Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp med HD. Operasjon?


Hundeglad

Recommended Posts

Skrevet

Vår lille labrador- valp på 7 mnd. har fått diagnosen hofteleddsdysplasi, sterk grad, visstnok det verste tilfellet veterinæren hadde sett.

Dette er selvfølgelig en helt grusom situasjon, da vi naturligvis er veldig glad i hunden vår. Veterinæren anbefalte oss å vurdere avlivning...men for oss virker ikke dette som den riktige avgjørelsen, da valpen virker glad, leker, løper rundt og er veldig glad i å være med ut på tur. Allikevel er vi klar over at dette er en situasjon som kan forverre seg. Det vi merker på henne så langt er litt stiv og stølhet etter at hun har våknet, at hun subber litt med bakbeinene og at hun vergrer seg litt for å gå i trapper. Men vi håper altså at vi kan unngå avlivining.

I følge veterinæren var operasjon nærmest utelukket, da dette vil være svært belastende for hunden. ..og liten sjanse for å bli frisk. Etter intensiv søking på nettet har vi imidlertid funnet flere klinikker som utfører operasjoner, hvor de skifter ut hele hofteleddet- et dyrt og omfattende inngrep, men ifølge flere klinikkers nettsteder er sjansene for en vellykket operasjon på 90- 95% ..Dette er noe som vår veterinær avviser.

Jeg lurer da på om noen av dere der ute har vært i en lignende situasjon, og gjennomgått en slik operasjon. Var det verdt det?

Blir veldig takknemlig om noen tar seg tid til å svare:) (Om dere bare skulle vite noe om HD generelt)

Takk:)

Guest Gråtass
Skrevet

Nå vet ikke jeg hvor i landet dere bor, men om dere er i nærheten av Oslo vil jeg anbefale dere å kontakte Trond Bergsjø ved Oslo Dyreklinikk på Ensjø. Det han ikke vet om HD er ikke verd å vite.. Han vil sikkert kunne gi dere noen svar vedr muligheter for operasjon etc. Det er alltid greit å få en second opinion.

Lykke til.

Skrevet

Jeg har desverre latt en tidligere hund fått oppleve en HD operasjon. Etter noen måneder måtte han opereres på nytt fordi kroppen støtet fra seg protesen i hoften. Det ble ett år med håp og mye fortvilelse, før kortison tok knekken på han.

En forferdelig historie med og et stort inngrep for hunden.

Mitt håp for din hund: hør på hva dyrlegen din sier.

Skrevet
Vår lille labrador- valp på 7 mnd. har fått diagnosen hofteleddsdysplasi, sterk grad, visstnok det verste tilfellet veterinæren hadde sett.

Dette er selvfølgelig en helt grusom situasjon, da vi naturligvis er veldig glad i hunden vår. Veterinæren anbefalte oss å vurdere avlivning...men for oss virker ikke dette som den riktige avgjørelsen, da valpen virker glad, leker, løper rundt og er veldig glad i å være med ut på tur. Allikevel er vi klar over at dette er en situasjon som kan forverre seg. Det vi merker på henne så langt er litt stiv og stølhet etter at hun har våknet, at hun subber litt med bakbeinene og at hun vergrer seg litt for å gå i trapper. Men vi håper altså at vi kan unngå avlivining.

I følge veterinæren var operasjon nærmest utelukket, da dette vil være svært belastende for hunden. ..og liten sjanse for å bli frisk. Etter intensiv søking på nettet har vi imidlertid funnet flere klinikker som utfører operasjoner, hvor de skifter ut hele hofteleddet- et dyrt og omfattende inngrep, men ifølge flere klinikkers nettsteder er sjansene for en vellykket operasjon på 90- 95% ..Dette er noe som vår veterinær avviser.

Jeg lurer da på om noen av dere der ute har vært i en lignende situasjon, og gjennomgått en slik operasjon. Var det verdt det?

Blir veldig takknemlig om noen tar seg tid til å svare:) (Om dere bare skulle vite noe om HD generelt)

Takk:)

Bare for å forsikre meg.. disse bildene, er de sendt inn til NKK for å få dommen?

Skrevet

Jeg vil som gråtass også anbefale Trond Bergsjø, han er kjempe flink, opererte på hunden til mamma en gang, dog ikke hoftene, men har ikke noe å utsette på han jeg :icon_redface:

Skrevet

Min gamle nabo i Danmark havde en labrador tispe, der også blev opereret for HD, fik sat ny protese i, men det gik desværre ned af bakke og hunden blev aflivet ca 3/4 år efter operationen.

Min nabo sagde, det følelses mæssigt ikke var værd det hverken for ham eller hans hund, han kunne se at den led og havde smerter.

Fortalte mig, at hvis han fik de samme valg igen en anden gang, så ville han vælge at få den alivet i stedet for at lade den lide.

Skrevet

Jeg hadde prøvd å finne frem til en som er så spesialist på dette som mulig, dere har allerede fått et forslag, og så tatt en konsultasjon der, og forhørt dere grundig om alle fordeler og ulemper.

Jeg ser kanskje en ulempe i dette med rasen... at labradorer er ganske tunge og firkantede, kontra en lettere hund som en border collie. Er det på begge hofter, må dere gjøre to operasjoner - og det er snakk om ganske lang tid. Klarer dere dette med hjemmesituasjonen deres - å gi hunden ro, i et bur, å måtte bære den i starten etc? En hund som får en så stor operasjon, blir veldig passivisert over lengre tid, og da er det viktig at dere har tid til det - at noen er hjemme, at den ikke bare blir liggende der.

En annen ting er dette med utgifter - dette kan bli veldig dyrt, fordi det ikke bare er operasjon det er snakk om, men rehabilitering og trening som også koster sitt.

Men det er jo en fullstendig fortvilet og trist og ****** situasjon, føler veldig med dere - særlig når man ser en blid valp som ikke helt skjønner hvorfor noe gjør vondt, men som gjerne vil. Sjekk med en spesialist eller to, spør dem NØYE ut, også om dette med tid og risiko og fremtidsutsikter - og så får dere bestemme det selv.

Skrevet

Matmor: Jo, det er som lill sier; vi opsøkte veterinær pga. at hun virket stiv og støl etter å ha ligget lenge stille, pga. at hun subbet litt med bakbeina o.l. Veterinæren tok da røntgenbilder, og kunne med engang se på bildene at dette ikke var bra.

Skrevet

Hei, jeg har noen bekjente som opererte sin OES for HD på begge sider.

Jeg ville aldri gjort det, etter hva hun fortalte om hva hunden måtte igjennom.

Først den ene hofta, også måtte den ligge i ro i 6 mnd, før den kunne i rehabilitering. Og når den nettopp var blitt fin på den ene siden, måtte den igjennom helvette på ny når den andre siden måtte opereres, og 6 mnd i ro.

Jeg mener det ikke er noe fullverdig liv for en valp, trøkkes i med smertestillende og andre medikamenter, sånn at den kanskje skal få leve noen år lengre.

Enden på visa for mine bekjente var at de avlivde hunden tilslutt, da det ikke ble bedre, og den hadde kjempe vondt, i tillegg til at den hele tiden måtte ligge i bur.

(EDIT: forresten, det var ro i 2-3 mnd + rehabilitering = 6 mnd. jeg tar visst i litt her.)

Jeg har muligens samme problem på min 7mnd gamle valp nå, av stor rase, og hun har vondt i ene hofta. Hu skal HD røntges neste tirsdag. Men hos meg er ikke operasjon en mulighet, overhode ikke. Hun skal få leve så lenge hun ikke har smerter og så lenge hun greier å henge med på dagligdagse ting.

Så får heller jeg ta smerten det er ved å miste henne tidlig.

Skrevet

Da har vi fått svar fra Norsk Kennel Klub. Valpen vår har middels grad hofteleddsdysplasi......ganske overraskende i og med at tilfellet var det verste veterinæren hadde sett. ..skulle jo da tro at hun hadde sterk grad.

Veterinæren anbefalte som tidligere nevnt å vurdere avlivning. I brevet fra NKK står det imidlertid at "Hunder som plages i ung alder, det vil si før de er 4 år, vil ofte kunne hjelpes med en operasjon. Det hører til sjeldenhetene at en hund med middelsgrad av HD må avlives av dyrevernmessige grunner."

Jeg er klar over at det selvfølgelig er dyrets kliniske tilstand, og ikke røntgenbilder som veier tyngst i en slik avgjørelse. Enn så lenge har hunden det bra (ser det ut til iallefall) ..stiv og støl etter at hun har sovet, men ellers er hun glad og lykkelig, spretter rundt og elsker å gå tur... Frister jo å tenke at operasjon kanskje vil være løsningen, om hun skulle bli verre- på den annen side virker det som om det er flere her som har negative opplevelser med en slik løsning. Men i og med at det står i bervet fra NKK at unge hunder OFTE vil hjelpes med en operasjon, så skulle man jo tro at dette er den beste løsningen ??

Utrolig trist og forvirrende situasjon..

Noen her som har hunder med middels grad av HD, og som lever fint med det, tiltross for litt stiv- og stølhet? Hadde blitt kjempe- glad for noen delte erfaringer.

Skrevet

Jeg har ikke erfaring med det selv, men en bekjent hadde en hund av stor rase som levde greit med middels HD og store forandringer, oppdaget ved HD-røntgen. Han ble holdt tynn og trent, og ble en middels gammel hund før noe annet "tok" ham. Har også vært på trening med en annen større hund, som ikke var halt som valp, men som viste seg å ha middels HD. Den var superslank da jeg så den, og meget spretten og aktiv som tre år gammel.

Greia blir jo dette med om det er et dårligere tegn at hunden er halt og plages allerede nå. Det vet jeg ingenting om.

Men som sagt: Få en second opinion, og snakk med veterinær som kan gi deg råd om hvordan holde en slik hund - i forhold til å holde den virkelig tynn, til å gi den kosttilskudd (glucosamin som skal hjelpe litt mot skadene som skjer i leddet), trim og trening etc. Noen har lagt inn gull rundt leddet hos en veterinær som heter Are Thoresen, og det er også blitt et tilbud - på en litt annen måte, basert på forskningen til en som heter Gry Jæger, var det vel - på enkelte dyreklinikker.

Operasjon - vel, siden det er på begge sider så blir det en LANG rekonvalesenstid, og den er blitt for gammel for et par av metodene, og da blir det bytte hofteledd rett og slett som blir tingen. Tror jeg kanskje hadde tenkt stopp der... særlig siden det er begge sider.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...