Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffegalskap i bil


starlight

Recommended Posts

Skrevet

Bikkjedyret har fått en lei uvane, for ikke å si gneldrete. Hun får nemlig "panikk" i det vi skal gå ut av bilen, og begynner å bjeffe skikkelig høylydt. Noen ganger er det skriking kombinert med boffing. Jeg aner ikke hvorfor hun har begynt med dette, det skjedde ikke før og hun blir jo stille med en gang vi slår igjen døren! Hun er ikke redd for å være alene, hverken i bil eller hjemme. Det samme skjedde litt før i det vi skulle dra fra henne hjemme, men det gikk over etter kort tid. Det virker som om hun bare vil "varsle" om at hun også vil være med. Har prøvd å overse det, har prøvd å be henne være stille og har prøvd å rose når hun er rolig.

Tips anyone? :lol:

Skrevet

Desensitivisering? Åpne og lukke døren mange ganger hver gang du skal åpne/lukke døren? Bare vær obs på at hun blir bedre, og ikke verre, selvsagt..

Har hatt et lignende problem med Tulla; hun giret seg opp når vi kjørte fordi vi skulle jo gjøre noe gøy. Begynte i det små med piping når vi var kommet frem når håndbrekket ble satt på (som endte i at hun ble tatt ut og vi gikk en morsom tur eller trente). Eskalerte enormt til at hun fra Orkdal til Trondheim, stille en liten stund, før hun bjeffet fra Trondheim til Selbu bjeffet som en tulling fordi vi jo skulle noe gøy. Og hjem igjen. Nå piper hun litt når vi er fremme. Vi har bare oversett det, roset når hun er stille, og regelrett kjeftet når hun har vært urolig. I tillegg må hun alltid vente på å få ut av bilen, uansett hvor vi er eller hva vi skal.

Kan det være noe lignende som skjer med din hund? At hun er vant til at det skjer gøye ting når dere kjører bil (til trening, besøk, tur), og at hun skjønner hun ikke skal være med når dere lukker døren og derfor sier ifra? Eller hyler hun (og får ut) når dere faktisk skal noe med henne også; skjønner hun forskjell på de to situasjonene?

Skrevet

Lyd i bil er gøy :):D:icon_clapping::thumbs:

Det går an å jobbe med å prøve å snu forventningene, dersom dere vet hylingen starter, så kan dere jo slenge noen godbiter FØR hun rekker å gå igang, eller dere kan be henne om å gjøre noe konkret. Men egentlig aner jeg ikke, det kommer så an på! Hund, rase, situasjon...

Jeg og mine to hunder sitter iblant på med en venninne som også har en hund, som elsker mine to over alt på jord, de er hennes helter og bestevenner. Denne hunden er helt taus når eieren kjører samme ruten - til parken for eksempel. Men når jeg og hundene er med, så begynner den å gaule fra første sekund i vill forventning. Det er tydeligvis mye morsommere med selskap. Det er spik umulig å få den til å ti stille, trodde vi - høyt var det også, og skarpt i tonefallet, og det gikk ikke over med det første nei.

Men det som virket, var en konkret kommando "sitt" som hunden måtte forholde seg til, og kunne få ros for. Den klarte ikke slappe av på egenhånd, eller på den vanlige kommandoen om "stille". Men "sitt" var så innarbeidet, at den kunne klamre seg fast til den mentalt. Det var helt sprøtt - den klarte virkelig ikke holde munn, og satt vekselvis og gaulet og gjespet for å prøve å roe seg.

Mine hunder syntes forøvrig dette var bilturen fra *******, så de satt i hvert sitt hjørne og ventet på at venninnen skulle bli normal igjen, og vi slutte å mase...

Kjørte vi MIN bil, så var det forøvrig også helt stille!

Den hunden burde donert bjeffeimpulsen sin - og hjernen - til forskningen når den tid kommer :o

Skrevet

Takk for svar :icon_clapping:

Det har nok noe med forventningene å gjøre ja, og det at hun tror hun ikke får være med når vi er på vei ut av bilen. Det er verst når vi nærmer oss stallen, den herligste plassen på jord! Og da begynner det med piping når hun ser hvor vi er på vei henn, deretter øker det i styrke for så å bli høylydt, intens bjeffing når vi er på vei ut av bilen. Vi lar henne ikke under noen omstendighet komme ut før hun er rolig, og jeg går ikke engang bak til luka før hun er stille. Noen ganger blir hun da rolig, men piper igjen litt mens hun venter på at buret skal bli åpnet. Da kommer hun heller aldri ut før hun er stille. Har prøvd sitt kommando her også, og det funker¨på den siste delen (mens vi venter på å ut av buret).

Desensitivisering har vi til en viss grad prøvd, og det blir litt bedre om vi gjentar dette ofte. Tror kanskje jeg skal intensivere dette igjen og blande det med godbittipset :thumbs:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...