Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffegalskap i bil


starlight

Recommended Posts

Skrevet

Bikkjedyret har fått en lei uvane, for ikke å si gneldrete. Hun får nemlig "panikk" i det vi skal gå ut av bilen, og begynner å bjeffe skikkelig høylydt. Noen ganger er det skriking kombinert med boffing. Jeg aner ikke hvorfor hun har begynt med dette, det skjedde ikke før og hun blir jo stille med en gang vi slår igjen døren! Hun er ikke redd for å være alene, hverken i bil eller hjemme. Det samme skjedde litt før i det vi skulle dra fra henne hjemme, men det gikk over etter kort tid. Det virker som om hun bare vil "varsle" om at hun også vil være med. Har prøvd å overse det, har prøvd å be henne være stille og har prøvd å rose når hun er rolig.

Tips anyone? :lol:

Skrevet

Desensitivisering? Åpne og lukke døren mange ganger hver gang du skal åpne/lukke døren? Bare vær obs på at hun blir bedre, og ikke verre, selvsagt..

Har hatt et lignende problem med Tulla; hun giret seg opp når vi kjørte fordi vi skulle jo gjøre noe gøy. Begynte i det små med piping når vi var kommet frem når håndbrekket ble satt på (som endte i at hun ble tatt ut og vi gikk en morsom tur eller trente). Eskalerte enormt til at hun fra Orkdal til Trondheim, stille en liten stund, før hun bjeffet fra Trondheim til Selbu bjeffet som en tulling fordi vi jo skulle noe gøy. Og hjem igjen. Nå piper hun litt når vi er fremme. Vi har bare oversett det, roset når hun er stille, og regelrett kjeftet når hun har vært urolig. I tillegg må hun alltid vente på å få ut av bilen, uansett hvor vi er eller hva vi skal.

Kan det være noe lignende som skjer med din hund? At hun er vant til at det skjer gøye ting når dere kjører bil (til trening, besøk, tur), og at hun skjønner hun ikke skal være med når dere lukker døren og derfor sier ifra? Eller hyler hun (og får ut) når dere faktisk skal noe med henne også; skjønner hun forskjell på de to situasjonene?

Skrevet

Lyd i bil er gøy :):D:icon_clapping::thumbs:

Det går an å jobbe med å prøve å snu forventningene, dersom dere vet hylingen starter, så kan dere jo slenge noen godbiter FØR hun rekker å gå igang, eller dere kan be henne om å gjøre noe konkret. Men egentlig aner jeg ikke, det kommer så an på! Hund, rase, situasjon...

Jeg og mine to hunder sitter iblant på med en venninne som også har en hund, som elsker mine to over alt på jord, de er hennes helter og bestevenner. Denne hunden er helt taus når eieren kjører samme ruten - til parken for eksempel. Men når jeg og hundene er med, så begynner den å gaule fra første sekund i vill forventning. Det er tydeligvis mye morsommere med selskap. Det er spik umulig å få den til å ti stille, trodde vi - høyt var det også, og skarpt i tonefallet, og det gikk ikke over med det første nei.

Men det som virket, var en konkret kommando "sitt" som hunden måtte forholde seg til, og kunne få ros for. Den klarte ikke slappe av på egenhånd, eller på den vanlige kommandoen om "stille". Men "sitt" var så innarbeidet, at den kunne klamre seg fast til den mentalt. Det var helt sprøtt - den klarte virkelig ikke holde munn, og satt vekselvis og gaulet og gjespet for å prøve å roe seg.

Mine hunder syntes forøvrig dette var bilturen fra *******, så de satt i hvert sitt hjørne og ventet på at venninnen skulle bli normal igjen, og vi slutte å mase...

Kjørte vi MIN bil, så var det forøvrig også helt stille!

Den hunden burde donert bjeffeimpulsen sin - og hjernen - til forskningen når den tid kommer :o

Skrevet

Takk for svar :icon_clapping:

Det har nok noe med forventningene å gjøre ja, og det at hun tror hun ikke får være med når vi er på vei ut av bilen. Det er verst når vi nærmer oss stallen, den herligste plassen på jord! Og da begynner det med piping når hun ser hvor vi er på vei henn, deretter øker det i styrke for så å bli høylydt, intens bjeffing når vi er på vei ut av bilen. Vi lar henne ikke under noen omstendighet komme ut før hun er rolig, og jeg går ikke engang bak til luka før hun er stille. Noen ganger blir hun da rolig, men piper igjen litt mens hun venter på at buret skal bli åpnet. Da kommer hun heller aldri ut før hun er stille. Har prøvd sitt kommando her også, og det funker¨på den siste delen (mens vi venter på å ut av buret).

Desensitivisering har vi til en viss grad prøvd, og det blir litt bedre om vi gjentar dette ofte. Tror kanskje jeg skal intensivere dette igjen og blande det med godbittipset :thumbs:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...