Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundens jaktinstinkt på katt


Amathea

Recommended Posts

Skrevet

Jeg og samboeren min kjøpte en Labrador Retriver valp 24.mai i år, han er nå 9måneder gammel. Vi har to katter fra før, en sterilisert hunkatt, og en kastrert hankatt. Hunkatten freser og sier ifra at hun ikke liker valpen, og hun vet å passe seg. Hankatten derimot vil være kompis med valpen, han går mot valpen og svirrer rundt bena hans for å kose på valpen. I begynnelsen syntes jeg det var litt søtt at hankatten ikke var redd - men nå kjenner jeg at det er det forferdelig tungvint, siden valpen har et enormt instinkt på å "ta katten". Valpen gaper over hodet til hankatten og drar han etter labben. Hankatten forsvarer seg ikke i det hele tatt, og valpen lukker helt ørene når vi sier at han ikke får lov. Det har blitt et mareritt å ta ut valpen på tissetur hvis hankatten er der, valpen er veldig, veldig sterk og han bykser mot katten med sine 34kg. Katten løper forbi oss, bare for å terge valpen virker det som. Som regel er jeg forberedt på at han kommer til å bykse mot hankatten, så jeg holder igjen og sier "nei". Vi bruker alltid bånd, med mindre vi går tur i skogen. Dette vil jeg også oppfordre andre hundeeiere til å gjøre, siden veldig mange er redd for hund - og veldig mange hunder er glad i å "spise katt". Min venninne måtte akkurat bruke 1500kr hos dyrlegen på grunn av at katten hennes hadde blitt bitt av en hund som gikk løst. En nabo sa ifra om angrepet, men hundeeieren bare stakk av. Dette føler jeg blir "hit and run" aktig. Hvis man har en hund som ellers er snill og grei, men som klikker mentalt når han finner en katt - bør fortsatt hunden være i bånd! Med mindre man er villig til å betale dyrlegeutgiftene for den skaden hunden dems påfører katten.

Men når det gjelder min egen valp; Jeg forestiller meg hvor morsomt det blir den dagen jeg ikke er obs på at hankatten er i nærheten og valpen plutselig drar så hardt i båndet at jeg tryner og mister taket på båndet.

Vi skal snart melde valpen på hundekurs, i mellomtiden håper jeg at vi finner et nytt hjem til hankatten - jeg er redd valpen kommer til å knekke nakken på den. Er det noen som har noe tips eller triks å lære bort?

Skrevet

Er du sikker på at de ikke leker seg sammen da? Leking mellom hund og katt kan til tider se litt merkelig ut, og skulle jo tro at katten hadde protestert hvis den ikke var med på leken?

Skrevet

Eh, for meg høres det ut som om de faktisk leker... Slik holder Sofus på med de kattene som tillater det. Og han finner seg i biting og klør som ikke er tatt helt inn så lenge han orker. Når han er lei går han sin vei.

EDIT: glemte bare å kommentere dette med at det "mentalt klikker for noen hunder"... Unnskyld, men de fleste normale hunder vil nok løpe etter en katt som løper foran dem. Sånn er det bare. Men de fleste bråstopper hvis katten snur seg mot dem *ler*

Skrevet

Du skal se min hund leke med mine katter... det ser virkelig ut som kattedrap.... Det tok forøvrig to år (og mange godbiter) før han sluttet å kaste seg etter katta ute. Hun og katt ser ofte veldig voldsomt ut, men er som oftes helt ufarlig :yawn:

Skrevet

Tror du kan ta det helt med ro. Sånn gjør hunden og katten min og, og de bare leker. Nå når hunden er blitt litt større, og da tydeligvis biter litt hardere, så stikker bare katten av. ^_^

Torunn

Skrevet

Her i huset har vi tre kastrerte hannkatter og en stk gjetende og voktende Aussie...

Jeg mener å huske (ja, jeg har faktisk glemt det!! hell og lykke) at de første månedene brukte vi minst et tyggebein om dagen for å få bikkja til å ligge rolig en halvtime.. Stengte vi kattene inne, så sov bikkja godt, så var jo tydelig at det var de som stresset henne mest.

Nå har snart Bridie vært her et år, og det er stor forskjell på hvordan hu behandler kattene, og hvordan de behandler henne. Jeg tar for meg en og en...

Psycho, den eldste og særeste har alltid en "ovenfra og ned holdning" til Bridie. "'æsj, hu er en hund. Hold den ekle tunga di unna meg og slutt for all del å sikle på lekene mine!!" GAH! Men han godtar henne, og Bridie har lært seg at "Psycho er kjedelig han.. det skjer ikke noe med han.. han lar vi være."

Schnappi er den som ikke var vandt med hunder når Bridie kom i hus. 2 år gammel. han slo etter henne, og brukte klør så det holdt i begynnelsen. Nå kan han invitere bikkja til kos, slikke henne på øynene og i ørene og stryke seg inntil henne, men det er ikke så ofte han bryr seg med henne. Bridie på sin side jager Schnappi så det holder ute (han er den eneste som går ut) Mens inne bryr hu seg lite om han. Han er OGSÅ kjedelig liksom...

Men, så er det Lucifer da... Som jeg innbiller meg litt at kan minne om din katt. Han er "vokst opp" i en hundekjeft, han elsker å få ørene sine gjennomtrukket av bikkjesikkel, han bryr seg ikke om Bridie tar tak i han og rir på han som en tulling, Bridie gnager på han, og han ligger der. Lucifer kan sutte og slikke på Bridie også, og de er perlevenner. MEN, klarer Bridie å treffe LITT for hardt med tennene sine, så er Lucifer vekk på et sekund. Så kommer han diltende tilbake etter 10 sekunder, for mer moro. OG bridie lærer å styre tennene sine.

Siden din katt godtar alt dette, tror du da det er vondt for han? Og det vil være vondt FØR bikkja knekker nakken på katta liksom...

Her godtar Lucifer nesten alt med Bridie, selv om jeg sku ønske han til tider var som de to andre, så kanskje vi hadde hatt fred i huset vi også... Men jeg må si det at Lucifer er den definitivt beste katten som er når det gjelder hunder han kjenner! Hvem vil vel ikke ha katten som godtar hunden, så de sover sammen osv?

Vil du virkelig kvitte deg med en katt som er så glad i hunden din at han godtar alt? du vil ikke bruke tiden på å trene hunden i stedet? ta han i bånd om du syns han er for voldsom med kattene, eller bare ta katten vekk! da lærer den...

Lykke til :yawn:

Skrevet

Hmm, takk for svar alle sammen! Jeg er bare redd for at det skal gå hull på katten, det ser så brutalt ut når han setter igang. <_<

Kevin (valpen) synes katt er helt uimotståelig, og jeg vet ikke helt hvor/hvordan jeg skal sette grensen.

Jeg har ikke vokst opp med hund, bare katt, så det er litt nytt for meg. Jeg trenger litt trening, så Kevin skal sende meg på kurs :yawn:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...