Oppdretters hunder

[Huldra]

Hva har det seg at oppdrettere ofte avler på de fleste/alle hundene sine? Er virkelig alle så gode at de er verdt å avle på? Og hvordan kan de kjøpe valper og ofte ende opp med avlshunder? Jeg skjønner jo såpass at det har noe med å finne en lovende valp, og å gjøre det beste ut av den. Men det må vel være noe mer? Jeg syns det er litt rart at endel oppdrettere har "kun" tre-fire hunder, og så viser det seg at alle jammen er avlskvalitet..? For å snu litt på det; det er jo sjelden man finner en oppdretter med fire hunder, hvorav kun en er god nok til å avles på..(og ikke alle oppdrettere sender bort slike uegnede hunder..) Hvilke egenskaper har disse hundene, som gjør dem egnet til avl?

[helle]

De har vel oppnådd det raseklubben setter som kriterier for å gå i avl. Pluss at de har godt gemytt (i alle fall i oppdretters øyne).. Det trenger jo ikke nødvendigvis å være supehunder som blir avlet på, er jo normale hunder for det meste..

Men jeg skjønner absolutt tankegangen din! Kan jo til tider være påfallende at alle hundene dems går i avl, spesielt om man hører at hundenes gemytt er litt ymse :glare:

[Huldra]

De har vel oppnådd det raseklubben setter som kriterier for å gå i avl. Pluss at de har godt gemytt (i alle fall i oppdretters øyne).. Det trenger jo ikke nødvendigvis å være supehunder som blir avlet på, er jo normale hunder for det meste..

Men jeg skjønner absolutt tankegangen din! Kan jo til tider være påfallende at alle hundene dems går i avl, spesielt om man hører at hundenes gemytt er litt ymse :glare:

Mulig jeg har et litt forvrengt syn på både det ene og det andre.. (Jeg tenker ikke på disse som jeg ikke anser som seriøse oppdrettere i denne sammenhengen.) Men som du sier; det er stort sett normale hunder som blir avlet på, og avlskravene er jo ikke særdeles vanskelig å oppnå akkurat, så lenge man har gjort litt forundersøkelser før valpekjøp osv. Når de i tillegg stiller ut ofte med ok til bra resultat (og utstilling er jo ofte en stor faktor i dette med avl), og hundene er normalt greie og friske, så er de liksom gode nok, da? Jeg har nok kanskje tenkt at avlshunder var litt mer "superhunder" enn vanlige hunder, og da anser jeg min hund for å være vanlig, og dermed har jeg også tenkt at min hund ikke er noe å avle på. Men hadde hun havnet hos en oppdretter, så hadde hun jo nokså sannsynlig hatt et kull snart.. Et naturlig oppfølgningsspørsmål blir jo da: kan jeg avle på min hund? Hvordan kan man si bestemt at hun tilhører den bedre halvdelen av rasen? Og hva/hvilke egenskaper har hun som er så gode at man vil se mer av det i rasen? (Ikke at jeg planlegger noe kull, men er det noe å tenke på?) Og de siste spørsmålene er vel nokså hypotetiske..

Ofte er det jo sånn at oppdretter holder igjen en valp fra et kull h*n har hatt, og avler videre på denne hunden. De som kjøper de andre valpene, har ikke de også kjøpt potensielle avlshunder? Og hvis ikke, så bør vel kanskje ikke oppdretters valp avles på? Skjønner du hva jeg mener, eller fabler jeg bare?

[Emilie]

Hva har det seg at oppdrettere ofte avler på de fleste/alle hundene sine? Er virkelig alle så gode at de er verdt å avle på? Og hvordan kan de kjøpe valper og ofte ende opp med avlshunder? Jeg skjønner jo såpass at det har noe med å finne en lovende valp, og å gjøre det beste ut av den. Men det må vel være noe mer? Jeg syns det er litt rart at endel oppdrettere har "kun" tre-fire hunder, og så viser det seg at alle jammen er avlskvalitet..? For å snu litt på det; det er jo sjelden man finner en oppdretter med fire hunder, hvorav kun en er god nok til å avles på..(og ikke alle oppdrettere sender bort slike uegnede hunder..) Hvilke egenskaper har disse hundene, som gjør dem egnet til avl?

Vel, en oppdretter oppdretter jo hunder, så det er vel ikke så rart at man da er i besittelse av flere, og aller helst bare avlsdyr. Jeg ser ikke hvorfor det skal være så merkelig. Det er sjelden en oppdretter beholder dårlige dyr, og det er minst like vanlig at man kjøper voksne hunder og ikke valper (for som du er inne på, man vet ikke hvordan valpen utvikler seg). Jeg håper og tror at de fleste oppdrettere er besittelse av hunder som innfrir den eventuelle raseklubbens avlskrav - det er dette som gjør disse hundene egnet som avsldyr.

[Moondance]

Min oppfatning er definitivt at størsteparten av avlshundene er ganske ordinære. Man ville jo også fått en svært liten avlsbase om kun de aller aller beste ble brukt. Kan du avle på Tulla, tja hvorfor ikke? Kanskje greit å ta henne på ett par utstillinger først (ikke minst pga salgbarheten til valpene), men sålenge hun er en rasetypisk engelsk springer spaniel og ikke har klare mentale eller fysiske problemer så holder hun nok mål.

Men for all del, det finnes jo oppdrettere som har en fantastisk oversikt og kunnskap om rasen sin og leverer hunder over normalen.

[Guest Belgerpia]

Hva har det seg at oppdrettere ofte avler på de fleste/alle hundene sine? Er virkelig alle så gode at de er verdt å avle på? Og hvordan kan de kjøpe valper og ofte ende opp med avlshunder? Jeg skjønner jo såpass at det har noe med å finne en lovende valp, og å gjøre det beste ut av den. Men det må vel være noe mer? Jeg syns det er litt rart at endel oppdrettere har "kun" tre-fire hunder, og så viser det seg at alle jammen er avlskvalitet..? For å snu litt på det; det er jo sjelden man finner en oppdretter med fire hunder, hvorav kun en er god nok til å avles på..(og ikke alle oppdrettere sender bort slike uegnede hunder..) Hvilke egenskaper har disse hundene, som gjør dem egnet til avl?

Ja, er det ikke det ene så er det det andre............ den "gemene hop" blir skjelden fornøyd..

Først er det galt at oppdrettere kvitter seg med hunder som ikke holder mål - det er bruk og kast må vite og sånn kan vi jo ikke ha det. Nei - kjøper man en hund så skal man værsågod å leve med den til den blir gammel og dør av elde selv om den overhodet ikke egner seg til tiltenkt formål - da får man bare vente.......... Ja, om man ikke har plass til førti hunder liksom.

Og har man da vært så heldig at man har klart å finne en fire fem individer som faktisk er av avlskvalitet - ja, så er jaggu det galt også.......

Når det er sagt så er det slett ikke mitt inntrykk når det gjelder oppdrettere som i min bok står i kategorien for seriøse oppdrettere. De fleste kasserer faktisk både 1 og 10 hunder fra sitt avlsprogram fordi de ikke holder mål. Eller de har ett kull og så sier det stopp. Nå er jeg kanskje heldig som kjenner "gamle" oppdrettere som faktisk vet hva de driver med og vet hva de vil ha og også kjenner sine linjer og vet hva som er lurt og ikke - selv om individet ikke er toppremiert og har sine feil og mangler så har de erfaring nok til å vite at de som avlshunder kanskje kan tilføye noe allikevel.

Men de kasserer ofte hunder.

Selv har jeg kvittet meg med flere som ikke har holdt mål - så nei, man må ikke avle på alt som er - og de færreste gjør det.

[Huldra]

Ja, er det ikke det ene så er det det andre............ den "gemene hop" blir skjelden fornøyd..

Først er det galt at oppdrettere kvitter seg med hunder som ikke holder mål - det er bruk og kast må vite og sånn kan vi jo ikke ha det. Nei - kjøper man en hund så skal man værsågod å leve med den til den blir gammel og dør av elde selv om den overhodet ikke egner seg til tiltenkt formål - da får man bare vente.......... Ja, om man ikke har plass til førti hunder liksom.

Og har man da vært så heldig at man har klart å finne en fire fem individer som faktisk er av avlskvalitet - ja, så er jaggu det galt også.......

Når det er sagt så er det slett ikke mitt inntrykk når det gjelder oppdrettere som i min bok står i kategorien for seriøse oppdrettere. De fleste kasserer faktisk både 1 og 10 hunder fra sitt avlsprogram fordi de ikke holder mål. Eller de har ett kull og så sier det stopp. Nå er jeg kanskje heldig som kjenner "gamle" oppdrettere som faktisk vet hva de driver med og vet hva de vil ha og også kjenner sine linjer og vet hva som er lurt og ikke - selv om individet ikke er toppremiert og har sine feil og mangler så har de erfaring nok til å vite at de som avlshunder kanskje kan tilføye noe allikevel.

Men de kasserer ofte hunder.

Selv har jeg kvittet meg med flere som ikke har holdt mål - så nei, man må ikke avle på alt som er - og de færreste gjør det.

Nå har vel ikke jeg skrevet (verken her eller andre steder) at det er noe galt i å verken "bruke og kaste" eller at oppdrettere klarer å ha kun hunder som er gode nok avlsobjekt, så dine påstander om at jeg mener det er "galt" er vel direkte feil. Jeg lurte bare på hvorfor det var sånn? Mulig sånt ikke er så utrolig "offentlig", men jeg har ikke inntrykk av at det er så utrolig mange hunder som blir omplassert fra oppdretter fordi de ikke holder mål. Noen, -ja, men mange? Det samme gjelder kjøp av voksne hunder, har ikke hørt om at det skjer så sinnsykt ofte. (De som eier de i utgangspunktet vil vel kanskje ha slike hunder selv?) Nå er ikke jeg den som er mest inne i oppdretterverden og kan av den enkle grunn være uvitende (derfor jeg spør som sagt), men det er ikke nødvendig å tilegne meg meninger jeg ikke har likevel.

[SusanneL]

Nå kan jeg bare svare for meg selv og noen få oppdrettere som jeg kjenner godt, og visst kasseres det hunder fra avl - eg/eller omplasseres fordi de ikke holder mål.

Satt her og tenkte over alle de hundene jeg selv har hatt (eid, hatt tilgang til hos valpekjøpere, satt på fòr, beholdt, kjøpt inn, lånt, etc) - og det nærmer seg da rundt et tredvetall nå...

Likevel har jeg bare hatt valper på 5 forskjellige av tispene (to av dem kun med ett kull hver), og selv om jeg i en årerekke har hatt supre hannhunder hjemme (avlshanner som har produsert bra på andre kenneler) så har jeg fremdeles bare hatt ett eneste kull med "kjærlighetsbarn" (egen hann og tispe)..

Jeg har også hatt to tisper av andre raser - ingen av de gikk i avl heller..

Men så over til det interessante i diskusjonen, da.

Om søsteren til supertispen kennelen beholder også holder mål som avlshund?

Selvsagt gjør hun det - hun har de samme linjer, samme stamtavle som Multi Champ.søsteren - og hvis hun i tillegg har et rasetypisk temperament samt eksteriør (sunnhet, etc) finnes det INGENTING som skulle tilsi at hun faktisk kan være en minst like god avlshund (kanskje bedre - hvem vet?).

Men en "proff" oppfølging av valpene, mere hjelp og "riktigere hjem" gjør kanskje at det historisk sett kan se ut som om kennelens tispe har avlet bedre..

Hannhunder, da?

På samme måte - kullbroren til superhunden kan gi akkurat like gode valper. MEN det er lettere å selge valpene etter super-bror til andre aktive hundefolk - ergo vil man også her få en kunstig fordeling av valpekjøpere.

Rasehistorikk forteller jo ofte om hunder som gir fantastiske avkom, selv om de selv kanskje bare var middelmådige i kvalitet. Så dessverre er det ikke så lett å finne det supre avlsdyret, alltid...

Susanne

[Guest 2ne]

Jeg syns vel egentlig det er en selvfølge at en oppdretter har flest hunder som holder mål avlsmessig sett jeg da. Det er jo "greia" deres, liksom, da burde de vel vite hva de vil ha og hva de skal se etter?

Jeg håper jo - selv om jeg veit at det ikke alltid er tilfellet - at en oppdretter som anser seg selv for å være seriøs, KAN rasen sin, veit hva slags hunder vedkommende sjøl ville hatt, og har en viss oversikt over hvordan man får sånne hunder. Da vil jo samme vedkommende vite hvor de skal kjøpe inn sine dyr hen, hva slags hannhund de ser etter til sin tispe, hvordan de plukker ut den mest lovende valpen for sitt videre avlsprogram osv.. Det er ihvertfall en sånn oppdretter jeg helst kjøper valp av, fremfor en som har er på sin første av rasen og bare bestemmer seg for å være oppdretter fordi de mener at tispa deres er sååå bra at de ikke kan la være.. Gjerne uten helt den store oversikten over linjene i deres egen hund, og ellers i rasen.

Nei, jeg tror ikke at oppdrettere er supermennesker med superhunder, men jeg går ut fra at folk som interesserer seg for avl og oppdrett, tar seg tid til å lære rasen å kjenne, at de får hjelp av mer erfarne oppdrettere, og at de faktisk gidder å lære seg litt om avl, arvbarhet både på de mentale og fysiske egenskapene.

Hvorvidt "superavlshunden" til en oppdretter har søsken som bør brukes i avl.. Tja.. Noen av de kanskje, men å gå ut fra at man har et helt kull med potensielle avlshunder fordi at EN av de egner seg, blir vel kanskje litt rart det og? Ja, det ligger det samme bak, men det er ikke akkurat eneggede tvillinger, et helt kull, heller? Så det blir jo da noe variasjon i hva de forskjellige har arvet, og hvordan det nedarves er jo og et tema, sant?

[Kim&Zizou&Cuba]

Nå er det vell ikke nødvendigvis de "beste" hundene i et kull, som får de "beste" resultatene...?

Hvis en antar at den valpen med best potensiale får den dårligste eieren, og omvendt, så blir det vell også noe vanskeligere å basere videre avl på utstillingsresultater ? Kanskje de valpene med best potensiale ikke blir brukt til utstilling i det hele tatt?

Jeg antar at erfaringen til ulike oppdrettere med å se og plukke ut potensialet i valpekassen er en direkte årsak til at oppdretterne oftere finner avlsmateriale. Samtidig stiller jeg spørsmålstegn ved at oppdrettere "avler på alle/de fleste"

hundene sine. De oppdretterne jeg kjenner, og som er seriøse, har både gitt vekk og utplasert mange hunder på for - som de aldri vil komme til å bruke videre i avlssammenheng. Men de nevnes kanskje ikke på hjemmesiden, noe jeg tenker er nokså naturlig - hvem fremhever sine dårlige valg i valpekassen i en sammenheng hvor en skal prøve å selge de valpene en har ?

Det er vell nokså naturlig å fremheve de hundene en har som faktisk har noe å vise til og som blir brukt i avl...

[Lotta]

Sunn fornuft og enkel matematikk - og genetikk - tilsier at flest mulig hunder i et kull bør brukes i avl for å IKKE havne i den innavlsfella mange raser (som f eks schäfer, utrolig nok) sliter med, med tilhørende problemer med sykdommer og innavlsdepresjon...

De dyktigste - mest erfarne - og mest seriøse - oppdretterne jeg kjenner har helst kull på flere tisper fra samme kombinasjon, slik at de kan selektere for videre avlsarbeid (det synes jo ikke akkurat UTENPÅ hvilken av dem som gir best mulig avkom) - og den aller mest fremgangsrike i min rase påpeker nettopp det som står i forrige innlegg - det kan være håpløst å vite om man velger den beste hannhunden som partner til tispa si, da så uendelig mye henger på valpens oppvekst, foring og stell mht det endelige resultatet...

Forøvrig kjenner jeg ingen som parrer "rått og rottent" for å lage hundevalper - og selv har jeg (ved siste opptelling) selektert bort ikke mindre enn 3 av 4 tisper fra avlen, fordi de rett og slett ikke har vært gode nok til å ha kull på, syntes jeg...

[Inu]

Jeg fikk min første rasehund for 12 år siden. Etter dette har jeg hatt totalt 13 hunder selv eller på for. 4 av disse har jeg vurdert som "ikke avlshund", 1 fikk aldri testikler og ble omplassert, 2 er prøvd i avl, men stoppet pga i mine øyne dårlig resultat, 2 er for unge, 1 avlet på med bra resultat, men avlivet pga ikke arvelig sykdom. 1 hannhund bra nok for avl, men kan ikke brukes på egne tisper. Har 2 tisper som har avlet godt, men disse er nå 11 og 10 år. (De 2 unge er døtrene, så det er håp)

Så jeg føler ikke at jeg har avlet på alt, og jeg definitivt ikke huset fullt av avlshunder. Tvert imot har jeg fullt av pensjonister...

[HHC]

Men så er vel definisjonen litt at en avlshund har flere kull da. Så en "super" hund er vel gjerne de med maaange, som regel for maaange kull bak seg...?

Mens disse andre mer "normale" er gode hunder som kan føre gode linjer videre..