jeg er bare redd for at det skal gå hull på katten, det ser så brutalt ut når han setter igang. <_<

Kevin (valpen) synes katt er helt uimotståelig, og jeg vet ikke helt hvor/hvordan jeg skal sette grensen.

Jeg har ikke vokst opp med hund, bare katt, så det er litt nytt for meg. Jeg trenger litt trening, så Kevin skal sende meg på kurs :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...