Gå til innhold
Hundesonen.no

omplassere


akmkoen

Recommended Posts

Jeg og mannen min har drevetmed hundekjøring, men barn og jobb gjør at vi går m konstant dårlig samvittighet fordi vi ikke har tid lengre. Men å omplassere slike hunder er ikke lett, vi har prøvd i mange måneder nå uten resultater.. Det værste jeg kan tenke meg er å måtte avlive friske fine hunder, eller, kanskje er det enda værre å la dem stå i hundegårdene døgnet rundt i årevis uten trening. Hva gjør man i en slik situasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva har du prøvd? Har du annonse på Finn? Har du prøvd via trekkhundklubber? Har du kontaktet FOD? Skal du omplassere alle hundene (ser av profilen din at du ikke bare har trekkhunder)? Hundesonener vel strengt tatt ikke et omplasseringsorgan, men mer et interesseforum for oss med hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

problemet er at de ikke har bodd inne i huset, men i kennelhuset vårt m tilgang til hundegård. De er fra 3-6 år og det er selvsagt litt jobb å få slike hunder til å tilpasse seg som familiehunder. Dessuten er det er mye hunder på markedet. Vi har annonsert flere steder, bla Finn. Og jeg leverer dem ikke til andre som skal videreplassere dem. Mellomstasjoner er ikke noe jeg ønsker. FOD har jeg ingen positive erfaringer med, da jeg har sett endel ganske merkelige valg i forbindelse med slike hunder som jeg har.

Og- hvis jeg ikke får gitt dem bort, hvorfor skulle de som driver med omplassering greie å gjøre det når de tar flere tusen kroner for dem?? Høres rart ut synes jeg.

Våre hunder faller litt mellom flere stoler da de kanskje ikke er supre trekkhunder lengre, etpar er ikke egnet for konkurransetrekk i det hele tatt, og da er hundekjøremiljøet ikke intressert..

Vel, takk for respons.

Vi prøver videre, og håper det beste. SKulle noen høre om noen som ønsker en slik hund må dere bare sende dem til meg.

Jeg ønsker virkelig at de skal få gode liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe*

Våre hunder faller litt mellom flere stoler da de kanskje ikke er supre trekkhunder lengre, etpar er ikke egnet for konkurransetrekk i det hele tatt, og da er hundekjøremiljøet ikke intressert..

Vel, takk for respons.

Vi prøver videre, og håper det beste. SKulle noen høre om noen som ønsker en slik hund må dere bare sende dem til meg.

Jeg ønsker virkelig at de skal få gode liv.

Det er mange på hundekjørerpostlista ( http://uk.groups.yahoo.com/group/hundekjoring/) som bare har trekkhunder som turhunder. Slettes ikke alle driver aktivt der, og ofte kjenner noen noen som kjenner noen som kun ønsker seg venlige hunder til koseturer på fjellet. Eller en aktiv turvenn som kan trekke pulken på langturene, samt være med som treningskamerat (og som vet hva det vil si å ha husky). Det er verd å skrive inn der, om dere ikke har prøvd det allerede.

Har selv drevet med al.husky og trekk, så jeg vet hvordan det er;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig at hunder som er vant med livet ute er vanskelig å få til å bli familiehunder for andre. Dessuten er de jo vant med visse ting som å trekke og slike ting. Vet ikke hvordan det er med turgåing, men høres nesten ut som om det også er en stor jobb i seg selv ettersom de er vant med å trekke.

Men jeg skal si ifra om jeg vet om noen. Har forresten sett noen ikke så langt unna meg som har trekkhunder. Tror det er husky eller noe:P (dårlig peiling på slike hunder)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
problemet er at de ikke har bodd inne i huset, men i kennelhuset vårt m tilgang til hundegård. De er fra 3-6 år og det er selvsagt litt jobb å få slike hunder til å tilpasse seg som familiehunder. Dessuten er det er mye hunder på markedet. Vi har annonsert flere steder, bla Finn. Og jeg leverer dem ikke til andre som skal videreplassere dem. Mellomstasjoner er ikke noe jeg ønsker. FOD har jeg ingen positive erfaringer med, da jeg har sett endel ganske merkelige valg i forbindelse med slike hunder som jeg har.

Og- hvis jeg ikke får gitt dem bort, hvorfor skulle de som driver med omplassering greie å gjøre det når de tar flere tusen kroner for dem?? Høres rart ut synes jeg.

Våre hunder faller litt mellom flere stoler da de kanskje ikke er supre trekkhunder lengre, etpar er ikke egnet for konkurransetrekk i det hele tatt, og da er hundekjøremiljøet ikke intressert..

Vel, takk for respons.

Vi prøver videre, og håper det beste. SKulle noen høre om noen som ønsker en slik hund må dere bare sende dem til meg.

Jeg ønsker virkelig at de skal få gode liv.

Du er litt negativ, jeg mener mot mellom stasjoner. Det kan være godt for hunden. Da får den jo oppmerksom het og blir vant med andre hunder. Så Charlottes hadde vært fint. Vet ikke helt med FOD men. Drøbak har også en omplassering..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og mannen min har drevetmed hundekjøring, men barn og jobb gjør at vi går m konstant dårlig samvittighet fordi vi ikke har tid lengre. Men å omplassere slike hunder er ikke lett, vi har prøvd i mange måneder nå uten resultater.. Det værste jeg kan tenke meg er å måtte avlive friske fine hunder, eller, kanskje er det enda værre å la dem stå i hundegårdene døgnet rundt i årevis uten trening. Hva gjør man i en slik situasjon?

Føler at trekkhunder kan sammenlignes med en god del jakthunder, de står ute i hundegårder og tas frem når de skal brukes og når interessen dabber av så tar man livet av de.

Så godt er det da ihvertfall at du ikke ønsker å avlive friske hunder, MEN.. skal du la hundene dine stå ute i hundegården i flere år dersom du ikke finner noen som kan ta over de ? I så fall ser jeg ikke noe feil i å avlive de.Ser ofte på Finn.no at hele trekkhundspann gis bort eller selges for en billig penge, så er nok ikke det letteste å finne nye hjem til.

Forstår godt at det ikke er lett å gjøre utehundene dine om til familiehunder, så håper du finner noen som har den interessen så hundene dine kan få gjort det de liker istede for å stå stuet sammen i hundegårder.

Litt OT, men er det ikke på tide at arbeidshunder ( jakt & trekkhunder ) snart kan bli både familiehund og arbeidshund, den dagen de ikke kan brukes mere så må det jo være lettere å omplassere og finne nye hjem til pensjonerte hunder som er husrene og er vant med å være en del av familien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men er det ikke på tide at arbeidshunder ( jakt & trekkhunder ) snart kan bli både familiehund og arbeidshund, den dagen de ikke kan brukes mere så må det jo være lettere å omplassere og finne nye hjem til pensjonerte hunder som er husrene og er vant med å være en del av familien.

30 huskier innendørs? så stort hus tror jeg aldri eat jeg får. Men jeg er enig at mange av disse hundene kunne hatt mer sosialisering og kanskje man burde trent alle til også å være innendørs? Men hunder osm står ute med andre hunder har det faktisk ikke så ille som en del mennekser ser ut til å tro (ikke nødvendigvis deg jane). En ensom hund ute blir noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Hvilken type hunder har dere? Bare lurer litt. Den mest brukte er vel alaska husky, men innbanding av andre raser er vel også brukt. Fikk litt erfaring i sommer, da jeg fôret en gjeng med huskyer blandet med pointere.

Har en kamerat av meg som er på utkikk etter et par kjørehunder. Han er forholdsvis fersk innen kjøring, men har hatt en del hunder opp gjennom tiden. Han har tenkt lenge på å få tak i seg to, og starte litt i det små.

For tiden har han en engelsk setter hannhund han bruker til jakt.

Han bor landlig til, og jobber som avløser på et par gårder. Mellom fjøsstellene er han på lange turer på fjellet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...