Gå til innhold
Hundesonen.no

Bare en liten fråga..


Marianne

Recommended Posts

ja, vi har fått med oss din fantasi. :)

Vet du hva Vicky?!?!? Den kommentaren kunne du spart deg for [-X Selv om du ikke mener det samme som Wesminster så kan du ha respekt for hennes, og andres meninger uten å slenge slike kommentarer!!!!!!!!

Lurer på en ting.. Dere som ikke tror på lederskap, hva mener dere om dette og hva tror dere dette gjør med en hund og forholdet til sin eier:
Marianne ville faktisk ha svar fra de som ikke tror på lederskap
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, vi har fått med oss din fantasi. :)

Calina spurte etter de som ikke tror på lederskap, og siden jeg ikke tror på lederskap er det helt naturlig å svare henne da, i tillegg til å legge til en liten forklaring på hva jeg mener. Så den kommentaren kunne du fint ha spart deg for. Det er ikke sånn at dine meninger er verdt mer enn mine, om det var det du trodde (for det virker faktisk som om du innbiler deg det).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Calina spurte etter de som ikke tror på lederskap, og siden jeg ikke tror på lederskap er det helt naturlig å svare henne da, i tillegg til å legge til en liten forklaring på hva jeg mener. Så den kommentaren kunne du fint ha spart deg for. Det er ikke sånn at dine meninger er verdt mer enn mine, om det var det du trodde (for det virker faktisk som om du innbiler deg det).

Bra innlegg wesminster, selv om jeg ikke erhelt enig da.. :P Men det er en ting jeg stusset litt på: at du sier det ikke finnes rangstige i ulveflokken? Det gjør det jo?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er på en måte en rangstige i ulveflokken også, men ikke sånn at alphahannen sitter på toppen og har alle de andre ulvene som tjenere på en måte. Alle ulvene er avhengige av hverandre for å overleve, for alle ulvene har hver sin oppgave i ulveflokken. En ulv kan være god på å jakte, mens enn annen er best på å drepe. Mister ulveflokken den ulven som er best til å jakte (selv om denne ulven er langt nede på rangstigen) så vil det være et tap for hele flokken.

Skillene mellom alphahannen/hunnen og barna deres (som blir betaulvene) er ikke så markante som man tidligere har trodd, det er mer enn flytende ring på en måte, enn en stige. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg regner kanskje med at det også er sånn som i en hesteflokk, at rangen er mellom hvert enkelt individ. Altså det er ikke sånn at en er øverst på rangen, en er nest øverst, en er nestnest øverst osv. Men at hvert enkelt individ gjør opp rangen seg i mellom. Altså hvis jeg tar et eksempel.

Hest1 er "sjef" over hest2. Hest 2 er "sjef" over hest3. Hest3 er sjef over hest1. Altså det er ikke en stige, men mer som en familie som dere sier. Og hvert indivis gjør opp rangen seg i mellom. Men selvfølgelig finnes det alfa-individer. Det må de jo ha, for noen må kunne ta viktige avgjørelser i en fei hvis det trengs, og da må alle stole på dem.

Den tilliten får de ikke gjennom fysisk makt, men gjennom å vise at de er den verdig, ved å ta de riktige avgjørelsene til riktig tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...