Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffegalskap i bil


starlight

Recommended Posts

Bikkjedyret har fått en lei uvane, for ikke å si gneldrete. Hun får nemlig "panikk" i det vi skal gå ut av bilen, og begynner å bjeffe skikkelig høylydt. Noen ganger er det skriking kombinert med boffing. Jeg aner ikke hvorfor hun har begynt med dette, det skjedde ikke før og hun blir jo stille med en gang vi slår igjen døren! Hun er ikke redd for å være alene, hverken i bil eller hjemme. Det samme skjedde litt før i det vi skulle dra fra henne hjemme, men det gikk over etter kort tid. Det virker som om hun bare vil "varsle" om at hun også vil være med. Har prøvd å overse det, har prøvd å be henne være stille og har prøvd å rose når hun er rolig.

Tips anyone? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Desensitivisering? Åpne og lukke døren mange ganger hver gang du skal åpne/lukke døren? Bare vær obs på at hun blir bedre, og ikke verre, selvsagt..

Har hatt et lignende problem med Tulla; hun giret seg opp når vi kjørte fordi vi skulle jo gjøre noe gøy. Begynte i det små med piping når vi var kommet frem når håndbrekket ble satt på (som endte i at hun ble tatt ut og vi gikk en morsom tur eller trente). Eskalerte enormt til at hun fra Orkdal til Trondheim, stille en liten stund, før hun bjeffet fra Trondheim til Selbu bjeffet som en tulling fordi vi jo skulle noe gøy. Og hjem igjen. Nå piper hun litt når vi er fremme. Vi har bare oversett det, roset når hun er stille, og regelrett kjeftet når hun har vært urolig. I tillegg må hun alltid vente på å få ut av bilen, uansett hvor vi er eller hva vi skal.

Kan det være noe lignende som skjer med din hund? At hun er vant til at det skjer gøye ting når dere kjører bil (til trening, besøk, tur), og at hun skjønner hun ikke skal være med når dere lukker døren og derfor sier ifra? Eller hyler hun (og får ut) når dere faktisk skal noe med henne også; skjønner hun forskjell på de to situasjonene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lyd i bil er gøy :):D:icon_clapping::thumbs:

Det går an å jobbe med å prøve å snu forventningene, dersom dere vet hylingen starter, så kan dere jo slenge noen godbiter FØR hun rekker å gå igang, eller dere kan be henne om å gjøre noe konkret. Men egentlig aner jeg ikke, det kommer så an på! Hund, rase, situasjon...

Jeg og mine to hunder sitter iblant på med en venninne som også har en hund, som elsker mine to over alt på jord, de er hennes helter og bestevenner. Denne hunden er helt taus når eieren kjører samme ruten - til parken for eksempel. Men når jeg og hundene er med, så begynner den å gaule fra første sekund i vill forventning. Det er tydeligvis mye morsommere med selskap. Det er spik umulig å få den til å ti stille, trodde vi - høyt var det også, og skarpt i tonefallet, og det gikk ikke over med det første nei.

Men det som virket, var en konkret kommando "sitt" som hunden måtte forholde seg til, og kunne få ros for. Den klarte ikke slappe av på egenhånd, eller på den vanlige kommandoen om "stille". Men "sitt" var så innarbeidet, at den kunne klamre seg fast til den mentalt. Det var helt sprøtt - den klarte virkelig ikke holde munn, og satt vekselvis og gaulet og gjespet for å prøve å roe seg.

Mine hunder syntes forøvrig dette var bilturen fra *******, så de satt i hvert sitt hjørne og ventet på at venninnen skulle bli normal igjen, og vi slutte å mase...

Kjørte vi MIN bil, så var det forøvrig også helt stille!

Den hunden burde donert bjeffeimpulsen sin - og hjernen - til forskningen når den tid kommer :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :icon_clapping:

Det har nok noe med forventningene å gjøre ja, og det at hun tror hun ikke får være med når vi er på vei ut av bilen. Det er verst når vi nærmer oss stallen, den herligste plassen på jord! Og da begynner det med piping når hun ser hvor vi er på vei henn, deretter øker det i styrke for så å bli høylydt, intens bjeffing når vi er på vei ut av bilen. Vi lar henne ikke under noen omstendighet komme ut før hun er rolig, og jeg går ikke engang bak til luka før hun er stille. Noen ganger blir hun da rolig, men piper igjen litt mens hun venter på at buret skal bli åpnet. Da kommer hun heller aldri ut før hun er stille. Har prøvd sitt kommando her også, og det funker¨på den siste delen (mens vi venter på å ut av buret).

Desensitivisering har vi til en viss grad prøvd, og det blir litt bedre om vi gjentar dette ofte. Tror kanskje jeg skal intensivere dette igjen og blande det med godbittipset :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...