Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp med HD. Operasjon?


Hundeglad

Recommended Posts

Vår lille labrador- valp på 7 mnd. har fått diagnosen hofteleddsdysplasi, sterk grad, visstnok det verste tilfellet veterinæren hadde sett.

Dette er selvfølgelig en helt grusom situasjon, da vi naturligvis er veldig glad i hunden vår. Veterinæren anbefalte oss å vurdere avlivning...men for oss virker ikke dette som den riktige avgjørelsen, da valpen virker glad, leker, løper rundt og er veldig glad i å være med ut på tur. Allikevel er vi klar over at dette er en situasjon som kan forverre seg. Det vi merker på henne så langt er litt stiv og stølhet etter at hun har våknet, at hun subber litt med bakbeinene og at hun vergrer seg litt for å gå i trapper. Men vi håper altså at vi kan unngå avlivining.

I følge veterinæren var operasjon nærmest utelukket, da dette vil være svært belastende for hunden. ..og liten sjanse for å bli frisk. Etter intensiv søking på nettet har vi imidlertid funnet flere klinikker som utfører operasjoner, hvor de skifter ut hele hofteleddet- et dyrt og omfattende inngrep, men ifølge flere klinikkers nettsteder er sjansene for en vellykket operasjon på 90- 95% ..Dette er noe som vår veterinær avviser.

Jeg lurer da på om noen av dere der ute har vært i en lignende situasjon, og gjennomgått en slik operasjon. Var det verdt det?

Blir veldig takknemlig om noen tar seg tid til å svare:) (Om dere bare skulle vite noe om HD generelt)

Takk:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nå vet ikke jeg hvor i landet dere bor, men om dere er i nærheten av Oslo vil jeg anbefale dere å kontakte Trond Bergsjø ved Oslo Dyreklinikk på Ensjø. Det han ikke vet om HD er ikke verd å vite.. Han vil sikkert kunne gi dere noen svar vedr muligheter for operasjon etc. Det er alltid greit å få en second opinion.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har desverre latt en tidligere hund fått oppleve en HD operasjon. Etter noen måneder måtte han opereres på nytt fordi kroppen støtet fra seg protesen i hoften. Det ble ett år med håp og mye fortvilelse, før kortison tok knekken på han.

En forferdelig historie med og et stort inngrep for hunden.

Mitt håp for din hund: hør på hva dyrlegen din sier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår lille labrador- valp på 7 mnd. har fått diagnosen hofteleddsdysplasi, sterk grad, visstnok det verste tilfellet veterinæren hadde sett.

Dette er selvfølgelig en helt grusom situasjon, da vi naturligvis er veldig glad i hunden vår. Veterinæren anbefalte oss å vurdere avlivning...men for oss virker ikke dette som den riktige avgjørelsen, da valpen virker glad, leker, løper rundt og er veldig glad i å være med ut på tur. Allikevel er vi klar over at dette er en situasjon som kan forverre seg. Det vi merker på henne så langt er litt stiv og stølhet etter at hun har våknet, at hun subber litt med bakbeinene og at hun vergrer seg litt for å gå i trapper. Men vi håper altså at vi kan unngå avlivining.

I følge veterinæren var operasjon nærmest utelukket, da dette vil være svært belastende for hunden. ..og liten sjanse for å bli frisk. Etter intensiv søking på nettet har vi imidlertid funnet flere klinikker som utfører operasjoner, hvor de skifter ut hele hofteleddet- et dyrt og omfattende inngrep, men ifølge flere klinikkers nettsteder er sjansene for en vellykket operasjon på 90- 95% ..Dette er noe som vår veterinær avviser.

Jeg lurer da på om noen av dere der ute har vært i en lignende situasjon, og gjennomgått en slik operasjon. Var det verdt det?

Blir veldig takknemlig om noen tar seg tid til å svare:) (Om dere bare skulle vite noe om HD generelt)

Takk:)

Bare for å forsikre meg.. disse bildene, er de sendt inn til NKK for å få dommen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gamle nabo i Danmark havde en labrador tispe, der også blev opereret for HD, fik sat ny protese i, men det gik desværre ned af bakke og hunden blev aflivet ca 3/4 år efter operationen.

Min nabo sagde, det følelses mæssigt ikke var værd det hverken for ham eller hans hund, han kunne se at den led og havde smerter.

Fortalte mig, at hvis han fik de samme valg igen en anden gang, så ville han vælge at få den alivet i stedet for at lade den lide.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde prøvd å finne frem til en som er så spesialist på dette som mulig, dere har allerede fått et forslag, og så tatt en konsultasjon der, og forhørt dere grundig om alle fordeler og ulemper.

Jeg ser kanskje en ulempe i dette med rasen... at labradorer er ganske tunge og firkantede, kontra en lettere hund som en border collie. Er det på begge hofter, må dere gjøre to operasjoner - og det er snakk om ganske lang tid. Klarer dere dette med hjemmesituasjonen deres - å gi hunden ro, i et bur, å måtte bære den i starten etc? En hund som får en så stor operasjon, blir veldig passivisert over lengre tid, og da er det viktig at dere har tid til det - at noen er hjemme, at den ikke bare blir liggende der.

En annen ting er dette med utgifter - dette kan bli veldig dyrt, fordi det ikke bare er operasjon det er snakk om, men rehabilitering og trening som også koster sitt.

Men det er jo en fullstendig fortvilet og trist og ****** situasjon, føler veldig med dere - særlig når man ser en blid valp som ikke helt skjønner hvorfor noe gjør vondt, men som gjerne vil. Sjekk med en spesialist eller to, spør dem NØYE ut, også om dette med tid og risiko og fremtidsutsikter - og så får dere bestemme det selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Matmor: Jo, det er som lill sier; vi opsøkte veterinær pga. at hun virket stiv og støl etter å ha ligget lenge stille, pga. at hun subbet litt med bakbeina o.l. Veterinæren tok da røntgenbilder, og kunne med engang se på bildene at dette ikke var bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, jeg har noen bekjente som opererte sin OES for HD på begge sider.

Jeg ville aldri gjort det, etter hva hun fortalte om hva hunden måtte igjennom.

Først den ene hofta, også måtte den ligge i ro i 6 mnd, før den kunne i rehabilitering. Og når den nettopp var blitt fin på den ene siden, måtte den igjennom helvette på ny når den andre siden måtte opereres, og 6 mnd i ro.

Jeg mener det ikke er noe fullverdig liv for en valp, trøkkes i med smertestillende og andre medikamenter, sånn at den kanskje skal få leve noen år lengre.

Enden på visa for mine bekjente var at de avlivde hunden tilslutt, da det ikke ble bedre, og den hadde kjempe vondt, i tillegg til at den hele tiden måtte ligge i bur.

(EDIT: forresten, det var ro i 2-3 mnd + rehabilitering = 6 mnd. jeg tar visst i litt her.)

Jeg har muligens samme problem på min 7mnd gamle valp nå, av stor rase, og hun har vondt i ene hofta. Hu skal HD røntges neste tirsdag. Men hos meg er ikke operasjon en mulighet, overhode ikke. Hun skal få leve så lenge hun ikke har smerter og så lenge hun greier å henge med på dagligdagse ting.

Så får heller jeg ta smerten det er ved å miste henne tidlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi fått svar fra Norsk Kennel Klub. Valpen vår har middels grad hofteleddsdysplasi......ganske overraskende i og med at tilfellet var det verste veterinæren hadde sett. ..skulle jo da tro at hun hadde sterk grad.

Veterinæren anbefalte som tidligere nevnt å vurdere avlivning. I brevet fra NKK står det imidlertid at "Hunder som plages i ung alder, det vil si før de er 4 år, vil ofte kunne hjelpes med en operasjon. Det hører til sjeldenhetene at en hund med middelsgrad av HD må avlives av dyrevernmessige grunner."

Jeg er klar over at det selvfølgelig er dyrets kliniske tilstand, og ikke røntgenbilder som veier tyngst i en slik avgjørelse. Enn så lenge har hunden det bra (ser det ut til iallefall) ..stiv og støl etter at hun har sovet, men ellers er hun glad og lykkelig, spretter rundt og elsker å gå tur... Frister jo å tenke at operasjon kanskje vil være løsningen, om hun skulle bli verre- på den annen side virker det som om det er flere her som har negative opplevelser med en slik løsning. Men i og med at det står i bervet fra NKK at unge hunder OFTE vil hjelpes med en operasjon, så skulle man jo tro at dette er den beste løsningen ??

Utrolig trist og forvirrende situasjon..

Noen her som har hunder med middels grad av HD, og som lever fint med det, tiltross for litt stiv- og stølhet? Hadde blitt kjempe- glad for noen delte erfaringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke erfaring med det selv, men en bekjent hadde en hund av stor rase som levde greit med middels HD og store forandringer, oppdaget ved HD-røntgen. Han ble holdt tynn og trent, og ble en middels gammel hund før noe annet "tok" ham. Har også vært på trening med en annen større hund, som ikke var halt som valp, men som viste seg å ha middels HD. Den var superslank da jeg så den, og meget spretten og aktiv som tre år gammel.

Greia blir jo dette med om det er et dårligere tegn at hunden er halt og plages allerede nå. Det vet jeg ingenting om.

Men som sagt: Få en second opinion, og snakk med veterinær som kan gi deg råd om hvordan holde en slik hund - i forhold til å holde den virkelig tynn, til å gi den kosttilskudd (glucosamin som skal hjelpe litt mot skadene som skjer i leddet), trim og trening etc. Noen har lagt inn gull rundt leddet hos en veterinær som heter Are Thoresen, og det er også blitt et tilbud - på en litt annen måte, basert på forskningen til en som heter Gry Jæger, var det vel - på enkelte dyreklinikker.

Operasjon - vel, siden det er på begge sider så blir det en LANG rekonvalesenstid, og den er blitt for gammel for et par av metodene, og da blir det bytte hofteledd rett og slett som blir tingen. Tror jeg kanskje hadde tenkt stopp der... særlig siden det er begge sider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...