Gå til innhold
Hundesonen.no

Din erfaring


MariaN

Recommended Posts

Husker at jeg også hadde ønske om hund nr 2 når Mike var 9-10 måneder, han oppførte seg fint, snill med andre mennesker og hunder, vandt til å være alene hjemme 4-5 timer om dagen, han var rett og slett en utrolig hund, og jeg passet endel andre cockere i denne tiden og syns det var herlig med 2 hunder. Men gud så gla jeg er for at jeg ventet, når Mike fylte 11-12 måneder ca, så forandret han seg mye... han ble trass, litt vanskelig å ha med å gjøre, mye stress i bildet, pubertet, trassalder, full pakke rett og slett, nå som han snart er 2 år så har han begynt å roe seg betraktelig og er nesten som en "normal hund" noe nerver er det i bildet, men han takler det bedre enn før. Så vent er mitt råd som alle andre her sine...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Nå har jeg ikke erfaring i å ha to veldig unge hunder i hus. Bacon var to da jeg fikk Moshi.

Men tro meg, lydighet er alfa og omega. Nummer en fordi mye av lydigheten til førstemann forsvinner idet man får en ny hund. Nummer to, det er utrolig mye vanskeligere å ha kontroll på to enn med en.

Jeg hadde en amstaff, og fikk en Amerikansk Bulldog. Disse rasene er på langt nær like kvikke og raske i hodet som det belgere typisk er, så jeg gjetter du vil få mine utfordringer gange ti. De lærer fortfortfort har jeg inntrykk av. Jeg sier det ikke for å være kjip, men det er veldig smart å være litt realistisk. Det ville vært helt uaktuelt for meg å få meg en ny hund før min forrige var helt på plass i skallen.

Vær forberedt på

* At trekkingen til Diesel blir mye verre. Å gå med to gjør at de aser seg opp mer, og det er langt vanskeligere å være konsekvent med båndtreningen. Stopper man, straffer man også den som ikke trekker. Samme med rygging. Fysisk korreksjon vil også ha innvirkning på lille valp som ikke nødvendigvis skjønner hvorfor du blir sinna.

* Nå er jeg kontrollfrik, men jeg oppdaget at det var en smule ubehagelig å ha de løse sammen. Som sagt er det mye vanskeligere å ha kontroll på to enn en.

* De rotter seg sammen, og det er ikke hverken pent eller høflig. Ingen av mine hadde problemer med andre hunder, men de kunne være ganske ufine i jaktlek sammen for eksempel, og den hunden de leker med kan rett og slett bli redd. Du har allerede en hund som ikke alltid er like fin mot andre hanner, og det vil valpen plukke opp på.

* Leking og herjing hjemme. Herregud så slitsomt det kan være! Det datt jo på plass etterhvert, men det er ikke mye moro å gå og være småirritert hele tiden.

* Alle uvaner kan bli plukket opp av valpen, pluss at den vil utvikle sine egne. Det er slitsomt å forholde seg til både hjemme og ute.

* Bacon var ikke så stor, men Moshi endte vel opp som en belger til slutt. De blir sterke til sammen!

* Det blir mye vanskeligere å gjøre seg kul og spennende. To hunder forstår hverandre bedre enn de forstår et menneske, og det er naturlig at de knytter ganske sterke bånd.

Det er en fair sak å ha lyst å en valp til, men ting blir ikke alltid som forventet. Du vil få utfordringer du ikke tenkte at du ville få, og siden du allerede har utfordringer med Diesel som langt ifra er ferdig i hodet ville jeg definitivt ventet. Til treningsbiten er over med Diesel når det kommer til hverdagslydighet, og det er maintenance du trenger å fokusere på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du ser at andre som gjør riktig gjennomtenkte valg, og kanskje også har en litt "lettere" rase, sliter... da er det kanskje verdt å stoppe og tenke litt etter? Bare en sånn ting som å få BEGGE hundene greit forbi andre hunder i bånd kan være tøft nok, bare sjekk tråden til Pippin og Symra - og der er det altså snakk om hyggelige hunder som "bare" er ivrige, men likevel blir det krøll.

Du har en ung hannhund som du ikke har helt styr på, og som begynner å vise litt tendenser mot andre hannhunder. At den ANDRE hunden starter? Sorry, det skal gjerne to til - om ikke annet, så kanskje din oppfører seg på en måte som får den andre til å reagere negativt, og det holder i lange baner det... for å gjøre slike situasjoner krøkkete.

Når du får en valp i huset i tillegg, og det virker som du er interessert i en tispe, kan du svært sannsynlig risikere at jyplingen din skal "passe på" dama si (eller kompisen, det gjelder for unge hannhvalper også, er min erfaring, de passer på "sine") - ikke bare for hennes skyld, men like mye for å "bruke det" mot andre hannhunder han møter.

Jeg har hatt opptil tre hunder, og jaggu var jeg glad for at de eldste hundene var godt oppdratt og stod stille når de fikk beskjed...der jeg måtte rykke ut og "ordne opp" med hannhvalpen, som ble en riktig balstyrig unghund også.

Å få en hund til i hus er uansett rene "lakmustesten" når det gjelder å se hvor kustus du EGENTLIG har på hunden som allerede er der. Jeg hadde ventet minst et år eller halvannet eller to hvis jeg var deg, for å se om jeg faktisk klarte å få skikk på den hunden du allerede har - og som LANGT FRA har begynt å vise hvordan han egentlig er; det kommer nå snart det. Har hørt mange som mener "min hund er så grei så", og så står de der med en ung hann på året. Når man ser dem igjen etter et halvt år, så er gjerne ikke "lille dutten" så snill lenger... da har de gjerne sluttet å tro at dette gikk så greit så :)

Du har fått en haug gode råd, som alle går i samme retning - enten det er Belgerpia eller Huldra eller SusanneL eller alle de andre som sier "vent, vent". Ingen av oss har vel noen interesse av å være gledesdrepere, men har kanskje gjort samme "feilen" eller sett andre som har gjort den.

Jeg har alltid hatt flere hunder, men har alltid ventet til det er minst et par-tre år i mellom. Og likevel er erfaringen at dersom en av hundene har et problem, så blir ingenting bedre av å få en ny i hus - det blir bare vanskeligere å håndtere, fordi to hunder ER vanskeligere å kontrollere når INGEN av dem hører (som for noen år siden, da eldstehunden hadde problemer i en gitt situasjon og var vanskelig å nå inn til, og hvalpen da spratt rundt og forverret det hele fordi den var valp...).

Jeg synes du er litt på villspor i flere ting... blant annet det med at det skal bli "lettere" å gå fra hunden du har nå. I verste fall risikerer du to urolige hunder som stresser hverandre opp fordi de ikke liker å være alene. Tissing inne? Peanuts mot to hunder der hvalpen får den eldste til å gjøre alle rampestrekene om igjen. Andre hannhunder idag? Tenk når jyplingen din får støttegruppe og heiagjeng og tar i enda mer, det er nemlig en høyst sannsynlig utfall. Ja, hunder KAN ha stor glede av å være flere - men det er forutsatt at det ER hyggelig, til alle tider, ikke at turer blir mye mas og styr eller det er mye mas og styr innendørs.

Noe som er enda tristere, er hvis du innser at dette går ikke - og må gi fra deg en hund. Har kjent et par som var "lure" nok til å ta to hvalper fra samme kull, og begge endte med å gi opp underveis og gi fra seg en hund - og fikk forøvrig et mye lykkeligere hundeliv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner godt dette med at du har lyst på en hund til- det har jeg og (forskjellen er at jeg kun vil ha en omplasseringshund, ikke valp *ler*). Jeg begrunner det for meg selv med at det blir greiere å ha de alene hjemme, de får så mye glede av hverandre, osv osv. Knott er 11 mnd, og på mange måter en veldig enkel og grei unghund. Hun er lett-trent og førermyk, lydhør og veldig grei sammen med andre hunder. Men, uansett hvor mye lyst jeg har på en hund til nå, ser jeg at det er ekstremt mye igjen før hun er så lydig og så veloppdragen at jeg kan ta på meg det å utvide flokken. Noen ting må på plass, f.eks båndtrening, passering (alle er bestevenner) og jeg vil ha en innkalling som fungerer også fra andre hunder, mennesker og sauer. Det trenger ikke nødvendigvis å bli lettere å gå fra henne alene hjemme (kanskje de alltid må skilles når de er alene?), hun får ikke nødvendigvis mer glede av en annen hund, som mest sannsynlig vil overkjøre den lille, myke snuppa totalt. Med andre ord- bikkjen må få tid på seg til å bli skikkelig voksen, og jeg har mer enn nok med en unghund. Og det tror jeg egentlig de fleste har. Belgere blir sent modne, vent til han er godt voksen før du anskaffer deg en hund til- selv om det er vanskelig..:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Gubben har to hannschäfere som er født i januar og i august, det er 7 1/2 mnd forskjell på dem. (De er 2 og 3 år snart)Han har holdt på med hund i snart 30 år, dette er første gangen han har to så tett i alder og han sier at det blir også siste gangen. De er greie med hverandre stort sett, de har aldri opplevd at hunder utenfor flokken vår (fire hunder) representerer noe gode for dem. Vi trener med hundene hver for seg men går turer med alle sammen, dette har vi gjort med alle våre hunder i ti år. Gutta er meget forskjellige i type og personlighet, den ene er intens i alt den gjør, den andre er verdigheten selv.. Men gubben har jobbet vannvittig mye for at de skal fungere sammen og ikke ryke i tottene på hverandre. Den ene har matforsvar, den andre har bytteforsvar(kun ovenfor hunder, ikke folk), da er det viktig å holde tunga rett i munnen og styre dette til enhver tid når man har en flokk hvor alle går sammen hele tiden og ingen står i hundegård.

Jeg vil ikke anbefale noen som ikke har lang erfaring med hund og spesielt med litt heftige hunder som belgeren kan være, å skaffe seg hund nr 2 før hund nr 1 er rundet hvertfall to år. Dette fordi at da begynner 1 å stabiliseres, du ser litt hvilken type hunden din er og det kan være lettere å finne en hund nr2 som passer bedre sammen med den du har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er også dumt å kjøpe valp med tanke på at du skal pare den og Diesel i fremtiden. Det er ekestremt snevert å tro at den hunden man selv har er den perfekte partner - det er ikke sånn det fungerer i praksis. Man kjøper ikke bare to hunder fra forskjellige linjer og parer dem og tror det skal bli bra liksom - derfor bør du ikke kjøpe hund med utgangspunkt at den skal kunne pares med det du har fra før.

Det var det som var plana, VIST det viser seg å være en bra kombinasjon, men så er de jo i slekt langt uti (noe jeg viste, men misforstod). Så det er jo ikke aktuelt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gårdshunden vår var 9 mnd da gamlehunden vår som han hadde vokst opp med sovnet inn.

Vi hadde allerede planlagt ny hund, men dette skulle egentlig være noen mnd fram i tid.

Men så dukket det opp et interessant kull, og da gikk det nok litt for i svingene.

Og ny valp kom i hus.

Den første tiden var det en del ekstra arbeide, med å regulere dagen slik at valpen fikk nok hvile.

Men det gikk veldig bra, og når vi ser hvilken glede gutta har av hverandre, så angrer vi ikke.

Nå er gårdshunden i overkant av 1 1/2 år og shibaen blir 1 år på fredag.

Så de har begge rukket å bli kjønnsmodne uten at det har skapt problemer.

Gårdshunden har preget shibaen enormt, så mye at shibaen har fått mye av gårdshunden adferd, noe som er bare positivt.

Sånn sett har vi en gårdshund og en gårdshund wannabe...

På den andre siden har shibaens enorme ro smittet over på gårdshunden og dermed gjort at gårdshunden nå er langt mer komfortabel med å være alene hjemme.

Så jeg har bare god erfaring, selv om det i starten krevde en hel del tilrettelegging.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gårdshunden vår var 9 mnd da gamlehunden vår som han hadde vokst opp med sovnet inn.

Vi hadde allerede planlagt ny hund, men dette skulle egentlig være noen mnd fram i tid.

Men så dukket det opp et interessant kull, og da gikk det nok litt for i svingene.

Og ny valp kom i hus.

Den første tiden var det en del ekstra arbeide, med å regulere dagen slik at valpen fikk nok hvile.

Men det gikk veldig bra, og når vi ser hvilken glede gutta har av hverandre, så angrer vi ikke.

Nå er gårdshunden i overkant av 1 1/2 år og shibaen blir 1 år på fredag.

Så de har begge rukket å bli kjønnsmodne uten at det har skapt problemer.

Gårdshunden har preget shibaen enormt, så mye at shibaen har fått mye av gårdshunden adferd, noe som er bare positivt.

Sånn sett har vi en gårdshund og en gårdshund wannabe...

Fungerer supert.

Så jeg har bare god erfaring, selv om det i starten krevde en hel del tilrettelegging.

Kan ikke ligefrem sige at de er fuldt kønsmodne og fuldt udviklet mentalt endu, det sker jo først omkring 2 års alderen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Er jo ikke noe særlig å parre hunder som er i slekt!

Det er langt uti, så det er vel lov? Men ikke noe jeg kommer til å gjøre

Langt uti?

Ehh.... Nei - Diesel og mor til valpene er HALVSØSKEN - der har samme far, og denne faren er også farfar til far til dette kullet - og det er ikke så skrekkelig langt uti.... Langt uti er fjerde, femte ledd osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MEN det er gjerne den andre hunden som starter med bråk..

Nemlig, og det fikk vi erfare til fulle.. Eldste var året da valpen kom, og det gikk strålende i to år...Så skulle plutselig den yngste være sjef hjemme.. De sloss så blodet sprutet...vet regningene ble skyhøye. Hadde hundepsykolog hjemme hos oss.. ja vi prøvde og trente det vi kunne.. Det endte med at de måtte bo fra hverandre, men de forble gode venner når de var løse i skogen..

Har nå en liten valp, og ønsker hund nr. to - men skrekk og gru... aldri om jeg tar sjansen før eldstemann er blitt godt voksen..

Lykke til :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Langt uti?

Ehh.... Nei - Diesel og mor til valpene er HALVSØSKEN - der har samme far, og denne faren er også farfar til far til dette kullet - og det er ikke så skrekkelig langt uti.... Langt uti er fjerde, femte ledd osv.

Her falt jeg ut, er denne hannhunden brukt to ganger i samme "familie"? Altså at han er brukt på både mor- og farsiden til dette kullet? Hundeslekt er komplisert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Her falt jeg ut, er denne hannhunden brukt to ganger i samme "familie"? Altså at han er brukt på både mor- og farsiden til dette kullet? Hundeslekt er komplisert!

Komplisert?

Ehh... hva er så vanskelig?

MariaN sin Diesel har en pappa - la oss kalle han A

MariaN har lyst på en ny valp, en valp som er etter en hannhund B som ikke har kull i Norge før og som derfor kanskje kan være en fin partner for Diesel i fremtiden dersom han utvikler seg bra og valpen blir bra. Valpens Mamma - C - har imidlertid samme pappa som Diesel - altså A er pappa til både Diesel og den nye valpens mamma, hvilket gjør at Diesel og valpens mamma er halvsøsken. Og som ikke det er nok så er A også farfar til hund B.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Komplisert?

Ehh... hva er så vanskelig?

MariaN sin Diesel har en pappa - la oss kalle han A

MariaN har lyst på en ny valp, en valp som er etter en hannhund B som ikke har kull i Norge før og som derfor kanskje kan være en fin partner for Diesel i fremtiden dersom han utvikler seg bra og valpen blir bra. Valpens Mamma - C - har imidlertid samme pappa som Diesel - altså A er pappa til både Diesel og den nye valpens mamma, hvilket gjør at Diesel og valpens mamma er halvsøsken. Og som ikke det er nok så er A også farfar til hund B.

Det er komplisert for noen som knapt klarer å forklare/skjønne hvordan forholdet mellom tremenninger (hos msk) er, med ord.. :icon_redface: Hadde jeg sett stamtavlen, hadde nok et lys demret, men sånne ting forklart med ord går alltid i surr i mitt hode. Og derfor er det komplisert for meg. :closedeyes: (Farfaren til moren er sønnens onkel, som har en datter med svigerfarens niese.. :lol: sorry, men det er helt hinsides! Beklager om dette ble litt fjollete, men det er vel en programmeringsfeil jeg har med meg fra fødselen, tenker jeg..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til info: (så dere ikke tror jeg vil drive innavl).

Vist de viste seg å være gode hunder var planen å få bebiser ja, MEN jeg fant jo ut at de var i slekt!

Jeg hadde surret litt, og trodde de ikke var det!

Men siden de er det, så skal det såklart ikke bli noen valper :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MariaN har lyst på en ny valp, en valp som er etter en hannhund B som ikke har kull i Norge før og som derfor kanskje kan være en fin partner for Diesel i fremtiden dersom han utvikler seg bra og valpen blir bra. Valpens Mamma - C - har imidlertid samme pappa som Diesel - altså A er pappa til både Diesel og den nye valpens mamma, hvilket gjør at Diesel og valpens mamma er halvsøsken. Og som ikke det er nok så er A også farfar til hund B.

Da er vel ikke denne valpen etter "helt nye linjer" i Norge heller, når hannhund B er barnebarnet til hannhund A.. Hannhund A ligger jo alt bak moren til valpene (hund C) OG Diesel.. Må være en skrekkelig interessant morlinje der et sted, kanskje? :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...