Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips! Gratis kurs i Trondheim


Nemija

Recommended Posts

Synes det er beundringsverdig av deg Nemija (og alle andre som gjør det) at du har satt deg så godt inn i hund og foring. Skulle gjerne skjønt hva det som står på forposen egentlig betyr, men må ærlig innrømme at jeg rett og slett ikke ORKER å lære meg det. Det virker så utrolig komplisert :icon_redface: Da er det jo kanskje ekstra nyttig å gå på et sånt kurs.

Er det noe for du spesielt vil anbefale?? Jeg er oppriktig interessert altså, til tross for min latskap når det gjelder å lære disse for-tingene vil jeg jo at voffsen skal få det beste :lol:

(aner en viss risiko for å starte en stor for-debatt her, men tar sjansen :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

*Tipper nemija anbefaler Køber's...*

Det hadde faktisk vært veldig interessant å lært mer om fôr på generelt grunnlag. Men alt sånt som er i regi av en selger får meg til å tenke mitt. Om denne Spjøtvold hadde holdt kurset sitt i en annen regi av butikken sin så hadde han nok også fått mer interesse for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på dette kurset på mandagen. Hadde vel også trodd at det kom til og bli bare vås og reklame for Købers men der tok jeg helt feil. Det vi fikk høre om var stort sett det som står i denne rapporten her: http://www.api4animals.org/downloads/pdf/P...eport_05-07.pdf

Hva som er sant og hva som er bare tull i den skal jeg ikke si noe om men tror nok det er mye av dette som stemmer. Tror faktisk veldig mange hadde hatt veldig godt av og fått hørt på dette. Det er ganse mye rart som puttes i hundeforet. En ting er at det brukes mye billige og tildels kanskje dårlige råvarer men det som er værre er alle de kjemiske tilstningene som finnes der i mer eller mindre mengder.

Og til alle dere som tror at det dyreste foret og da gjerne det som en veterinær anbefaller dere er beste så stemmer nok ikke dette ifølge denne rapporten.

Han som holder dette foredraget har også holdt dette for endel veterinærer. De har som det er sagt før ganske liten opplæring på dette med hundeernæring og hundemat. Dessuten så er vel det å selge sterkt overpriset hundemat en veldig stor del av deres inntekt. Tror vel også de fleste av de kursene de har om ernæring og for er sponset av forleverandørene.

For dere som har mulighet til og ta en tur for og høre på dette kurset/foredraget så anbefaller jeg det. Det er også mulighet for og få kjøpt for der hvis noen skulle ønske det. Jeg har ikke brukt Købers og kommer nok ikke til og gå over til det med det første heller men det er nok ingen tvil om at dette lill og litt sære formerket har ett bra for

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor er de tallene hentet fra? Forskjellen jeg mener er at feks 1g vegetabilsk fett vil gi lite næring til hunden og dermed få kalorier, mens 1g animalsk fett derimot vil hunden kunne utnytte maksimalt og dermed få flere kalorier. Derfor blir det vanskelig å regne kaloriinnhold i fôret.

Eller for å si det sånn: Om jeg spiser 1g oliven olje som la oss si inneholder 100 kalorier så får jeg 100 kalorier som kroppen min tar opp. Om jeg så gir hunden 1g olivenolje med 100 kalorier får hun også i seg 100 kalorier, men hvor mange av de tar hun opp? Hadde det vært 1g dyrefett med 100 kalorier vi begge spiste så ville vi begge ta opp 100 kalorier.

vet ikke om det forklarer bedre.

De tallene er hentet fra mine studienotater fra forelesning om ernæring hos hund. Tallene for msk var med bare for sammenligningens skyld, fikk de på samme forelesning. :icon_redface:

Har regnet ut noe i en oppgave som du kan se på: bloggen

Under energiinnhold har jeg brukt disse tallene, og de ville vært annerledes hadde jeg brukt menneske-modellen selvsagt. Men forholdet mellom de (at karbohydrater og protein gir ca like mye energi, mindre energi enn protein) stemmer for både hund og msk. Msk utnytter dog alt litt bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til å anbefale for, så jada, jeg vil nok anbefale købers, men synes også at vom & hundemat er et godt for. Her kommer det jo litt ann på hva en har plass til. Ellers er også råforing noe å tenke på, men da må en sette seg skikkelig inn i det slik at det blir rett.

Men sånn rent generelt: Bruk for med så mye kjøtt som mulig, gjerne storfe, styr unna konserveringsmiddler så godt det går og bløt opp foret. En kan med fordel holde seg unna for som inneholder soya fordi det er mange hunder som reagerer på det, en del hunder kan også reagere på fisk, men fisk er bedre enn vegetabilske emner, så om hunden tåler det er det ok.

Ellers så gå inn på linken som Pål Inge la ut og les den rapporten, den er basert på forskning innen ernæring for hund og katt, forskning på div giftstoffer i dyremat og på hvordan den er laget og annen forskning på kjæledyr, sykdommer og mat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til å anbefale for, så jada, jeg vil nok anbefale købers, men synes også at vom & hundemat er et godt for. Her kommer det jo litt ann på hva en har plass til. Ellers er også råforing noe å tenke på, men da må en sette seg skikkelig inn i det slik at det blir rett.

Men sånn rent generelt: Bruk for med så mye kjøtt som mulig, gjerne storfe, styr unna konserveringsmiddler så godt det går og bløt opp foret. En kan med fordel holde seg unna for som inneholder soya fordi det er mange hunder som reagerer på det, en del hunder kan også reagere på fisk, men fisk er bedre enn vegetabilske emner, så om hunden tåler det er det ok.

Ellers så gå inn på linken som Pål Inge la ut og les den rapporten, den er basert på forskning innen ernæring for hund og katt, forskning på div giftstoffer i dyremat og på hvordan den er laget og annen forskning på kjæledyr, sykdommer og mat.

Har du vært på dette kurset du eller? Det var vel stort sett det du nå sier som ble oppsumeringen av dette foredraget. Hunder er ikke vegiterianere og det er kjøtt og ikke fisk som er deres naturlige mat.

Stort sett alle de kjente formerkene, også dyrlegeforene, er kjøpt opp av gigantiske kjeder, gjerne da matvare kjeder som lager menneskemat. Hundefor er en kjempe inntekt for dem og de er så heldige at de får brukt stort sett alt av det "avfallet" som ikke kan brukes til mennesker.

Konserverings middel er noe som mange produsenter tilsetter foret for at det skal holde seg bedre. Dette er som regel giftstoffer som hundene ikke har godt av. Det er også vanlig at råstoffet som brukes til hundemat er tilsatt slike stoffer. Bla så har USA ett KRAV om alt av fiskemel skal være tilsatt ett spessielt konserveringsmiddel. Er det ikke det så blir det nektet og komme til kai. Var vistnok begrunnet med at det kunne dannes en eksplosjonsfarlig gass i båtenen hvis dette ikke ble gjort.

Det ble også sagt at selv om det står på foret at det ikke er TILSATT konserveringsmiddel, antibiotika eller ulike E-stoffer kna det godt være det i foret pga av råvarene inneholder det. Men hvis det på foret stårat det ikke skal INNEHOLDE slike stoffer skal det være fritt for det når mattilsynet eventuelt tar en stikkprøve. Derfor er de veldig få formerker som tørr og skrive dette på sekkene.

Noe annet som det ble fokusert litt på var den brutale varmebehandlingen for får. Først for og lage kjøtt eller fiskemel og deretter under selve produksjonene av kulene i det ferdige foret. All slik varmebehandlign ødelegger endel av næringsinnholdet i foret og opptaket blir dårligere. Våt/rå foring ble det ikke snakket så mye om men det lå vel i kortene at dette var en vel så bra måte og fore hundenen på. Selvfølgelig med forbehold om hva som var brukt som råvarer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De tallene er hentet fra mine studienotater fra forelesning om ernæring hos hund.

(...)

Under energiinnhold har jeg brukt disse tallene, og de ville vært annerledes hadde jeg brukt menneske-modellen selvsagt. Men forholdet mellom de (at karbohydrater og protein gir ca like mye energi, mindre energi enn protein) stemmer for både hund og msk. Msk utnytter dog alt litt bedre.

Huldra: Nysgjerrigheten lenge leve; hvor har du hatt forelesninger om ernæring på hund???

Den største forskjellen mellom vegetabilske og animalske råvarer (når det gjelder protein og fett) er hvilke animosyrer og fettsyrer som er i råvarene. Enkelte (langt fra alle) vegetabilske råvarer har (for hund) ugunsktige aminosyre- og fettsyresammensetninger. Siden hund er avhengig av å få tilført 10 animosyrer (essensielle - dyret kan ikke danne dem selv i kroppen) er det viktig at det fôret den får inneholder tilstrekkelig mengde av de ulike animosyrene. Det samme gjelder fettsyrer.

Med et GODT sammensatt vegetabilsk fôr kan man fint gi hunden det den trenger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mente da er at siden hunder ikke nyttegjør seg noe særlig av kalorier fra vegetabilske varer, må en jo da regne kaloriene på en annen måte hvor kaloriene fra kjøtt teller mere enn de fra vegetabilske emner.

Energien i fôret er ikke avhengig av om råvarene er vegetabilske eller animalske.

Forskjellen mellom vegetabilske animalse råvarer ligger i i hvilken grad hundene kan utnytte næringsstoffene (og dermed energien) i fôret.

Hunden tar opp næringsstoffene uavhengig om de er vegetabilske eller animalske, og som jeg tidligere har skrevet er det mest vitale at de får i seg de essensielle animosyrene og fettsyrene. Eventuelle næringsstoffer som ikke kan utnyttes som energi vil (i stor grad) bli omdannet til fett (som senere kan omdannes til energi).

Det som gjør at et protein er 'riktig' for hunden er sammensetningen av animosyrer - som 'lager' proteinet, ikke om proteinet kommer fra åkeren eller fjøset...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på dette kurset på mandagen. Hadde vel også trodd at det kom til og bli bare vås og reklame for Købers men der tok jeg helt feil. Det vi fikk høre om var stort sett det som står i denne rapporten her: http://www.api4animals.org/downloads/pdf/P...eport_05-07.pdf

Etter å ha lest denne rapporten kan jeg ikke fatte at min siste hund ble 14 år !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alikevell høres du påfallende nyfrelst ut;)

Kanskje det ja men kommer nok som sagt ikke til og gå over til Købers. Ikke fo at jeg tviler på at dette er et veldig bra for men så lenge det foret jeg bruker idag(Brit forøvrig) fungere så bra på mine hunder ser jeg ingen grunn for at jeg skal kjøpe ett for som koster 3-4 ganger så mye.

Men til dere som har problemer med hunden deres, feks allergi eller mageproblemer og som kanskje også idag har prøvd masse dyre formerker som veterinærene har "lurt" dere til og kjøpe, prøv gjerne Købers. Vet selv av flere hunder som har gått på dyre medisiner, kortison og spesialfor og enda ikke har blirr bra. Endel av disse har faktisk gått over til dette foret, kuttet ut medisiner og blitt veldig bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huldra: Nysgjerrigheten lenge leve; hvor har du hatt forelesninger om ernæring på hund???

Den største forskjellen mellom vegetabilske og animalske råvarer (når det gjelder protein og fett) er hvilke animosyrer og fettsyrer som er i råvarene. Enkelte (langt fra alle) vegetabilske råvarer har (for hund) ugunsktige aminosyre- og fettsyresammensetninger. Siden hund er avhengig av å få tilført 10 animosyrer (essensielle - dyret kan ikke danne dem selv i kroppen) er det viktig at det fôret den får inneholder tilstrekkelig mengde av de ulike animosyrene. Det samme gjelder fettsyrer.

Med et GODT sammensatt vegetabilsk fôr kan man fint gi hunden det den trenger...

Jeg har tatt HUS900 (Innføring i Hundefag på HiNT).

Når det gjelder de essensielle aminosyrene, så er det noen uenigheter om bla omega 3 fettsyrer. Det jeg lærte, var at hvis hunden fikk tilstrekkelig av de enkle kjedene omega 3, syntetiserte den de andre selv. I rapsolje er det omega 3, og gir man tilstrekkelig av dette, trenger man ikke fiskeolje/selolje. Men ellers er jeg enig i at kjøtt er mest optimalt for hund, dvs, proteinene i kjøtt (aminosyrene) passer bedre til hund, enn de man finner i planter. Men at en hund kan leve på vegetabilsk kost har jeg prøvd å påstått før her inne, men ingen trodde meg, og jeg har ingen annen dokumentasjon enn forelesningsnotater, og det holder jo ikke mål. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den største forskjellen mellom vegitabils og animal protein er vel at det vegitabilske proteinet må være kokt for at hundene skal kunne ta opp noe av det. Sto litt om dette på sidene til Provit:

Enhver prosess proteinet må igjennom påvirker kvaliteten. Opptagbarheten for hunden blir dårligere. Dette fører igjen til større mengder avføring.

Vi skiller mellom protein fra planter og fra dyr. Hunden har ingen mulighet til å ta opp protein fra planter i rå tilstand. Det er fordi hundemagen ikke inneholderenzymer som kan spalte planteprotein, slik som for eksempel planteeterne kan.

For at hunden skal kunne gjøre seg nytte av planteprotein, må dette bearbeides ved for eksempel oppvarming. Dette gjøres i tørrfor-produksjonen. Det naturlige proteinet og den beste proteinkvaliteten for hunden, får vi når vi forer med rått kjøtt eller vom.

Det er derfor vom leveres i frossen tilstand og ikke skal kokes! Vi regner ut proteininnholdet på samme måte som for fett, men med en annen formel.

1 g protein = 4 kcal. I vom og oksekjøtt finner vi 14 g protein pr. 100 g råstoff. Regner vi dette om i energi får vi følgende resultat:

100 g råstoff (som inneholder 14 g protein)

gir deg da (14x4) 56 kcal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den største forskjellen mellom vegitabils og animal protein er vel at det vegitabilske proteinet må være kokt for at hundene skal kunne ta opp noe av det. Sto litt om dette på sidene til Provit:

Enhver prosess proteinet må igjennom påvirker kvaliteten. Opptagbarheten for hunden blir dårligere. Dette fører igjen til større mengder avføring.

Vi skiller mellom protein fra planter og fra dyr. Hunden har ingen mulighet til å ta opp protein fra planter i rå tilstand. Det er fordi hundemagen ikke inneholderenzymer som kan spalte planteprotein, slik som for eksempel planteeterne kan.

For at hunden skal kunne gjøre seg nytte av planteprotein, må dette bearbeides ved for eksempel oppvarming. Dette gjøres i tørrfor-produksjonen. Det naturlige proteinet og den beste proteinkvaliteten for hunden, får vi når vi forer med rått kjøtt eller vom.

Det er derfor vom leveres i frossen tilstand og ikke skal kokes! Vi regner ut proteininnholdet på samme måte som for fett, men med en annen formel.

1 g protein = 4 kcal. I vom og oksekjøtt finner vi 14 g protein pr. 100 g råstoff. Regner vi dette om i energi får vi følgende resultat:

100 g råstoff (som inneholder 14 g protein)

gir deg da (14x4) 56 kcal.

Eller man bruker omregningstabellen for hund, som sier at 1g protein gir 3,5 kcal og ikke 4 kcal, som for msk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den største forskjellen mellom vegitabils og animal protein er vel at det vegitabilske proteinet må være kokt for at hundene skal kunne ta opp noe av det. Sto litt om dette på sidene til Provit:

Enhver prosess proteinet må igjennom påvirker kvaliteten. Opptagbarheten for hunden blir dårligere. Dette fører igjen til større mengder avføring.

Vi skiller mellom protein fra planter og fra dyr. Hunden har ingen mulighet til å ta opp protein fra planter i rå tilstand. Det er fordi hundemagen ikke inneholderenzymer som kan spalte planteprotein, slik som for eksempel planteeterne kan.

Når protein ble varmebehandlet, som det blir ved produksjon av tørrfôr, blir det denaturert - dvs at bindingene mellom aminosyrene (som danner protein) endres og de ulike proteinenes funksjon (kan) endres.

At hunder ikke tar opp proteiner fra vegetabilske fôrkilder grunnes at proteinene i stor grad er "festet" til andre stoffer (cellulose mm) som er tungtfordøyelige (vanskelige for hunden å bryte ned og ta opp).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skiller mellom protein fra planter og fra dyr. Hunden har ingen mulighet til å ta opp protein fra planter i rå tilstand. Det er fordi hundemagen ikke inneholderenzymer som kan spalte planteprotein, slik som for eksempel planteeterne kan.

Er du sikker på at du mener proteiner og ikke karbohydrater? Slik Marthe sier kan TILGJENGELIGHETEN av planteproteinene variere men OPPTAKET er någelunde det samme...

Pepsin og protease - enzymer som bryter ned proteiner i henholdsvis magesekk og tynntarm er de samme i både hund og ku... Kua har derimot MIKROORGANISMER (ikke egenproduserte enzymer) som bryter ned tungtfordøyelige karbohydrater i vomma og gjør energien i disse tilgjengelig for kua.

1 g protein = 4 kcal. I vom og oksekjøtt finner vi 14 g protein pr. 100 g råstoff. Regner vi dette om i energi får vi følgende resultat:

100 g råstoff (som inneholder 14 g protein)

gir deg da (14x4) 56 kcal.

Kalorier måles ut ifra energien fra tørrstoff - ikke råstoff, du må altså regne ut fôrets proteininnhold i tørrstoff for å kunne beregne energien.

*fra Hanna*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du sikker på at du mener proteiner og ikke karbohydrater? Slik Marthe sier kan TILGJENGELIGHETEN av planteproteinene variere men OPPTAKET er någelunde det samme...

Pepsin og protease - enzymer som bryter ned proteiner i henholdsvis magesekk og tynntarm er de samme i både hund og ku... Kua har derimot MIKROORGANISMER (ikke egenproduserte enzymer) som bryter ned tungtfordøyelige karbohydrater i vomma og gjør energien i disse tilgjengelig for kua.

Kalorier måles ut ifra energien fra tørrstoff - ikke råstoff, du må altså regne ut fôrets proteininnhold i tørrstoff for å kunne beregne energien.

*fra Hanna*

Jeg mener vel egentlig ingen ting jeg da. Dette er som jeg skrev. hentet fra Provit/norsk dyremat sine sider. Det er proteinet jeg tenkte på ja, men det er bare ut fra det jeg har hørt og lest. Skal ikke garantere at det stemmer da.

Alle innholds deklarasjoner er vel ut fra hva som er i det ferdige produktet så lenge det ikke står noe annet. Proteininneholdet er vel derfor det som er i det ferdige produktet uavhengi av om det er tørkede pellets eller suppe du gir hunden. Våtfor inneholde da selvfølgelig endel mindre med både fett og protein pga av av det er mye mer vann i det produktet du kjøper.

Feks 20% protein i det ferdige produktet er 20gram per 100gram uavhengi av hvor mye tørrstoff det er i produktet.

Fersk vom inneholder feks 16%fett og 14%protein. Tørker du dette så fjernes jo vannet og verdiene øker. Frysetørket vom som de selger inneholder 57%fett og 33%protein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle innholds deklarasjoner er vel ut fra hva som er i det ferdige produktet så lenge det ikke står noe annet. Proteininneholdet er vel derfor det som er i det ferdige produktet uavhengi av om det er tørkede pellets eller suppe du gir hunden. Våtfor inneholde da selvfølgelig endel mindre med både fett og protein pga av av det er mye mer vann i det produktet du kjøper.

Feks 20% protein i det ferdige produktet er 20gram per 100gram uavhengi av hvor mye tørrstoff det er i produktet.

Fersk vom inneholder feks 16%fett og 14%protein. Tørker du dette så fjernes jo vannet og verdiene øker. Frysetørket vom som de selger inneholder 57%fett og 33%protein

Ja, det er sant. Det jeg mente er at verdiene ikke er sammenlignbare (og derfor av mindre interesse hvis man skal vurdere innhold i ulike fôrmidler) når de ikke er regnet om til tørrstoff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er vi enige ja. Dette er vel noe en ser i praksis når en sammeligner våtfor/råfor med tørket for. I vårforet er det langt mindre protein og fett(i % i det ferdige produktet selvfølgelig) og da sier det seg selv at en må bruke større mengde for per dag, regnet i gram. Tørrforet bruker du mindre mengder av og næringsinneholder er større pga av at det meste av vannet er fjernet og må tillsettes før foring eller ved siden av foret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående mengde må man jo, nettopp derfor, også ta hennsyn til at våtfôr som v&h innholder lang mer energi pr g tørrstoff enn tradisjonelle tørrfôr, grunnet betydelig større relativ mengde fett men også proteiner, så det er ikke sikkert dagsrasjonens totalvolum av det ferdige produktet med tilsvarende mengde energi blir så forskjellig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående mengde må man jo, nettopp derfor, også ta hennsyn til at våtfôr som v&h innholder lang mer energi pr g tørrstoff enn tradisjonelle tørrfôr, grunnet betydelig større relativ mengde fett men også proteiner, så det er ikke sikkert dagsrasjonens totalvolum av det ferdige produktet med tilsvarende mengde energi blir så forskjellig?

Jeg har sammenlignet V&H og et Eukanuba-fôr. Se linken på side 2.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...