Tisper som slåss om rangen.

[Carma]

Jeg har bekymret meg litt for dette ei stund, men ting har ikke vært så alvorlig så har egentlig ikke fått noen avklaring på dette.

Saken er at min border collie på 2,5år og min schæfer på 1år har begynt å slåss. Begge tisper. Det jeg har bekymret meg for og spurt litt rundt om hva folk mener har gått på hva jeg skulle gjøre når denne dagen kom. Buffy (bc) er av natur svakere psykisk enn Carma (schæfer) og jeg har hele tiden regnet med at dagen vil komme da Carma overtar som sjef. Hittil har det meste vært rolig, små perioder hvor Carma har prøvd ut litt og så roet seg igjen. Men nå har det den siste uken økt på og tatt litt av. Ingen skader eller blod eller noe (enda), men de går i kamp for mindre og mindre (i mine øyne). Har den siste uka skilt de innendørs når jeg har vært på jobb så regner med at ting er rolig da.

Forløpet på kampene er alltid på samme måte. Buffy knurrer eller prøver å stirre Carma i senk (for noe jeg ikke greier å se stort sett. Sikkert helt logisk for de, men jeg greier ikke å se hva kampsaken er alltid), Carma angriper. Mye lyd og lite annet, men veldig slitsomt og ubehagelig likevel!

Men mitt problem er at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal takle dette. Skal jeg vente og se til de finner ut av det selv uten å gjøre noe som helst? Skal jeg begynne å favorisere Carma (til nå har Buffy alltid fått mat først, gå gjennom døra først etc)? Skal jeg holde de fra hverandre? Skal jeg gå tur med de hver for seg? Bør Carma møte andre hunder som kan sette henne på plass (de fleste vi omgåes nå ser på henne med litt overbærenhet virker det som)? Gode råd og tips tas imot med takk!

Håper jo at dette går over uten at noen av hundene skades på noen måte (fysisk eller psykisk). Jeg ville hate om dette gjorde Buffy til en mer usikker hund. Like ille ville det være om Carma ble en provosernede usosial hund som alltid vil prøve å dominere andre hunder...

Litt slitsomt å ha hund for tida..... på "feil" måte...

Mvh,

Bente.

[akela]

Slåss om rangen og slåss om rangen - er du sikker på at det er det de EGENTLIG gjør? Eller er det kanskje bare fullt personlighetskrasj? BCer er noen "snikere", mens schäfere er noen "skremmere" - og særlig når det er en ung tispe i utvikling, som "prøver seg frem", kanskje, og så får den muligens ganske merkelige signaler fra det som skulle vært en trygg, eldre hund. Det er jo litt liten aldersforskjell på dem, men det spørs om det hadde spilt noen rolle - når du beskriver BCen som den er?

Ifølge BC-folk her inne kan tisper av denne rasen være ordentlig purkete og usosiale. Jeg har møtt endel ute på tur, de har vært godt sosialisert - men nokså uinteressert i andre hunder, men med hang til å stirre og "gjete" når de blir varme i trøya, de av dem som er litt mer usikre av seg.

Schäfertisper har i min erfaring litt lett for å svare opp med lyd/utfall når DE blir usikre, og jeg ser på de vi kjenner som egentlig er ganske greie, at de kan bli satt ut hvis de blir stirret på eller "krigført mot" av visse raser. En av schäfervennene våre takler for eksempel dårlig stirrere som BC og tildels også endel staffer, da blir den "småekkel" - og det kan VIRKE som om den "liksom er aggressiv" (mens den tause synderen gjerne slipper unna med den småvemmelige stirringen sin), mens den går suverent sammen med raser som golden og "sine egne".

Vi har aldri hatt problemer våre tisper imellom med slåssing, men jeg tror det rette ville være å prøve å ha enda bedre styring over dem - kalle dem ut av situasjoner, ha dem under kontroll når du vet det kan blåse opp, og kommandere vekk BC-tispen når hun starter med stirringen sin - hvis mulig da.

Samtidig gjelder det vel å prøve å få dem til å føle fellesskap - gå turer med dem sammen, ta seg godt av dem, rose for all "felles hygge" dem i mellom, rose alle dempende signaler dem i mellom, aldri la noen av dem få "ordne" med den andre (som hvis den ene har vært et stykke unna, og for eks schäferen da stimer bort når den kommer tilbake for å "strekke den opp litt", noe som er en schäferfavoritt), men gjøre det i form av vennlige kommandoer (at det er "hit" eller "sitt" istedenfor "nei" og "fy") etc.

Å la dem gjøre opp er vel ikke så veldig god ide, med de to rasene det er, og den grunnleggende forskjell i psyke på dem - for, som du er inne på, så kan schäferen din få sans for å "herse". Det er ofte ikke så mye "følelser" bak... men hvis BCen din føler seg truet, så kan det kanskje virkelig smelle.

Det er det beste jeg kommer på, det er iallfall en her inne som har samme rase - men hannhunder - sammen, så kanskje hun kommer på banen?

[Emilie]

Det er verken den ene eller den andre tispen som skal bestemme og styre, det er det du som skal. Du trenger ikke å favorisere den ene av hundene heller. Det jeg ville gjort var å faktisk slått ned på psyking og krangling dem i mellom, dette er jo også noe som bør forebygges, for å hindre hyppige sammenstøt. Kanskje fôret dem hver for seg, og gjerne trent eller gått en liten tur med hver av hundene alene i løpet av dagen, for avvekslings skyld.

[Carma]

Akela (hadde håpet du skulle svare btw! ;-) ): Nei, det er jo det som er spørsmålet! Slåss de om rangen, eller gjør de ikke? Nå har Carma vokst opp med Buffy som "surrugatmor" og selv om de har veldig forskjellig kroppsspråk så har Buffy alltid taklet Carmas måtte å "buse fram" på helt fint. Carma på sin side har alltid taklet stirring og gjeting (nå er ikke Buffy den verste til å gjete da) helt fint med å stoppe opp etc. Begge hunder er godt sosialisert og har hatt og har hundevenner av forskjellige typer. Kun ei tispe Buffy av og til har vært i tottene på og der tror jeg det kan være problemer med kommunikasjon. Ellers har begge hunder godt språk og fungerer fint med andre hunder. Vet ikke om dette hjelper på forståelse av situasjonen, men jeg tror virkelig ikke at dette er et resultat av at hundene ikke forstår hva den andre mener!

Jeg prøver å avlede om jeg rekker før det "smeller". Har til den siste uka lykkes med det (men tror ikke Carma har ment noe spes med det hun har gjort til nå), men nå skjer det meste så fort at om jeg ikke tilfeldigvis står midt mellom de så rekker jeg ikke å reagere. Ikke fort nok iallefall. Som sagt så er det sikkert ting som foregår som jeg ikke greier å se og jeg har blitt veldig mye mer obs de siste dagene! Men tror ikke at situasjonen løser seg med at jeg skal gå og følge med og hindre de i å se på hverandre dessverre (virker som det innimellom er nok)....

Hvordan kan man da avgjøre om det er rang eller noe annet?

Når det gjelder turer så går jeg tur både med de hver for seg og sammen. Og jeg prøver å rose positiv oppførsel på alle plan, og i de siste dager spesielt "pen oppførsel"... Men tror likevel at noe må skje for å ordne opp i dette. Og jeg tror vel egentlig fremdeles at dette "noe" er at Carma må få rangen.... Men er veldig åpen for andre forslag! Har ikke spesielt lyst til å frata Buffy noe som helst...

JEG bestemmer hvem som gjør hva, JEG er øversteprest, men rangen i en flokk slutter ikke med leder... De øvrige medlemmene har også en rangordning. Tror vel neppe en alfa i en ulveflokk nekter en rangsterk unghund å kreve sin plass over en annen ulv fordi den synes det skal være sånn......?

[akela]

Jeg nekter min utrolig barske, lille hannhund å slåss med andre hannhunder jeg da, fordi han ikke har noe med det

Eldstehunden nektet ham i hans yngre dager ENHVER krangling med andre hannhunder, og hun var jo min "nestsjef" - til han ble voksen nok og mye sterkere mentalt enn henne. Så jo, jeg mener man kan kreve at det er "borgfred" - fordi det er mest hensiktsmessig i en "flokk".

Det betyr likevel ikke at du som "leder" er den som bestemmer alt, de vil jo bestemme masse seg i mellom som du neppe får med deg likevel, men de skal klare det uten å slåss. Minsten utfolder seg flittig gjennom stirring, tissing, stå og vise alle de små musklene sine - for ikke å snakke om sin suverene psyke, men slåssing og fly på... det ER ikke tillatt (han kan prøve seg i blant, det er nå så), det blir det bare bråk og tull av, mente både eldstehunden og jeg!

Da vi gikk tur med en annen ung hannhund for noen år siden, ja, så gikk eldstehunden der og tasset - og det var fred. Ble hun satt i bilen, så ble de to småguttene på tærne - da hadde de tenkt å "ordne litt" ja, så eldstehunden måtte være konflikthåndterer på disse turene og alltid være med. Det er ikke lett å gjøre det samme som en slik hund som det, men det viser iallfall i mine øyne at dette er "lov".

Men jeg er nå heller der med mine, at jeg fôrer dem i samme rom og vil at jeg skal kunne si "nå deler vi" og at hundene spiser av samme tallerken jeg - akkurat som jeg ikke skjønner vitsen med å ha to hunder og gå tur med dem hver for seg.... med mindre den ene ikke har et problem som må løses separat i forhold til ANDRE hunder. Men det må jo til slutt likevel også løses når begge hundene er med, så jeg går rett dit liksågodt. Vi har masse "felleskosing", de skal tåle at de andre er borti dem med kroppene sine, og at det kanskje også er hyggelig og iallfall trygt.

Vi har alltid hatt mange tisper i vår familie, og nå er det også noen som har flere hannhunder, og det ER ikke problemer rundt mat eller noe - her kan alle få godis oppå hverandre, også de hundene som ikke bor sammen til daglig. Slik har det alltid vært med våre hunder, og da snakker vi om noen. Så "noe" må vi gjøre riktig, tror jeg - og det er å "forvente" at dette skal de tåle - og at det går bra. Barske minsten elsker å vente med sin mat til alle andre er ferdige, for så å stå og nyte den til misunnelige blikk - og da karsker han seg hvis noen er for nære, men det respekterer de andre.

Spiller rang noen rolle egentlig? Ja, det kan forandre seg - men de SKAL ikke behøve å løse dette med å bråke. Mine kommer ofte langt med blikk og ikke minst posisjonering over leker. Se det Tulla skriver om i en annen tråd, om matforsvaret som "brått" holdt opp - der sørget hun jo for at det i en periode ikke oppstod konflikter, og vips så var det borte etter en stund, oppdaget hun tilfeldig.

Og disse øvelsene som "anbefales" - med å vise tydelig hvem man foretrekker etc... har det EGENTLIG noen rot i hundenes virkelighet? De kjente "rangøvelsene" mellom menneske og hund (først ut døren, spise først) er jo visstnok bare tøys og tull - og noe som ble "funnet på" for å gi folk som ikke klarte å oppdra hunden sin noen enkle verktøy som de klarte å forstå, men som aldri var ment å anta dette omfanget som det har i dag (les mer om det her: http://www.123hjemmeside.dk/fjeldhund/5324705)

Kanskje du kan styrke hundene dine separat, ved å TRENE dem på måter som gjør at de knytter enda sterkere bånd og tillit til deg - så den tilliten også kan "innkreves" i andre situasjoner - "når jeg sier det går bra, så går det bra". RO - altså din sinnsro og måte å oppføre seg på - er kanskje det viktigste, og god forståelse for signaler og det å stoppe noe tidlig.

"Snille hunder" sier jeg i kosestemmen når ting er litt stivbeinte i "venneflokken", den stemmen er positiv og da tror jeg de ser for seg både godis og noe gøy, og jeg INNBILLER meg nå at dette tar litt brodden av ting - forutsatt at det ikke er et "ekte" slagsmål som er på trappene.

Det jeg mente med det jeg først skrev, var ikke at de "ikke forstår hva den andre mener" - men at de har et såpass forskjellig kroppsspråk og atferd kanskje, at de tar på vei for ting ulikt - at schäferen reagerer raskere, og at bcen blir mer "misforstått" - eller kanskje den bedriver et forsøk på maktmisbruk i sin usikkerhet. Ulike raser går ulikt sammen, man ser det kanskje først HVIS det blir problemer - eller i pressede situasjoner.

Kanskje dette bare vil gå seg til bare du skjermer for bråk noen måneder til, og schäferen slutter med busetullet (fordi du også trener den til at dette ikke ER sånn man liker at den oppfører seg også i forhold til andre hunder). Avlede... vet ikke helt hva du mener der, men man kan også rett og slett gi dem en kommando - "sitt" - og så får begge positivt fokus på deg, i påvente av belønning, tenker jeg kanskje? Det er det med å være "hyggelig kontant og trygg" som er utfordringen å forklare kanskje?

[Carma]

Smarte råd! Tusen takk! Ja, dette høres fornuftig ut! De får ikke lov til å slåss, men den siste uka har jeg rett og slett ikke rukket å stoppe de før de har begynt... Har ikke vært noe som helst problem hverken med godis, kos eller mat her i huset heller - før nå! Dvs mat og godis har jeg ikke vært borti at har vært problemer nå heller. De spiser på samme rom og spiser godis med nesene tett sammen oftest. Utendørs deler de "godis" (mao oftest ting JEG ikke synes er så kult) og snuseplasser uten at det noensinne er et problem.

Grunnen til at jeg går tur med dem alene innimellom er fordi begge to girer seg litt opp av hverandre og Carma er utrolig avhengig av Buffy. For å styrke hennes selvtillit og for at hun skal kunne takle ting litt på egenhånd. Dessuten er det koselig å ha de alene innimellom!

Det med å trene mitt forhold til hver av de er sikkert også lurt! Skal absolutt prøve på det!

Tusen takk! Jeg håper jo også at dette skal kunne løse seg uten bråk!

Nå skal jeg ta med Buffy på julegrantenning. Hvorfor henne? Tjaaa... fordi Carma skal få være med på andre ting i morgen! Og på sånne steder er det greit for min egen del å ha bare en hund om gangen ofte.... Skal tenke på det du har sagt mens jeg tusler bort til busken!

Vil gjerne ha flere synspunkter på ting jeg! I går hadde jeg med Carma i Vikingeskipet. Hun oppførte seg helt fint, bortsett fra at hun utagerte mot en hund som knurret mot henne. Hun takler ikke at hunder knurrer for tida... Forsåvidt positivt på den måten at det kan type på at det ikke spesielt er forholdet Carma-Buffy som er problemet, men ikke sikker på om det hjelper så mye her og nå da.

Carma er i en fase nå hvor hun reagerer på lyder og det virker som hun kan rett og slett være usikker på hvordan hun skal takle livet. Jeg har egentlig ikke koblet disse tingene før nå for "høre syner" har hun vel gjort et par uker. Så mulig rang har ingenting med situasjonen å gjøre.... Spørsmålet er da; hvordan takle situasjonen til den går over (forhåpentligvis)? Målet må vel å få opp selvtilliten til Carma såpass at hun føler hun behersker situasjonene som oppstår og samtidig sørge for at det ikke blir mer bråk mellom henne og Buffy (ikke minst for Buffy sin del!).

Situasjonen er helt ny for meg så jeg reagerer nok fremdeles litt seint innimellom fordi jeg ikke rekker å forstå hva som skjer før det er for sent.... Men begynner å få med meg litt da. I dag har jeg hittil avverget alle problemer, men går ikke ut fra at jeg skal greie å holde det selv om det er målet.

Det rare er jo at av og til er alt helt ok! I natt har det ikke vært noe problem selv om begge to sover på soverommet, stort sett en på hver side av senga. De må ha byttet plass ila natta flere ganger også og dette har altså skjedd uten bråk. I dag tidlig kom Carma og stilte seg nærmest oppå Buffy for å få kos, uten problemer. Og ute i hagen er det heller ikke noe som skjer. Observerte de stående heeelt inntil hverandre i sted. Men så fort de kommer inn døra så må jeg være obs ellers smeller det.... Sikkert logisk for Carma, ikke helt sikker på at det er så logisk for hverken meg eller Buffy (hun ser også forvirret ut innimellom!).

Det verste er jo at dette kan gå ut over språket til Buffy. Hun har i utgangspunktet veldig godt språk, men når Carma angriper til tross for at hun demper så er det ikke bra... Og uforståelig for meg! Carma burde jo også forstå at demping = ønsker ikke bråk.... Men virker som hun fullstendig blokkerer sunn fornuft for tida!

Hmmm..

*Dobbelpost, mod. Emilie*

[Heidi P]

jeg ville bare takke for en utrolig lærerik tråd !!! *har en schæfertenåring som går i taket om noen STIRRER på henne *

[Carma]

Må bare rapportere om at jeg tror jeg har funnet en løsning her.... Hmmm.. litt tidlig å si om jeg faktisk har truffet spikeren på hodet eller om jeg har banket den skeiv, men skal komme tilbake med mer når det har gått en dag eller to og jeg ser om det virkelig er som jeg tror!

Iallefall tusen takk for råd! Har satt meg på tanker som jeg TROR stemmer!

Kryss fingre!

Ang. dobbeltposting forresten... Synes egentlig ikke det passer å slå sammen alt jeg da. Vanskelig å se at midt i de mld som har blitt slått sammen over så har det gått 2 dager.........

*Dobbelpost, bruk redigeringsfunksjonen, mod. Emilie*

[akela]

Jeg husker to hannhunder som bodde sammen, som programmessig røyk sammen ETT sted - og det var rundt den ene eieren i husholdningen sin bil. Ellers er det jo ofte en klassiker at når en hund kommer inn etter å ha vært ute, eller at eier kommer hjem og det blir litt oppgiret stemning blant hundene, eller når flere hunder fyker inn gjennom døren, eller altså ulike bilsituasjoner - som når en hund slippes ut av sin bil, at det ofte smeller.

Er man klar over det, så tar man slike "innkomster" rolig - og sørger for å kontrollere dem, eventuelt med å være bestemt men blid. Når jeg og min gjeng ankommer venner som har flere hunder som har lett for å gire seg opp, så går jeg først inn og hilser, så tar jeg inn hundene, og så styrer vi alle hundene i hilsesituasjonen - gjerne med å sette "de på innsiden" igang med å litt godbitsøk på gulvet, en neve slengt inn (ingen av hundene har problemer med matforsvar i det hele tatt, derfor mulig). Da går det strålende, men jeg ser også at særlig en hund har lyst til å være "litt ekkel" akkurat da - men fordi vi får stadig flere slike greie møter, så går det seg til fint.

Ja, unge schäfere i oppveksten er ikke alltid av de festligste - heller ikke for seg selv. De gjør jo ting nesten litt verre...

Men "demper" egentlig den BCen din? Du sier jo også at den knurrer og stirrer... ække mye dempende i det :glare:

Gjør den begge deler? I så fall så legger den jo lista litt feil, da er den i blant fiendtlig - og iblant dempende, og det blir kanskje omtrent som mennesker som både roser og straffer en hund, da agerer den ofte ut fra det negative...? Kanskje den ikke vet hva annet den skal gjøre, og da trenger den hjelp - akkurat som den usikre schäferen trenger bistand til å innse at verden detter ikke i hodet på den fordi om noen knurrer, det går bra likevel hvis den "hører på mor", den behøver ikke gå i forsvar selv - den kan gå unna, istedenfor å buse på (eller ha lyst til det).

Ellers kan jeg si at familien min, der det yrer av hunder, stort sett har holdt seg til tisper. Vi har hatt 2-3-4 tisper sammen, mødre og døtre, nye hunder etc. Det har ALDRI vært bråk - det var to som ikke var like hjertelige mot hverandre, men det ble med EN episode i løpet av ti år, ellers hadde de helt grei våpenhvile i alle år og vi tenkte aldri på noe spesielt rundt dem.

Jeg ser at du henger deg VÈLDIG opp i dette med rang, og hva DU kan gjøre, og det må jeg si jeg stusser nokså mye over. Vi har aldri opplevd noen voldsomme "ranggreier", hundene har innordnet seg så lenge vi har holdt rimelig orden - og vi er kanskje kjappe og kontante og "mener det" når vi stopper småtterier i starten og vet hva vi skal se etter. Jeg kommer aldri på at noen av oss noensinne innbilte oss at vi kunne "forsterke" rang på den måten som du snakker om? Vet at det er populært fremdeles å tenke litt rang, men anbefaler den lenken jeg limte inn lenger oppe.

Vi har hatt ymse hunder, fra jakt- til gjeterhunder, og det har gått så greit så - hundene har alltid blitt sammensveisete, og midt oppi dette har vi jo hatt hvalpekull også... slettes ikke på "øverstehunden" alltid. Men kanskje ting har utviklet seg smått uten at du har lagt merke til det, og så får du i fullt monn nå - når utviklingen går sin gang? Schäfere burde miljøtrenes omhyggelig fra første stund, det er mye rart der dessverre, mye usikkerhet og rar atferd mot andre hunder.

Jeg tror også at bcen kanskje ikke har vært like trivelig hele veien, selv om det kanskje ikke har vært like lett å legge merke til - jeg ser de siste "parene" med hunder jeg har hatt, der har den eldste alltid engasjert seg og vært veldig snill og oppdragende og aktiv med valpen, og det gir igjen i fullt monn, heller enn en som bare "tolererer" den yngre hunden. Det er jo liten aldersforskjell mellom dem også.

Nei, jeg hadde prøvd å gjøre BEGGE hundene stødigere, og jeg hadde forøvrig også tatt med begge hunder på tur jeg... det er derfor jeg HAR to hunder. Mine er likevel uansett mest opptatt av meg, selv om begge er med. Jeg oppfatter det som lett å få til med denne typen hund (gjeterhund).

[Carma]

Hei igjen.

En liten oppdatering herfra! Rang eller ikke rang er fremdeles litt et spørsmål... Meeeen! Ting går MYE bedre! Har ikke turt å si noe særlig før nå, selv om ting har vært mye bedre i 2-3 dager, da jeg ikke har turt å håpe på at det ville holde! Men Carma har ikke utagert siden onsdag morgen og virker nå så og si tilbake til "seg selv"! Lørdag for ei uke siden var en skikkelig skikkelig dårlig dag, og søndag var enda verre! Så fikk jeg (som nevnt over) en idé om at stress kunne være en mulig forklaring på det hele, iallefall en kraftig forsterker! Vært mye stress i mitt liv og sikkert stresset og sur og storforlangende meg oppi en pubertal og i seg selv stresset schæferhjerne. Iallefall har vi siden mandag rooooet ned og roet ned og roet ned og atter roet ned. Tror ikke jeg har sagt så mye som ett eneste høylytt eller skarpt ord til bikkjene siden da (og det er jo positivt på mange måter det!). Vi har gått lange turer og stoppet så fort noen har begynt å stresse. Blitt en god del ståing langs veiene, særlig i begynnelsen av uka...

I tillegg har jeg sluppet de inn en og en når de har vært i hagen og roet ned (og gjerne "plassert") den første som kom inn før den andre ble sluppet. Har brukt sele på Carma innendørs en del sånn at hun har hatt et "håndtak" i tillfelle hun har prøvd seg på noe. Og så har alt vært rooolig inne, mye gjesping og rolig kosing.

Utendørs har hun vært nesten seg selv hele tida så vi har vært mye ute. Og har rost og roet ned og gitt godbit når vi har kommet inn igjen. Hun har ikke vært særlig lysten på å gå inn igjen, men nå er det helt ok!

I dag har jeg senket guarden fullstendig og hundene har gått om hverandre som før (har fulgt med, gjerne prøvd å ha de så nært meg at jeg har kunnet se hva som skjer hele tida). Ingen problem! Carma har begynt å ta positiv kontakt med Buffy igjen og i går da vi skulle ut på kveldstur så rundsleiket hun Buffy i ørene og ansiktet! Tror hjertet mitt hoppet over et slag av lykke!

Tør enda ikke håpe at det varer og er enda obs, men ting går mye bedre og jeg krysser fingrene for at det verste nå er over!

..godt å vite at man selv er årsaken til alt det dumme som skjer da.... ;)

[akela]

Der er du kanskje inne på noe ja. Noen hunder, ikke minst av din ene rase, er litt glade i å "hakke nedover" (hehe, rangstigeuttrykk) eller kall det "ta det ut på noen som ikke tar igjen".

Har din usikre (i betydningen "tenåringsusikker på hvem er jeg") unge hund fått følelsen av at du maser og styrer med henne, eller oppfattet generelt stress og "surhet" som noe personlig mot henne, eller blitt smittet av en generelt dårlig stemning - samtidig som bcen din kanskje også har blitt preget av det, og blitt mer påkjent (siden hun er den veikeste, og de er jo tidvis ganske følsomme) og dermed blitt et lettere "offer" - så kan jo det ha MYE med greia di å gjøre.

Så det selv i en flokk der en av hundene nok hadde vært plaget med en tilstand som så ble behandlet. Da endret forholdet dens til flere andre hunder som den bodde med/omgikkes ofte. Og det ganske så mye. Det var fysisk, men klart psykisk misstemning teller mye også - sammen med stress.

Har også vært borti endel tilfeller der eier har vært irritert på hunden sin - over til å kjefte skikkelig, hvorpå hundene etterpå har kastet seg rett over en annen hund som ikke hadde gjort dem noe.

Du får ta deg en valium

Neida, men det å være bevisst på å være rolig kan være utrolig viktig. Og man kan "trene" seg selv... lære noen strategier der. Må du så må du! Lykke til videre da.