Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp med HD. Operasjon?


Hundeglad

Recommended Posts

Skrevet

Vår lille labrador- valp på 7 mnd. har fått diagnosen hofteleddsdysplasi, sterk grad, visstnok det verste tilfellet veterinæren hadde sett.

Dette er selvfølgelig en helt grusom situasjon, da vi naturligvis er veldig glad i hunden vår. Veterinæren anbefalte oss å vurdere avlivning...men for oss virker ikke dette som den riktige avgjørelsen, da valpen virker glad, leker, løper rundt og er veldig glad i å være med ut på tur. Allikevel er vi klar over at dette er en situasjon som kan forverre seg. Det vi merker på henne så langt er litt stiv og stølhet etter at hun har våknet, at hun subber litt med bakbeinene og at hun vergrer seg litt for å gå i trapper. Men vi håper altså at vi kan unngå avlivining.

I følge veterinæren var operasjon nærmest utelukket, da dette vil være svært belastende for hunden. ..og liten sjanse for å bli frisk. Etter intensiv søking på nettet har vi imidlertid funnet flere klinikker som utfører operasjoner, hvor de skifter ut hele hofteleddet- et dyrt og omfattende inngrep, men ifølge flere klinikkers nettsteder er sjansene for en vellykket operasjon på 90- 95% ..Dette er noe som vår veterinær avviser.

Jeg lurer da på om noen av dere der ute har vært i en lignende situasjon, og gjennomgått en slik operasjon. Var det verdt det?

Blir veldig takknemlig om noen tar seg tid til å svare:) (Om dere bare skulle vite noe om HD generelt)

Takk:)

Guest Gråtass
Skrevet

Nå vet ikke jeg hvor i landet dere bor, men om dere er i nærheten av Oslo vil jeg anbefale dere å kontakte Trond Bergsjø ved Oslo Dyreklinikk på Ensjø. Det han ikke vet om HD er ikke verd å vite.. Han vil sikkert kunne gi dere noen svar vedr muligheter for operasjon etc. Det er alltid greit å få en second opinion.

Lykke til.

Skrevet

Jeg har desverre latt en tidligere hund fått oppleve en HD operasjon. Etter noen måneder måtte han opereres på nytt fordi kroppen støtet fra seg protesen i hoften. Det ble ett år med håp og mye fortvilelse, før kortison tok knekken på han.

En forferdelig historie med og et stort inngrep for hunden.

Mitt håp for din hund: hør på hva dyrlegen din sier.

Skrevet
Vår lille labrador- valp på 7 mnd. har fått diagnosen hofteleddsdysplasi, sterk grad, visstnok det verste tilfellet veterinæren hadde sett.

Dette er selvfølgelig en helt grusom situasjon, da vi naturligvis er veldig glad i hunden vår. Veterinæren anbefalte oss å vurdere avlivning...men for oss virker ikke dette som den riktige avgjørelsen, da valpen virker glad, leker, løper rundt og er veldig glad i å være med ut på tur. Allikevel er vi klar over at dette er en situasjon som kan forverre seg. Det vi merker på henne så langt er litt stiv og stølhet etter at hun har våknet, at hun subber litt med bakbeinene og at hun vergrer seg litt for å gå i trapper. Men vi håper altså at vi kan unngå avlivining.

I følge veterinæren var operasjon nærmest utelukket, da dette vil være svært belastende for hunden. ..og liten sjanse for å bli frisk. Etter intensiv søking på nettet har vi imidlertid funnet flere klinikker som utfører operasjoner, hvor de skifter ut hele hofteleddet- et dyrt og omfattende inngrep, men ifølge flere klinikkers nettsteder er sjansene for en vellykket operasjon på 90- 95% ..Dette er noe som vår veterinær avviser.

Jeg lurer da på om noen av dere der ute har vært i en lignende situasjon, og gjennomgått en slik operasjon. Var det verdt det?

Blir veldig takknemlig om noen tar seg tid til å svare:) (Om dere bare skulle vite noe om HD generelt)

Takk:)

Bare for å forsikre meg.. disse bildene, er de sendt inn til NKK for å få dommen?

Skrevet

Jeg vil som gråtass også anbefale Trond Bergsjø, han er kjempe flink, opererte på hunden til mamma en gang, dog ikke hoftene, men har ikke noe å utsette på han jeg :icon_redface:

Skrevet

Min gamle nabo i Danmark havde en labrador tispe, der også blev opereret for HD, fik sat ny protese i, men det gik desværre ned af bakke og hunden blev aflivet ca 3/4 år efter operationen.

Min nabo sagde, det følelses mæssigt ikke var værd det hverken for ham eller hans hund, han kunne se at den led og havde smerter.

Fortalte mig, at hvis han fik de samme valg igen en anden gang, så ville han vælge at få den alivet i stedet for at lade den lide.

Skrevet

Jeg hadde prøvd å finne frem til en som er så spesialist på dette som mulig, dere har allerede fått et forslag, og så tatt en konsultasjon der, og forhørt dere grundig om alle fordeler og ulemper.

Jeg ser kanskje en ulempe i dette med rasen... at labradorer er ganske tunge og firkantede, kontra en lettere hund som en border collie. Er det på begge hofter, må dere gjøre to operasjoner - og det er snakk om ganske lang tid. Klarer dere dette med hjemmesituasjonen deres - å gi hunden ro, i et bur, å måtte bære den i starten etc? En hund som får en så stor operasjon, blir veldig passivisert over lengre tid, og da er det viktig at dere har tid til det - at noen er hjemme, at den ikke bare blir liggende der.

En annen ting er dette med utgifter - dette kan bli veldig dyrt, fordi det ikke bare er operasjon det er snakk om, men rehabilitering og trening som også koster sitt.

Men det er jo en fullstendig fortvilet og trist og ****** situasjon, føler veldig med dere - særlig når man ser en blid valp som ikke helt skjønner hvorfor noe gjør vondt, men som gjerne vil. Sjekk med en spesialist eller to, spør dem NØYE ut, også om dette med tid og risiko og fremtidsutsikter - og så får dere bestemme det selv.

Skrevet

Matmor: Jo, det er som lill sier; vi opsøkte veterinær pga. at hun virket stiv og støl etter å ha ligget lenge stille, pga. at hun subbet litt med bakbeina o.l. Veterinæren tok da røntgenbilder, og kunne med engang se på bildene at dette ikke var bra.

Skrevet

Hei, jeg har noen bekjente som opererte sin OES for HD på begge sider.

Jeg ville aldri gjort det, etter hva hun fortalte om hva hunden måtte igjennom.

Først den ene hofta, også måtte den ligge i ro i 6 mnd, før den kunne i rehabilitering. Og når den nettopp var blitt fin på den ene siden, måtte den igjennom helvette på ny når den andre siden måtte opereres, og 6 mnd i ro.

Jeg mener det ikke er noe fullverdig liv for en valp, trøkkes i med smertestillende og andre medikamenter, sånn at den kanskje skal få leve noen år lengre.

Enden på visa for mine bekjente var at de avlivde hunden tilslutt, da det ikke ble bedre, og den hadde kjempe vondt, i tillegg til at den hele tiden måtte ligge i bur.

(EDIT: forresten, det var ro i 2-3 mnd + rehabilitering = 6 mnd. jeg tar visst i litt her.)

Jeg har muligens samme problem på min 7mnd gamle valp nå, av stor rase, og hun har vondt i ene hofta. Hu skal HD røntges neste tirsdag. Men hos meg er ikke operasjon en mulighet, overhode ikke. Hun skal få leve så lenge hun ikke har smerter og så lenge hun greier å henge med på dagligdagse ting.

Så får heller jeg ta smerten det er ved å miste henne tidlig.

Skrevet

Da har vi fått svar fra Norsk Kennel Klub. Valpen vår har middels grad hofteleddsdysplasi......ganske overraskende i og med at tilfellet var det verste veterinæren hadde sett. ..skulle jo da tro at hun hadde sterk grad.

Veterinæren anbefalte som tidligere nevnt å vurdere avlivning. I brevet fra NKK står det imidlertid at "Hunder som plages i ung alder, det vil si før de er 4 år, vil ofte kunne hjelpes med en operasjon. Det hører til sjeldenhetene at en hund med middelsgrad av HD må avlives av dyrevernmessige grunner."

Jeg er klar over at det selvfølgelig er dyrets kliniske tilstand, og ikke røntgenbilder som veier tyngst i en slik avgjørelse. Enn så lenge har hunden det bra (ser det ut til iallefall) ..stiv og støl etter at hun har sovet, men ellers er hun glad og lykkelig, spretter rundt og elsker å gå tur... Frister jo å tenke at operasjon kanskje vil være løsningen, om hun skulle bli verre- på den annen side virker det som om det er flere her som har negative opplevelser med en slik løsning. Men i og med at det står i bervet fra NKK at unge hunder OFTE vil hjelpes med en operasjon, så skulle man jo tro at dette er den beste løsningen ??

Utrolig trist og forvirrende situasjon..

Noen her som har hunder med middels grad av HD, og som lever fint med det, tiltross for litt stiv- og stølhet? Hadde blitt kjempe- glad for noen delte erfaringer.

Skrevet

Jeg har ikke erfaring med det selv, men en bekjent hadde en hund av stor rase som levde greit med middels HD og store forandringer, oppdaget ved HD-røntgen. Han ble holdt tynn og trent, og ble en middels gammel hund før noe annet "tok" ham. Har også vært på trening med en annen større hund, som ikke var halt som valp, men som viste seg å ha middels HD. Den var superslank da jeg så den, og meget spretten og aktiv som tre år gammel.

Greia blir jo dette med om det er et dårligere tegn at hunden er halt og plages allerede nå. Det vet jeg ingenting om.

Men som sagt: Få en second opinion, og snakk med veterinær som kan gi deg råd om hvordan holde en slik hund - i forhold til å holde den virkelig tynn, til å gi den kosttilskudd (glucosamin som skal hjelpe litt mot skadene som skjer i leddet), trim og trening etc. Noen har lagt inn gull rundt leddet hos en veterinær som heter Are Thoresen, og det er også blitt et tilbud - på en litt annen måte, basert på forskningen til en som heter Gry Jæger, var det vel - på enkelte dyreklinikker.

Operasjon - vel, siden det er på begge sider så blir det en LANG rekonvalesenstid, og den er blitt for gammel for et par av metodene, og da blir det bytte hofteledd rett og slett som blir tingen. Tror jeg kanskje hadde tenkt stopp der... særlig siden det er begge sider.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...