Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp og katt(er)


Devana

Recommended Posts

Jeg har to katter på 2 år og fikk nå på søndag inn en cocker spaniel valp på 9 uker. Kattene tar ikke dette så bra og er rett og slett livredde. De skader han ikke eller noe som helst, men bare løper vekk...Problemet er da at valpen løper etter og bjeffer. De er så usikre på han fordi han bråker fælt, og har tross alt bare vandret inn her. Jeg er spesielt bekymret for ene katten som ikke oppfører seg sånn som han pleier. Han er så usikker og redd og han pleier vanligvis å være "on the top of the world" og veldig selvsikker.

Noen tips til hvordan vi kan hjelpe han/dem til å godta valpen og ikke være så redd? :icon_clapping:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

du kan i alle fall ta valpen i valpesnor, og stoppe han når han løper etter kattene.. Det gjør det værre hver gang han får skremt dem.. Du har sjans nå til å lære hunden at katter (i alle fall de 2 i huset) er det ikke lov å løpe etter.. Tror det vil gå bedre etter hvert!

Min hund går fint sammen med min tante sin katt, den er hundevandt, så løper ikke. Den bare ligger på gulvet og leker med hunden min. Min søster sin katt derimot, er livredd hunder, så når min hund er på besøk der løper den etter den katten som bare det.. Er jo kjempe gøy å jage, det syns de fleste hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ha det på inne, slik at du lett kan stoppe han når han løper etter kattene.. Trenger ikke være lange greien, men akkurat lang nok til at du får tak i den..

Altså, tipper valpen din vil ta det som noe positivt om du tar i han og flytter han selv. altså kos.. Bedre om du stopper han med snoren når han skremmer kattene, og så holder du han helt til han blir rolig. Gjenta hver gang han aser seg opp rundt kattene.. Ros han masse når han leker med andre ting enn kattene..

Er ikke sikkert at hunden og kattene dine noen sinne kommer til å bli gode venner som leker sammen, men jeg tror helt sikkert at de kommer til å lære å respektere hverandre, og lære og omgås hverandre:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

katten våres var over 1 år da valpen kom i hus. Katten var livredd hunden. Men valpen fikk aldri springe etter katten så nå går det veldgi fint. De er ikke bestevenner og leker sammen ol. Men hunden kan gå på siden av katten uten at den gjør noe og de respekterer hverandre men det tok sin tid nå er hunden 9 mnd og jeg kan tenke meg at da han var 7-8 mnd da var katten sin skrekk vekk. Katten freste ikke lengre eller noe sånt. Nor valpen var 4-5 mnd så lot vi den gå bort til kattene uten at vi "passet på" og hvis den begynte og hoppe og sprette freste katten og slo etter hunden. men hunder er tross alt dyr og de lærer av sont men selvfølgeli passet vi på at ingen ble skadet. Og det tok ikke lange tiden før de kunne være i samme rom med hunden holt seg 1m avstand så gikk det greit. Men det vil bli bedre. I dag springer kun hunden etter katten hvis katten hopper opp på en stol eller springer til døra men han vet ti han skal stoppe så kan springer ikke etter for "å ta" katten men bare for og se hva den nå skal finne på :icon_clapping:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har både hunder og katter og det går helt utmerket :icon_clapping: For det første bør du prøve å unngå å la hvalpen jage kattene, det gjør bare at det tar lengre tid for kattene roer seg og venner seg til hunden. Når hvalpen springer etter kattene, tar du han vekk og avleder oppmerksomheten hans. Litt tidkrevende men det lønner seg. Når hvalpen blir litt større og forstår hva nei betyr, så sier du ifra, hver gang han prøver seg på å jage kattene.

Når kattene føler seg tryggere på hunden , vil de nok også gi han mer "kontant" beskjed om at, nå er det nok. Jeg har hatt hunder og katter ilag i mange år, og selv om kattene har gitt hundene en smekk når det blir for mye, så har det aldri blitt skader.

Det er trivelig å ha hund og katt sammen og når de føler for det, så leker de sammen.

Jeg overtok en voksen hund som ikke var vant til katter og i begynnelsen så var han svært ivrig på å skulle jage kattene og herje nokså hardhendt med de men nå går det helt utmerket og særlig en av kattene finner seg i utrolig mye "kosetygging" fra denne hunden.

Lykke til! :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tror jeg vi har hatt et lite gjennombrudd her ;) Lille Charlie lø rundt og lekte på gulvet her ikveld mens jeg holdt på med noe annet og så tittet jeg bort på kjøkkenet og der stod Charlie (hunden) og Dennis (katten) og snuste på snuta til hverandre...Det varte ikke lenge, men de stod da dønn stille begge to og Dennis virket ikke så redd........Helt til Charlie bjeffet. Men gjennombrudd tror jeg det var :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...