To be, or not to be?

[Nubee]

Hei alle sammen.

Begynner med å presentere meg. Jeg er en ung mann i min beste alder ved navn Stian. Jeg og min samboer skal på søndag hente våres nye beste venn (Max). Da scheferen på nabogården fattet interesse for (litt usikker på hva mamma er, mener å huske at det er en kryssning mellom boarder collie og noe annet) kom lille Max til værden. Sammen med sine 7 søsken har han bodd på en fin bondegård de første 8 ukene av sitt liv.

Alt anbefalt utstyr står klart. Bur, seng, leker, børster, tenger, skruer, muttere, osv. Litteratur er lest, og forum er beskuet. Det er her problemstillingen kommer inn i bilde.

1. Noen sier at valpen ikke skal være alene de første nettene. Andre sier at valpen skal ligge i buret sitt (stengt) på nettene, men på soverommet, og noen sier at valpen skal ligge i buret sitt på eget rom. Hvilke erfaringer har dere på dette området? Undertegnede sover veldig lett, og kan nok se for seg søvnløse netter, om valpen skal tasse rundt på rommet.

2. Nakkeskinn eller ikke. Enkelte sier at man skal bruke risting i nakkeskinn, nesten som en innøvelse av disiplin, mens andre sier at dette ikke skal forekomme i heletatt. Hvilke erfaringer har dere på dette området?

Med disse to spørsmålene stilt, vil jeg bare legge til at det helt sikkert kommer mange flere, men det får bli litt senere.

På forhånd takk for alle kloke svar.

Hilsen Stian, som gleder seg veldig til mange fine år med hund.

[xxx12345]

Først: velkommen til forumet

Når det gjelder punkt 1 så synes jeg der rett og slett er brutalt og ondskapsfullt å legge en liten en på åtte uker i et rom alene når han har blitt flyttet fra alt og alle han kjenner. Spesielt innesperret i et bur uten mulighet til å sjekke ut hva som eventuelt vil gjøre den redd. Nå skal jeg ikke starte en burdiskusjon her (mistenker at det vil nok andre gjøre) men uansett bør valpen sove hos dere eller dere hos valpen hvis den får "eget" rom til den kjenner dere, er trygg på dere og dens nye hjem faktisk har blitt dens hjem også i valpens hode. Hvis du søker opp "bur" her så finner du mange diskusjoner omkring temaet, som også kommer med tips til hvordan man kan unngå å bruke det men likevel ikke få huset revet i filler.

Når det gjelder risting i nakkeskinn så har jeg aldri skjønt poenget med dette. Innlæring av en nei-kommando er enkelt og greit og mye greiere å bruke.

Lykke til

[Shilamon]

Enig med LinKr, å legge valpen i et rom ensom og forlatt synes jeg blir litt for brå overgang. Selv har vi alltid hatt hundene på soverommet, noen i bur noen uten. Det vi har erfart med de som har sovet i bur på natta den første tiden er at de i mye større grad ser på buret som sin "hule". Når ting blir for bråkete eller masete har alle "burvalpene" trukket seg tilbake til buret. En slik atferd har vi ikke opplevd på de andre hundene, de har heller blitt stresset og prøvd å finne et sted men ikke helt klart det. Uansett om dere velger bur eller ei bør valpen få seg et sted den venner seg til å være. En plass der den er trygg og får være ifred, det være seg seng,skrivebord eller bur.

Når det kommer til nakkeskinnet skjønner jeg tanken bak metoden, men vil ikke si at ferske hundeeiere skal benytte seg av denne metoden. Man må vite hva man gjør og hvorfor, og på de aller fleste hunder så får du jo en helt fin hund uten dette. Nei holder det!

Viktigste dere kan gjøre er å på forhånd å bestemme hvilke grunnregler som skal gjelde i huset og være konsekvente på disse. Får ikke hunden være i sofaen skal den heller aldri være der ol. Man trenger ikke å være hard for å være konsekvent, men man må bestemme seg for hva man vil og følge opp de reglene man setter. Da går det relativt greit å få en trivelig hund og Nei kommandoen læres fort:)

[Peers]

Først av alt: velkommen til forumet, håper du vil trives her

Jeg er veldig enig i det LinKr har skrevet. Når dere får valpen har den nettopp blitt skilt fra både mor og søsken, og er avhengig av kontakt og varme. Husk at den er vant til å sove inntil alle søskene sine, og i mine øyne blir det derfor hjertekaldt å skulle slenge den i bur på et annet rom... De første dagene/ukene må valpen få sove med dere, og bli trygg på både dere og de nye omgivelsene. Gradvis kan man selvfølgelig venne den til å sove i bur, men nå i den første tiden kommer den til å være fryktelig avhengig av dere. Husk at det er et lite barn, de trenger omsorg og kontakt. Nå må det nevnes at jeg er motstander av bur, men det er en helt annen diskusjon

Å ta hunden i nakkeskinnet ser jeg ikke noe poeng med. Det er så uendelig mange andre positive måter å trene og behandle hund på, at jeg synes det er unødvendig å være så hard. Hvorfor ikke bygge opp et positivt og hyggelig hundehold, fremfor å skulle være "slem"?

Dette forumet er til for å spørre om alt innen hundehold, og det er mange dyktige folk her som kan komme med gode tips til et lykkelig liv med hunden deres. Jeg ønsker dere lykke til, og håper dere ønsker råd fra dyktige hundefolk

[Symra&Pippin]

Enig med LinKr på alle punkter. Tenk hele tiden på at det er en baby du får i hus, hovedfokuset må være å gi den trygghet og trivsel. Mine hunder har alltid ligget i sengen min, men du må finne en løsning som passer deg og din familie. I begynnelsen synes jeg du enten skal ha den i sengen din, legge deg på madrass ved siden av der hunden skal ligge, eller ha den i bur ved siden av sengen din slik at den hele tiden vet at du er der. Hvis du vil at den skal trives i buret må du aldri bruke det som straff, da må buret være en koselig liten hule der valpen vet at den kan være uforstyrret når den vil sove.

Når det gjelder å straffe en hund, så vil de fleste hundeinstruktører nå for tiden si at det er unødvendig og virker ofte mot sin hensikt. Det er fullt mulig å få en veloppdragen, grei og snill hund ved å være tydelig på hva du vil den skal gjøre/ikke gjøre og så belønne når den gjør som du vil.

Det finnes mange gode bøker om valpeoppdragelse og hundetrening, det er en investering du ikke vil angre på.

Lykke til med valp forresten, du går en kjempefin og krevende tid i møte. Og bare spør så mye du vil her på sonen, det gjør vi andre!

[Nubee]

Takk for fin velkomst, og takk for raske og gode svar.

Når det gjelder risting i nakkeskinn så er ikke dette en metode jeg er veldig for. Det virker som om dette er en noe hard metode, som strengt tatt ikke er nødvendig. Jeg ville bare "lodde" stemningen, og høre om noen mener at dette er alfa omega.

Jeg er vel litt i leiren som absolutt kan se det positive i bruken av bur. Jeg synes ordet "bur" er litt negativt laded, så jeg tenker heller på det som valpens "lille hule". Den lille hulen skal selfølgelig alldrig brukes som noe straffesone, det skal heller alldrig være stengt (mulig med unntak av den første tiden på natterstid). Nå skal ikke jeg blåse liv i noe burdiskusjon her, bare forsøker å få frem min innstilling til saker og ting.

Ok, tilbake til det som nå står som min største forvirring. Valpens sovested.

Som mange andre, så er både jeg og min samboer i full jobb, så trangen til en delvis sammenhengende natts søvn er helt grunnleggende. Jeg ser at mange, både her, på andre forum og i littratur anbefaller at valpen sover på soverommet den første tiden.

Oppfølgingsspørsmål blir da.

-Kan man forvente at valpen legger seg til ro? Enn hvor mye jeg skulle ønske det, så kan vi ikke være opp hele natten med valpegutten. (Skulle vært fødselspermisjon for valper også).

-Ca hvor lenge bør man la valpen sove på rommet? Noen dager, uker, mnd?

-Blir det de samme traumene når man ikke lenger lar valpen sove på rommet?

-Stian-

[xxx12345]

Oppfølgingsspørsmål blir da.

-Kan man forvente at valpen legger seg til ro? Enn hvor mye jeg skulle ønske det, så kan vi ikke være opp hele natten med valpegutten. (Skulle vært fødselspermisjon for valper også).

-- Valper sover mye så den vil nok sove godt så lenge den føler seg trygg. Men den vil nok også våkne i løpet av natten fordi den har behov for å ut og tisse. Så de første nettene vil det nok kanskje ikke bli så mye søvn fordi det er mye nytt og ukjente omgivelser men dette vil normal gå seg til ganske så fort. Men valpen kan jo uansett ikke være hjemme alene hele dagen mens dere er på jobb til å begynne med så dere må finne en løsning på dette også.

-Ca hvor lenge bør man la valpen sove på rommet? Noen dager, uker, mnd?

-- Man trenger ikke ha valpen på soverommet i det hele tatt, men da bør man forflytte seg selv i tilvenningsperioden. Hvor lenge det tar før den kan sove alene gjennom natten er vanskelig å si da dette er veldig individuelt.

-Blir det de samme traumene når man ikke lenger lar valpen sove på rommet?

-- Det vil det uansett ikke bli siden dette nå er valpens hjem og han føler seg trygg hos dere.

[Siri]

Når det kommer til nakkeskinnet skjønner jeg tanken bak metoden...

Kunne du fortelle hva som ER tanken bak den metoden ? Jeg har aldri skjønt det jeg...

Når det gjelder risting i nakkeskinn så er ikke dette en metode jeg er veldig for. Det virker som om dette er en noe hard metode, som strengt tatt ikke er nødvendig. Jeg ville bare "lodde" stemningen, og høre om noen mener at dette er alfa omega.

Det er bra. Du kan jo også tenke over hva man oppnår ved å riste en valp i nakkeskinnet ? Annet enn at den med stor sannsynlighet vil bli redd eier og ikke aner hva hensikten er ?

Jeg er vel litt i leiren som absolutt kan se det positive i bruken av bur. Jeg synes ordet "bur" er litt negativt laded, så jeg tenker heller på det som valpens "lille hule". Den lille hulen skal selfølgelig alldrig brukes som noe straffesone, det skal heller alldrig være stengt (mulig med unntak av den første tiden på natterstid). Nå skal ikke jeg blåse liv i noe burdiskusjon her, bare forsøker å få frem min innstilling til saker og ting.

Ok, tilbake til det som nå står som min største forvirring. Valpens sovested.

Som mange andre, så er både jeg og min samboer i full jobb, så trangen til en delvis sammenhengende natts søvn er helt grunnleggende. Jeg ser at mange, både her, på andre forum og i littratur anbefaller at valpen sover på soverommet den første tiden.

Oppfølgingsspørsmål blir da.

-Kan man forvente at valpen legger seg til ro? Enn hvor mye jeg skulle ønske det, så kan vi ikke være opp hele natten med valpegutten. (Skulle vært fødselspermisjon for valper også).

-Ca hvor lenge bør man la valpen sove på rommet? Noen dager, uker, mnd?

-Blir det de samme traumene når man ikke lenger lar valpen sove på rommet?

-Stian-

Nå er jeg særdeles skeptisk til bruk av bur hjemme, uansett. En hund/valp skal ikke ha behov for å trekke seg tilbake til et stille sted hvor den skal få fred. Jeg har selv aldri brukt bur til verken valper eller voksne hunder - og de har heller aldri sett ut til å ha behov for å trekke seg tilbake eller ha noen trygg hule å holde til i. De ligger som regel henslengt rundt omkring der det måtte passe seg, og man tråkker over dem for å komme fram. DE bryr seg katten iallefall. Heller ikke er det noe styr når det er fullt av unger rundt.. Trygge og greie hunder har det blitt UTEN bruk av bur.

Når det kommer til nattesøvn så må man regne med å stå opp om natta de første ukene/månedene for å lufte valpen. En valp har ikke fysiske forutsetninger til å holde seg ei hel natt, og må få lov til å komme ut for å gjøre fra seg. Nå kan man selvsagt benytte latmannsmetoden - å legge aviser på gulvet og sove seg gjennom natta - og håpe på at valpen "treffer" avisa når den må gjøre fra seg . Jeg må vel innrømme at jeg har gjort det noen ganger, og alle valper jeg har hatt har da blitt stuereine uansett .

Jeg er veldig for å ha valpen på soverommet om natta (om det ikke er allergier i familien da). Det er trygt og godt for valpen å vite hvor dere er, og det er ikke sånn som mange gjerne tror, at EN gang på soverommet - ALLTID på soverommet. Iallefall har det ikke vært sånn hos meg. Hos meg er det tillatt å sove i senga til og med, men det tilbudet blir svært sjelden benyttet. Hunder har behov for å skifte sovested i løpet av ei natt, og derfor synes jeg burbruk (med lukket dør) om natta er forferdelig. Jeg ser hvordan mine hunders sovevaner er - og de ligger tidvis på harde, kalde gulvet, mens noen ganger er det sofaen som okkuperes - og i nødstilfeller når det er veldig kaldt, hender det de søker tilflukt opp i min seng.

Om du er bekymret for om du våkner av at hunden tusler rundt, så kommer du helt sikkert til å venne deg til deg. Jeg har et usedvanlig dårlig sovehjerte, våkner for den minste lille ting - men HUNDENE hører jeg ikke. Jeg merker ikke engang om de kommer opp i senga eller går ned av den igjen...

Lykke til med lille valpen !

[Nubee]

Takk for enda flere innspill og gode synsvinkler. Det hjelper alltid å få høre hvordan andre har gjort ting.

Men valpen kan jo uansett ikke være hjemme alene hele dagen mens dere er på jobb til å begynne med så dere må finne en løsning på dette også.

Vi har heldigvis muligheten til å rotere arbeidstid. Her blir det skiftordning så valpen skal slippe å være med på jobb den første tiden. Når valpen blir litt eldre kommer den til å være med min samboer på jobb.

-Stian-

[QUEST]

Hei og velkommen hit!

Når det gjelder sovested, så har jeg alltid praktisert "i senga" metoden med mine hvalper og det har fungert utmerket! Hvalpen føler seg trygg og ikke minst, så har det resultert i få om noen turer opp om natten. Selvfølgelig bør du ikke gi den ett stort måltid like før dere legger dere, da er det fare for at du må opp med hvalpen om natten.

Det er ikke noe problem om du ikke ønsker å ha hunden i senga senere, det har alltid gått greit hos meg. Det er bare å sammenligne med barn, selv om man har barna i senga når de er små, så forventer de vel ikke å ligge der når de er 14?

Å legge en valp i bur(med lukket dør) anser jeg som brutalt og unødvendig. Hvalpen er en baby, og har vært vant til varmen og tryggheten fra sin mor og søsken. Det er farlig i hvalpens øyne, å ligge alene.

Forøvrig er jeg ikke tilhenger av bur i det hele tatt, det bør ikke være nødvendig, annet enn i bil.

Når det gjelder nakkeristing; hvis man vil ha en utrygg valp, så er det bare å kjøre i vei! Henviser forøvrig til hva de andre har skrevet i tråden.

Lykke til med hvalpen!

[starlight]

Hei og velkommen hit:)

Valpen min lå i tøybur i enden av senga mi til å begynne med. I bur fordi jeg har høy seng, og alt for mange ledninger osv som ikke kan gjemmes unna. Dette fungerte helt fint, og hun elsket buret sitt fra første stund. Ikke fordi det var så urolig at hun måtte gå hit for å få ro, men fordi hun elsket å ligge å rulle/leke og sove i hulen sin.

Nakkeskinn kommer jeg aldri til å bruke, er i mot prinsippet og har aldri hatt behov for det. Enig med Peers her; det finnes så mange andre måter!

Hvordan valpen er de første nettene varierer nok veldig. Jeg måtte aldri opp før tidligst 5-6, og det var fra første natt aldri en lyd fra henne. Hun hadde heller ikke stort behov for dette, da hun hadde meg rett ved siden av. Min hund sover i senga mi ennå (og noen netter i senga hos mor og far). Hun er så glad i buret sitt (tøyburet er byttet ut med et stooort stålbur med masse gode tepper i) at hun enkelte netter hopper ned fra senga og legger seg i buret i stedet. Spesielt om det blir varmt i senga Her gjelder det vel bare å finne en løsning for hvor dere vil ha hunden Dere kan eventuelt sove på sofaen med valpen i hundeseng på stue om det er der dere vil at den skal sove.

Uansett, masse lykke til med et lite sjarmtroll

[Tina&Ella]

Nå skal ikke jeg helle bensin på bålet her altså - men bur trenger ikke å være en negativ ting. Jeg brukte bur til min første hund, og bruker det nå til min valp på 9 uker. Hun slo seg til ro i buret fra dag en, null problem, hun går gjerne inn og legger seg i buret på dagtid også, helt frivillig! I buret har jeg en dyne til henne, så hun ligger bløtt og godt, og over buret har jeg lagt to fleece tepper, slik at tre av fire vegger er dekket. Buret blir mer som en trygg "hule" for hunden mener nå jeg. Jeg bruker ALDRI buret som en form for straff, burdøra står oppe hele dagen, og lukkes kun om natten.

Jeg prøvde å ha den første valpen min i sengen min en gang, og jeg tar aldri en valp opp i sengen etter det. Han hoppet ned av sengen i løpet av natten, og jeg våknet av et hyyyyl. Du kan tro jeg var redd når jeg så han hoppe rundt på tre ben. Og når han haltet like herlig tre timer senere så bar det direkte til veterinær. Han hadde heldigvis ikke brukket noe, men forstuet foten. Så valp i høy seng er uaktuelt her i huset etter den skremmende episoden, da jeg rett og slett er redd for at det samme skal skje igjen.

[Artemis]

Hvis buret er så trygt og kjekt for hunden, så ser ikke jeg grunnen til å lukke burdøren Må da være bedre å gi den muligheten til å strekke på benene og la den slippe å få klaus? Menmen, nok om det.

Jeg ville enten gitt hunden en hundeseng/kurv, og lagt ut aviser på gulvet på soverommet, eller hatt den i sengen. Min erfaring tilsier at valpen da vekker deg om den må ut på do, og renslighetstreningen går fortere. Jeg synes at det er regelrett slemt å få en liten valp til å måtte holde seg i timer i buret, for at den ikke skal tisse i sin egen seng. Å stenge en valp inn i et bur(i hvert fall i et annet rom) vil jeg si er straff, ettersom noe av det verste for en hund er nettopp å bli utestengt fra flokken sin. En voksen hund lærer jo at det ikke er så fælt, men en valp trenger ekstra nærhet og omsorg.

Ellers så er det fullt mulig å lære en valp å følge huset regler uten å riste den i nakkeskinnet. Tror ærlig talt at det kan virke mot sin hensikt.

Dere går en kjekk (og litt slitsom) tid i møte. Lykke til!

[Tina&Ella]

Hvis buret er så trygt og kjekt for hunden, så ser ikke jeg grunnen til å lukke burdøren Må da være bedre å gi den muligheten til å strekke på benene og la den slippe å få klaus? Menmen, nok om det.

Hvem har sagt noe om at hunden får klaus ? Valpen går selv inn i buret om kvelden og legger seg, og jeg lukker burdøra - og får ingen reaksjon fra valpen, hun er helt rolig. Så lenge man klarer å få hunden til å få et positivt syn på buret så tror jeg ikke det plager den å ligge der om natten. Buret jeg har inne er beregnet til NewFoundlandshund, GD osv - jeg kjøpte det største buret de hadde i dyrebutikken. Så når hunden min er voksen (en toller) så kan hun stå oppreist, strekke på seg, snu seg uten problemer og ligge så lang hun er i buret

Nå er ikke jeg ute etter å skape en diskusjon her, dette var bare et forsøk på å få frem at det er to sider av samme sak, ,noen synes bur er en bra løsning, mens andre trives ikke med det. Det er opp til hver enkelt hva man velger som hundeeier

[PsychoLynx]

prøv å la stakkars Maxhund slippe denne burdiskusjonen her da. Og slå dere til ro med at folk har forskjellige meninger. Ingen hunder blir mishandlet der ute av de som er her på sonen uansett.

Og til deg Maxhund, velkommen hit! Og vi vil gjerne se bilde av skjønnheten

ang spørsmålene dine tror jeg du har fått bra svar her. Men skal hunden ha sitt eget rom i huset om natta, så er det kanskje en tanke om dere flytter senga deres (en madrass på gulvet feks) i noen dager først, så lærer hunden hvor han hører hjemme;)

Lykke til!

[akela]

Jeg tror det lureste er å kjøpe en god hundebok, lese raskt gjennom den før hvalpen kommer i hus, og så jevnlig slå opp i den. På www.canis.no selger de bøker som "Valpen - hela hundlivet" av Micke Gustafson (http://www.canis.no/nettbutikk/omtale.php?id=181) og "Fra valp til voksen hund" av Åsa Ahlbom (http://www.canis.no/nettbutikk/omtale.php?id=700) . Kjøp en slik bok, les den, dette er gode bøker om den gode måten å oppdra en valp på.

Dette er vår tids tanker, der nakkeskinn var gamle dagers. For det viser seg at det blir "folk" av hundene også når man ikke driver med å ta dem i nakkeskinnet

Det viktigste er i grunnen å huske på at en valp kan INGENTING, og at alt vi mener en valp "burde kunne" eller "burde skjønne" er helt ukjent for den - til vi først lærer den hvordan vi vil ha det, og så roser for denne adferden, og rolig demper eller stopper uheldig adferd når den inntreffer - men uten å kjefte/bli irritert. ALT er nytt for en valp - og vi er den som skal være lærere og forbilder og hundens "store helt".

Jo tidligere man viser hvalpen at man er den "allmektige" - som det lønner seg å følge, som det lønner seg å dilte etter, som styrer alt som heter mat og gøy og hyggelige opplevelser, og som også bestemmer hva som ikke er lov gjennom å vise hunden hva som er lov og at det lønner seg å gjøre. Jo mer du får inn i hvalpens tidlige alder, hvor den "dyrker" deg fordi den er liten og hjelpeløs og utrolig tillitsfull og "dyrkende" - og jo mer du vedlikeholder dette opp gjennom hvalpe- og tidlige unghundstiden, jo enklere blir det når hunden blir eldre og den får mer egenvilje og trang til å utvide grensene - da har du et godt grunnlag.

Du får en svært aktiv og livlig hund, ut fra den blandingen - og det vil være viktig å lære den å roe seg også. Jeg tror vel også det er enklest å lese seg til i en av de ovennevnte bøkene, og så heller spørre mer om når du kommer dit etterhvert i praksis. Mickie har også skrevet en bok om "Unghunden".

Når det gjelder bur... Jeg har hatt mange hunder, og har aldri opplevd noe problemer med noe som helst nattestid - uten noensinne å ha brukt bur. Men klart... valp er valp, ting må læres, og du må lære deg hvalpen din å kjenne, hva som er bra rutiner for den. Jeg bruker kompostgrinder istedet, for jeg er fullstendig på linje med Siri i dette at hunder liker å skifte sovested i løpet av natten, og vi setter så mange begrensninger for dem ellers i livet (bånd, hjemme alene uten flokken sin, lang ventetid, ikke så mange turer og uteliv som en hund kanskje ville ønsket etc) - at der det ikke er TVINGENDE nødvendig med enda flere begrensninger - som et bur er - så synes jeg det er greit å styre unna.

Dessuten kan din hund risikere å bli stor, og da skal du ha et STORT bur - for at det ikke skal grense mot dyreplageri. Jeg synes det er greit at hunden har sin liggeplass, ja, men mine har flere de! Alt etter hvor jeg er, og hva de føler for. Også om natten. Bur kan være et hjelpemiddel i en viss fase, akkurat som dette med kompostgrinder - men hjelpemidler skal man trene seg VEKK fra, de skal ikke bli et permanent hjelpemiddel, en evig krykke. For dessverre later det til at mange burbrukere anser det som noe som er "hundens plass" for resten av livet - uansett om det ikke trengs lenger. Og da snakker jeg om dem som har burdøren lukket. Og ikke LÆRER hunden noe av å ligge i et bur, så da må man trene den UT av buret igjen.

Og trenger man ikke ha døren igjen, så synes jeg det er like greit at hundene mine føler seg trygge rundt om i huset - uten tak over. For bur er stygge også... så de er greie å slippe å ha i huset! Særlig hvis de er store...

[Nubee]

Takker igjen for flere meninger, og råd. Begynner nå å få en viss formening om hvordan vi skal håndtere de første dagene.

Har et par bøker om hunder, bl.a fra valp til hund, og får jo masse gode råd her, så vi føler at videre oppdragelse av hunden skal gå fint.

Og til deg Maxhund, velkommen hit! Og vi vil gjerne se bilde av skjønnheten

Det skal vi få til

-Stian-

*Begynner å få sommerfugler i magen, og det er det lenge siden jeg har hatt*

[Shilamon]

Kunne du fortelle hva som ER tanken bak den metoden ? Jeg har aldri skjønt det jeg...

Nå er vel igrunn dette noe som har blitt prøvd forklart en million ganger før uten at de som er imot metoden klarer å se noe annet en nervøse og ødelagte hunder ut av dette. Men jeg kan prøve igjen i håp om at det kanskje kan nå igjennom.

Først av alt så er ikke en valp en baby, en valp er en valp og er atskillig mer selvstendig og indre hjelpeløs enn en baby. I hundeflokke, ulveflokken eller familieflokken ser man mye ulik atferd og på lik linje med de dempende signalene (som sikkert flere har hørt og lest om, det anbefales iallefall) finnes det også annnen atferd som faller naturlig for hundene. Nå er det ikke slik at man bør ta en valp i nakkeskinnet, løfte den opp og risteløs. Men de som er for metoden, og bruker den i sin dressur, bruker det som en korreksjon. Ser man på omgang mellom hunder så vil dette komme naturlig oim andre hunder ikke følger "reglene" tross advarsler. Vanligvis smeller det da over hodet på hundene, ikke nakken så man kan kanskje kritisere metoden for akkurat det. Men et fast takk over nakken er hverken skadelig eller "slemt" ovenfor valpen. Forutsatt av at dette angrepet kommer som følge av advarsler valpen/ hunden ikke hørte på.

Å ta i bruk fysiske metoder burde ikke forekomme i dressur, iallefall ikke før hunden virkelig kan en øvelse, men i oppdragelsen kan man benytte seg av dette. Man må dog huske på enkelte ting:

1. valpen lever på en slags "lisens" de 4-5 første månedene av sitt liv og for nesten gjøre som den vil, kanskje ikke ta bein fra de voksne hundene. Men leking, biting, snusing på matskål ol vil for veldig mange eldre hunder være greit den første tiden. Ser det selv på de to hundene vi har i leiligheten. Frem til nå har Aiko (valpen>) fått gjort omtrent som han vil med Rex (voksen hannhund), men de siste ukene har grepet blitt strammet og Rex har i mye større grad fortalt AIko (nå 5 mnd> hva som er greit og hva som ikke er greit.

2. etter en eventuell fysisk korreksjon (bikkja trenger ikke å ligge igjen skjelvende på gulvet, da har man tatt i alt, alt for mye) så er det viktig å være "ferdig". Det "smeller" og i det korreksjonen er ferdig går alt tilbake til det normale som om ingenting skulle ha skjedd, dette er noe som kanskje kan være vanskelig for oss mennesker da vi gjerne er mer lang sinte.

3. Den fysiske korreksen skal være kort og konsis, ikke noe langvarig-> da har man gjort noe feil.

4. Dette er som sagt mest for oppdragelse og ikke dressur

Jeg ser ingenting galt i fysisk korreksjon, brukt rett, da dette er helt naturlig for hunden. Men som flere påpeker her, det finnes mye andre metoder også. Det beste er en kombinasjon av ulike metoder så man får frem den perfekte blanding for sin hund.

Jeg kjenner mange hunder som har blitt fysisk korrigert også i dressur (etter at øvelsen er noe hunden kan, krav-fase). Ingen av disse er redde for eierne sine, ingen biser tegn til nervøsitet eller kuethet. De elsker eierne sine på lik linje som de hundene jeg kjenner som aldri har blitt fysisk korrigert i treningen. ALt med måte sier nå jeg, og kombinerer man hele hundespråket med en positivt dressru for man en lykkelig, velfungerende og lydig hund. Fysisk korreksjon er ingen djevelsk og utvasket oppfinnelse, men et naturlig verktøy.

For å holde denne diskusjonen noe innenfor rammene foreslår jeg at de som er uenig eller vil diskutere videre med meg kan ta det på PM. Det finnes så mange debatter om emnet rundt på forumet at jeg ikke ser noe poeng io å starte en til. Vi i de ulike "leirene" blir aldri enig uansett.

Så til Maxhund:

Lykke til med valgene dine i forhold til bur og andre ting. Selv har jeg begge bøkene til Järverud (din hund og din hund fortsetter) som er to bøker jeg har likt godt. Ellers vil jeg, i tillegg til de bøkene som er anbefalt her, anbefale deg PÅ talefot med hunden av Turid Rugaas, evt lese om de dempende signalene på nettet. Dette er nyttig kunnskap å ha i bakhodet synes nå jeg. FOlk har alltid ulike meninger og synsvinkler så jeg vil også gi deg et tips til: les, søk, spørr og grav. Se deretter på hva DU synes høres fornuftig ut og hva DU synes virker bra, så tar du med deg dette til ditt eget hundehold.

Alt fungerer ikke for alle, så man må ta i bruk de tilpasningene man føler for:)

Lykke til!

[SCRM]

Velkommen hit ja

Ser jo du har fått mange gode svar her.

De første dagene, eller skal jeg si ukene lå valpen min i sengen sammens med meg og samboer.

Hun slo seg til ro der ganske så fort og det var en veldig rolig natt. Var ikke oppe før i 7-8 tiden, men det er opp til hver enkelt om man vil ha valpen i sengen eller ikke.

Valpen min ligger på rommet, og vi trives alle med det, hun har et giga bur stående på rommet(døren er åpen), og hun har tilgang til hele rommet, men hun kommer også oppi sengen i løpet av natten, og hopper ned til buret viss det blir for varmt.

Men håper du finer en løsning som passer dere og valpen..

[chaos]

Ang nakkeskinn, fra valpen blir født og den omgås sin mor så tar hun valpen i nakke skinnet for og gi de en oppvekker " Hei her er det jeg som er sjef og du har bare med og adlyde "

Du ser fort hva slags hund som har hatt en bra kontakt med mammaen sin fra fødsel av, tar du han i nakkeskinnet og løfter uten at han blir helt rabiat, da har han sugd til seg all info som den bør ha fra mor, derimot hvis den skriker og blir rabiat så tyder det på dårlig oppfølging fra oppdretter.

Så vi kan fint dra han konsekvent og bestemt i nakkeskinnet, ikke for løst sånn at han får en halvveis opplevelse som ikke inntreserer han, og ikke for hardt og lenge der han kan bli redd, dette er ikke hensikten.

Hensikten er og få han til og underkaste seg, dette er ikke en form for straff!

Viktig og si nei med en bestemt mørk stemme samtidig som du vil ha han til og underkaste seg.

Jeg har selv en valp på nå 14 uker, og skal si at de få gangene jeg må sette en stopper for han har det gitt knall resultater.

Har også to hannhunder som bremser han når det blir for ille.

En større hund kan man også ta på hver side av kinnene og riste litt, det vil igjen være " hei!, her er det jeg som bestemmer "

Skal ikke forekomme at han blir dratt etter halen, øret o.l dette skaper bare frykt og utrygghet hvertfall under valpetiden.

Jeg unngår og straffe han fysisk, samme gjelder cane og ricco.

Men du må finne din egen greie, det som er viktig men kanskje vanskelig er og ikke bli klikk så fort valpen begynner og sprelle, den må få lov til og utforske og lære og feile, men start smått med og sette grenser.

Marius

[Guest Belgerpia]

Ang nakkeskinn, fra valpen blir født og den omgås sin mor så tar hun valpen i nakke skinnet for og gi de en oppvekker " Hei her er det jeg som er sjef og du har bare med og adlyde "

Du ser fort hva slags hund som har hatt en bra kontakt med mammaen sin fra fødsel av, tar du han i nakkeskinnet og løfter uten at han blir helt rabiat, da har han sugd til seg all info som den bør ha fra mor, derimot hvis den skriker og blir rabiat så tyder det på dårlig oppfølging fra oppdretter.

Nå skal ikke jeg kuppe denne tråden - men vil du være vennlig å rulle inn? (jeg må innrømme at det nå kan bli litt pinlig her med tanke på at jeg i utgangspunktet tenker at du er ett lite troll - dog kan man jo aldri være sikker på hva slags uvitenhet som finnes der ute)

Hvor tar du det fra?

Ser frem til dokumentasjon i form av skriftlige artikler om at valpemor tar sine valper i nakken for å gi dem en oppvekker....... Og jeg tror nok garantert at flere her mener at det ville vært ekstremt interresant å lese om dette.

Nå skal ikke jeg påberope meg å ha ekstremerfaring med kull, men noen kull har det da blitt - og det har aldri forekommet en eneste gang at valpene har blitt "korrigert" av mor i nakkeskinnet. Det forekommer ikke. Den eneste gangen mor tar en valp over nakken er når den skal flyttes - DET er også ÅRSAKEN til at en valp blir stille og bare henger der om du løfter den opp etter nakken - da går den inn i passiv modus for å gjøre det lett for mor å flytte den.

Dette er en refleks som oppdrettere ikke kan påvirke på noen som helst måte og den finnes hos alle kattedyr og hundedyr - punktum.

Dersom valpemor skal "snakke" til sine valper så gjør hun det ved å enten bare se på dem og knurre, i ektreme tilfeller hender det hun griper med munnen over snutepartiet til valpen og holder fast - men det er i ekstremtilfellene. En valpemor er generelt ekstremt forsiktig, følsom og snill i forhold til valpene sine.

[Guest Gråtass]

Så vi kan fint dra han konsekvent og bestemt i nakkeskinnet, ikke for løst sånn at han får en halvveis opplevelse som ikke inntreserer han, og ikke for hardt og lenge der han kan bli redd, dette er ikke hensikten.

Hensikten er og få han til og underkaste seg, dette er ikke en form for straff!

Viktig og si nei med en bestemt mørk stemme samtidig som du vil ha han til og underkaste seg.

Jeg har selv en valp på nå 14 uker, og skal si at de få gangene jeg må sette en stopper for han har det gitt knall resultater.

Har også to hannhunder som bremser han når det blir for ille.

En større hund kan man også ta på hver side av kinnene og riste litt, det vil igjen være " hei!, her er det jeg som bestemmer "

Skal ikke forekomme at han blir dratt etter halen, øret o.l dette skaper bare frykt og utrygghet hvertfall under valpetiden.

Jeg unngår og straffe han fysisk, samme gjelder cane og ricco.

Jaha, hva er det du har beskrevet så levende over her da? Hvis det ikke er fysisk straff?!?

[Peers]

Ang nakkeskinn, fra valpen blir født og den omgås sin mor så tar hun valpen i nakke skinnet for og gi de en oppvekker " Hei her er det jeg som er sjef og du har bare med og adlyde "

Du ser fort hva slags hund som har hatt en bra kontakt med mammaen sin fra fødsel av, tar du han i nakkeskinnet og løfter uten at han blir helt rabiat, da har han sugd til seg all info som den bør ha fra mor, derimot hvis den skriker og blir rabiat så tyder det på dårlig oppfølging fra oppdretter.

Så vi kan fint dra han konsekvent og bestemt i nakkeskinnet, ikke for løst sånn at han får en halvveis opplevelse som ikke inntreserer han, og ikke for hardt og lenge der han kan bli redd, dette er ikke hensikten.

Hensikten er og få han til og underkaste seg, dette er ikke en form for straff!

Viktig og si nei med en bestemt mørk stemme samtidig som du vil ha han til og underkaste seg.

Jeg har selv en valp på nå 14 uker, og skal si at de få gangene jeg må sette en stopper for han har det gitt knall resultater.

Har også to hannhunder som bremser han når det blir for ille.

En større hund kan man også ta på hver side av kinnene og riste litt, det vil igjen være " hei!, her er det jeg som bestemmer "

Skal ikke forekomme at han blir dratt etter halen, øret o.l dette skaper bare frykt og utrygghet hvertfall under valpetiden.

Jeg unngår og straffe han fysisk, samme gjelder cane og ricco.

Men du må finne din egen greie, det som er viktig men kanskje vanskelig er og ikke bli klikk så fort valpen begynner og sprelle, den må få lov til og utforske og lære og feile, men start smått med og sette grenser.

Marius

Så å dra han i nakkeskinnet og å riste ved å holde kinnene er ikke fysisk straff....?

[chaos]

Frekkhet og undervurdering for at ja garrantert er yngre en deg godtar jeg ikke.

Boken hunde skolen som er skrevet av johan b steen og erik wilsson observerte et kull fra starten av og i boken står det mye om det de observerte et kull fra starten av.

Du kan jo ha i tankene at dette er individuelt fra tispe til tispe og rase til rase, noen tisper har sterkere mamma rolle en andre tisper.

Ang det jeg sa om å se om valpen har fått lærdom av mor eller ikke den første stunden så stemmer det, valper som blir fortidlig tatt ifra sin mor har gått glipp av mye kunnskap og lærdom og hvem sin feil er det ? vertfall IKKE hundene!

Men ja nakkeskinnet blir brukt til flytting OG gi dem en oppkvikker for og få de til og underkaste seg!.

Ved og gjøre det gjenopphenter du din leder posisjon og det stimulerer hunden, de liker og ha en bevisst og konsekvent leder.

Mange hadde spart seg for mye ekstra arbeid o,l om man hadde forholdt seg til hunden på samme måte som tispa under valpe perioden fra du får den.

Jeg drar og rister ikke, er et raskt håndfast grep som ikke er for mildt eller for hardt. bokstavelig talt er jo dette en fysisk berøring men det jeg vil frem til er at slår du eller tar tak i hunden et annet sted så påfører vi den smerte som den da forbinder med deg og det er jo ikke bra, bruker vi ulvetispa sin metode blir den bare mer motivert til og underkaste seg.

men det skal skje fort

[Guest Gråtass]

Jeg forstår ikke hvem du svarer her jeg, så vidt jeg klarer å lese er det ingen som er frekke mot deg, du får ett enkelt spørsmål som du ikke klarer å svare på..

Så jeg spør igjen:

Hvis det å ta valpen i nakkeskinnet eller riste den i kinnene for å "oppdra" den, ikke er fysisk straff, hva er det da?

Jeg syns forøvrig det er pussig at alle disse som sverger til Wilson og Steen (som forøvrig er rimelig utdatert) enda ikke en som har klart å svare meg på ovenstående spørsmål.. Er fysisk straff kun når man slår eller sparker hunden?