Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips! Gratis kurs i Trondheim


Nemija

Recommended Posts

Skrevet

Synes det er beundringsverdig av deg Nemija (og alle andre som gjør det) at du har satt deg så godt inn i hund og foring. Skulle gjerne skjønt hva det som står på forposen egentlig betyr, men må ærlig innrømme at jeg rett og slett ikke ORKER å lære meg det. Det virker så utrolig komplisert :icon_redface: Da er det jo kanskje ekstra nyttig å gå på et sånt kurs.

Er det noe for du spesielt vil anbefale?? Jeg er oppriktig interessert altså, til tross for min latskap når det gjelder å lære disse for-tingene vil jeg jo at voffsen skal få det beste :lol:

(aner en viss risiko for å starte en stor for-debatt her, men tar sjansen :P )

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

*Tipper nemija anbefaler Køber's...*

Det hadde faktisk vært veldig interessant å lært mer om fôr på generelt grunnlag. Men alt sånt som er i regi av en selger får meg til å tenke mitt. Om denne Spjøtvold hadde holdt kurset sitt i en annen regi av butikken sin så hadde han nok også fått mer interesse for det.

Skrevet

Jeg var på dette kurset på mandagen. Hadde vel også trodd at det kom til og bli bare vås og reklame for Købers men der tok jeg helt feil. Det vi fikk høre om var stort sett det som står i denne rapporten her: http://www.api4animals.org/downloads/pdf/P...eport_05-07.pdf

Hva som er sant og hva som er bare tull i den skal jeg ikke si noe om men tror nok det er mye av dette som stemmer. Tror faktisk veldig mange hadde hatt veldig godt av og fått hørt på dette. Det er ganse mye rart som puttes i hundeforet. En ting er at det brukes mye billige og tildels kanskje dårlige råvarer men det som er værre er alle de kjemiske tilstningene som finnes der i mer eller mindre mengder.

Og til alle dere som tror at det dyreste foret og da gjerne det som en veterinær anbefaller dere er beste så stemmer nok ikke dette ifølge denne rapporten.

Han som holder dette foredraget har også holdt dette for endel veterinærer. De har som det er sagt før ganske liten opplæring på dette med hundeernæring og hundemat. Dessuten så er vel det å selge sterkt overpriset hundemat en veldig stor del av deres inntekt. Tror vel også de fleste av de kursene de har om ernæring og for er sponset av forleverandørene.

For dere som har mulighet til og ta en tur for og høre på dette kurset/foredraget så anbefaller jeg det. Det er også mulighet for og få kjøpt for der hvis noen skulle ønske det. Jeg har ikke brukt Købers og kommer nok ikke til og gå over til det med det første heller men det er nok ingen tvil om at dette lill og litt sære formerket har ett bra for

Skrevet
Hvor er de tallene hentet fra? Forskjellen jeg mener er at feks 1g vegetabilsk fett vil gi lite næring til hunden og dermed få kalorier, mens 1g animalsk fett derimot vil hunden kunne utnytte maksimalt og dermed få flere kalorier. Derfor blir det vanskelig å regne kaloriinnhold i fôret.

Eller for å si det sånn: Om jeg spiser 1g oliven olje som la oss si inneholder 100 kalorier så får jeg 100 kalorier som kroppen min tar opp. Om jeg så gir hunden 1g olivenolje med 100 kalorier får hun også i seg 100 kalorier, men hvor mange av de tar hun opp? Hadde det vært 1g dyrefett med 100 kalorier vi begge spiste så ville vi begge ta opp 100 kalorier.

vet ikke om det forklarer bedre.

De tallene er hentet fra mine studienotater fra forelesning om ernæring hos hund. Tallene for msk var med bare for sammenligningens skyld, fikk de på samme forelesning. :icon_redface:

Har regnet ut noe i en oppgave som du kan se på: bloggen

Under energiinnhold har jeg brukt disse tallene, og de ville vært annerledes hadde jeg brukt menneske-modellen selvsagt. Men forholdet mellom de (at karbohydrater og protein gir ca like mye energi, mindre energi enn protein) stemmer for både hund og msk. Msk utnytter dog alt litt bedre.

Skrevet

Når det kommer til å anbefale for, så jada, jeg vil nok anbefale købers, men synes også at vom & hundemat er et godt for. Her kommer det jo litt ann på hva en har plass til. Ellers er også råforing noe å tenke på, men da må en sette seg skikkelig inn i det slik at det blir rett.

Men sånn rent generelt: Bruk for med så mye kjøtt som mulig, gjerne storfe, styr unna konserveringsmiddler så godt det går og bløt opp foret. En kan med fordel holde seg unna for som inneholder soya fordi det er mange hunder som reagerer på det, en del hunder kan også reagere på fisk, men fisk er bedre enn vegetabilske emner, så om hunden tåler det er det ok.

Ellers så gå inn på linken som Pål Inge la ut og les den rapporten, den er basert på forskning innen ernæring for hund og katt, forskning på div giftstoffer i dyremat og på hvordan den er laget og annen forskning på kjæledyr, sykdommer og mat.

Skrevet
Når det kommer til å anbefale for, så jada, jeg vil nok anbefale købers, men synes også at vom & hundemat er et godt for. Her kommer det jo litt ann på hva en har plass til. Ellers er også råforing noe å tenke på, men da må en sette seg skikkelig inn i det slik at det blir rett.

Men sånn rent generelt: Bruk for med så mye kjøtt som mulig, gjerne storfe, styr unna konserveringsmiddler så godt det går og bløt opp foret. En kan med fordel holde seg unna for som inneholder soya fordi det er mange hunder som reagerer på det, en del hunder kan også reagere på fisk, men fisk er bedre enn vegetabilske emner, så om hunden tåler det er det ok.

Ellers så gå inn på linken som Pål Inge la ut og les den rapporten, den er basert på forskning innen ernæring for hund og katt, forskning på div giftstoffer i dyremat og på hvordan den er laget og annen forskning på kjæledyr, sykdommer og mat.

Har du vært på dette kurset du eller? Det var vel stort sett det du nå sier som ble oppsumeringen av dette foredraget. Hunder er ikke vegiterianere og det er kjøtt og ikke fisk som er deres naturlige mat.

Stort sett alle de kjente formerkene, også dyrlegeforene, er kjøpt opp av gigantiske kjeder, gjerne da matvare kjeder som lager menneskemat. Hundefor er en kjempe inntekt for dem og de er så heldige at de får brukt stort sett alt av det "avfallet" som ikke kan brukes til mennesker.

Konserverings middel er noe som mange produsenter tilsetter foret for at det skal holde seg bedre. Dette er som regel giftstoffer som hundene ikke har godt av. Det er også vanlig at råstoffet som brukes til hundemat er tilsatt slike stoffer. Bla så har USA ett KRAV om alt av fiskemel skal være tilsatt ett spessielt konserveringsmiddel. Er det ikke det så blir det nektet og komme til kai. Var vistnok begrunnet med at det kunne dannes en eksplosjonsfarlig gass i båtenen hvis dette ikke ble gjort.

Det ble også sagt at selv om det står på foret at det ikke er TILSATT konserveringsmiddel, antibiotika eller ulike E-stoffer kna det godt være det i foret pga av råvarene inneholder det. Men hvis det på foret stårat det ikke skal INNEHOLDE slike stoffer skal det være fritt for det når mattilsynet eventuelt tar en stikkprøve. Derfor er de veldig få formerker som tørr og skrive dette på sekkene.

Noe annet som det ble fokusert litt på var den brutale varmebehandlingen for får. Først for og lage kjøtt eller fiskemel og deretter under selve produksjonene av kulene i det ferdige foret. All slik varmebehandlign ødelegger endel av næringsinnholdet i foret og opptaket blir dårligere. Våt/rå foring ble det ikke snakket så mye om men det lå vel i kortene at dette var en vel så bra måte og fore hundenen på. Selvfølgelig med forbehold om hva som var brukt som råvarer.

Skrevet
De tallene er hentet fra mine studienotater fra forelesning om ernæring hos hund.

(...)

Under energiinnhold har jeg brukt disse tallene, og de ville vært annerledes hadde jeg brukt menneske-modellen selvsagt. Men forholdet mellom de (at karbohydrater og protein gir ca like mye energi, mindre energi enn protein) stemmer for både hund og msk. Msk utnytter dog alt litt bedre.

Huldra: Nysgjerrigheten lenge leve; hvor har du hatt forelesninger om ernæring på hund???

Den største forskjellen mellom vegetabilske og animalske råvarer (når det gjelder protein og fett) er hvilke animosyrer og fettsyrer som er i råvarene. Enkelte (langt fra alle) vegetabilske råvarer har (for hund) ugunsktige aminosyre- og fettsyresammensetninger. Siden hund er avhengig av å få tilført 10 animosyrer (essensielle - dyret kan ikke danne dem selv i kroppen) er det viktig at det fôret den får inneholder tilstrekkelig mengde av de ulike animosyrene. Det samme gjelder fettsyrer.

Med et GODT sammensatt vegetabilsk fôr kan man fint gi hunden det den trenger...

Skrevet
Det jeg mente da er at siden hunder ikke nyttegjør seg noe særlig av kalorier fra vegetabilske varer, må en jo da regne kaloriene på en annen måte hvor kaloriene fra kjøtt teller mere enn de fra vegetabilske emner.

Energien i fôret er ikke avhengig av om råvarene er vegetabilske eller animalske.

Forskjellen mellom vegetabilske animalse råvarer ligger i i hvilken grad hundene kan utnytte næringsstoffene (og dermed energien) i fôret.

Hunden tar opp næringsstoffene uavhengig om de er vegetabilske eller animalske, og som jeg tidligere har skrevet er det mest vitale at de får i seg de essensielle animosyrene og fettsyrene. Eventuelle næringsstoffer som ikke kan utnyttes som energi vil (i stor grad) bli omdannet til fett (som senere kan omdannes til energi).

Det som gjør at et protein er 'riktig' for hunden er sammensetningen av animosyrer - som 'lager' proteinet, ikke om proteinet kommer fra åkeren eller fjøset...

Skrevet
Jeg var på dette kurset på mandagen. Hadde vel også trodd at det kom til og bli bare vås og reklame for Købers men der tok jeg helt feil.

Alikevell høres du påfallende nyfrelst ut;)

Skrevet
Alikevell høres du påfallende nyfrelst ut;)

Kanskje det ja men kommer nok som sagt ikke til og gå over til Købers. Ikke fo at jeg tviler på at dette er et veldig bra for men så lenge det foret jeg bruker idag(Brit forøvrig) fungere så bra på mine hunder ser jeg ingen grunn for at jeg skal kjøpe ett for som koster 3-4 ganger så mye.

Men til dere som har problemer med hunden deres, feks allergi eller mageproblemer og som kanskje også idag har prøvd masse dyre formerker som veterinærene har "lurt" dere til og kjøpe, prøv gjerne Købers. Vet selv av flere hunder som har gått på dyre medisiner, kortison og spesialfor og enda ikke har blirr bra. Endel av disse har faktisk gått over til dette foret, kuttet ut medisiner og blitt veldig bra.

Skrevet
Huldra: Nysgjerrigheten lenge leve; hvor har du hatt forelesninger om ernæring på hund???

Den største forskjellen mellom vegetabilske og animalske råvarer (når det gjelder protein og fett) er hvilke animosyrer og fettsyrer som er i råvarene. Enkelte (langt fra alle) vegetabilske råvarer har (for hund) ugunsktige aminosyre- og fettsyresammensetninger. Siden hund er avhengig av å få tilført 10 animosyrer (essensielle - dyret kan ikke danne dem selv i kroppen) er det viktig at det fôret den får inneholder tilstrekkelig mengde av de ulike animosyrene. Det samme gjelder fettsyrer.

Med et GODT sammensatt vegetabilsk fôr kan man fint gi hunden det den trenger...

Jeg har tatt HUS900 (Innføring i Hundefag på HiNT).

Når det gjelder de essensielle aminosyrene, så er det noen uenigheter om bla omega 3 fettsyrer. Det jeg lærte, var at hvis hunden fikk tilstrekkelig av de enkle kjedene omega 3, syntetiserte den de andre selv. I rapsolje er det omega 3, og gir man tilstrekkelig av dette, trenger man ikke fiskeolje/selolje. Men ellers er jeg enig i at kjøtt er mest optimalt for hund, dvs, proteinene i kjøtt (aminosyrene) passer bedre til hund, enn de man finner i planter. Men at en hund kan leve på vegetabilsk kost har jeg prøvd å påstått før her inne, men ingen trodde meg, og jeg har ingen annen dokumentasjon enn forelesningsnotater, og det holder jo ikke mål. :)

Skrevet

Den største forskjellen mellom vegitabils og animal protein er vel at det vegitabilske proteinet må være kokt for at hundene skal kunne ta opp noe av det. Sto litt om dette på sidene til Provit:

Enhver prosess proteinet må igjennom påvirker kvaliteten. Opptagbarheten for hunden blir dårligere. Dette fører igjen til større mengder avføring.

Vi skiller mellom protein fra planter og fra dyr. Hunden har ingen mulighet til å ta opp protein fra planter i rå tilstand. Det er fordi hundemagen ikke inneholderenzymer som kan spalte planteprotein, slik som for eksempel planteeterne kan.

For at hunden skal kunne gjøre seg nytte av planteprotein, må dette bearbeides ved for eksempel oppvarming. Dette gjøres i tørrfor-produksjonen. Det naturlige proteinet og den beste proteinkvaliteten for hunden, får vi når vi forer med rått kjøtt eller vom.

Det er derfor vom leveres i frossen tilstand og ikke skal kokes! Vi regner ut proteininnholdet på samme måte som for fett, men med en annen formel.

1 g protein = 4 kcal. I vom og oksekjøtt finner vi 14 g protein pr. 100 g råstoff. Regner vi dette om i energi får vi følgende resultat:

100 g råstoff (som inneholder 14 g protein)

gir deg da (14x4) 56 kcal.

Skrevet
Den største forskjellen mellom vegitabils og animal protein er vel at det vegitabilske proteinet må være kokt for at hundene skal kunne ta opp noe av det. Sto litt om dette på sidene til Provit:

Enhver prosess proteinet må igjennom påvirker kvaliteten. Opptagbarheten for hunden blir dårligere. Dette fører igjen til større mengder avføring.

Vi skiller mellom protein fra planter og fra dyr. Hunden har ingen mulighet til å ta opp protein fra planter i rå tilstand. Det er fordi hundemagen ikke inneholderenzymer som kan spalte planteprotein, slik som for eksempel planteeterne kan.

For at hunden skal kunne gjøre seg nytte av planteprotein, må dette bearbeides ved for eksempel oppvarming. Dette gjøres i tørrfor-produksjonen. Det naturlige proteinet og den beste proteinkvaliteten for hunden, får vi når vi forer med rått kjøtt eller vom.

Det er derfor vom leveres i frossen tilstand og ikke skal kokes! Vi regner ut proteininnholdet på samme måte som for fett, men med en annen formel.

1 g protein = 4 kcal. I vom og oksekjøtt finner vi 14 g protein pr. 100 g råstoff. Regner vi dette om i energi får vi følgende resultat:

100 g råstoff (som inneholder 14 g protein)

gir deg da (14x4) 56 kcal.

Eller man bruker omregningstabellen for hund, som sier at 1g protein gir 3,5 kcal og ikke 4 kcal, som for msk.

Skrevet
Den største forskjellen mellom vegitabils og animal protein er vel at det vegitabilske proteinet må være kokt for at hundene skal kunne ta opp noe av det. Sto litt om dette på sidene til Provit:

Enhver prosess proteinet må igjennom påvirker kvaliteten. Opptagbarheten for hunden blir dårligere. Dette fører igjen til større mengder avføring.

Vi skiller mellom protein fra planter og fra dyr. Hunden har ingen mulighet til å ta opp protein fra planter i rå tilstand. Det er fordi hundemagen ikke inneholderenzymer som kan spalte planteprotein, slik som for eksempel planteeterne kan.

Når protein ble varmebehandlet, som det blir ved produksjon av tørrfôr, blir det denaturert - dvs at bindingene mellom aminosyrene (som danner protein) endres og de ulike proteinenes funksjon (kan) endres.

At hunder ikke tar opp proteiner fra vegetabilske fôrkilder grunnes at proteinene i stor grad er "festet" til andre stoffer (cellulose mm) som er tungtfordøyelige (vanskelige for hunden å bryte ned og ta opp).

Skrevet
Vi skiller mellom protein fra planter og fra dyr. Hunden har ingen mulighet til å ta opp protein fra planter i rå tilstand. Det er fordi hundemagen ikke inneholderenzymer som kan spalte planteprotein, slik som for eksempel planteeterne kan.

Er du sikker på at du mener proteiner og ikke karbohydrater? Slik Marthe sier kan TILGJENGELIGHETEN av planteproteinene variere men OPPTAKET er någelunde det samme...

Pepsin og protease - enzymer som bryter ned proteiner i henholdsvis magesekk og tynntarm er de samme i både hund og ku... Kua har derimot MIKROORGANISMER (ikke egenproduserte enzymer) som bryter ned tungtfordøyelige karbohydrater i vomma og gjør energien i disse tilgjengelig for kua.

1 g protein = 4 kcal. I vom og oksekjøtt finner vi 14 g protein pr. 100 g råstoff. Regner vi dette om i energi får vi følgende resultat:

100 g råstoff (som inneholder 14 g protein)

gir deg da (14x4) 56 kcal.

Kalorier måles ut ifra energien fra tørrstoff - ikke råstoff, du må altså regne ut fôrets proteininnhold i tørrstoff for å kunne beregne energien.

*fra Hanna*

Skrevet
Er du sikker på at du mener proteiner og ikke karbohydrater? Slik Marthe sier kan TILGJENGELIGHETEN av planteproteinene variere men OPPTAKET er någelunde det samme...

Pepsin og protease - enzymer som bryter ned proteiner i henholdsvis magesekk og tynntarm er de samme i både hund og ku... Kua har derimot MIKROORGANISMER (ikke egenproduserte enzymer) som bryter ned tungtfordøyelige karbohydrater i vomma og gjør energien i disse tilgjengelig for kua.

Kalorier måles ut ifra energien fra tørrstoff - ikke råstoff, du må altså regne ut fôrets proteininnhold i tørrstoff for å kunne beregne energien.

*fra Hanna*

Jeg mener vel egentlig ingen ting jeg da. Dette er som jeg skrev. hentet fra Provit/norsk dyremat sine sider. Det er proteinet jeg tenkte på ja, men det er bare ut fra det jeg har hørt og lest. Skal ikke garantere at det stemmer da.

Alle innholds deklarasjoner er vel ut fra hva som er i det ferdige produktet så lenge det ikke står noe annet. Proteininneholdet er vel derfor det som er i det ferdige produktet uavhengi av om det er tørkede pellets eller suppe du gir hunden. Våtfor inneholde da selvfølgelig endel mindre med både fett og protein pga av av det er mye mer vann i det produktet du kjøper.

Feks 20% protein i det ferdige produktet er 20gram per 100gram uavhengi av hvor mye tørrstoff det er i produktet.

Fersk vom inneholder feks 16%fett og 14%protein. Tørker du dette så fjernes jo vannet og verdiene øker. Frysetørket vom som de selger inneholder 57%fett og 33%protein

Skrevet
Alle innholds deklarasjoner er vel ut fra hva som er i det ferdige produktet så lenge det ikke står noe annet. Proteininneholdet er vel derfor det som er i det ferdige produktet uavhengi av om det er tørkede pellets eller suppe du gir hunden. Våtfor inneholde da selvfølgelig endel mindre med både fett og protein pga av av det er mye mer vann i det produktet du kjøper.

Feks 20% protein i det ferdige produktet er 20gram per 100gram uavhengi av hvor mye tørrstoff det er i produktet.

Fersk vom inneholder feks 16%fett og 14%protein. Tørker du dette så fjernes jo vannet og verdiene øker. Frysetørket vom som de selger inneholder 57%fett og 33%protein

Ja, det er sant. Det jeg mente er at verdiene ikke er sammenlignbare (og derfor av mindre interesse hvis man skal vurdere innhold i ulike fôrmidler) når de ikke er regnet om til tørrstoff.

Skrevet

Da er vi enige ja. Dette er vel noe en ser i praksis når en sammeligner våtfor/råfor med tørket for. I vårforet er det langt mindre protein og fett(i % i det ferdige produktet selvfølgelig) og da sier det seg selv at en må bruke større mengde for per dag, regnet i gram. Tørrforet bruker du mindre mengder av og næringsinneholder er større pga av at det meste av vannet er fjernet og må tillsettes før foring eller ved siden av foret.

Skrevet

Angående mengde må man jo, nettopp derfor, også ta hennsyn til at våtfôr som v&h innholder lang mer energi pr g tørrstoff enn tradisjonelle tørrfôr, grunnet betydelig større relativ mengde fett men også proteiner, så det er ikke sikkert dagsrasjonens totalvolum av det ferdige produktet med tilsvarende mengde energi blir så forskjellig?

Skrevet
Angående mengde må man jo, nettopp derfor, også ta hennsyn til at våtfôr som v&h innholder lang mer energi pr g tørrstoff enn tradisjonelle tørrfôr, grunnet betydelig større relativ mengde fett men også proteiner, så det er ikke sikkert dagsrasjonens totalvolum av det ferdige produktet med tilsvarende mengde energi blir så forskjellig?

Jeg har sammenlignet V&H og et Eukanuba-fôr. Se linken på side 2.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...