Gå til innhold
Hundesonen.no

Minigris


Guest Maritus

Recommended Posts

Nå spør jeg bare av ren nysgerrighet, om noen vet og kan litt om dem. Først vil jeg bare si at jeg ikke en gang har tenkt tanken ennå og skaffe meg en. Men uansett... Jeg lurte på om minigris egentlig var noe innedyr, eller som dem helst trives ute i en binge/boks som vanlig gårdsgriser. Jeg lurte også på sånn med trening, da jeg har hørt man kan lære dem opp, og de kan gå i bånd. Da kom jeg inn på tema bånd, hvordan er det og vende dem til det? Har de samme trekk som vanlig gårdsgriser? Er det bare størrelsen som skiller mellom minigris og vanlig gårdsgriser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja de er vel som vanlige gårdsgrise, men husk grise er kloge dyr, du kan faktisk optræne en gris til det samme som en hund, og mere til, indenfor lydighed.

Men har hørt at hvis man køber en han, så skulle det være en god ide at kastrere dem før de er kønsmodne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå spør jeg bare av ren nysgerrighet, om noen vet og kan litt om dem. Først vil jeg bare si at jeg ikke en gang har tenkt tanken ennå og skaffe meg en. Men uansett... Jeg lurte på om minigris egentlig var noe innedyr, eller som dem helst trives ute i en binge/boks som vanlig gårdsgriser. Jeg lurte også på sånn med trening, da jeg har hørt man kan lære dem opp, og de kan gå i bånd. Da kom jeg inn på tema bånd, hvordan er det og vende dem til det? Har de samme trekk som vanlig gårdsgriser? Er det bare størrelsen som skiller mellom minigris og vanlig gårdsgriser?

En minigris er slettes ikke noe innedyr. Den kan godt stå i binge/boks så lenge den har en plass å trekke seg til der det er varm og lunt. Den kan også bo inne slik som de fleste hunder gjør. Men de liker å komme seg ut også, og gjerne gå tur.

Du kan trene en minigris på samme måte som du trener en hund. Det gjelder å finne de rette treningsmetodene for deg og din minigris. En minigris er også veldig enkle å belønne og motivere da de aldri, og da mener jeg aldri kan få nok av godbiter. Og du kan lære en gris alle mulige slag ting.

Minigriser kan gå i bånd, men det kreves båndtrening. Variabelt hvor mye trening det trengs selvsagt. Her i gården gikk det rimelig kjapt. Men det er ikke bare båndtrening som trengs. Også seletilvenning. Båndtrening gjør du enkelt ved å først venne på miniggrisen selen, og så putter du et bånd på og går litt frem og tilbake med godbit i hånden. Ros og belønn masse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar ^_^ Da må jeg bare fortsette og spørre, siden det fortsatt er fler ting jeg lurer på om nettopp det. Godbiter? Hva er det som er fint for godbiter til en minigris? Selvom de kan bo inne, så er det vell kanskje ikke helt dyret til å ha i byen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker de samme godbitene til grisen som jeg gjør til hunden. Også bruker jeg evt fôrprøver eller maten til bikkja. I begynnelsen ga jeg puffet ris og rosiner. Mange bruker det hele det som godbiter hele tiden, pluss agurk. Hva du mener med i i byen, midt i sentrum? Vel, jeg vil vel tro det kommer helt an på hvordan en bor. Om man har tilgang til gress der grisen kan grave med trynet sitt og gress den kan spise. Alt kommer vel an på hva grisen venner seg til. Jeg vet om enkelte som har minigris og som bor i sentrum av Oslo.

Jeg bor 20 min med buss unna sentrum. Bor i rekkehus i et kjempe stort borettslag, og det går jo kjempe bra. Man trenger ikke å bo på landet for å si det sånn.

Men det er en ting du skal vite er at du er aldri garantert hvor stor en minigris faktisk kan bli. I mange annonnser står det at en kanadisk minigris blir mellom 10-15 kg. Vel, du er heldig hvis du skulle ende opp med det. Det beste er å se på foreldredyra, da får du en pekepinn på hvor sånn ca stor grisen blir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg mente vell kanskje ikke midt i sentrum, men litt utenfor. Om du fortsatt har lyst til og svare har jeg fler ting jeg lurer på. Forresten Takk for svar ^_^

1. Hvor stor kan en minigris bli og veie opp til? Jeg mener, er det ikke no grense.

2. Hvordan pleier dem og gå sammen med hunder, og hunder gå sammen med dem?

3. Trenger de noe spessielt utstyr til vinteren? Som no slags dekken eller lignene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Hvor stor kan en minigris bli og veie opp til? Jeg mener, er det ikke no grense.

Svar: Nei, det er ingen grense hvor store minigriser blir. Det kalles minigris når den er 80 kg også liksom. Men det er selvfølgelig en grense på stor en minigris blir. Det er ikke sånn at de bare vokser og vokser og vokser. De stopper en gang de også. Min gris antar vi blir mellom 20-30 kg. Da så vi hvor store foreldrene var. Men kjøper du av noen som sier at minigrisen blir maks 15 kg så ikke bli overrasket og skuffet om den blir 30 kg. Det er mye lureri ute å går, mange er blitt lurte (og naive) og har måtte omplassert sin minigris for den har blitt for stor og tatt for stor plass. Vet ikke om du så TV2 hjelper deg den gangen det var om minigriser? Størrelse på minigriser er et veldig stor tema innenfor minigrismiljøet. Det er jo ikke noe rasestandar på minigriser. Men så lenge du ikke forventer deg å få en liten minigris på 10-15 kg så. Dette er altså et litt vanskelig tema.

2. Hvordan pleier dem og gå sammen med hunder, og hunder gå sammen med dem?

Svar: Griser er veldig flinke til å tilpasse seg andre dyr, egentlig. Men det kan by på mer problemer (som sjalusi) hvis andre dyr kommer inn i hus etter grisen. Her var hunden først i hus og det gikke kjempe bra med grisen. Det er stort sett verre for hunder/katter å tilvenne seg grisen. Men her heller ser jeg ikke det på som et problem. Vet om mange som har vært i begge situasjonene og det har gått bra. Noen har trengt litt mer tilvenning enn andre.

3. Trenger de noe spessielt utstyr til vinteren? Som no slags dekken eller lignene.

Svar: Ja, de trenger spesielt utstyr. Vinterdekken, og gjerne regndekken. Potesokker lønner seg også å ha på vinteren. Men det kan være vanskelig å finne utstyr som passer grisen. Men jeg vet om ei som selger dekken til gris etter mål. Ellers så går det an å lage selv. Mange strikker genser o.l og syr dekken/potesokker selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit jeg fortsetter, etter og ha tenkt meg om litt, finner jeg omtrent alltid fler spørsmål ^_^

1. Vaksiner og helsesjekker, hvor ofte, og skal dem ha ormekur sånn som hunder?

2. Tenner? Feller dem?

3. Do... Jeg leste ett sted, at dem brukte og gå på do i noe lignenes som kattedo, er det sant, eller må vi tilvende dem til å bli stuereine?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare hyggelig å svare, er enkelt når det er så konkrete spørsmål :)

1. Vaksiner og helsesjekker, hvor ofte, og skal dem ha ormekur sånn som hunder?

Ja, de skal ha vaksiner. Da en gang i året om våren. Det er mot Rausjuke. Noe de får av å grave i jorda bl.a. Noen vaksinerer også mot parvo. Min gris får bare vaksine mot rausjuke. Første gang du skal vaksinere grisen din, er det to vaksiner med to-tre ukers mellomrom. Grisen er da rundt 12 uker. Ormekurer skal de også. Om våren og vinteren og selvsagt etter behov. Altså, det er ikke så ulikt det med hunder. Helsesjekk får du jo når du vaksinerer og ellers etter behov.

2. Tenner? Feller dem?

Tenner feller de også. Da er de mellom 1 og 1,5 år gammel, kanskje gamlere også. Men man merker det ikke på samme måte som en hund, som f.eks at det klør i tenner og den bitetrangen. Selv om det kan forekomme.

3. Do... Jeg leste ett sted, at dem brukte og gå på do i noe lignenes som kattedo, er det sant, eller må vi tilvende dem til å bli stuereine?

Griser er utrolig renslige av seg. Og det tar ikke lang til å få de stuerene, kanskje det ikke tar tid i det hele tatt. Men noen bruker selvsagt lengre tid enn andre på å få de stuerene. Min gris gjorde fra seg inne en gang og det var den første dagen hun var i hus.

Mange har kattedo til sine griser, men jeg synes det er bedre å venne de på å gå ute jeg da. Det er lettere at det blir lukt inne hvis man bruker kattedo. Dessuten klarer en gris fint å lære seg å gå ute på do uten noe problem. Min gris ville ikke gå på kattedo hun. Men med en gang jeg tok henne ut gjorde hun ifra seg.

På dette område gjør det samme som du gjør med hund. Tar med grisen ut etter at den sovet, spist og vær aktiv. Tisser den inne bærer du den fort ut. Griser går gjerne på do på den samme plassen. Vi har jo en liten hage, og grisen har en fast plass der den gjør ifra seg. Ikke plukk opp med engang etter grisen, la det ligge igjen så den kjenner lukta og skjønner at det er der den skal på do.

Å tilvenne den kasse gjøres på akkurat samme som å tilvenne den å gå ute på do. Men gjør den ifra seg inne, tørk det opp å legg det i kassen. Om den gjør ifra seg i kassen, ikke rengjør den med en gang. La grisen kjenne lukten og finne ut at det er doen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk igjen ^_^ Du må bare si ifra når det blir nok... Det plopper opp spørsmål jo mer jeg får vite...

Da kommer de:

1. Leker, bruker de omtrent samme leker som hundene gjør?

2. De har jo klover... [Er det ikke det de har?]. Skal dem klippes, og hvor ofte?

3. De har vell siden egen måte og si ifra på? Hvordan kan man se tegn på at dem er.. F. eks: Glad, trives, er nervøse... Eller er det bare sånn man merker?

4. Hvor gamle kan de egentig bli?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går så greit så, har selv vært i den situasjonen :)

1. Leker, bruker de omtrent samme leker som hundene gjør?

Nei, de leker ikke på samme måte som hunder. Men de leker på sitt eget vis. Noen griser leker ikke i det hele tatt og noen griser leker mer enn andre. Enkelte griser kan leke med hunder, men jeg tror ikke det blir samme lek. Kanskje hvis gris og hund har samme størrelse.

2. De har jo klover... [Er det ikke det de har?]. Skal dem klippes, og hvor ofte?

Ja, det er klover de har. Disse slippes ned når du går tur og da på asfalt. Men du bør følge så de ikke blir for lange. Klovene skal heller ikke klippes, men files. Hittil har jeg enda ikke hatt behov for å slipe klovene til min gris. Men nå som det er vinter og snø kan det hende behover for det er der. Noe som ikke slipes ned og som må klippes er de to andre "neglene" som er litt lengre opp. Legger ved et bilde så du kan se hvordan klovene ser ut og slik at du skjønner hva jeg mener.

resize_IMG_3329.jpg

3. De har vell siden egen måte og si ifra på? Hvordan kan man se tegn på at dem er.. F. eks: Glad, trives, er nervøse... Eller er det bare sånn man merker?

Ja, de har sin egen måte å si ifra på. Og dette er bare noe ser og lærer deg og tolke. Det vises når de er glad, trives, e nervøse etc etc. Dette ser du på din gris og lærer deg etterhvert. De har mange lyder og bruker de masse. Koselyden til grisen høres mer ut som en koselyd, men dette finner du fort ut. Hvis ikke er det bare å spørre :)

4. Hvor gamle kan de egentig bli?

Her sier folk forskjellig. Men det som flest sier er mellom 15-30 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare sånn, får å spørre og være sikker. Er det de klovene bak?

Ja, her kommer resten;

1. Har mange av grisene en tid, der de pleier og prøve seg? Eller prøver og komme høyest i rang, eller hva jeg skal si. Om du skjønner hva jeg mener.

2. Noe spessielt utstyr som dem trenger, annet enn det om vinteren, bånd og gå-sele?

3. Har de noe vitaminer som dem trenger ekstra av? Som man helst skal tilføre i mat eller vann?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er de klovene bak som må klippes.

1. Har mange av grisene en tid, der de pleier og prøve seg? Eller prøver og komme høyest i rang, eller hva jeg skal si. Om du skjønner hva jeg mener.

Vel, vi får se om jeg skjønte deg rett. De har ingen spesiell tid der de pleier å prøve seg. Men ja, griser prøver seg. Selv om de er fantastiske, så er de også sta og sære. Du må sette grenser og være streng og konsekvent fra dag 1.

2. Noe spessielt utstyr som dem trenger, annet enn det om vinteren, bånd og gå-sele?

Ikke noe spesielt utstyr, men de trenger jo klosaks, fil, bur, mat/drikkeskål og slike ting.

3. Har de noe vitaminer som dem trenger ekstra av? Som man helst skal tilføre i mat eller vann?

Nei, ingenting av det. Men du må jo passe på at grisen får det den trenger gjennom maten. Sunt og variabelt kosthold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...