Lydighet og rase.

[MarieR]

Om man vil konkurere i LP, bør man kjøpe seg en hun man "vet" kommer til å fungere til dette? Litt merkelig spørsmål, for alle hunder kan jo bli gode LP hunder, det er det jo masse beviser på.

Grunnen til at jeg spørr er at jeg vil kjøpe buhund som neste hund også, og mener den rasen uten problem kan gjøre det bra i LP. For jeg vil gjerne konkurere i LP med den hunden, som et langsiktig mål hvertfall. Elite er ikke nødvendigvis det jeg sikter til, men konkurere hvertfall. Av forskjellige årsaker får jeg ikke Ask dit, og pappa mener dermed at jeg bør satse på en rase som er mer kjent for å være samarbeidsvillig og typisk "LP-hund" (hva nå enn det er), og synns dermed det er en dårlig idè og kjøpe buhund igjen.

Jeg mener hva man gjør og hvordan man trener hunden legger mye mer grunnlag for å kunne bli en god LP hund, enn hvilken rase det er, og det er nettopp det vi har feilet med Ask. Man får jo sikkert mye gratis om man kjøper en rase som er "kjent" for å gjøre det bra, men alle raser har jo noe som må jobbes ekstra med (vokting, gjeting, neg.stress osv).

[LBL]

Det jeg synes er poenget her er hvilken interesse som er sterkest. Interessen for rasen buhund eller intressen for sporten LP? Er det det første er jo valget enkelt, da trener du med buhunden og ser hvor langt bærer, og har du "flaks" og er flink blir det langt. Er det det siste så velger man vel en rase som er mer kjent for å gjøre det bra i sporten, noe som ikke nødvendigvis betyr at du når enda lenger, du må ha "flaks" og være flink da også gitt..

Litt alt ettersom hva du synes er grunnen til at Ask ikke kommer dit du vil, så tror jeg kanskje jeg ville gått for en tispe neste gang hvis valget blir buhund.

[MarieR]

Det jeg synes er poenget her er hvilken interesse som er sterkest. Interessen for rasen buhund eller intressen for sporten LP? Er det det første er jo valget enkelt, da trener du med buhunden og ser hvor langt bærer, og har du "flaks" og er flink blir det langt. Er det det siste så velger man vel en rase som er mer kjent for å gjøre det bra i sporten, noe som ikke nødvendigvis betyr at du når enda lenger, du må ha "flaks" og være flink da også gitt..

Litt alt ettersom hva du synes er grunnen til at Ask ikke kommer dit du vil, så tror jeg kanskje jeg ville gått for en tispe neste gang hvis valget blir buhund.

Det er nettopp det. Om det er Buhund eller LP som er den store interessen. Innerst inne er det vel LP..men men men..

Tispe blir det om det blir buhund ja

[Benedicte]

Jeg tror du vil lære mer av å få en "vanskelig" hund opp i klasse enn en typisk "lp-hund". Jeg vet om en som har en norsk elghund som var helt utrolig vanskelig å motivere. Han jobbet kjempemye med hunden og nå gjør den hva som helst for en tørrfôrkule, og er i klasse 2 (og jeg er sikker på at den vil kunne nå enda høyere). Personlig så jeg etter en annen type hund enn min forrige når jeg kjøpte ny valp. Labradoren min har jeg jo brukt masse i lydighet, og er i klasse 3, og har hatt store problemer med at å gå å lukte og snuse og gjøre helt egne ting er mye kulere enn å jobbe for belønningen min. Når jeg skulle ha ny hund var jeg lei av å slite med disse problemene, så jeg ville ha en rase som veide opp for labradoren, og den nye hunden kunne ha problemer som labradoren veier opp for. Det ble som kjent en aussie, og hun har jeg absolutt ikke problemer med at hun stikker av. Hun er veldig førerorientert, men så var det stressnivået da. Og det stress-problemet har ikke labradoren min. Det syns JEG er veldig greit, for jeg hadde blitt møkklei av å ha mange hunder med akkurat de samme problemene når det kommer til trening.

[akela]

Jeg jobbet en gang med en rase som var regnet som meget vanskelig å få til, og joda - noe gikk, men de jeg trente med var i klasse III og Elite mens jeg var på vei til å trene klasse II... og slet med mye av det samme.

Så jeg kjøpte en mer egnet rase - og selv om heller ikke det var problemfritt, var det mye mer motiverende å jobbe med en hund som faktisk VAR interessert, og interessert i meg og å samarbeide med meg, enn en som egentlig hadde mye mer lyst til å gjøre andre ting og det på egenhånd... sånn apropos buhund da!

Ja, klart du lærer mye av å jobbe med en vrangpeis. Men du lærer å motivere vrangpeiser - ikke nødvendigvis å jobbe med andre hunder som er lettere å motivere, eller som har en annen innstilling! Det er lett å ta med noen av "problemerfaringene" sine inn videre til neste hund, og kanskje bli overfokusert på ting som egentlig er en lek - fordi det var det man slet med forrige gang. Med mindre man da ikke er veldig obs på det da! Det blir som folk som har hatt redde/nervøse hunder, som altfor lett "ser" slike sider ved nye valpen også - selv om den egentlig har reaksjoner innen "normalen".

Er du mest interessert i rasen, så bør du sjekke de få linjene jeg antar det er - se om noen av dem kanskje er litt mer lekne (lekelyst er viktig), sosiale og samarbeidsvillige, og så kanskje også se an dette med kjønn og også individ. Får du en selvstendig, trygg og dominant hannhund av en rase som ikke er av de mest samarbeidsinteresserte og som ikke nødvendigvis "kaster seg ut" i ting men skrider rundt i all sin prakt, vil han kanskje ikke være like lett å motivere som en litt mildere tispe som byr litt mer på seg selv og er litt mer opptatt av å være på lag og til lags.

Ja, læring er læring uansett rase - men det ER grunner til at hunder av gjeterraser generelt er mest brukt, av de som VIL noe sted. Så er det jo akkurat HVILKEN hundesport det er; lydighet er jo mest presisjonskrevende, mest "kjedelig" og terpete (sett med endel hunders øyne) - der jeg tror agility kan være litt for flere.

For også hundene jeg hadde av den "vanskelige" rasen lærte - men de hadde ikke alltid den samme brennende lysten til å gjøre det de hadde lært! Spor etter gjenstander var sånn passe interessant, men ante de at det var litt blod og likdeler ute i sporet (hehe, viltspor altså) så økte motivasjonen - selv om jeg brukte supre godbiter rundt gjenstandene i de "vanlige" sporene også. De kunne alskens kunster og tull, men å få dem motivert i rette situasjonen kunne være verre - da kunne de i blant bare gå sin vei...

Jeg hadde et sterkt ønske om å få dem til, vise at det gikk an - men jeg tror disse hundene likte selve innlæringen bedre enn når jeg ville noe mer, og skulle ta det videre. På sitt "egentlige" arbeidsområde var de derimot ekstremt motiverte og gikk aldri lei, så kanskje de hadde rett? DETTE var de laget for, ikke det JEG skulle ha dem til?

Har sett det selv med andre raser med optimistiske eiere, som innimellom bare bryter sammen og tilstår at det er ugudelig tungt og trått å jobbe med rasen - uansett hvor mye de klikker og leker Pollyanna-leken. Men dersom det er for å aktivisere hunden, kan det være festlig å jobbe med "rare" raser - er det for å tilfredsstille egne ambisjoner, så bør man kanskje velge en mer passende rase, dersom man da ikke er særs dyktig til å trene hund og vil ha en ekstra utfordring.

[Arielle]

syns også det har noe med hunden du har også, altså er den lat eller en sprek og litt "gal" hund. Jeg har en flat på 10 mnd og broren til huden min går jeg på kurs med . Min hund er veldig aktiv, sprette, og det spinner godt i hode nor han får jobbe eller ser en leke mens broren er veldi kraftig og eg STOOR hund til sin alder litt mer bedagelig og ikke så inntresert i og jobbe. Så det har jo en del med hvilke hund du velger også.

Selv og hunden min er litt "gal" uten er han verdens beste inne og hvis vi går og legger og på sofaen så ligger han på siden og kan ligge der i mangen timer. er ikke herjete inn(men dette er noe vi har vert konsekvente med helt fra starten) men er veldig glad i folk og da er det en del hopping spretting og olstring (men dette ligger nokk i rasen for alle flat er vel veldig glade hunder).

Min hund jikk appellmerket 9 mnd gammel til bestått og er nå snart klar til klasse 1( mangler bare hinderet og siden han ikke skal hoppe før han er røntget så venter vi) mens broren er ikke klar til appellen enda så det har noe men hunden og gjøre.

[Guest Snusmumrikk]

Hva du velger er selvfølgelig helt opp til deg selv og kommer, som nevnt, ann på hva du egentlig brenner for. Om det er lydighet eller rasen. Jeg vet helt sikkert hva jeg hadde valgt. Etter å ha trent lydighet og agility med en berner sennenhund som var veldig vanskelig å motivere er jeg helt sikker på at neste hund skal være av en mer kjappe og lettmotivert rase (selvfølgelig flere grunner til rasevalget, men det er en av dem). Selv om man da selvfølgelig kan få andre problemer igjen fordi hunden lære feil like kjaptosv. Men jeg vil heller jobbe med en hund som er gira på å trene sammen med meg og så får jeg ta de andre utfordringene som de kommer. Men, samtidig, som deg begynte jeg ikke å interessere meg spesielt for lydighet og agility før hunden var nesten voksen. Kanskje det hadde vært litt annerledes hvis jeg hadde bygd opp forsterkere osv fra hun var valp? Og det er jo stor forskjell på berner og buhund ellers også, så blir litt feil å sammenlikne, men hadde det vært meg som skulle velge vet jeg helt sikkert at jeg hadde gått for en rase som har de egenskapene jeg er ute etter heller enn å prøve å forandre en som ikke har det.

[Roza]

Jeg synes det er flott at du vil konkurrere i lydighet med en litt utradisjonell hunderase. Helt supert. At den krever kanskje en god del mer kløkt og innsats fra deg for å oppnå samme ressultater synes jeg ikke skal stanse deg. Du har alt målene klar og så om du starter tidelig og jobber med konakten med hunden og lærer deg å skjenne hva som den hunden er glad i og hva som driver den. Så kan du nå langt til tops.

Vet at en Chowchow er svensk lydighets sjampenjong og Chowen går jo for å være svært vanskelig å trene. Afgansk mynde har jo gjort det bra i LP klasse tre for en del år siden. og det er to raser som nok jeg ville ha sakt var temmelig utfordrende å få til slik.

Kluet med hunder som ikke akkurat elsker å terpe på detaljer og gjøre samme tingen om og om igjen, er å finne på måter som gjør treningen spennende. Og være nøyaktig slik at du ikke må plukka av unøakige sitter og slike småting, men får det riktig med det samme. Man må planlegge litt. Man må jo også være flink å finne godbiter som hunden blir helt vill etter. Og da ikke gi de godbitene utenom når en trener.

Så jeg mener at det hele er opp til deg og hvilken innsitlling du har. Og som i all hundetrening er det kjempe viktig å ha god kontakt med hunden. Og får du den kontakten kan du lære henne hva du vil.

[Flash]

Om man vil konkurere i LP, bør man kjøpe seg en hun man "vet" kommer til å fungere til dette? Litt merkelig spørsmål, for alle hunder kan jo bli gode LP hunder, det er det jo masse beviser på.

Grunnen til at jeg spørr er at jeg vil kjøpe buhund som neste hund også, og mener den rasen uten problem kan gjøre det bra i LP. For jeg vil gjerne konkurere i LP med den hunden, som et langsiktig mål hvertfall. Elite er ikke nødvendigvis det jeg sikter til, men konkurere hvertfall. Av forskjellige årsaker får jeg ikke Ask dit, og pappa mener dermed at jeg bør satse på en rase som er mer kjent for å være samarbeidsvillig og typisk "LP-hund" (hva nå enn det er), og synns dermed det er en dårlig idè og kjøpe buhund igjen.

Jeg mener hva man gjør og hvordan man trener hunden legger mye mer grunnlag for å kunne bli en god LP hund, enn hvilken rase det er, og det er nettopp det vi har feilet med Ask. Man får jo sikkert mye gratis om man kjøper en rase som er "kjent" for å gjøre det bra, men alle raser har jo noe som må jobbes ekstra med (vokting, gjeting, neg.stress osv).

Det er jo et dilemma.

Som noen andre nevnte - når man er førstegangseier som deg (og meg) får man erfaring med å jobbe med én type hund. Man lærer seg å jobbe med et visst materiale og de utfordringer det gir - men lærer lite om den andre enden av skalaen. Man kan f.eks. lære mye om motivasjon og kontakt, men fortsatt være uforberedt på en hund som kanskje trenger å dempes litt eller som tar ting i forteste laget og er en djevel på feillæring.

Så å tro at alt nødvendigvis blir kjempeenkelt med en "kjappis-rase" er vel sikkert både-og. Jeg vil tippe at man kanskje trenger en hund som prøveklut der også? På lang sikt derimot...

Så er det også noe med hva det vil si å "satse" på LP. Vil man nå så langt at man kan stille - og kanskje nå klasse 2/3 dersom man er ekstremt iherdig, eller vil man nå noe i nærheten av toppen? Man kan jo med fordel trene LP med absolutt alle hunder, men ambisjonsnivået må jo være realistisk og i stil med hvor mye jobb du er forberedt på å legge ned...

Har jo tenkt litt på det samme som deg - men antagelig på litt annerledes måte. Jeg er egentlig superfornøyd med min hund i LP-sammenheng og tror hun kan nå riktig langt så lenge jeg gjør ting riktig og gidder å trene. Men mitt dilemma er at hun på mange måter er mer "i fyr og flamme" enn rasegjennomsnittet (Niina Svartberg mente f.eks. det måtte være BC i henne ), og at jeg dermed risikerer med stor sannsynlighet å få en daffere hund selv om jeg velger samme rase. Og dét vil være en nedtur...

[Jane]

Jeg syns det er rett og slett artig å komme på stevne med en "ikke typisk LP-hund" jeg da, så velg den rasen du vil ha og gjør det beste ut av det

[helle]

Jeg trener LP med min Dvergpinscher nå. Det går kjempe fint det, men jeg merker hvor mye enklere det var å trene min BC.

Om jeg en gang skal satse på LP kommer jeg til å velge en rase som passer bedre til det, for min del enten en Sheltie eller en Border Collie.

[MarieR]

Takk for svar alle sammen

Er, som flash med sin hund, godt fornøyd med Ask i LP sammenheng, det er det andre vi sliter med som gjør at han ikke kan konkurere. Jeg er også litt redd for at om jeg går for buhund igjen, vil jeg ikke få de gode treningsegenskapene og lettlærtheten Ask har skjemt meg bort med. Men egentlig er jo det bare flisespikkere, jeg elsker rasen og jeg elsker lydihet, og har stor tro på at en buhund kan gjøre det veldig bra i lydighet (og at den er grundig undervurdert som rase). Vi har jo noen buhunden som går lydighet, og de går bra. Jeg har ikke ambisjoner om mer enn en klasse 2/3 hund i utgangspunktet hvertfall.

Jeg synns også det er veldig morsomt å vise at buhunden kan mer enn å bjeffe liksom, og har flere ganger blitt fortalt at det er kjempebra at jeg driver med en såpass ukjent rase i LP.

Tror jeg velger buhund en gang til jeg gitt Det har jeg forsåvidt sagt til meg selv annenhver dag i det siste, dagen etter er det en annen rase jeg bestemmer meg for...jaja. (De dagene er som regel Ask et dårlig eksempel på at det går an å få til noe som helst med buhunden.. )

[helle]

Lykke til med valp da! Tror du har gjort et fornuftig valg av rase også ^_^ Når er det du skal ha ny hund forresten?

[MarieR]

Ikke før jeg er ferdig på vgs og vet hva jeg skal etterpå. Så det blir en stund til, men der er masse som skal planlegges osv. Ask kjøpte vi fra avisannonse, av oppdretter som jo følgelig tok konsekvensene av parringen, men som ikke gjorde veldig mye mer.. og han er etter gode linjer fra farssiden, moren ville antagelig ikke vært avlet på hadde det ikke vært for det uhellet. Hun er ikke brukt etterpå hvertfall. Saken er : Jeg gjør ikke den feilen en gang til.

[vipsen]

Jeg syns det er rett og slett artig å komme på stevne med en "ikke typisk LP-hund" jeg da, så velg den rasen du vil ha og gjør det beste ut av det

Forskjell på utypisk og uegnet da... En Boxer er vel forsåvidt egnet til lydighet, selvom den kanskje ikke er typisk å starte med...

[Wentakeri]

Jeg har sett mange ulike raser i lydighetsringen. Resultatene til mange av disse, viser at en ikke nødvendigvis trenger å ha BC for å kunne gjøre det bra i lydighetsringen.

På en konkurranse for noen få år siden, konkurrerte jeg mot en dachs langhår. Ikke bare vant den klassen med en svært bra poengsum, den ble prøvens beste hund også.

Ellers har jeg sett både polarhunder, elghunder, pyrineer og kinesisk nakenhund i ringen, bare for å nevne noen. Jeg tror det er mer opp til deg selv og hva du ønsker å oppnå - enn rase.

[occurrence]

Takk for svar alle sammen

Er, som flash med sin hund, godt fornøyd med Ask i LP sammenheng, det er det andre vi sliter med som gjør at han ikke kan konkurere. Jeg er også litt redd for at om jeg går for buhund igjen, vil jeg ikke få de gode treningsegenskapene og lettlærtheten Ask har skjemt meg bort med. Men egentlig er jo det bare flisespikkere, jeg elsker rasen og jeg elsker lydihet, og har stor tro på at en buhund kan gjøre det veldig bra i lydighet (og at den er grundig undervurdert som rase). Vi har jo noen buhunden som går lydighet, og de går bra. Jeg har ikke ambisjoner om mer enn en klasse 2/3 hund i utgangspunktet hvertfall.

Jeg synns også det er veldig morsomt å vise at buhunden kan mer enn å bjeffe liksom, og har flere ganger blitt fortalt at det er kjempebra at jeg driver med en såpass ukjent rase i LP.

Tror jeg velger buhund en gang til jeg gitt Det har jeg forsåvidt sagt til meg selv annenhver dag i det siste, dagen etter er det en annen rase jeg bestemmer meg for...jaja. (De dagene er som regel Ask et dårlig eksempel på at det går an å få til noe som helst med buhunden.. )

Så bra

Husk at en buhund champion blir husket, det kan man absolutt ikke si om de mest vanlige LP rasene

Selv om man velger å satse på LP, så gjør man andre ting med hunden og man skal faktisk leve med den.

Lykke til

[Lilleulv]

Det er jammen mer imponerende når noen utmerker seg i LP med en vanskeligere rase enn med en BC f.eks. Jeg tror du kan gjøre det bra med en buhund jeg! Du kan jo rasen og?

Hvilke raser er LP-raser?