Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergi som ikke var allergi


Huldra

Recommended Posts

Etter flere aha-opplevelser (tusen tusen takk til Mari her inne og ei dame på jobben), kan jeg nå med 99% sikkerhet si at Tulla ikke har allergi.

Dyrlegen har hele tiden ment at hun har hatt allergi, og i tillegg ganske sterk allergi. Vel, det er jo til å le av når man etterhvert skjønner litt mer. I grunnen er det helt tragisk med tanke på alt salg dyrleger tjener på slike diagnoser. En ting er hunder som faktisk har allergi, det er greit nok å hjelpe de så godt de kan selvsagt, men når en hund ikke har allergi, men er ganske enkelt helt normal til sin rase og kjønn å være, så blir det for dumt. Har skrevet en lang utgreiing i bloggen for idag om dette. Vet ikke om jeg er mest sint eller lettet eller hva jeg er..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først må jeg si at det er bra at hunden din ikke er allergisk! Personlig vil jeg heller ha en hund med HD enn en hund med allergi ;-)

Så må jeg kommentere dette med dyrleger. Vel, noen er veldig lette på avtrekkeren når det gjelder diagnostisering av det, men på den annen side, så er det faktisk bare eiers fremstilling av sykdommen/symptomene dyrlegen kan forholde seg til. Når du kommer til dyrlegen og forteller at hunden din klør seg til blods, så ville i alle fall jeg tolket det som at den ikke klør seg bare av og til. Hunden som klør så mye, klør seg mer enn alle andre, og da er det som regel en årsak. Når hunden kommer med sår, skorper og masse illeluktende voks i ørene, med en eier som sier at den klør, ja, da er det ikke bare tette ører man tenker på!

Nå sier jeg ikke at det er din egen skyld at hunden din er utredet og mulig feildiagnostisert, men det viser bare hvor viktig det er å være edruelig når man forklarer til dyrlegen hvordan hunden faktisk oppfører seg. At hunden klør på rompa, og at hunden liker å bli klødd på rompa er faktisk to forskjellige ting!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Men denne bakpartskløen da? spurte jeg oppdretteren om; hva er det? Hun bare lo godt av meg, før hun sa at Tulla rett og slett bare var kåt! Jeg stod vel som et spørsmålstegn akkurat da, kåt liksom?? Joda, dette er noe mange tisper liker, og de blir visstnok kåte av det. Bjarte sa han hadde lagt merke til at halen til Tulla la seg litt til siden når han klødde henne der, men hadde han tenkt å si noe til meg om det??! Neeeida.. (og heller ikke at han ikke trodde det var allergi..)"

Da har jeg et par svært kåte hannhunder i hus. Enten det eller så er det bare veldig godt å bli klødd på rumpa. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først må jeg si at det er bra at hunden din ikke er allergisk! Personlig vil jeg heller ha en hund med HD enn en hund med allergi ;-)

Så må jeg kommentere dette med dyrleger. Vel, noen er veldig lette på avtrekkeren når det gjelder diagnostisering av det, men på den annen side, så er det faktisk bare eiers fremstilling av sykdommen/symptomene dyrlegen kan forholde seg til. Når du kommer til dyrlegen og forteller at hunden din klør seg til blods, så ville i alle fall jeg tolket det som at den ikke klør seg bare av og til. Hunden som klør så mye, klør seg mer enn alle andre, og da er det som regel en årsak. Når hunden kommer med sår, skorper og masse illeluktende voks i ørene, med en eier som sier at den klør, ja, da er det ikke bare tette ører man tenker på!

Nå sier jeg ikke at det er din egen skyld at hunden din er utredet og mulig feildiagnostisert, men det viser bare hvor viktig det er å være edruelig når man forklarer til dyrlegen hvordan hunden faktisk oppfører seg. At hunden klør på rompa, og at hunden liker å bli klødd på rompa er faktisk to forskjellige ting!

Jeg skjønner at måten man legger frem ting på, kan farge synet en dyrlege har. Men det fritar dem ikke fra ansvaret om å faktisk sjekke opp i det selv, ta noen tester (tjene mer), og spørre mer grundig. Når hun klødde seg til blods høres det jo ille ut, men jeg viste dyrlegen skorpene, og det var ikke så ille som h*n hadde trodd. Du kan jo tenke deg et myggstikk eller noe annet som klør og som det kommer pittelitt blod fra, ikke sånn at det renner, men sånn at man kan se pittesmå prikker med tørket blod.

Men jeg har i alle fall lært at jeg skal være litt mer kritisk; de får pinameg sjekke ting litt nøyere, og så bør de kanskje også få litt mer generell hundekunnskap/rasekunnskap. Ører lukter ikke likt uavhengig av konstruksjon, valper får prikker på magen av gress og skitt, valper har til tider endel ørevoks i ørene osv. Man må jo nesten være dyrlege selv for å kunne vite om man kan stole på de eller ikke, og det er litt frustrerende for en noe fersk hundeeier uten medisink bakgrunn..

"Men denne bakpartskløen da? spurte jeg oppdretteren om; hva er det? Hun bare lo godt av meg, før hun sa at Tulla rett og slett bare var kåt! Jeg stod vel som et spørsmålstegn akkurat da, kåt liksom?? Joda, dette er noe mange tisper liker, og de blir visstnok kåte av det. Bjarte sa han hadde lagt merke til at halen til Tulla la seg litt til siden når han klødde henne der, men hadde han tenkt å si noe til meg om det??! Neeeida.. (og heller ikke at han ikke trodde det var allergi..)"

Da har jeg et par svært kåte hannhunder i hus. Enten det eller så er det bare veldig godt å bli klødd på rumpa. :rolleyes:

Synes det høres morsomt ut; Tulla har ikke allergi, hun er bare kåt! :thumbs: Og kåt kan vel oversettes med "godt". :icon_clapping:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig bra at hun ikke er allergisk alikavel! Men også utrolig irriterende historien med veterinæren!

Ettersom det du fortalte om kløen, så er det ganske tydelig at hun ikke har vært veldig allergisk. Springeren til bestevenninnen min, fikk konstantert husstøvmidd allergi, pollen allergi (og det andre samme som din hund fikk), men denne hunden VAR tydelig allergisk.. store sår ol.. Vetten anbefalte og avlive.. Men det ville ikke hun såklart. (Hunden var vell 4 mnd). De gikk til en annen veterinær, og der fikk de med seg medisin, husker ikke helt hva, og hunden ble helt bra..

Nå i dag er hunden 3 år, og nesten fri for allergi. Den får ikke lenger medisin (kanskje akkurat i pollen sesongen, men er ikke helt sikkert).. Men blir vasket innimellom med en spesiell sjampo..

En annen venninne av meg gikk til vett fordi hun fryktet patella lux på hunden sin.. Første veterinær konstaterte patella lux på begge knær, og anbefalte øyeblikkelig operasjon på begge knær.. (hunden var bare 8 mnd).. Både meg og min venninne syns dette var merkelig, er en veldig lett rase, hun hunden ser ikke ut til å plages av det i det hele tatt, piper ikke når det skjer, men bare strekker på foten.. I tilleg har det skjedd færre og færre ganger. Så venninnnen min gikk til veterinær, fikk sjekket knær igjen, og fikk konstatert patella lux på begge knær,, men denne vetten anbefatlte ikke operasjon, fordi hunden var ung, og uten plager, og kunne bli kvitt problemene ved å trene og få masse mer muskler på bakbeina.. Så skulle den heller sjekkes på nytt når den var halvannet år..

Så ja, enkelte veterinærer er veldig kjappe med å stille diagnoser og trekke slutninger..

Forresten, min Dvergpinscher har også svarte prikker på magen, hun klør også masse der som micro shippen sitter :icon_clapping: Og BC en min elsker å bli klødd på bakparten :thumbs: Allergi??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det fritar dem ikke fra ansvaret om å faktisk sjekke opp i det selv, ta noen tester (tjene mer), og spørre mer grundig.

Var det ikke nettopp det dyrlegen gjorde? Tok tester? Problemet her, slik jeg ser det, er ikke dyrlegen, men at du stiller spørsmålstegn ved de testene dyrlegen har tilgjengelig. Da ligger problemet hos legemiddelindustrien. Dyrlegen bruker vel bare de testene de har tilgjengelig?

Men jeg har i alle fall lært at jeg skal være litt mer kritisk; de får pinameg sjekke ting litt nøyere, og så bør de kanskje også få litt mer generell hundekunnskap/rasekunnskap.

Dersom det virkelig er slik at dyrlegen du brukte ikke nevnte at tette ører er et problem hos visse raser, så er jo det litt rart. Det er alikevel en gang slik at disse rasene faktisk har mye problemer med ørene (selv om de ikke har allergi) pga ørets utforming, og at det faktisk må behandles, og av og til også opereres. Du hadde faktisk en hund som hadde problemer i to år. Hadde du vært mer fornøyd om dyrelegen hadde avvist det som pubertet og valpetrøbbel? Så vidt jeg skjønner så tok vedkommende de testene som var tilgjengelige, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var det ikke nettopp det dyrlegen gjorde? Tok tester? Problemet her, slik jeg ser det, er ikke dyrlegen, men at du stiller spørsmålstegn ved de testene dyrlegen har tilgjengelig. Da ligger problemet hos legemiddelindustrien. Dyrlegen bruker vel bare de testene de har tilgjengelig?

Tror du har misforstått litt: den eneste testen som har blitt tatt av Tulla på dyrlegens oppfordring, var allergitesten. Og ja, den stiller jeg meg kritisk til, i forhold til hva holdbar den er. Ellers er det tatt svaberprøve av øret hennes, for første gang nå nylig, på oppfordring av meg.

Dersom det virkelig er slik at dyrlegen du brukte ikke nevnte at tette ører er et problem hos visse raser, så er jo det litt rart. Det er alikevel en gang slik at disse rasene faktisk har mye problemer med ørene (selv om de ikke har allergi) pga ørets utforming, og at det faktisk må behandles, og av og til også opereres. Du hadde faktisk en hund som hadde problemer i to år. Hadde du vært mer fornøyd om dyrelegen hadde avvist det som pubertet og valpetrøbbel? Så vidt jeg skjønner så tok vedkommende de testene som var tilgjengelige, eller?

Og hun har ikke hatt problemer med ørene; det er vel det som er poenget mitt. Hun har hatt problemer først nå, med denne soppen. Og da ble det som sagt tatt prøve og konstantert sjelden sopp. Ørene har hatt endel ørevoks (valpe-voks som jeg kaller det) frem til hun var to år, men som sagt så er det naturlig at unge hunder har endel voks. Og de "plagene" hun har hatt i forbindelse med det, har vært innbilte fra min side. Har hun klødd, ja da har det vært pga allergien, ikke fordi det av og til klør i et øre (også våre) uten at det er noe spesielt. Hadde jeg ikke trodd hun hadde allergi, hadde jeg aldri lagt merke til kløen i øret, fordi det er helt normal "klø seg i øret" som hunder gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at hun ikke er allergisk da. Det må jo være en skikkelig gladmelding. :icon_clapping: Skjønner godt at du er frustrert og skuffet over veterinæren. Det er ikke riktig at man som hundeeier skal måtte kunne mer om hund og helse enn veterinæren gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme skjedde meg og jeg går aldri mer til denne dyrelegen. Hunden min hadde ørebetennelse jeg gikk til veterinæren sa hunden har mest sannsynlig ørebetennelse hun skjekket ååå nei da ikke noe ørebetennelse hun har alergi!

5000 kroner fattigere hødelagt pels på hodet gikk jeg til en ny veterinær hun skjekket opp jo da kjempe kraftig ørebetennelse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...