Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergi som ikke var allergi


Huldra

Recommended Posts

Skrevet

Etter flere aha-opplevelser (tusen tusen takk til Mari her inne og ei dame på jobben), kan jeg nå med 99% sikkerhet si at Tulla ikke har allergi.

Dyrlegen har hele tiden ment at hun har hatt allergi, og i tillegg ganske sterk allergi. Vel, det er jo til å le av når man etterhvert skjønner litt mer. I grunnen er det helt tragisk med tanke på alt salg dyrleger tjener på slike diagnoser. En ting er hunder som faktisk har allergi, det er greit nok å hjelpe de så godt de kan selvsagt, men når en hund ikke har allergi, men er ganske enkelt helt normal til sin rase og kjønn å være, så blir det for dumt. Har skrevet en lang utgreiing i bloggen for idag om dette. Vet ikke om jeg er mest sint eller lettet eller hva jeg er..

Skrevet

Først må jeg si at det er bra at hunden din ikke er allergisk! Personlig vil jeg heller ha en hund med HD enn en hund med allergi ;-)

Så må jeg kommentere dette med dyrleger. Vel, noen er veldig lette på avtrekkeren når det gjelder diagnostisering av det, men på den annen side, så er det faktisk bare eiers fremstilling av sykdommen/symptomene dyrlegen kan forholde seg til. Når du kommer til dyrlegen og forteller at hunden din klør seg til blods, så ville i alle fall jeg tolket det som at den ikke klør seg bare av og til. Hunden som klør så mye, klør seg mer enn alle andre, og da er det som regel en årsak. Når hunden kommer med sår, skorper og masse illeluktende voks i ørene, med en eier som sier at den klør, ja, da er det ikke bare tette ører man tenker på!

Nå sier jeg ikke at det er din egen skyld at hunden din er utredet og mulig feildiagnostisert, men det viser bare hvor viktig det er å være edruelig når man forklarer til dyrlegen hvordan hunden faktisk oppfører seg. At hunden klør på rompa, og at hunden liker å bli klødd på rompa er faktisk to forskjellige ting!

Skrevet

"Men denne bakpartskløen da? spurte jeg oppdretteren om; hva er det? Hun bare lo godt av meg, før hun sa at Tulla rett og slett bare var kåt! Jeg stod vel som et spørsmålstegn akkurat da, kåt liksom?? Joda, dette er noe mange tisper liker, og de blir visstnok kåte av det. Bjarte sa han hadde lagt merke til at halen til Tulla la seg litt til siden når han klødde henne der, men hadde han tenkt å si noe til meg om det??! Neeeida.. (og heller ikke at han ikke trodde det var allergi..)"

Da har jeg et par svært kåte hannhunder i hus. Enten det eller så er det bare veldig godt å bli klødd på rumpa. :rolleyes:

Skrevet
Først må jeg si at det er bra at hunden din ikke er allergisk! Personlig vil jeg heller ha en hund med HD enn en hund med allergi ;-)

Så må jeg kommentere dette med dyrleger. Vel, noen er veldig lette på avtrekkeren når det gjelder diagnostisering av det, men på den annen side, så er det faktisk bare eiers fremstilling av sykdommen/symptomene dyrlegen kan forholde seg til. Når du kommer til dyrlegen og forteller at hunden din klør seg til blods, så ville i alle fall jeg tolket det som at den ikke klør seg bare av og til. Hunden som klør så mye, klør seg mer enn alle andre, og da er det som regel en årsak. Når hunden kommer med sår, skorper og masse illeluktende voks i ørene, med en eier som sier at den klør, ja, da er det ikke bare tette ører man tenker på!

Nå sier jeg ikke at det er din egen skyld at hunden din er utredet og mulig feildiagnostisert, men det viser bare hvor viktig det er å være edruelig når man forklarer til dyrlegen hvordan hunden faktisk oppfører seg. At hunden klør på rompa, og at hunden liker å bli klødd på rompa er faktisk to forskjellige ting!

Jeg skjønner at måten man legger frem ting på, kan farge synet en dyrlege har. Men det fritar dem ikke fra ansvaret om å faktisk sjekke opp i det selv, ta noen tester (tjene mer), og spørre mer grundig. Når hun klødde seg til blods høres det jo ille ut, men jeg viste dyrlegen skorpene, og det var ikke så ille som h*n hadde trodd. Du kan jo tenke deg et myggstikk eller noe annet som klør og som det kommer pittelitt blod fra, ikke sånn at det renner, men sånn at man kan se pittesmå prikker med tørket blod.

Men jeg har i alle fall lært at jeg skal være litt mer kritisk; de får pinameg sjekke ting litt nøyere, og så bør de kanskje også få litt mer generell hundekunnskap/rasekunnskap. Ører lukter ikke likt uavhengig av konstruksjon, valper får prikker på magen av gress og skitt, valper har til tider endel ørevoks i ørene osv. Man må jo nesten være dyrlege selv for å kunne vite om man kan stole på de eller ikke, og det er litt frustrerende for en noe fersk hundeeier uten medisink bakgrunn..

"Men denne bakpartskløen da? spurte jeg oppdretteren om; hva er det? Hun bare lo godt av meg, før hun sa at Tulla rett og slett bare var kåt! Jeg stod vel som et spørsmålstegn akkurat da, kåt liksom?? Joda, dette er noe mange tisper liker, og de blir visstnok kåte av det. Bjarte sa han hadde lagt merke til at halen til Tulla la seg litt til siden når han klødde henne der, men hadde han tenkt å si noe til meg om det??! Neeeida.. (og heller ikke at han ikke trodde det var allergi..)"

Da har jeg et par svært kåte hannhunder i hus. Enten det eller så er det bare veldig godt å bli klødd på rumpa. :rolleyes:

Synes det høres morsomt ut; Tulla har ikke allergi, hun er bare kåt! :thumbs: Og kåt kan vel oversettes med "godt". :icon_clapping:

Skrevet

Så utrolig bra at hun ikke er allergisk alikavel! Men også utrolig irriterende historien med veterinæren!

Ettersom det du fortalte om kløen, så er det ganske tydelig at hun ikke har vært veldig allergisk. Springeren til bestevenninnen min, fikk konstantert husstøvmidd allergi, pollen allergi (og det andre samme som din hund fikk), men denne hunden VAR tydelig allergisk.. store sår ol.. Vetten anbefalte og avlive.. Men det ville ikke hun såklart. (Hunden var vell 4 mnd). De gikk til en annen veterinær, og der fikk de med seg medisin, husker ikke helt hva, og hunden ble helt bra..

Nå i dag er hunden 3 år, og nesten fri for allergi. Den får ikke lenger medisin (kanskje akkurat i pollen sesongen, men er ikke helt sikkert).. Men blir vasket innimellom med en spesiell sjampo..

En annen venninne av meg gikk til vett fordi hun fryktet patella lux på hunden sin.. Første veterinær konstaterte patella lux på begge knær, og anbefalte øyeblikkelig operasjon på begge knær.. (hunden var bare 8 mnd).. Både meg og min venninne syns dette var merkelig, er en veldig lett rase, hun hunden ser ikke ut til å plages av det i det hele tatt, piper ikke når det skjer, men bare strekker på foten.. I tilleg har det skjedd færre og færre ganger. Så venninnnen min gikk til veterinær, fikk sjekket knær igjen, og fikk konstatert patella lux på begge knær,, men denne vetten anbefatlte ikke operasjon, fordi hunden var ung, og uten plager, og kunne bli kvitt problemene ved å trene og få masse mer muskler på bakbeina.. Så skulle den heller sjekkes på nytt når den var halvannet år..

Så ja, enkelte veterinærer er veldig kjappe med å stille diagnoser og trekke slutninger..

Forresten, min Dvergpinscher har også svarte prikker på magen, hun klør også masse der som micro shippen sitter :icon_clapping: Og BC en min elsker å bli klødd på bakparten :thumbs: Allergi??

Skrevet
Men det fritar dem ikke fra ansvaret om å faktisk sjekke opp i det selv, ta noen tester (tjene mer), og spørre mer grundig.

Var det ikke nettopp det dyrlegen gjorde? Tok tester? Problemet her, slik jeg ser det, er ikke dyrlegen, men at du stiller spørsmålstegn ved de testene dyrlegen har tilgjengelig. Da ligger problemet hos legemiddelindustrien. Dyrlegen bruker vel bare de testene de har tilgjengelig?

Men jeg har i alle fall lært at jeg skal være litt mer kritisk; de får pinameg sjekke ting litt nøyere, og så bør de kanskje også få litt mer generell hundekunnskap/rasekunnskap.

Dersom det virkelig er slik at dyrlegen du brukte ikke nevnte at tette ører er et problem hos visse raser, så er jo det litt rart. Det er alikevel en gang slik at disse rasene faktisk har mye problemer med ørene (selv om de ikke har allergi) pga ørets utforming, og at det faktisk må behandles, og av og til også opereres. Du hadde faktisk en hund som hadde problemer i to år. Hadde du vært mer fornøyd om dyrelegen hadde avvist det som pubertet og valpetrøbbel? Så vidt jeg skjønner så tok vedkommende de testene som var tilgjengelige, eller?

Skrevet
Var det ikke nettopp det dyrlegen gjorde? Tok tester? Problemet her, slik jeg ser det, er ikke dyrlegen, men at du stiller spørsmålstegn ved de testene dyrlegen har tilgjengelig. Da ligger problemet hos legemiddelindustrien. Dyrlegen bruker vel bare de testene de har tilgjengelig?

Tror du har misforstått litt: den eneste testen som har blitt tatt av Tulla på dyrlegens oppfordring, var allergitesten. Og ja, den stiller jeg meg kritisk til, i forhold til hva holdbar den er. Ellers er det tatt svaberprøve av øret hennes, for første gang nå nylig, på oppfordring av meg.

Dersom det virkelig er slik at dyrlegen du brukte ikke nevnte at tette ører er et problem hos visse raser, så er jo det litt rart. Det er alikevel en gang slik at disse rasene faktisk har mye problemer med ørene (selv om de ikke har allergi) pga ørets utforming, og at det faktisk må behandles, og av og til også opereres. Du hadde faktisk en hund som hadde problemer i to år. Hadde du vært mer fornøyd om dyrelegen hadde avvist det som pubertet og valpetrøbbel? Så vidt jeg skjønner så tok vedkommende de testene som var tilgjengelige, eller?

Og hun har ikke hatt problemer med ørene; det er vel det som er poenget mitt. Hun har hatt problemer først nå, med denne soppen. Og da ble det som sagt tatt prøve og konstantert sjelden sopp. Ørene har hatt endel ørevoks (valpe-voks som jeg kaller det) frem til hun var to år, men som sagt så er det naturlig at unge hunder har endel voks. Og de "plagene" hun har hatt i forbindelse med det, har vært innbilte fra min side. Har hun klødd, ja da har det vært pga allergien, ikke fordi det av og til klør i et øre (også våre) uten at det er noe spesielt. Hadde jeg ikke trodd hun hadde allergi, hadde jeg aldri lagt merke til kløen i øret, fordi det er helt normal "klø seg i øret" som hunder gjør.

Skrevet

Så bra at hun ikke er allergisk da. Det må jo være en skikkelig gladmelding. :icon_clapping: Skjønner godt at du er frustrert og skuffet over veterinæren. Det er ikke riktig at man som hundeeier skal måtte kunne mer om hund og helse enn veterinæren gjør.

Skrevet

Samme skjedde meg og jeg går aldri mer til denne dyrelegen. Hunden min hadde ørebetennelse jeg gikk til veterinæren sa hunden har mest sannsynlig ørebetennelse hun skjekket ååå nei da ikke noe ørebetennelse hun har alergi!

5000 kroner fattigere hødelagt pels på hodet gikk jeg til en ny veterinær hun skjekket opp jo da kjempe kraftig ørebetennelse!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...