Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergi som ikke var allergi


Huldra

Recommended Posts

Skrevet

Etter flere aha-opplevelser (tusen tusen takk til Mari her inne og ei dame på jobben), kan jeg nå med 99% sikkerhet si at Tulla ikke har allergi.

Dyrlegen har hele tiden ment at hun har hatt allergi, og i tillegg ganske sterk allergi. Vel, det er jo til å le av når man etterhvert skjønner litt mer. I grunnen er det helt tragisk med tanke på alt salg dyrleger tjener på slike diagnoser. En ting er hunder som faktisk har allergi, det er greit nok å hjelpe de så godt de kan selvsagt, men når en hund ikke har allergi, men er ganske enkelt helt normal til sin rase og kjønn å være, så blir det for dumt. Har skrevet en lang utgreiing i bloggen for idag om dette. Vet ikke om jeg er mest sint eller lettet eller hva jeg er..

Skrevet

Først må jeg si at det er bra at hunden din ikke er allergisk! Personlig vil jeg heller ha en hund med HD enn en hund med allergi ;-)

Så må jeg kommentere dette med dyrleger. Vel, noen er veldig lette på avtrekkeren når det gjelder diagnostisering av det, men på den annen side, så er det faktisk bare eiers fremstilling av sykdommen/symptomene dyrlegen kan forholde seg til. Når du kommer til dyrlegen og forteller at hunden din klør seg til blods, så ville i alle fall jeg tolket det som at den ikke klør seg bare av og til. Hunden som klør så mye, klør seg mer enn alle andre, og da er det som regel en årsak. Når hunden kommer med sår, skorper og masse illeluktende voks i ørene, med en eier som sier at den klør, ja, da er det ikke bare tette ører man tenker på!

Nå sier jeg ikke at det er din egen skyld at hunden din er utredet og mulig feildiagnostisert, men det viser bare hvor viktig det er å være edruelig når man forklarer til dyrlegen hvordan hunden faktisk oppfører seg. At hunden klør på rompa, og at hunden liker å bli klødd på rompa er faktisk to forskjellige ting!

Skrevet

"Men denne bakpartskløen da? spurte jeg oppdretteren om; hva er det? Hun bare lo godt av meg, før hun sa at Tulla rett og slett bare var kåt! Jeg stod vel som et spørsmålstegn akkurat da, kåt liksom?? Joda, dette er noe mange tisper liker, og de blir visstnok kåte av det. Bjarte sa han hadde lagt merke til at halen til Tulla la seg litt til siden når han klødde henne der, men hadde han tenkt å si noe til meg om det??! Neeeida.. (og heller ikke at han ikke trodde det var allergi..)"

Da har jeg et par svært kåte hannhunder i hus. Enten det eller så er det bare veldig godt å bli klødd på rumpa. :rolleyes:

Skrevet
Først må jeg si at det er bra at hunden din ikke er allergisk! Personlig vil jeg heller ha en hund med HD enn en hund med allergi ;-)

Så må jeg kommentere dette med dyrleger. Vel, noen er veldig lette på avtrekkeren når det gjelder diagnostisering av det, men på den annen side, så er det faktisk bare eiers fremstilling av sykdommen/symptomene dyrlegen kan forholde seg til. Når du kommer til dyrlegen og forteller at hunden din klør seg til blods, så ville i alle fall jeg tolket det som at den ikke klør seg bare av og til. Hunden som klør så mye, klør seg mer enn alle andre, og da er det som regel en årsak. Når hunden kommer med sår, skorper og masse illeluktende voks i ørene, med en eier som sier at den klør, ja, da er det ikke bare tette ører man tenker på!

Nå sier jeg ikke at det er din egen skyld at hunden din er utredet og mulig feildiagnostisert, men det viser bare hvor viktig det er å være edruelig når man forklarer til dyrlegen hvordan hunden faktisk oppfører seg. At hunden klør på rompa, og at hunden liker å bli klødd på rompa er faktisk to forskjellige ting!

Jeg skjønner at måten man legger frem ting på, kan farge synet en dyrlege har. Men det fritar dem ikke fra ansvaret om å faktisk sjekke opp i det selv, ta noen tester (tjene mer), og spørre mer grundig. Når hun klødde seg til blods høres det jo ille ut, men jeg viste dyrlegen skorpene, og det var ikke så ille som h*n hadde trodd. Du kan jo tenke deg et myggstikk eller noe annet som klør og som det kommer pittelitt blod fra, ikke sånn at det renner, men sånn at man kan se pittesmå prikker med tørket blod.

Men jeg har i alle fall lært at jeg skal være litt mer kritisk; de får pinameg sjekke ting litt nøyere, og så bør de kanskje også få litt mer generell hundekunnskap/rasekunnskap. Ører lukter ikke likt uavhengig av konstruksjon, valper får prikker på magen av gress og skitt, valper har til tider endel ørevoks i ørene osv. Man må jo nesten være dyrlege selv for å kunne vite om man kan stole på de eller ikke, og det er litt frustrerende for en noe fersk hundeeier uten medisink bakgrunn..

"Men denne bakpartskløen da? spurte jeg oppdretteren om; hva er det? Hun bare lo godt av meg, før hun sa at Tulla rett og slett bare var kåt! Jeg stod vel som et spørsmålstegn akkurat da, kåt liksom?? Joda, dette er noe mange tisper liker, og de blir visstnok kåte av det. Bjarte sa han hadde lagt merke til at halen til Tulla la seg litt til siden når han klødde henne der, men hadde han tenkt å si noe til meg om det??! Neeeida.. (og heller ikke at han ikke trodde det var allergi..)"

Da har jeg et par svært kåte hannhunder i hus. Enten det eller så er det bare veldig godt å bli klødd på rumpa. :rolleyes:

Synes det høres morsomt ut; Tulla har ikke allergi, hun er bare kåt! :thumbs: Og kåt kan vel oversettes med "godt". :icon_clapping:

Skrevet

Så utrolig bra at hun ikke er allergisk alikavel! Men også utrolig irriterende historien med veterinæren!

Ettersom det du fortalte om kløen, så er det ganske tydelig at hun ikke har vært veldig allergisk. Springeren til bestevenninnen min, fikk konstantert husstøvmidd allergi, pollen allergi (og det andre samme som din hund fikk), men denne hunden VAR tydelig allergisk.. store sår ol.. Vetten anbefalte og avlive.. Men det ville ikke hun såklart. (Hunden var vell 4 mnd). De gikk til en annen veterinær, og der fikk de med seg medisin, husker ikke helt hva, og hunden ble helt bra..

Nå i dag er hunden 3 år, og nesten fri for allergi. Den får ikke lenger medisin (kanskje akkurat i pollen sesongen, men er ikke helt sikkert).. Men blir vasket innimellom med en spesiell sjampo..

En annen venninne av meg gikk til vett fordi hun fryktet patella lux på hunden sin.. Første veterinær konstaterte patella lux på begge knær, og anbefalte øyeblikkelig operasjon på begge knær.. (hunden var bare 8 mnd).. Både meg og min venninne syns dette var merkelig, er en veldig lett rase, hun hunden ser ikke ut til å plages av det i det hele tatt, piper ikke når det skjer, men bare strekker på foten.. I tilleg har det skjedd færre og færre ganger. Så venninnnen min gikk til veterinær, fikk sjekket knær igjen, og fikk konstatert patella lux på begge knær,, men denne vetten anbefatlte ikke operasjon, fordi hunden var ung, og uten plager, og kunne bli kvitt problemene ved å trene og få masse mer muskler på bakbeina.. Så skulle den heller sjekkes på nytt når den var halvannet år..

Så ja, enkelte veterinærer er veldig kjappe med å stille diagnoser og trekke slutninger..

Forresten, min Dvergpinscher har også svarte prikker på magen, hun klør også masse der som micro shippen sitter :icon_clapping: Og BC en min elsker å bli klødd på bakparten :thumbs: Allergi??

Skrevet
Men det fritar dem ikke fra ansvaret om å faktisk sjekke opp i det selv, ta noen tester (tjene mer), og spørre mer grundig.

Var det ikke nettopp det dyrlegen gjorde? Tok tester? Problemet her, slik jeg ser det, er ikke dyrlegen, men at du stiller spørsmålstegn ved de testene dyrlegen har tilgjengelig. Da ligger problemet hos legemiddelindustrien. Dyrlegen bruker vel bare de testene de har tilgjengelig?

Men jeg har i alle fall lært at jeg skal være litt mer kritisk; de får pinameg sjekke ting litt nøyere, og så bør de kanskje også få litt mer generell hundekunnskap/rasekunnskap.

Dersom det virkelig er slik at dyrlegen du brukte ikke nevnte at tette ører er et problem hos visse raser, så er jo det litt rart. Det er alikevel en gang slik at disse rasene faktisk har mye problemer med ørene (selv om de ikke har allergi) pga ørets utforming, og at det faktisk må behandles, og av og til også opereres. Du hadde faktisk en hund som hadde problemer i to år. Hadde du vært mer fornøyd om dyrelegen hadde avvist det som pubertet og valpetrøbbel? Så vidt jeg skjønner så tok vedkommende de testene som var tilgjengelige, eller?

Skrevet
Var det ikke nettopp det dyrlegen gjorde? Tok tester? Problemet her, slik jeg ser det, er ikke dyrlegen, men at du stiller spørsmålstegn ved de testene dyrlegen har tilgjengelig. Da ligger problemet hos legemiddelindustrien. Dyrlegen bruker vel bare de testene de har tilgjengelig?

Tror du har misforstått litt: den eneste testen som har blitt tatt av Tulla på dyrlegens oppfordring, var allergitesten. Og ja, den stiller jeg meg kritisk til, i forhold til hva holdbar den er. Ellers er det tatt svaberprøve av øret hennes, for første gang nå nylig, på oppfordring av meg.

Dersom det virkelig er slik at dyrlegen du brukte ikke nevnte at tette ører er et problem hos visse raser, så er jo det litt rart. Det er alikevel en gang slik at disse rasene faktisk har mye problemer med ørene (selv om de ikke har allergi) pga ørets utforming, og at det faktisk må behandles, og av og til også opereres. Du hadde faktisk en hund som hadde problemer i to år. Hadde du vært mer fornøyd om dyrelegen hadde avvist det som pubertet og valpetrøbbel? Så vidt jeg skjønner så tok vedkommende de testene som var tilgjengelige, eller?

Og hun har ikke hatt problemer med ørene; det er vel det som er poenget mitt. Hun har hatt problemer først nå, med denne soppen. Og da ble det som sagt tatt prøve og konstantert sjelden sopp. Ørene har hatt endel ørevoks (valpe-voks som jeg kaller det) frem til hun var to år, men som sagt så er det naturlig at unge hunder har endel voks. Og de "plagene" hun har hatt i forbindelse med det, har vært innbilte fra min side. Har hun klødd, ja da har det vært pga allergien, ikke fordi det av og til klør i et øre (også våre) uten at det er noe spesielt. Hadde jeg ikke trodd hun hadde allergi, hadde jeg aldri lagt merke til kløen i øret, fordi det er helt normal "klø seg i øret" som hunder gjør.

Skrevet

Så bra at hun ikke er allergisk da. Det må jo være en skikkelig gladmelding. :icon_clapping: Skjønner godt at du er frustrert og skuffet over veterinæren. Det er ikke riktig at man som hundeeier skal måtte kunne mer om hund og helse enn veterinæren gjør.

Skrevet

Samme skjedde meg og jeg går aldri mer til denne dyrelegen. Hunden min hadde ørebetennelse jeg gikk til veterinæren sa hunden har mest sannsynlig ørebetennelse hun skjekket ååå nei da ikke noe ørebetennelse hun har alergi!

5000 kroner fattigere hødelagt pels på hodet gikk jeg til en ny veterinær hun skjekket opp jo da kjempe kraftig ørebetennelse!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...